SKRIVING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET OG UTFORDRING. Jon Smidt Konferansen Forskning om utdanning 2010 Oslo, 8. november 2010
|
|
- Torbjørg Viken
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SKRIVING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET OG UTFORDRING Jon Smidt Konferansen Forskning om utdanning 2010 Oslo, 8. november 2010
2 Spørsmålet Hvordan kan forskningsresultater fra læring i alle fag utvikle norsk skole?
3 SKRIVs mål 1. å skaffe kunnskap om sammenhengen mellom barns og unges skrivekompetanse og faglige kompetanse i flere fag - norsk, samfunnsfag, naturfag, matematikk, KRL - på ulike trinn fra barnehage til videregående opplæring 2. å bidra til utvikling av tekstkompetanse og fagdidaktisk kompetanse hos nåværende og framtidige lærere i forhold til skriving i flere fag 3. å utvikle og løfte tekstkompetanse, fagdidaktisk kompetanse og FoU-kompetanse i lærerutdanningen, gjennom den faglige dialogen mellom ansatte i ulike fagseksjoner og nært samarbeid med praksisfeltet
4 SKRIVs mål 1. å skaffe kunnskap om sammenhengen mellom barns og unges skrivekompetanse og faglige kompetanse i flere fag - norsk, samfunnsfag, naturfag, matematikk, KRL - på ulike trinn fra barnehage til videregående opplæring 2. å bidra til utvikling av tekstkompetanse og fagdidaktisk kompetanse hos nåværende og framtidige lærere i forhold til skriving i flere fag 3. å utvikle og løfte tekstkompetanse, fagdidaktisk kompetanse og FoU-kompetanse i lærerutdanningen, gjennom den faglige dialogen mellom ansatte i ulike fagseksjoner og nært samarbeid med praksisfeltet
5 SKRIVs hovedspørsmål Hva slags kunnskap om tekst og skriving trenger lærere og førskolelærere for å kunne støtte barns og unges utvikling av skrivekompetanse og faglig kompetanse i ulike fag på ulike trinn?
6 Hvilke former for skriving er det særlig behov for å arbeide mer aktivt med i skole og barnehage? Hvilke didaktiske redskap trenger lærere og førskolelærere for å utvikle sin kunnskap om tekst og skriving for ulike formål?
7 Datainnsamling 11 forskerteam på ulike trinn: Overgangen barnehage 1. trinn (alle fag) 2 team, 2 barnehager, 2 skoler trinn (norsk, KRL/RLE, naturfag, matematikk) 4 team, 4 skoler trinn (norsk, KRL/RLE, samfunnsfag, naturfag) 3 team, 3 skoler Overgangen 10. trinn Vg1 (norsk, samfunnsfag, naturfag) 2 team, 2 ungdomssskoler, 2 vgs
8 Forskerteam skriveforsker med norskfaglig bakgrunn forsker med annen bakgrunn enn norsk ( fagskriveforsker ) involverte lærere/førskolelærere på aktuelt trinn/skole/barnehage (+ ev. lærerstudenter)
9 Spørsmålene vi stilte i FASE 1 Hvilke skriveoppgaver og hvilke sjangrer arbeides det med på ulike trinn i skoleløpet, og hvilke arbeides det mest systematisk med? Hva tar skrivingen utgangspunkt i, og hvordan organiseres den? Hva brukes ulike skriftlige sjangrer til i ulike fag? Hvordan utvikles fagspråk og faglig begrepsforståelse gjennom skriving? Finnes det spesifikt norskfaglig, samfunnsfaglig, naturfaglig (osv.) skriving på ulike trinn? Hva slags kvalitetskriterier finnes for skriftlige tekster i ulike sjangrer og i ulike fag? Hva skjer med skriveopplæringen i overganger, for eksempel mellom barnehage og 1. årstrinn og mellom ungdomsskole og videregående skole?
10 Kvalitative studier Resultat kan være TEORIUTVIKLING f.eks. begreper og modeller som gir lærere hjelp til nytenking bedre tekstkompetanse og fagdidaktisk kompetanse HYPOTESEUTVIKLING utprøving i praksis Styrken: konkretiseringen, muligheten for gjenkjennelighet og sammenlikning
11 HVA FANT VI? og hva kan lærere bruke av det?
12 1) Vi fant en arbeidsmåte: Lærere og forskere (fra ulike fag) diskuterer skriveformål, tekstkvaliteter og organisering av skrivesituasjoner ut fra konkrete eksempler (spesielt elevtekster og oppgaver/skrivesituasjoner) Lærere i ulike fag, f.eks. norsklærer + lærere i andre fag, kan utvikle et dobbeltblikk på tekster.
