3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver
|
|
- Olav Mathisen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver ARTIKKEL SIST ENDRET: Skrivestrategier kan defineres som prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for å gjennomføre en skriveoppgave (Hertzberg 2006). Ifølge Writing Next er undervisning i skrivestrategier det mest effektfulle vi kan gjøre for å utvikle elevenes skrivekompetanse (Graham 2007). Noen skrivestrategier kan observeres, mens andre er mentale prosesser som skriveren kanskje ikke selv er klar over at han bruker. Poenget er at kompetente skrivere bevisst eller ubevisst bruker en rekke ulike strategier når de skriver. Det som kjennetegner en uerfaren skriver, er at han ikke har utviklet disse skrivestrategiene. God skriveopplæring handler derfor om å oppøve elevenes evne til å ta i bruk ulike skrivestrategier når de skal skrive. Når vi skal planlegge undervisning med tanke på å utvikle elevenes skrivestrategier, kan det være lurt å dele arbeidet inn i fire faser: FØRSKRIVINGSFASE Å KOMME I GANG REVISJON UNDERVEIS SLUTTFØRING Hva er hensiktsmessige strategier før skrivingen tar til? Hva er hensiktsmessige strategier for å komme i gang med skrivingen? Hva er hensiktsmessige strategier for å revidere utkast? Hva er hensiktsmessige strategier for å ferdigstille teksten? Førskrivingsfase Læreren bør planlegge for at elevene skal være aktive i alle fasene slik at de får mulighet til å reflektere over egen læring. Før skriving må vi jobbe med å gi elevene god emnehjelp. God skriveopplæring sikrer at elevene har noe å skrive om. Emnehjelp handler altså om å vise elevene strategier som skal gi dem et innhold til teksten de skal skrive. Skriveoppgaver gitt på bakgrunn av allerede gjennomgått fagstoff sikrer til Side 1 av 6
2 en viss grad dette, men elevene trenger ytterligere strategier for å søke, innhente og velge ut informasjon om det emnet de skal skrive om. For at dette arbeidet skal være effektivt, bør formålet med skriveoppgaven være etablert før elevene søker etter mer informasjon. Formål og bevissthet om mottaker hjelper elevene å ha fokus på informasjonsinnhentingen slik at de kan velge ut relevant informasjon. Emnehjelp handler også om å gi elevene strategier slik at de kan forestille seg hvordan tekstene kan se ut. Dette kan vi gjøre ved å lese og diskutere modelltekster. Ved å lese modelltekster får de en forestilling om hvordan den ferdige teksten kan se ut. Ved å diskutere modelltekster utvikles et metaspråk og en bevissthet om tekst og skriving som er viktig når elevene skal revidere og ferdigstille teksten sin. Når elevene skriver på nynorsk, både som hovedmål og sidemål, er det nyttig med emnehjelp på nynorsk. I tillegg til å lese ferdige modelltekster, kan det være nyttig at læreren modellerer skriveprosessen. Ved å skrive sammen med elevene vil man skape en bevissthet om at gode tekster er et resultat av mange omskrivinger. Dette vil være et viktig holdningsskapende arbeid for å utvikle elevenes strategier i revisjonsarbeidet (Gallagher, 2011). Å skrive og lese er prosesser som går hånd i hånd, og det er vanskelig å forestille seg det ene uten det andre. Når elevene skriver, går de hele tiden inn og ut av rollene som lesere og skrivere. Gode skrivere leser mer enn dårlige skrivere og har større lesehyppighet og bredere lesepreferanser (Krashen, 1984). Derfor handler god skriveopplæring også om god leseopplæring. I god lese- og skriveopplæring jobber vi med helhetlige undervisningsopplegg der vi bevisst jobber for å utvikle både lese- og skrivestrategier. Elevene må få lese et bredt spekter av tekster på skolen, og de må få tilgang til disse tekstene gjennom systematisk arbeid med lesestrategier. Elevene trenger strategier for å orientere seg i et tekstmangfold, for å kunne skille mellom viktig og uviktig informasjon og for å vurdere kildenes pålitelighet. Å komme i gang med skrivingen Når elevene skal komme i gang med selve skrivingen, er det viktig at de kan ta i bruk ulike strategier for å planlegge skrivingen sin. Det å lage en disposisjon er et nyttig verktøy for mange. Det er imidlertid viktig å huske på at ikke alle er i stand til å se for seg omrisset av teksten før de begynner å skrive. Noen er planleggere, mens