Tromsø Ny GIV. Iris Hansson Myran Vibeke Lorentzen

Transkript

1 Tromsø Ny GIV Iris Hansson Myran Vibeke Lorentzen

2 Finn to «dater» Finn en kl. 3 og en kl. 9- avtale som ikke jobber på samme skole som deg og som du ikke kjenner så godt fra før.

3 Program Hvor er vi og hvor skal vi? Revisjonsfasen Sluttføringsfasen Når lesinga og skrivinga blir vanskelig Praktisk aktivitet med modelltekst Bruk av digitale verktøy i skriveopplæringa Virkemidler i sammensatte tekster

4 Revisjonsfase

5 1. Respons må gis underveis Respons har liten eller ingen effekt hvis den kommer på en tekst eleven føler seg ferdig med Må gi elevene mulighet til å revidere teksten teksten blir bedre følelse av mestring Elevene utvikler skrivekompetanse de kan ta med seg i neste skrivesituasjon Alle elever har stort utbytte av at læreren er tett på under hele skriveprosessen

6 2. Respons må være selektiv All veiledning er selektiv. Det gjelder også skriveveiledning. Må gi eleven respons på det vi mener han er tjent med Respons som viser vei Balansere positive kommentarer og respons som viser vei

7 3. Respons må være en dialog Ikke ta kontroll over elevteksten Læreren er en kvalifisert veileder Still spørsmål til teksten Hva mener du her? Er det mulig å se saken fra en annen side? Unngå sjangerløs, ufokusert respons Bra flyt! Godt språk Respons kan gjerne være muntlig Snakk om teksten med eleven: For å få innsikt i elevens ståsted og vekstpotensial kan man bygge på elevens egen vurdering av teksten.

8 Leseinstruks til lærer Dette synes jeg at jeg fikk til Dette jobbet jeg med å få til.. Dette synes jeg var spesielt vanskelig Kan du se spesielt på Spørsmål til læreren.. Å komme elevperspektivet i møte!

9 4. Respons må motivere for revidering Effektivt så lenge eleven ikke oppfatter tekstbearbeiding som en straff (forklarer kanskje hvorfor sluttkommentarer ikke er effektive blir oppfattet som kritikk, ikke hjelp) En elev som reviderer sin tekst skifter mellom rollen som skriver og leser Eleven står i et dialogisk forhold til sin egen tekst og oppnår metaperspektiv på egen skriving

10 5. Respons må være forståelig for å være læringsfremmende Kommentarene må være forståelige Bedre effekt av margkommentarer enn sluttkommentarer Bedre effekt av å indikere feil i margen enn å rette dem i teksten Å rette språkfeil i en tekst som ikke blir revidert er ikke effektiv respons (kan ikke kalles veiledning, fungerer som grunngiving for karakter) Læreren som korrekturleser dreper skrivelysten (dansk studie: lærere retter 65% av kommafeilene, 95% av stavefeilene)

11 Praktisk arbeid med en elevtekst Samarbeid med klokka 3-avtalen 1. Finn positive trekk og vekstområder i teksten 2. Hva er det eleven ikke har fått til? + -

12 Tidseffektive responsmetoder

13 Revisjonskompetanse Rammeverk for grunnleggende ferdigheter, 2012

14 Ferdighetsområde Planlegge og bearbeide Å bearbeide tekster betyr: Nivå 1: Gjør enkle endringer i tekster etter tilbakemeldinger. Nivå 2: Omarbeider tekster etter tilbakemeldinger. Nivå 3: Vurderer og reviderer tekster og beskriver kvaliteter ved dem. Nivå 4: Reviderer tekster og vurderer kvaliteter ved dem. Nivå 5: Foretar kritisk revisjon av egne tekster.