13 2) Vi fant noen MODELLER Å TENKE MED
14 Modell 1: Skrivehjulet (Berge m.fl. 2005) rev Ytre motivasjon Å holde kontakt med andre Fokus på kommunikative sider ved skriving 5 4 Å overbevise Å forestille seg Kunnskapsutvikling Overtalelse Samhandling Skriftlig mediering Kunnskaps organisering Å strukturere Konstruksjon av tekstverdener Identitetsdanning 2 Å reflektere 3a Skriveprosesser Ideutvikling Skriving av utkast Respons Bearbeiding Publisering Oppfølging Situasjonsbestem te skriveformål Å utforske Indre motivasjon Kulturelt bestemte skrivefunksjoner 3b rbf - 04
15 Modell 2: TEKSTtriangelen SJANGER Innhold TEKST Formål/mottaker Ongstad 1997, 2004 med utgangspunkt i Bühler og Bakhtin
16 3) Vi fant noen skrivedidaktiske tema og utfordringer Tema 1: Hva bruker vi skriving til? Tema 2: Hva skjer med elevtekstene? Tema 3: Fragmentert skriving og sammenhengende skriving Tema 4: Kopiering og elevens egen tekst Tema 5: Fagspråk og fagsjangrer (se Bedre skole nr 3/2008)
17 og på bakgrunn av det vi har sett, har vi satt opp.
18 4) SKRIVs TI TESER OM SKRIVEOPPLÆRING I ALLE FAG 1. Diskuter formålet med skrivearbeidet 2. Bygg språklige fagrom 3. Diskuter vurderingskriterier både for innhold, form og bruk ut fra formålet med skrivingen (som igjen er avhengig av fagets formål) 4. Ta opp møtet mellom andres tekster og egen tekst 5. Arbeid med sjanger i alle fag, men uten sjangerformalisme OBS! 6. Gi konkret hjelp og støtte under planlegging og underveis i skriveprosessen 7. Gi presis og konkret respons/vurdering underveis og etter fullført arbeid 8. Fullfør skrivearbeidene 9. Snakk om og med tekstene. Arbeid i tekster, med tekster, ut fra tekster! 10. Sett tekster i bevegelse
19 EKSEMPEL Å SKRIVE FORSØKSRAPPORT på 10. TRINN (Lykknes & Smidt, 2008)
20 Hvordan kan vi påvise ulike typer sukker? Fra Tellus 10
21 Fokus på fire elever Mia Astrid Amanda Alette Og én lærer Jørn
22 Mal for forsøksrapporten Introduksjon Metode Resultater Diskusjon Internasjonalt akronym: IMRaD
23 Våre elevers mal Overskrift Innledning Utstyrsliste Figur Beskrivelse Resultat Konklusjon
24 INNHOLD: vektlagt FORM: vektlagt/drillet (mal) FORMÅL: forutsatt gitt, men ikke tematisert
25 Innledningen Bør inneholde svar på spørsmål som: Hva var hensikten med forsøket? Hva skulle dere undersøke? Naturvitenskapelige tekster har ofte høy Hva gikk forsøket ut på? leksikalsk tetthet Jørn: Innledningen skal være kort og konsis
26 Innledningen, forts. I hovedsak to strategier: Vekt på handlingen: Aktørene usynliggjort! (passiv stemme) Alette: Vi skal se hva som skjer når vi heller druesukker, fruktsukker & Rørsukker i tre reagensglass og varmer det. Vekt på hensikten: Amanda: Hensikten Hensikten med forsøket var å lære Amanda: hvordan vi kan påvise de de ulike typene sukker, lære hvordan vi kan påvise ulike typene ved åved tilsette Fehelings [sic!] væske. sukker, å tilsette Fehelings [sic!] væske.
27 Beskrivelsen Alette: [ ] Så tok vi oppi vann så glasset ble halvfullt.etter at vi hadde ristet dette, helte vi oppi Fehlingsvæske. Denne væska er falig [sic!] for øynene så du må huske vernebriller. Når vannet er kokt opp, slik på tegninga, setter vi oppi alle reagensglassene. La dette stå oppi i ca. 5 min. Astrid: Først fylte vi de tre reagensrørene med fruktose (F), rørsukker (R) og druesukker (D). Så fylte vi dem halvfulle med vann og ristet dem godt. Når sukkeret var godt blandet ut med vannet fyltes reagensglassene med Fehlingsvæske slik at de ble neste fulle. Jørn: Begge er upresise i sine formuleringer!