andre er kaosskrivere (Hertzberg, 2006). Kaosskriverne trenger andre strategier for å planlegge tekstene sine enn planleggerne. For disse elevene er tenkeskrivingen spesielt nyttig for å få skrevet ned tanker og ideer de har til teksten. Det er uansett viktig at vi lar elevene prøve ut ulike strategier for planlegging av teksten slik at de senere kan være bevisst hvilke strategier som er hensiktsmessige i en gitt skrivesituasjon. Eksempler på ulike disponeringsstrategier kan være bruk av tankekart, avsnittsskjema, Venn-diagram, ulike setningsstartere («I denne teksten skal jeg ta for meg», «Den første årsaken», «For det andre», «Til slutt») osv. Å komme i gang med skrivingen kan være vanskelig for mange elever. Skrivesperre er noe som rammer både erfarne og uerfarne skrivere. Tenkeskriving er form for skriving der sensureringsmekanismene er slått av. Poenget med tenkeskriving er å få ned tanker og ideer på papiret, uten at kvalitetskontrollen hindrer den Side 2 av 6
3 kreative prosessen. Resultatet av tenkeskrivingen må revideres hvis det skal bli en tekst som skal leses av andre. Tenkeskriving er en skrivestrategi som er hensiktsmessig å lære elevene slik at de kan komme i gang med skrivingen (Dysthe, Hertzberg, & Hoel, 2010). Å skrive er ofte en ensom aktivitet, men i skriveopplæringen er det nyttig å legge til rette for at elevene kan skrive sammen. Flere studier viser at samskriving har positiv effekt, både på elevenes motivasjon, men også fordi samarbeidet fører til en bevissthet om hva man gjør når man skriver. Ved å få to elever til å skrive sammen, må de forhandle om teksten og hjelpe hverandre med tekstskapingen. Dette vil være med på å utvikle elevene som strategiske skrivere og vil dermed ha effekt for kvaliteten på deres skriving (Eritsland, 2008, 2009; MacArthur, 2007). Revisjonsfase Den samtalen som foregår i samskrivingen skaper en forståelse for at det å skrive er å foreta en rekke valg. Grunnlaget for at elevene skal utvikle det vi kaller revisjonskompetanse er nettopp en forståelse for at mening kan uttrykkes på mange forskjellige måter i en tekst. Revisjonskompetanse betyr at man har strategier som gjør en i stand til å vurdere og forandre uttrykksmåter i tekster. Det finnes en rekke måter vi kan hjelpe elevene til å utvikle kompetansen til å revidere egne tekster på. For å revidere teksten sin, må skriveren tre ut av skriverollen og gå inn i rollen som leser av teksten. Det er viktig å trene på å lese det man faktisk har skrevet slik at en ikke bare leser den den idealiserte forestillingen en har av sin egen tekst. Å lese én og én setning, lese høyt, legge bort teksten for så å ta den igjen, kan være nyttige strategier. Hovedhensikten med respons er å utvikle elevens evne til å vurdere egne tekster, ikke nødvendigvis at hver enkelt tekst skal bli best mulig (når vi bruker elevrespons kan tekstene faktisk bli dårligere). Gjennom responsarbeidet utvikler man en forståelse for at skriving er en prosess som både inneholder kreative og analytiske faser (Hertzberg, 2006). Når elevene bearbeider tekstene sine på bakgrunn av respons, oppøves elevenes revisjonskompetanse. Modelltekster er noe elevene ikke bare bør lese i førskrivingsfasen. Det vil være hensiktsmessig å lese modelltekster også når eleven har skrevet et utkast. Ved å sammenholde modelltekster med det utkastet eleven selv har skrevet, vil han kunne hente inspirasjon samtidig som modelltekstene kan hjelpe eleven å se for seg hvordan teksten kan se ut til slutt. Revisjon handler om noe mer enn å rette opp skrivefeil og tegnsetting. Erfarne skrivere har varierte strategier for revidering av egne tekster, og reviderer alle aspektene ved sin tekst med tanke på mottaker, formål, innhold, språk, feil, organisering osv. Uerfarne skrivere har uklar og smal forståelse for revidering (MacArthur, 2007). For disse skriverne handler ofte revisjonsarbeidet om å rette feil og lage en pen innføring (Utdanningsdirektoratet, 2010). Skriveopplæringen må oppøve elevenes evne til å revidere sine egne tekster på et noe mer enn dette overflatenivået. Sluttføring Side 3 av 6