15 Videorespons Videorespons er en tidseffektiv metode for å gi respons underveis i en skriveprosess gi summativ vurdering dokumentere vurdering

16 Linjerespons LÆRINGSLEDELSE Tidseffektiv responsmetode Fellesrespons på elevtekster Særlig nyttig på deler av tekst Felles språk til samtale om tekst Relasjonsbygging med utgangspunkt i faget

17 Sluttføring handler om å ferdigstille teksten og gjøre den presentabel for en leser

18 Lese over teksten Å lese bakfra bryter vanen Lese høyt - Leserøret Få andre til å lese teksten

19 Skrive- og lesestøttende verktøy Stavekontroll tekstbehandlingsverktøy MÅ modelleres Ordkort over Falske venner Programvare som leser opp teksten Skrivesenteret.no->sluttføringsfasen-> skrive- og lesestøttende verktøy

20

21 God grafisk utforming Valg av skrifttyper, sideoppsett og bruk av illustrasjoner gjør teksten presentabel for leseren Når elevtekstene publiseres, understrekes skrivearbeidet som viktig!

22 Filmsnutt

23 Når lesinga og skrivinga blir vanskelig

24 Avkodingen hos 16-åringer Bør være ortografisk Automatisert Bør kunne veksle til fonologisk avkoding når nødvendig Gode lesere lager hypoteser Gode lesere bruker lesestrategier Gode lesere stiller spørsmål

25 Her stopper mange opp i sin leseutvikling Avkoding krever fortsatt energi Kan lese stille når teksten mestres Leser med fingeren og leppebevegelser Tar sjeldent pauser ved punktum Mestrer tekster med stor skrift med luft rundt Har problemer med å: forstå det de leser gjenfortelle lokalisere informasjon og å forkaste irrelevant informasjon (fagbøker) forstå skjemaer, tekstoppgaver i matematikk og instrukser i flere ledd

26 Learners should be collected from where they are (Gunther Kress) kan

27 Tiltak for elever som strever med lesing Struktur og systematikk Kjenne formål, kortsiktige og målbare mål Undervisning med vekt på lesestrategier God førlesing og målretta lesing Arbeid med ordforråd og bakgrunnskunnskap Kolonnenotat med stikkord, tankekart. Lure knep: Være på forskudd i forhold til klassen Få kopi av notater Støtte underveis/ veiledet lesing Bevisstgjøring av egen læring/ ansvarlighet Alternative måter å vise kunnskap på Lydstøtte (lydbok, høytlesing for eleven) Lese hver dag i bøker som mestres. Krav til lesing! Humor og glede! Knyttneveregelen

28 Skjønnlitterær lesing Velg bøker som elevene synes er interessante og på mestringsnivå Snakk om bøker i klasserommet. Ha boksamtaler på skolen og hjemme og få elevene til å gi hverandre bokanbefalinger Les 20 min hver dag på skolen og 20 min hver dag hjemme Øker lesehastighet og leseforståelse

29 Stadier i skriveutviklingen 1. Tidlig skriving (skribling og logografisk skriving) 2. Semifonografisk skriving (kobler lyd til bokstav, mangler mellomrom mellom ord) 3. Fonografisk skriving (lyd kobles til bokstav) Stort sett alle lydene er på plass. Ordene staves lydrett. Høyfrekvente ord og bøyningsendelser kan være stavet ortografisk. Teksten er leselig for andre. 4. Overgangsskriving På dette stadiet vil mange av skrivefeilene være naturlige. Elevene prøver ut de reglene de har lært. Jo lengre de har kommet i sin skriftspråkutvikling jo færre skrivefeil blir det. 5. Ortografisk skriving Ortografi kommer fra gresk og betyr rettskriving. Å nå fram til siste stadiet i skriveutviklingen er en lang prosess som fortsetter inn i voksenlivet. Veiledning og krav må tilpasses den enkelte!

30 Åsa Wengelin (2002) FRYKT FOR Å SKRIVE FEIL! Dette hemmer hele skriveprosessen.