28 Lærerens tekstnormer Konsist språk Presist språk Naturfaglige tekstnormer Empirisk nøyaktighet Sammenheng (tematisk koherens) Selvstendighet i forhold til læreboka Kommunikasjon med leser
29 En naturfaglig diskurs: Tina: Dæm sier ikke og så tar du oppi det, men deretter tilsettes det. Alle: ord som tilsette og deretter typiske for naturfagets uttrykksmåte Mia: alle faguttrykk er internasjonale
30 SKRIVs innspill til skrivepraksis 1. Tekster som ytringer og ytringer som SVAR på noe (Bakhtin 1998)
31 2. Det triadiske perspektivet på skriving: Det er viktig HVA barn og unge skriver (ikke bare at de skriver eller hvordan). Det er viktig HVORDAN barn og unge skriver (ikke bare at de skriver eller hva). Og det er ikke minst viktig HVORFOR det skal skrives (brukssida i triaden innholdform-bruk).
32 3. Behovet for å legge større vekt på skrivingens formål og bruk
33 4. Et triadisk perspektiv på sjanger Sjanger koples ofte ensidig til form, til maler og mønstre, men sjangrer handler like mye om innhold og bruk (Bakhtin 1998, Ongstad 1997). Det er sammenhengen og formålet som skaper sjangeren. (Om sjangersyn og sjangerundervisning se Hertzberg 2001).
34 5. å gjøre det å snakke om og med tekster interessant og meningsfylt Innholdssida: Gode tekster handler om noe det er verdt å snakke om Formsida: peke på gode formuleringer og hjelpe barna til å utvikle et metaspråk Brukssida: Tekstene blir brukt til noe, og innhold og form blir diskutert i forhold til formål
35 Bevegelighet i tekst textrörlighet *: barn og unge blir vant til å bevege seg i tekster og inn i og ut av tekster og å bruke tekster til noe forutsetter en skrivekultur der tekster, egne og andres, settes i bevegelse, f.eks. ved at de diskuteres i klassen eller brukes i undervisningen eller publiseres på en eller annen måte nøkkelen ligger i å ta tekster på alvor, som ytringer. * Liberg 2004, 2006
36 Og til slutt ET DANNINGSPERSPEKTIV på GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER: GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER BLIR IKKE DET UTEN INNHOLD OG BRUK
37 Spørsmålet var: Hvordan kan forskningsresultater fra læring i alle fag utvikle norsk skole? SKRIVs svar: Ved å peke på hvilke former for skriving det er særlig behov for å arbeide mer aktivt med i skole og barnehage, eksemplifisert i kvalitative studier av skriving på ulike trinn og i ulike fag Ved å tilby lærere og førskolelærere noen didaktiske redskap og arbeidsmåter for å utvikle kunnskap om tekst og skriving for ulike formål
38 Referanser Bakhtin, Mikhail (1998). Spørsmålet om talegenrane. Omsett og med etterord av Rasmus T. Slaattelid: Bergen: Ariadne Forlag. Evensen, Lars S. (2010). En gyldig vurdering av elevers skrivekompetanse? I: Smidt, J.; Folkvord, I.; Aasen, A.J. (red.), Rammer for skriving. Om skriveutvikling i skole og yrkesliv. Trondheim: Tapir. Hertzberg, Frøydis (2001). Tusenbenets vakre dans: forholdet mellom formkunnskap og sjangerbeherskelse. Rhetorica Scandinavica , s Liberg, Caroline (2004). Rörelse i texter, texter i rörelse. I: Ingegerd Bäcklund, Ulla Börestam, Ulla Melander Marttala & Harry Näslund (red.) Text i arbete/text at work. Festskrift till Britt-Louise Gunnarsson, den 12 januari Uppsala, s Liberg, Caroline (2006). Elever som textresurser i mötet med skriftspråkliga textvärldar. I: Bjar, Louise (red.) Det hänger på språket! Lärande och språkutveckling i grundskolan. Lund: Studentlitteratur, s Ongstad, Sigmund (1997): Sjanger, posisjonering og oppgaveideologier. Avhandling for dr. art. NTNU, Trondheim. Ongstad, Sigmund (2004). Bakhtin's triadic epistemology and ideologies of dialogism. I: Bostad, F.; Brandist, C.; Evensen, L. S. & Faber, S. (eds.) Bakhtinian perspectives on language and culture: Meaning in language, art and new media. London: Palgrave Macmillan. Skrivehjulet kan finnes på
39 SKRIV-studier som siteres eller refereres i foredraget: Lykknes, Annette & Smidt, Jon (2008). Strukturert og ordentlig om å skrive forsøksrapport i naturfag på ungdomstrinnet. I: Lorentzen, Rutt og Smidt, Jon (red.) Å skrive i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget, s Smidt, Jon (2008). Skriving i ulike fag hva, hvordan, hvorfor? Bedre skole nr. 3/2008, s Bøker knyttet til SKRIV + til skrivekonferanse 2008: Lorentzen, R. T. & Smidt, J. (red.) (2008). Å skrive i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. Vatn, G.Å.; Folkvord, I.; Smidt, J. (red.) (2009), Skriving i kunnskapssamfunnet, Trondheim: Tapir Akademisk Forlag Smidt, J.; Folkvord, I.; Aasen, A. J. (red.) (2010). Rammer for skriving. Om skriveutvikling i skole og yrkesliv. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Utkommer høsten 2010: Smidt, J. (red.) Skriving i alle fag innsyn og utspill. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.