4 Et av funnene i SKRIV-prosjektet er at mange av skriveoppgavene i skolen aldri blir fullført (Smidt, 2010). Når elevene ikke fullfører tekstene sine, lærer de heller ikke strategier som de kan benytte i sluttføringen av teksten. Det dreier seg blant annet om å lese over med fokus på rettskriving og tegnsetting og å kunne ta i bruk de verktøyene som ligger i tekstbehandlingsprogrammene. Men uansett om man skriver for hånd eller på tastatur dreier det seg om å ha strategier som gjør at man leser det man faktisk har skrevet. Læreren må legge til rette for at noen av tekstene elevene skriver må sluttføres fordi elevene må øve på ferdigstillingsstrategier. Som lærere må vi være oppmerksomme på at noen elever har en svak utviklet evne til å overvåke egne kodingsferdigheter, og de oppdager ikke selv når de leser feil, når de hopper over linjer, sløyfer morfemer, blander bokstaver eller bytter ut ord. God skriveopplæring handler om å legge til rette for at elevene skal øke evnen til å overvåke sine kodingsferdigheter det vi forstår som metakognitiv bevissthet slik at de kan finne feil i de tekstene de selv har skrevet (Maagerø & Skjelbred, 2010). Sluttføring handler også om å gi tekstene en god grafisk utforming. Det dreier som om valg av skrifttyper, sideoppsett og bruk av illustrasjoner, med andre ord om å gjøre teksten presentabel for en leser. I god skriveopplæring sluttfører elevene tekstene sine og de blir publisert. Gjennom publisering understrekes skrivearbeidet som viktig og elevene finner slik motivasjon for å sluttføre tekstene sine. Skolens hjemmeside, lokalavisa, skoleavisa, blogger osv. kan være sentrale arenaer for publisering, men også klasserommet bør gjøres til en viktig publiseringsarena. Side 4 av 6
5 SKRIVEPROSESS Førskrivingsfase EKSEMPLER PÅ STRATEGIER Emnehjelp Lese modelltekster for å få modeller, men også for å få et språk om tekster (metaspråk) Lærere modellerer skriveprosessen: skrive sammen med elevene slik at elevene ser at gode tekster er et resultat av omskrivinger Lesestrategier for å lese andres tekster for å få noe å skrive om Å komme i gang skrivingen Tankekart, avsnittsskjema, venndiagram og andre disposisjonsstrategier for å planlegge skrivingen Tenkeskriving for å få skrevet et førsteutkast (slå av sensureringsmekanismene) Samarbeide med andre elever, samskrivingsstrategier Revisjonsfase Lese over teksten Elev- og lærerrespons Lese nye modelltekster Bruke revisjonsstrategier slik at revisjon ikke bare blir overflatejustering Sluttføring Lese over teksten for å få rettskriving, tegnsetting og layout på plass før «publisering». Fant du det du lette etter? JA NEI Side 5 av 6
6 rategier-som-de-kan-ta-i-bruk-nar-de-skriver/ Side 6 av 6
Hva sier forskningen?
Hva sier forskningen? SIST ENDRET: 02.04.2014 Hva er god skriveopplæring ifølge skriveforskning? I Norden er det få studier som direkte svarer på dette spørsmålet. Det finnes en rekke studier av enkeltstående
DetaljerSkrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole
Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking skal være et nasjonalt ressurssenter i arbeidet med å styrke kompetansen i den grunnleggende ferdigheten skriving Skrivesenteret skal gjennom sin
DetaljerRinger i vann 19.-20. januar. Fem prinsipper for god skriveopplæring. Trude Kringstad og Vibeke Lorentzen
Ringer i vann 19.-20. januar Fem prinsipper for god skriveopplæring Trude Kringstad og Vibeke Lorentzen Plan for økta Fem prinsipper for god skriveopplæring Tenkeskriving Skriveopplæring i alle fag Rammer
DetaljerÅ lede gode skriveprosesser
Å lede gode skriveprosesser Grunnleggende ferdigheter LK06/2013: alle faglærere har et felles ansvar Elevene trenger de grunnleggende ferdighetene som redskaper for læring i alle fag, i arbeidslivet og
DetaljerModelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker
Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker - vurdering gjennom dialog underveis i en skriveprosess Skriving med de yngste elevene bør bestå av mange små skriveprosesser som ledes av læreren. Vurdering
DetaljerPraksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag
Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag Å kunne skrive i samfunnsfag
DetaljerPraksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk
Praksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Fra læreplanen i norsk Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte.