31 Skrivetrappa Et verktøy for å utforske elevtekster For læreren Eller for læreren sammen med eleven Brukes før og under skriving (Ny GIV) 31

32 Grunntenkning Underveisveiledning! God effekt av respons før punktum er satt. Lite/ingen effekt av respons etter innlevering Skriving er en krevende oppgave Skriving bør deles i flere prosesser Øv på deler av tekst! 32

33 Ordforråd/ begrepsforståelse Elever som utvikler et dårlig ordforråd står i fare for å utvikle et dårlig verktøy for sin sosiale, emosjonelle og faglige utvikling Breddevokabular: hvor mange ord kan du? Dybdevokabular: kunne forklare hva begrepene betyr «Hva er en konduktør?»

34 Tiltak for elever som strever med skriving Struktur og systematikk Kortsiktige og målbare mål Skrivetrekanten: formål, fokus/innhold og form Meningsfylte skriveaktiviteter Tenkeskriving (alt er lov) Skrive mye! Funksjonell respons/ Vurdering for læring Støtte underveis/ veiledet skriving/ nærmeste utviklingssone Bevisstgjøring av egen læring/ ansvarlighet Skrivestrategier (må læres og automatiseres) Rammer for skriving ʺstillaserʺ Med tydeligere rammer er det større sjanser for at elevene får gode resultater Læringslogg NB! BOKSTAVLYD

35 Bevisstgjøring av eleven i forhold til tiltak Fokusere på læringsbehov Sette seg egne læringsmål (sammen med lærer) Ta i bruk ulike læringsstrategier/ læringsstiler Kompensere for svake sider/ferdigheter Gjenkjenne progresjon og framskritt Logg Elevene må oppleve at lærerne stiller krav og har forventninger til dem!

36 Motivasjon og mestring En motivert elev, en elev som har lært hvordan han skal takle de utfordringer som dukker opp når han skriver. Det er en elev som vet hva han skal skrive om, og hvordan han kan bruke de ressursene som er nødvendige. En motivert elev er ikke nødvendigvis en som liker å skrive, men det er en elev som er villig til å bruke de verktøyene eller strategiene som er nødvendige for å skape en tekst han blir fornøyd med. Det er også viktig at skrivingen oppleves som meningsfull og har et tydelig formål. (Boscolo, 2007)

37 Perceived self-efficacy refers to beliefs in one s capabilities to organize and execute the courses of action required to produce given attainments (Bandura, 1997, s.3) Å ha tiltro til egne ferdigheter handler om hvor stor tro en har på om en er i stand til å gjennomføre en oppgave, eller om en kan mestre en bestemt situasjon. Dersom eleven har tro på at han er i stand til å mestre den aktuelle oppgaven, vil det kunne bidra til at eleven tar utfordringen. Jo mindre tro eleven har på at han kommer til å lykkes, jo større behov har han for eksplisitt og tilpasset veiledning og respons. Elever som har lav tiltro til seg selv, har behov for kortsiktige mål. Det er også viktig at det jobbes med en del om gangen, slik at arbeidsprosessen blir mer forutsigbar og mulig å mestre. (Bandura, 1997) Bandura, A.(1997). Self-efficacy. The Exercise of Control. New York: W.H.Freeman and Company. Boscolo, P. (2007). Engaging and Motivating Children to Write.I S. Graham, C A. MacArthur, og J. Fitzgerald (red.), Best Practices in Writing Instruction: New York: The Guildford Press.

38 Bruk av digitale verktøy for å skape motivasjon i skriveundervisninga

39 Virkemidler i sammensatte tekster

40 Virkemidler i sammensatte tekster Kompetansemål i norsk (rev.lk06): beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster, og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd språk og bilder lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangre og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke dem i egne tekster Kompetansemål i samfunnsfag (rev.lk06): skape forteljingar om menneske frå ulike samfunn i fortid og notid og vise korleis livsvilkår og verdiar påverkar tankar og haldningar Kompetansemål i RLE: vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt for ulike religioner og livssyn diskutere aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn

41 Filmen: Skylappjenta av Iram Haq

42

43 Skriv i to minutter Læringslogg Hva vil jeg ta med meg tilbake til egen praksis? Hva er det første jeg vil prøve ut? Hva ønsker jeg å dele med mine kollegaer og hvordan skal jeg gjøre det?