Hva sier forskningen?
Hva sier forskningen? SIST ENDRET: 02.04.2014 Hva er god skriveopplæring ifølge skriveforskning? I Norden er det få studier som direkte svarer på dette spørsmålet. Det finnes en rekke studier av enkeltstående
DetaljerFRA SJANGERFORMALISME TIL SJANGERANARKI? Marte Blikstad-Balas marte.blikstad-balas@ils.uio.no
FRA SJANGERFORMALISME TIL SJANGERANARKI? Marte Blikstad-Balas marte.blikstad-balas@ils.uio.no Utfordringer med tradisjonell skoleskriving: Handler ofte om å "finne rett svar" Mange skriveoppgaver har
DetaljerSkriva och växa. Forelesning på konferansen Språk och lärande, Linköping 28. januar 2008 Jon Smidt
Skriva och växa Forelesning på konferansen Språk och lärande, Linköping 28. januar 2008 Jon Smidt 1. VEIENE GJENNOM SKRIFTEN Hva kan skriving brukes til? 2. SKOLEN OG SKRIVEUNDERVISNINGEN Hva vil vi med
Detaljerspørsmålene vi stilte
I denne artikkelen skal jeg presentere et forskningsprosjekt med tittelen Skriving som grunnleggende ferdighet og utfordring (SKRIV). Da blir det viktig for meg å starte med å si noe om hva vi i SKRIV
DetaljerLesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng
Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng Faget Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I omfatter 30 studiepoeng. Følgende gjelder for første
DetaljerNOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?
NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer
DetaljerNy GIV. Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran
Ny GIV Tenkeskriving Funksjonell respons V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Program Tenkeskriving Funksjonell respons Formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som Ny GIV-elevene
DetaljerSkriving som grunnleggende ferdighet norskfaget og de andre fagene. Jon Smidt Norskdidaktisk fagseminar på Torlaugs 70-årsdag 10.
Skriving som grunnleggende ferdighet norskfaget og de andre fagene Jon Smidt Norskdidaktisk fagseminar på Torlaugs 70-årsdag 10. mars 2009 BRUER OG VEIER Norskfagets tekstnormer Berge 1988 og Johnsen 1993,
DetaljerJon Smidt, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Trondheim: Skriva och växa Forelesning på konferansen Språk och lärande, Linköping 28.
Jon Smidt, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Trondheim: Skriva och växa Forelesning på konferansen Språk och lärande, Linköping 28. januar 2008 Hva jeg vil snakke om: 1. VEIENE GJENNOM SKRIFTEN Hva kan skriving
DetaljerSkrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole
Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking skal være et nasjonalt ressurssenter i arbeidet med å styrke kompetansen i den grunnleggende ferdigheten skriving Skrivesenteret skal gjennom sin
DetaljerTi teser om skriving i alle fag
Jon Smidt Hvordan skal jeg best mulig hjelpe elevene mine til å bli gode (og glade) skrivere? Det er det lærerspørsmålet denne boka gjerne skulle bidra til å besvare. Vi skal komme til saken ganske fort,
DetaljerNy GIV. Skriving, respons og vurdering. V/ Iris Hansson Myran
Ny GIV Skriving, respons og vurdering V/ Iris Hansson Myran Veiledet skriving - støtte før, under og etter skrivingen Veiledet skriving er å veilede eleven fram til økt skrivekompetanse og skriveglede.
DetaljerLæringsfremmende vurdering
Gardermoen januar 2016 Ressurslærersamling Læringsfremmende vurdering Marthe Lønnum Trude Kringstad Innhold i økta Modellere metoder for erfaringsdeling og refleksjon Synliggjøre sammenhengen mellom god
DetaljerTenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran
Tenkeskriving Funksjonell respons V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier
DetaljerLæringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld
Læringsfremmende respons Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier sier om læringsfremmende
DetaljerLeseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober
Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?
DetaljerLæringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld
Læringsfremmende respons Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier
DetaljerLæringsfremmende respons Vurdering for læring
Læringsfremmende respons Vurdering for læring Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negative (Hattie & Timperley 2007) Christensen,
DetaljerVeier til kunnskap, identitet og kultur
Veier til kunnskap, identitet og kultur Om formål og bruk i skolens skriveopplæring n av jon smidt og randi solheim Hvis elevene skal skrive tekster med mening og lære noe av det de skriver, må de ha noe
DetaljerNorsk 1 - emne 1 (5. - 10. trinn)
Norsk 1 - emne 1 (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2120_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart
DetaljerHvordan kan arbeid med Nysgjerrigpermetoden utvikle tverrfaglig sjangerbevissthet hos elever på barnetrinnet? NOFA 3 Tuva Bjørkvold, HiO
Hvordan kan arbeid med Nysgjerrigpermetoden utvikle tverrfaglig sjangerbevissthet hos elever på barnetrinnet? NOFA 3 Tuva Bjørkvold, HiO A person is functionally literate who can engage in all those activities
DetaljerOm å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge
Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving Kathrine Wegge Å kunne uttrykke seg skriftlig- en verktøykasse må til! Stadig flere yrkesgrupper sitter foran dataskjermen Man må kunne uttrykke seg skriftlig
DetaljerEksplisitt skriveopplæring har blitt et fyndord i mange sammenhenger, men spørsmålet er hvordan vi kan få til en eksplisitt skriveopplæring i praksis?
Sirkelen for undervisning og læring Eksplisitt skriveopplæring har blitt et fyndord i mange sammenhenger, men spørsmålet er hvordan vi kan få til en eksplisitt skriveopplæring i praksis? ARTIKKEL SIST
DetaljerLast ned Tekstvurdering som didaktisk utfordring. Last ned
Last ned Tekstvurdering som didaktisk utfordring Last ned ISBN: 9788215014197 Antall sider: 164 Format: PDF Filstørrelse:25.10 Mb Hvordan vurdere elevenes tekster? Tekstvurdering er et av de store temaene
DetaljerNorsk for YF innledning Gardermoen 23.oktober Trondheim 29.oktober Bergen 31. oktober Tromsø 6. november. Sonja Arnesen og Ingrid Metliaas
Norsk for YF innledning Gardermoen 23.oktober Trondheim 29.oktober Bergen 31. oktober Tromsø 6. november Sonja Arnesen og Ingrid Metliaas Program for dagen 10.00 10.30 innledning 10.30-11.00 å beskrive/å
DetaljerSkrivekulturar på tvers
Skrivekulturar på tvers Om møtet mellom skrivekulturane i norsk og samfunnsfag Pernille Fiskerstrand Institutt for språk og litteratur Høgskulen i Volda Kva skjer i møtet mellom skrivekulturane i norsk
DetaljerNorsk 2 - emne 2 (5. - 10. trinn)
Emne GLU2220_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:16 Norsk 2 - emne 2 (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2220_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,
DetaljerPensumliste for norskdidaktikk
Pensumliste for norskdidaktikk Gjelder fom. høsten 2006 Pensum består av to moduler. Modul 1 omfatter pensum for første semester, modul 2 omfatter pensum for andre semester. Innenfor hver modul er noe
DetaljerInternettbaserte verktøy i skriveprosesser
Internettbaserte verktøy i skriveprosesser Studenter i veiledet praksis prøver ut wiki i norskfaget på 4. trinn Eva Michaelsen, Høgskolen i Oslo NOFA 3 Karlstad 10. 13. mai 2011 Bakgrunn for prosjektet
DetaljerHvordan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE?
Hvordan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE? ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 I Kunnskapsløftet er skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE beskrevet slik: Å kunne uttrykke seg skriftlig
DetaljerHøringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk
Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk,
DetaljerMuntlige bruk av språket. Sigrun Svenkerud HVORDAN STÅR DET TIL MED MUNTLIGE FERDIGHETER I SKOLEN?
Muntlige bruk av språket 1 HVORDAN STÅR DET TIL MED MUNTLIGE FERDIGHETER I SKOLEN? Den formen for kommunikasjon som foregår i skolen er sterkt orientert mot skriftspråklige måter å forholde seg til omverden
DetaljerLæreplan i fremmedspråk
Læreplan i fremmedspråk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/fsp1-01 Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer,
DetaljerFagplan språkdidaktikk for tospråklige lærere
Fagplan språkdidaktikk for tospråklige lærere Emne 1: Språkutvikling, språklæring og språkutvikling i et tospråklig perspektiv Kode 2spd21 Studiepoeng Bestått eksamen i modul 1 gir 15 studiepoeng. Semester
DetaljerSkriveutvikling frå tidleg alder. Kva bruker vi skriving og skrift til?