DetaljerLæringsfremmende vurdering
Gardermoen januar 2016 Ressurslærersamling Læringsfremmende vurdering Marthe Lønnum Trude Kringstad Innhold i økta Modellere metoder for erfaringsdeling og refleksjon Synliggjøre sammenhengen mellom god
DetaljerRessurslærersamling 2
Oslo mars 2015 Ressurslærersamling 2 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad Camilla Dahlen Marthe Lønnum Mål for dagens økt Modellere metoder for erfaringsdeling og refleksjon Synliggjøre sammenhengen mellom
DetaljerSkrivestrategier. Ny GIV. v/ Trygve Kvithyld
Skrivestrategier Ny GIV v/ Trygve Kvithyld Skrivestrategier? «prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for å gjennomføre en skriveoppgave» (Hertzberg 2006) I følge Writing Next er undervisning i skrivestrategier
DetaljerEksplisitt skriveopplæring har blitt et fyndord i mange sammenhenger, men spørsmålet er hvordan vi kan få til en eksplisitt skriveopplæring i praksis?
Sirkelen for undervisning og læring Eksplisitt skriveopplæring har blitt et fyndord i mange sammenhenger, men spørsmålet er hvordan vi kan få til en eksplisitt skriveopplæring i praksis? ARTIKKEL SIST
DetaljerPraksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE
Praksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Tilknytning til læreplanen Å kunne uttrykke seg skriftlig i KRLE innebærer å kunne uttrykke kunnskaper
DetaljerRessurslærersamling 3
Pulje 3 - mars/april 2016 Ressurslærersamling 3 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad 1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes
DetaljerSkrivestrategier. Ny GIV høsten 2013 V/ Trygve Kvithyld
Skrivestrategier Ny GIV høsten 2013 V/ Trygve Kvithyld Skrivestrategier? «prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for å gjennomføre en skriveoppgave» (Hertzberg 2006) I følge Writing Next er undervisning
DetaljerFem prinsipper for god skriveopplæring
Fem prinsipper for god skriveopplæring 1. Skriv mye på fagenes premisser, og bruk skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes skriveutvikling 3. Gjør elevene til strategiske
DetaljerTrondheim 08.05.2014. Skrivestien. Fem prinsipp for god skriveopplæring. Vibeke Lorentzen og Trude Kringstad
Trondheim 08.05.2014 Skrivestien Fem prinsipp for god skriveopplæring Vibeke Lorentzen og Trude Kringstad Tenkeskriving Hva bruker du skriving til? Tenkeskriving og presentasjonsskriving Tenkeskriving
DetaljerTILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING. Tidlig innsats. 1. mars 2018
TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING Tidlig innsats 1. mars 2018 Program 1. mars: Erfaringsdeling: litterære samtaler og bruk av eksempeltekster som støtte for skriving Når lesing og skriving blir
DetaljerSkrivestrategier. Arendal
Skrivestrategier Arendal Skrivestrategier? «Prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for å gjennomføre en skriveoppgave» (Hertzberg 2006) I følge Writing Next er undervisning i skrivestrategier det
DetaljerNOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?
NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer
DetaljerSkriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis
Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?
DetaljerLæringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld
Læringsfremmende respons Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier
DetaljerHVOR STÅR JEG? HVOR GÅR JEG?
HVOR STÅR JEG? HVOR GÅR JEG? Vurdering av skriftlig produksjon Inga Hesseberg Byrne Individuelt: «VURDERING» Noter de 3 første orda du tenker på Gruppe: Del med to andre Plenum: Dele: Like/ulike ideer
DetaljerNorsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen
Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Eksempel 3: Skrive en digital tekst med hyperkoplinger 5. 7. årstrinn I læreplanen blir begrepet sammensatte tekster brukt i forbindelse
DetaljerLæringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld
Læringsfremmende respons Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier sier om læringsfremmende
DetaljerPraktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg
Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet Hege Kjeldstad Berg Program Praktisk arbeid med teksten: Hemmeligheten i piletrebark Sammendrag Tematiske avsnitt
DetaljerFørste skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.
Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere
DetaljerTverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene. Linn Maria Magerøy-Grande
Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene Linn Maria Magerøy-Grande 9 Repetisjon 8. Utplassering. Elenergi vg2 3. Antenne- og parabolanlegg 7 Digitalt verktøy for å produsere skjemaer og tegninger
DetaljerMeningsfylt skriveopplæring
Meningsfylt skriveopplæring 28. november 2013 v Iris Hansson Myran Program Tenkeskriving Små forskere i skriftspråket Skriving som grunnleggende ferdighet Argumenterende skriving Skrivestrategier Hvorfor
DetaljerRessurslærersamling 2
Oslo mars 2015 Ressurslærersamling 2 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad Camilla Dahlen Marthe Lønnum Erfaringsutveksling Utprøving i egen praksis som lærere og veileder Etablere forståelse for skriving som
Detaljer3. Fag og yrke i framtida type tekst som de må skrive i arbeidet sitt
1. Å presentere kunnskap skriftlig, digitalt, muntlig 2. Språk, begrep og sjangere korrekte fagbegrep 3. Fag og yrke i framtida type tekst som de må skrive i arbeidet sitt Du er resepsjonist
DetaljerSkriving som grunnleggende ferdighet. Ny GIV v/ Iris Hansson Myran
Skriving som grunnleggende ferdighet Ny GIV 10.02.2014 v/ Iris Hansson Myran Program 10.02.2014 Tenkeskriving Revidert læreplan og grunnleggende ferdigheter Fem prinsipper for god skriveopplæring Tenkeskriving
DetaljerSamling 1: Skriveutvikling og planlegging av skrivesituasjoner. Tid Hva Hvordan Ressurs Formål med økta:
Skisse over innholdet i pakken: Samling 1: Skriveutvikling og planlegging av skrivesituasjoner Formål med økta: - Få kjennskap til hva som kjennetegner elevenes skriveutvikling og hvilke konsekvenser det
DetaljerFormål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske
DetaljerPraktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier
Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier 27.oktober Astrid Stenersen Program Praktisk arbeid med teksten «Skravlekoppene» Sammendrag Praktisk arbeid med fagtekst i naturfag Tipshefte
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom
ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom Grunnleggende ferdigheter
DetaljerDybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo
Dybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo Program Kl. 12.00 13.20: Norskfaget i fremtidens skole v/ Kari K. Bjerke Når meninger møtes v/ Anne Kristine Øgreid Kl. 13.20 13.35:
DetaljerHvilke muligheter gir forsøket til å oppfylle intensjonene i læreplanen? Kongsbakken videregående skole Sonja Arnesen
Hvilke muligheter gir forsøket til å oppfylle intensjonene i læreplanen? Kongsbakken videregående skole Sonja Arnesen Kongsbakken videregående skole 1 Studiespesialisering: 6 paralleller Musikk, dans og
DetaljerGrip teksten Norsk Vg3. PP 2 Skrivefasene
PP 2 Skrivefasene Denne PP-presentasjonen viser de ulike fasene i skriveprosessen. Presentasjonen bygger på Grip teksten Vg3, kapittel 8 «Skrive, analysere og tolke», s. 290 319. 1 Å skrive er blant annet:
DetaljerÅrsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015
Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den
DetaljerSosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder
Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene
DetaljerEmne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier
Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese
DetaljerSkriving som grunnleggende ferdighet. Lisbeth M Brevik Akershus Fylkeskommune
Skriving som grunnleggende ferdighet Lisbeth M Brevik 19.3.2012 Akershus Fylkeskommune Forfatter, lærer & skoleforsker l.m.brevik@ils.uio.no Disposisjon Kl 12.15 15.15 Hvem er elevene dine? Strategier
DetaljerÅrsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014
Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den
DetaljerÅrsplan i norsk for 9. trinn Timefordeling:
Årsplan i norsk for 9. trinn Timefordeling: 1 time til sidemål (evt. grammatikk) (mer i perioder der det er fokus på sidemål) 1 time til lesing/leseforståelse/samtale om litteratur 3 timer til ulike temaer
DetaljerFem prinsipper for god skriveopplæring
Skriving på ungdomstrinnet Fem prinsipper for god skriveopplæring Foto: Rido/Fotolia.com av trude kringstad og trygve kvithyld Det er et paradoks at det mediet elever bruker for å vise kunnskap og kompetanse
DetaljerHVOR STÅR JEG? HVOR GÅR JEG?