Skriveutvikling frå tidleg alder Synnøve Matre Høgskolen i Sør-Trøndelag og Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking Trondheim Kva bruker vi skriving og skrift til? Kommunikasjon og dokumentasjon
DetaljerLeseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010
Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010 Lesing og skriving som grunnleggende og tverrfaglig kompetanse Den globaliserte verden som dagens barn og unge vokser opp i, preges av både økende
DetaljerDen gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:
Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også
DetaljerRessurslærersamling 3
Pulje 3 - mars/april 2016 Ressurslærersamling 3 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad 1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes
DetaljerVurdering for læring ved St. Sunniva skole. Presentasjon for VFL pulje 4 27. november 2013
Vurdering for læring ved St. Sunniva skole Presentasjon for VFL pulje 4 27. november 2013 St. Sunniva skole Katolsk privatskole midt i Oslo sentrum 1865 Kunnskapsløftet med egen plan i Kristendom 1.-10.
DetaljerRessurslærersamling 2 Tema 1
Oslo 04.02.14-05.02.14 Ressurslærersamling 2 Tema 1 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad Dag 1 Innhold på samlinga Vurdering for læring - Funksjonell respons på elevtekster - Gode skriveoppgaver Erfaringsutveksling
DetaljerNaturfagsrapport 2. Destillasjon
Naturfagsrapport 2. Destillasjon Innledning: Dette forsøket gjorde vi i en undervisnings økt med kjemi lab øvelser, onsdag uke 36, med Espen Henriksen. Målet med forsøket er at vi skal skille stoffene
DetaljerBRUE - overgangen fra summativ til formativ vurdering
BRUE - overgangen fra summativ til formativ vurdering 1 Den summative vurderingen Hvor godt gjør jeg det? Første versjon av elevteksten vurderes summativt ut fra primærtrekksprinsippet og de trinnvise
DetaljerFagdag norsk Hafjell 29. oktober 2015 v/ Øystein Jetne, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 1
Fagdag norsk Hafjell 29. oktober 2015 v/ Øystein Jetne, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 1 Disposisjon Utdanningsdirektoratets nettsted, www.udir.no Underveisvurdering og sluttvurdering Karakterstatistikk
DetaljerÅ skape behov for skriving Iscenesettelse av skriving når elever selv forsker. Lærerens rolle i arbeid med faglig skriving og om Nysgjerrigpermetoden
Å skape behov for skriving Iscenesettelse av skriving når elever selv forsker Lærerens rolle i arbeid med faglig skriving og om Nysgjerrigpermetoden FØRSTEAMANUENSIS TUVA BJØRKVOLD, OSLOMET PROFESJONSKONFERANSEN
DetaljerForskerspiren i ungdomsskolen
Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget
DetaljerPraksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag
Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag Å kunne skrive i samfunnsfag
DetaljerNorsk 1 - emne 2 (1. - 7. trinn)
Emne GLU1220_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:14 Norsk 1 - emne 2 (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1220_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,
DetaljerNorsk 1 - emne 2 (1. - 7. trinn)
Norsk 1 - emne 2 (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1220_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart
DetaljerFORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING
FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og NTNU Godkjenning
DetaljerStudieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn
NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30
DetaljerSkriving i revidert læreplan i norsk
Skriving i revidert læreplan i norsk Læreplanene i fem gjennomgående fag skal revideres. Forslag til reviderte læreplaner i engelsk, matematikk, samfunnsfag, naturfag og norsk er sendt på høring med frist
DetaljerNaturfag ute og inne med mobilen som bindeledd
Sesjon 13 - Naturfag for yrkesfag og bruk av mobil som pedagogisk verktøy Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Mette Nordby, Universitetet for miljø- og biovitenskap Gerd Jørgensen, Hønefoss
DetaljerPraktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg
Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet Hege Kjeldstad Berg Program Praktisk arbeid med teksten: Hemmeligheten i piletrebark Sammendrag Tematiske avsnitt
Detaljer06.01.16. Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS
Strategiopplæring og engasjement for lesing Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Hva innebærer det for deg å være en leselærer/drive
DetaljerLesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen
Lesing av skjønnlitteratur Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen «På trikken» av Nina Lykke, fra samlingen Orgien og andre fortellinger. 2010. Hvorfor novellen? Det litterære språket kommer
DetaljerKjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje
Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro Grete Sevje 1 Innhold Kurset starter med en generell introduksjon om vurdering i forhold til Læreplanen Kursholder viser eksempler på kjennetegn
DetaljerFrøydis Hertzberg froydis.hertzberg@ils.uio.no. Skriving i alle fag. en arena for inspirerende lærersamarbeid. HiBVs profesjonskonferanse 10.-11.9.