HVOR STÅR JEG? HVOR GÅR JEG? Vurdering av skriftlig produksjon Inga Hesseberg Byrne Individuelt: «VURDERING» Noter de 3 første orda du tenker på Gruppe: Del med to andre Plenum: Dele: Like/ulike ideer
DetaljerDen gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:
Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også
DetaljerNorsk for YF innledning Gardermoen 23.oktober Trondheim 29.oktober Bergen 31. oktober Tromsø 6. november. Sonja Arnesen og Ingrid Metliaas
Norsk for YF innledning Gardermoen 23.oktober Trondheim 29.oktober Bergen 31. oktober Tromsø 6. november Sonja Arnesen og Ingrid Metliaas Program for dagen 10.00 10.30 innledning 10.30-11.00 å beskrive/å
DetaljerSkriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?
Skriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Arne Johannes Aasen Leder for Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking Mål for presentasjonen: Hvorfor
DetaljerKortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine
Mål Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine Langsiktig mål: Få til variert undervisning for å ivareta elevenes
DetaljerHVOR STÅR JEG? HVOR GÅR JEG?
HVOR STÅR JEG? HVOR GÅR JEG? Vurdering av skriftlig produksjon Inga Hesseberg Byrne Individuelt: «VURDERING» Noter de 3 første orda du tenker på Gruppe: Del med to andre Plenum: Dele: Like/ulike ideer
DetaljerNorsk 5. kl
Antall timer pr uke: 5,5 timer Lærere: Marianne Fjose og Eva Ternstein Læreverk: Teigen/Sunne/Brovold/Bjørndal/Aslam: Salto 5A Elevbok, Gyldendal undervisning Teigen/Sunne/Brovold/Bjørndal/Aslam: Salto
DetaljerLæringsfremmende respons Vurdering for læring
Læringsfremmende respons Vurdering for læring Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negative (Hattie & Timperley 2007) Christensen,
DetaljerHVOR STÅR JEG? HVOR GÅR JEG?
HVOR STÅR JEG? HVOR GÅR JEG? Vurdering av skriftlig produksjon Inga Hesseberg Byrne Individuelt: «VURDERING» Noter de 3 første orda du tenker på Gruppe: Del med to andre Plenum: Dele: Like/ulike ideer
DetaljerROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 152 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerHVOR STÅR JEG? HVOR GÅR JEG?
HVOR STÅR JEG? HVOR GÅR JEG? Vurdering av skriftlig produksjon Inga Hesseberg Byrne Individuelt: «VURDERING» Noter de 3 første orda du tenker på Gruppe: Del med to andre Plenum: Dele: Like/ulike ideer
DetaljerPraksiseksempel - Emnehjelp før skriving i samfunnskunnskap
Praksiseksempel - Emnehjelp før skriving i samfunnskunnskap ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag Å kunne skrive i samfunnsfag inneber å kunne uttrykkje, grunngje
DetaljerFake it till you make it. - om å bygge stillaser for elevens skriving i fremmedspråk og engelsk. Trygve Kvithyld
Fake it till you make it - om å bygge stillaser for elevens skriving i fremmedspråk og engelsk Trygve Kvithyld Mål for økta Vise at læring er språklæring Vise at begrepet scaffolding også er knyttet til
DetaljerHvordan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE?
Hvordan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE? ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 I Kunnskapsløftet er skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE beskrevet slik: Å kunne uttrykke seg skriftlig
DetaljerNORSK I PRAKSIS. - helhet i norskfaget med utgangspunkt i skriving KATHINKA BLICHFELDT, INSPIRASJONSDAG GYLDENDAL
NORSK I PRAKSIS - helhet i norskfaget med utgangspunkt i skriving KATHINKA BLICHFELDT, INSPIRASJONSDAG GYLDENDAL 11.11.2015 OPPDRAG 1 tenkeskriv Assosiasjoner tanker om norskfaglig skriving ut fra teksten
DetaljerÅrsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug
Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter
DetaljerHvordan arbeides det med tekstskaping i klasserommet på sjuende trinn? Anne Marte Blisten Skiaker. Veileder: Anne-Kari Skardhamar, Norsk
Hvordan arbeides det med tekstskaping i klasserommet på sjuende trinn? av Anne Marte Blisten Skiaker 175 Veileder: Anne-Kari Skardhamar, Norsk Bacheloroppgave i GLU 1-7 G1PEL3900 Institutt for grunnskole-
DetaljerÅrsplan i Norsk 2. trinn
Årsplan i Norsk 2. trinn Uke Hovedtema Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetoder gjennom året Vurderingsmetoder gjennom året August, sept. Repetisjon av alle bokstavene Fagtekst Rettskriving
DetaljerRessurslærersamling Læringsfremmende vurdering. Stine Aarønes Angvik Marthe Lønnum Siri Natvig
Ressurslærersamling Læringsfremmende vurdering Stine Aarønes Angvik Marthe Lønnum Siri Natvig Innhold i øktene Mandag: Erfaringsdeling Synliggjøre sammenhengen mellom god skriveopplæring og vurdering for
DetaljerTrude Kringstad Vibeke Lorentzen Å LEDE GODE SKRIVEPROSESSER. Eksplisitt skriveopplæring i klasserommet
Trude Kringstad Vibeke Lorentzen Å LEDE GODE SKRIVEPROSESSER Eksplisitt skriveopplæring i klasserommet 1 Å lede gode skriveprosesser Trude Kringstad og Vibeke Lorentzen 2015 www.skrivesenteret.no post@skrivesenteret.no
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Norsk for 5. trinn 2017/18
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Norsk for 5. trinn 2017/18 Det vil gjennom hele skoleåret være fokus på å inkludere de fem grunnleggende ferdighetene i norskfaget. Disse vil bli tilpasset nivået
DetaljerUNGDOMSTRINN I UTVIKLING
UNGDOMSTRINN I UTVIKLING Samling for skoleeiere og skoleledere, oktober 2014 Marthe Lønnum Camilla Dahlen Mål for økta Forankre en forståelse for hva skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag er
DetaljerGLEDER OG UTFORDRINGER MED PROSESSORIENTERT SKRIVING. Inga Hesseberg Byrne
GLEDER OG UTFORDRINGER MED PROSESSORIENTERT SKRIVING Inga Hesseberg Byrne Individuelt: «SKRIVE» Noter de 3 første orda du tenker på Gruppe: Del med to andre Plenum: Dele: Like/ulike ideer ORD FOR DAGEN
DetaljerHALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon
HALVÅRSPLAN I NORSK 3.TRINN, Høsten 2017. Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014
ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Vi leser 2. trinn Odd Haugstad. Leseverket består av: - Leseboka Vi leser - Lese-gøy - Lettlestbøker - Arbeidsbøker 1
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011
ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende
DetaljerSamisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn
Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst 3.-4. årstrinn Å skrive argumenterende tekster er nytt for elevene på 4. årstrinn. Opplegget nedenfor
DetaljerNå skal vi gjøre noe kjekt
Nå skal vi gjøre noe kjekt Læreres bruk av prosesskriving på ungdomstrinnet Caroline Jensen Masteroppgave i nordisk-, især nordiskdidaktikk Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige
DetaljerForsøk med én karakter Kongsbakken Gardermoen
Forsøk med én karakter Kongsbakken Gardermoen 10.4.2015 Kongsbakken videregående skole Studiespesialisering -6 paralleller Musikk, dans og drama 2 paralleller 1 1 Forsøk og utviklingsarbeid 1 Skoleåret
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2017/18
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 6. trinn 2017/18 Det vil gjennom hele skoleåret være fokus på å inkludere de fem grunnleggende ferdighetene i norskfaget. Disse vil bli tilpasset nivået
DetaljerUNGDOMSTRINN I UTVIKLING
UNGDOMSTRINN I UTVIKLING Samling for skoleledere, September/oktober 2016 Iris Hansson Myran/ Peter Mørk Marthe Lønnum Hva er Skrivesenteret? Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking Mål for
DetaljerÅrsplan i Norsk 2. trinn
Årsplan i Norsk 2. trinn Uke Hovedtema Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetoder gjennom året Vurderingsmetoder gjennom året August, sept. Repetisjon av alle bokstavene Fagtekst Rettskriving
DetaljerTo karakterer i norsk NOEN ERFARINGER FRA ASKER VGS.