Frøydis Hertzberg froydis.hertzberg@ils.uio.no Skriving i alle fag en arena for inspirerende lærersamarbeid HiBVs profesjonskonferanse 10.-11.9.15 Hvilke tilpasninger til omgivelsene kan du finne hos menneskets,
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerTreårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros
Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere
DetaljerSkriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis
Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?
DetaljerSkriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?
Skriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Arne Johannes Aasen Leder for Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking Mål for presentasjonen: Hvorfor
DetaljerAvdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon!
Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon! Matematikk Norsk RLE Engelsk Samfunnsfag Kunst og håndverk Naturfag Kroppsøving Musikk Mat og helse Læringssyn Lærernes praksis På fagenes premisser
DetaljerKritisk refleksjon. Teorigrunnlag
Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse
DetaljerTverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene. Linn Maria Magerøy-Grande
Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene Linn Maria Magerøy-Grande 9 Repetisjon 8. Utplassering. Elenergi vg2 3. Antenne- og parabolanlegg 7 Digitalt verktøy for å produsere skjemaer og tegninger
DetaljerUngdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle
Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS
DetaljerSatsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling
Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering
DetaljerPraksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk
Praksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Fra læreplanen i norsk Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte.
DetaljerFagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015
Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og
DetaljerProsessorientert sjangerpedagogikk i det flerspråklige klasserommet Et blikk på skrivekulturen i to femteklasser
Prosessorientert sjangerpedagogikk i det flerspråklige klasserommet Et blikk på skrivekulturen i to femteklasser Marion Elisenberg og Camilla Häbler Avdeling for lærerutdanning 09.11.2015 1 Bakgrunn for
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 5
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 5 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre
DetaljerDet er språket som bestemmer!
Louise 3jar (red.) tr> Det er språket som bestemmer! Læring og språkutvikling i grunnskolen 3oka er oversatt av Hilde Strømsnes Q FAGBOKFORLAGET Landslaget for Norskundervisning (LNU) INNHOLD Presentasjon
DetaljerForsøk med én karakter Kongsbakken Gardermoen
Forsøk med én karakter Kongsbakken Gardermoen 10.4.2015 Kongsbakken videregående skole Studiespesialisering -6 paralleller Musikk, dans og drama 2 paralleller 1 1 Forsøk og utviklingsarbeid 1 Skoleåret
DetaljerBredt som et hav, dypt som et badekar.
Bredt som et hav, dypt som et badekar. Læreplan og vurdering i norskfaget Henning Fjørtoft @hennif Førsteamanuensis i norskdidaktikk/postdoktor i skoleutvikling Program for lærerutdanning, NTNU Blir elever
DetaljerUdeskolepædagogik i Norden
Udeskolepædagogik i Norden Hvor er udeskolen på vej hen? Hvilken placering har udeskole i norsk uddannelses- og forskningssammenhæng? Konference om udeskolepædagogisk forskning og uddannelse i Norden.
DetaljerSosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder
Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene
DetaljerVekstkommunen - tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig 1
attraktiv og handlekraftig 1 En skole i utvikling, som ligger i Ullensaker kommune Senter for minoritetsspråklige 8. 10. trinn Ca. 423 elever 57 ansatte attraktiv og handlekraftig 2 Rammer: Varighet 9
DetaljerNORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016
NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016 Veke Kompetansemål: Eleven skal kunne: Emne: Læremiddel: Frå Saga til CD Arbeidsmåte: Vurdering 35-36 - beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte
DetaljerMuntlige ferdigheter i klasserommet
Muntlige ferdigheter i klasserommet Historien 1878: Undervisningen i Almueskolen bør saavidt muligt meddeles paa Børnenes eget Talemål. I Normalplanene fra 1920-årene står det at barna skal lære ( ) å
DetaljerSkriving i matematikk og naturfag
Foto: Myimagine/fotolia.com Skriving i matematikk og naturfag av vibeke lorentzen og trude kringstad Systematisk og aktivt arbeid med å utvikle barns skriveferdigheter er en sentral del av opplæringen
DetaljerKursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009
Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene
DetaljerRessurslærersamling 2
Oslo mars 2015 Ressurslærersamling 2 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad Camilla Dahlen Marthe Lønnum Mål for dagens økt Modellere metoder for erfaringsdeling og refleksjon Synliggjøre sammenhengen mellom
DetaljerFoU i Praksis 2012. Samandrag av artiklane frå konferanse om praksisretta FoU i lærerutdanning. Trondheim, 23. og 24. april 2012
FoU i Praksis 2012 Samandrag av artiklane frå konferanse om praksisretta FoU i lærerutdanning Trondheim, 23. og 24. april 2012 Redigert av Ingar Pareliussen, Bente Bolme Moen, Anne Beate Reinertsen og
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema:Verdensrommet Trinn:6. Tidsramme: 5 undervisningsøkter (ca 5 x 45 min) Trintom Gro Sk Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål Mål for en periode
DetaljerÅ utvikle observasjonskompetanse
Å utvikle observasjonskompetanse Lise Helgevold 29.10.14 lesesenteret.no Beskriv hva du mener kjennetegner en svak leser en middels flink leser en sterk leser Hva vil du gjøre for å bedre elevens leseferdigheter?
DetaljerLæremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)
Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn
DetaljerPraktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier
Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier 27.oktober Astrid Stenersen Program Praktisk arbeid med teksten «Skravlekoppene» Sammendrag Praktisk arbeid med fagtekst i naturfag Tipshefte
DetaljerEgenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1
Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden
DetaljerTema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering
Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster
DetaljerNorsk 1 - emne 1 (5. - 10. trinn)
Norsk 1 - emne 1 (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2120_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart
DetaljerKunnskap i skolen 3. april 2014 FYR. og skriveopplæring. Hva skal egentlig elevene lære? Ingrid Metliaas ingrid@skrivesenteret.no
Kunnskap i skolen 3. april 2014 FYR og skriveopplæring Ingrid Metliaas ingrid@skrivesenteret.no Hva skal egentlig elevene lære? FYR og NyGIV: Et storstilt og standhaftig prosjekt for å sette undervisningsmetodikk
DetaljerLesing, læring og vurdering
Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: 4. september 2014 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: Skriftlige oppgaver og muntlig eksamen Emnekode:
Detaljerlederne. Hvis vi mener alvor med at det petansestrukturen (Generell skrivekom- og Writing in the Disciplines (WID)
Grunn l e ggja n d e f e r d ig h e i t e r i g r u n n s kulen Norsklærerens rolle i skriveopplæringa AV GURI MELBY OG TRYGVE KVITHYLD Når skriving er en grunnleggende ferdighet i alle fag, hvem har da
DetaljerÅRSPLAN NORSK 2011-2012 Lycée français René Cassin d Oslo
ÅRSPLAN NORSK 20112012 Lycée français René Cassin d Oslo Trinn8 (5 ) Jenny Juve Formål med faget med faget Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.
DetaljerRinger i vann 19.-20. januar. Fem prinsipper for god skriveopplæring. Trude Kringstad og Vibeke Lorentzen
Ringer i vann 19.-20. januar Fem prinsipper for god skriveopplæring Trude Kringstad og Vibeke Lorentzen Plan for økta Fem prinsipper for god skriveopplæring Tenkeskriving Skriveopplæring i alle fag Rammer
DetaljerLesing er... - referanseliste
Lesing er... - referanseliste Bøker Den andre leseopplæringa Bjorvand, Agnes Margrethe og Tønnessen, Elise Seip (red.) (2002). Den andre leseopplæringa: Utvikling av lesekompetanse hos barn og unge. Oslo:
DetaljerSkrive for å lære vs lære å skrive hva er forskjellen? Frøydis Hertzberg Fagskrivingsnettverket 3. april 2014
Skrive for å lære vs lære å skrive hva er forskjellen? Frøydis Hertzberg Fagskrivingsnettverket 3. april 2014 Et nyttig skille: Tenkeskriving Presentasjonsskriving Tenkeskriving (eksplorerende skriving,
DetaljerSkriving i matematikk og naturfag
Foto: Myimagine/fotolia.com Skriving i matematikk og naturfag av vibeke lorentzen og trude kringstad Systematisk og aktivt arbeid med å utvikle barns skriveferdigheter er en sentral del av opplæringen
DetaljerHer finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.
Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske
DetaljerInnhold. del 1 ideologiske prinsipper ved vurdering av elever
Innhold innledning...................................................... 11 Stephen Dobson, Astrid Birgitte Eggen, Kari Smith Vurdering som prosess............................................... 11 Vurdering
DetaljerEverybody is a genius. But if you judge a fish by its ability to climb a tree, it will live its whole life believing that it is stupid.
Everybody is a genius. But if you judge a fish by its ability to climb a tree, it will live its whole life believing that it is stupid. Albert Einstein 1 Vurderingsspråk i møte med eleven Jag vet inte
Detaljer