To karakterer i norsk NOEN ERFARINGER FRA ASKER VGS. Samspill mellom muntlig og skriftlig - nye muligheter CATHRINE ZANDJANI, AVDELINGSLEDER: ARBEID MED VURDERING I NORSKFAGET TONJE KROGDAHL, NORSKLEKTOR:
DetaljerLøpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side Kort sagt side 41. informasjon i muntlige tekster
Kommunikasjon Hvorfor vi skriver - hensikt Uke [1] Lytte til, oppsummere Jeg forstår hva som kjennetegner god KURS 1.1 KOMMUNIKASJON Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side 10-13
DetaljerTidlig innsats. Program 4.oktober. Erfaringsdeling. Ulike tilnærminger til skriving. Skriving på fagenes premisser
Program 4.oktober Erfaringsdeling Ulike tilnærminger til skriving Skriving på fagenes premisser Å planlegge for læring/ baklengs planlegging TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING Tidlig innsats
DetaljerÅrsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn
Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Unni S. Tveit, Eirin S. Hammerstad og Hanna Guldhaug Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012
ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerÅRSPLAN NORSK 10. TRINN
ÅRSPLAN NORSK 10. TRINN UKE EMNE SENTRALE KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMÅTE VURDERING LÆREMIDLER (nummerert som på side 15-16 i Nye Kontekst Lærerens bok) 34/47 mønster av eksempeltekster og andre kilder [12]
Detaljerungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning
ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen
DetaljerÅrsplan i norsk 7. trinn
Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og
DetaljerÅrsplan i norsk 5. trinn 2016/ 2017
Årsplan i norsk 5. trinn 2016/ 2017 Læreverk: Zeppelin Språkbok (blå), Zeppelin lesebok (gul), Leseforståelsehefter, Modelltekster fra Skriv så blekket spruter. Uke Tema Kompetansemål: Læringsmål: Innhold
DetaljerLokal læreplan. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 5 Fag: Norsk Utarbeidet av: Harald, Camilla, Carsten. Karl Johans Minne skole. Grunnleggende ferdigheter
Lokal læreplan Skoleåret: 2015/16 Trinn: 5 Fag: Norsk Utarbeidet av: Harald, Camilla, Carsten Uke Kompetansemål Læringsmål (delmål) kriterier for måloppnåelse Tema Grunnleggende ferdigheter Arbeidsmetode,
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord
ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år
DetaljerÅrsplan Norsk
Årsplan Norsk 2019 2020 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere:Hege Almås, Eli Aareskjold og Mia Skjøld-Lorang Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter
DetaljerSkriving i matematikk og naturfag
Foto: Myimagine/fotolia.com Skriving i matematikk og naturfag av vibeke lorentzen og trude kringstad Systematisk og aktivt arbeid med å utvikle barns skriveferdigheter er en sentral del av opplæringen
DetaljerNy GIV. Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran
Ny GIV Tenkeskriving Funksjonell respons V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Program Tenkeskriving Funksjonell respons Formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som Ny GIV-elevene
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG
ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,
DetaljerTromsø Ny GIV. Iris Hansson Myran Vibeke Lorentzen
Tromsø 06.11 2013 Ny GIV Iris Hansson Myran Vibeke Lorentzen Finn to «dater» Finn en kl. 3 og en kl. 9- avtale som ikke jobber på samme skole som deg og som du ikke kjenner så godt fra før. Program Hvor
DetaljerUNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK
Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget i skriving er gjennomført mot slutten av skoleåret på 1.trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget
DetaljerForslag til undervisningsopplegg - bruk av elevsvar for videre læring
Forslag til undervisningsopplegg - bruk av elevsvar for videre læring Ressursen er knyttet til etterarbeid av nasjonale prøver i regning, og skisserer et undervisningsopplegg hvor elevsvarene brukes aktivt
DetaljerTid Hva Hvordan Ressurs 1 min Formålet med denne samlinga
Beskrivelse av økt 1: Skriving som grunnleggende ferdighet (en powerpointpresentasjon inkludert refleksjonsspørsmål og oppdrag til neste samling) Tid Hva Hvordan Ressurs 1 min Formålet med denne samlinga
DetaljerÅRSPLAN NORSK FOR 7. TRINN
ÅRSPLAN NORSK FOR 7. TRINN 2017-2018 Periode 34-36 Kapittel i Kaleido 7 Tekstbok Kompetansemål Gå til kilden -å lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i -referere, oppsummere og reflektere over
DetaljerSkriving som grunnleggende ferdighet
Del 1 Skriving som grunnleggende ferdighet Haugesund 21. september 2015 v/maria Hole-Forsmo og Heidi Sandø Innhold (9.00 15.00) Tenkeskriving og presentasjonsskriving Sentrale prinsipper for god skriveopplæring
DetaljerOm å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge
Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving Kathrine Wegge Å kunne uttrykke seg skriftlig- en verktøykasse må til! Stadig flere yrkesgrupper sitter foran dataskjermen Man må kunne uttrykke seg skriftlig
Detaljer