Dybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo

Transkript

1 Dybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo

2 Program Kl : Norskfaget i fremtidens skole v/ Kari K. Bjerke Når meninger møtes v/ Anne Kristine Øgreid Kl : Kl : Kl : Kl : Pause Dybdelæring i Salto v/ Kari K. Bjerke Pause Dybdelæring med digitale verktøy v/ Ingvild Vestmoen Salto Smart Øving

3 Norskfaget i fremtidens skole

4 Sammenheng

5 Kjerneelementer i norskfaget "Fagets kjerneelementer er det elevene må lære for å kunne mestre og anvende faget, det mest betydningsfulle faglige innholdet elevene skal arbeide med i opplæringen. Kjerneelementene skal prege innholdet og progresjonen i læreplanene og bidra til at elevene over tid utvikler forståelse av innhold og sammenhenger i faget. Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget."

6 Tekst i kontekst trinn trinn Den systematiske leseopplæringen Oppleve tekster gjennom lek, bevegelse og estetiske læringsprosesser Lese og bli lest for Samtale om tekstenes mening og relevans for eleven Oppleve tekster med ulike uttrykksformer Forskjeller mellom skjønnlitteratur og sakprosa Estetiske opplevelser og leseglede Samtale om form, formål og innhold i tekster fra ulike tider og kulturer Strategier for lesing med ulike formål

7 Kritisk tilnærming til tekst trinn trinn Stille spørsmål til og undre seg over tekster Skille mellom meninger og fakta i tekster Oppdage språkets påvirkningskraft Nettvett Reflektere kritisk over tekster Diskutere, argumentere og forklare med utgangspunkt i tekster Utforske hvordan språk kan uttrykke ulike holdninger Kildebruk og kildehenvisning Nettvett

8 Muntlig kommunikasjon trinn trinn Lytte til tekster Samtale og ta ordet etter tur Synge, framføre og dramatisere Utforske og leke med språket Lytte til andre og begrunne egne standpunkter Framføre med og uten digitale verktøy Dramaaktiviteter Utvikle et variert ordforråd

9 Skriftlig tekstskaping trinn trinn Sikker bokstavkunnskap Skrive for hånd og på tastatur Lekende og utprøvende skriving Skrive i ulike sjangrer Kombinere forskjellige uttrykksformer i tekst Skrive formålstjenlig Utforske muligheter i skriftlig tekstskaping Informerende, argumenterende og fortellende skriving Gi og få respons i skriveprosessen Bruke hensiktsmessige digitale verktøy til å samhandle og skape tekster

10 Språket som system og mulighet trinn trinn Forholdet mellom språklyd og bokstav Formverk, ortografi og ordenes oppbygging Utforske språklige virkemidler Lekende og sansende tilnærming til ord og tekst Sentrale regler i formverk og ortografi Ordklasser, setningsstruktur, teksters oppbygging Bruke språklige virkemidler Forskjeller mellom muntlig og skriftlig kommunikasjon Utforske mulighetene og begrensningene i digitale medier og uttrykksformer

11 Språklig mangfold trinn trinn Møte begge målformer ved å lytte til og lese tekster Utforske og anerkjenne klasserommets dialekt- og språkmangfold Møte begge målformer ved å lytte til og lese tekster Undersøke eget talemål og eget språk i lys av andres Utforske og reflektere over sammenhengen mellom språk og identitet 3. april 2018

12 Sentrale verdier i skolen Menneskeverd Identitetsutvikling Kulturelt mangfold Kritisk tenkning Etisk bevissthet Skaperglede Engasjement Utforskertrang Respekt for naturen Miljøbevissthet Demokrati Medvirkning utforske oppdage reflektere eksperimentere finne ut av leke undre seg være nysgjerrig

13 Tverrfaglige temaer Folkehelse og livsmestring Demokrati og medborgerskap Bærekraftig utvikling

14 Dybdelæring i Salto

15

16 Hva er kompetanse? Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning. (Overordnet del) Kompetanse betyr å mestre utfordringer og løse oppgaver i ulike sammenhenger og omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og emosjonell læring og utvikling, inkludert holdninger, verdier og etiske vurderinger. Kunnskaper, ferdigheter, holdninger og etiske vurderinger er alle forutsetninger for og deler av det å utvikle kompetanse. For å vise kompetanse må elevene ofte anvende ulike kunnskaper, ferdigheter og holdninger i sammenheng (Meld. St. 28)

17 Hva er dybdelæring?

18 Hva er dybdelæring? Dybdelæring handler om elevenes gradvise utvikling av forståelse av begreper, metoder og sammenhenger innenfor et fagområde. Det handler også om å forstå temaer og problemstillinger som går på tvers av kunnskapsområder. Dybdelæring innebærer at elevene bruker sine evner til å analysere, løse problemer og reflektere over egne læring til å konstruere en varig forståelse Å lære noe grundig og med god forståelse forutsetter aktiv deltakelse i egne læringsprosesser, bruk av læringsstrategier og evne til å vurdere egen mestring og fremgang

19 Å forstå - koble - overføre Å utforske / undre seg Å reflektere / overvåke / vurdere Å bruke strategier Utholdenhet 3. april 2018

20 Sentrale verdier i skolen Menneskeverd Identitetsutvikling Kulturelt mangfold Kritisk tenkning Etisk bevissthet Skaperglede Engasjement Utforskertrang Respekt for naturen Miljøbevissthet Demokrati Medvirkning utforske oppdage reflektere eksperimentere finne ut av leke undre seg være nysgjerrig

21 prosess

22 Gode samtaler Forklarer hvordan de tenker Deler og begrunner ideene sine Gjentar andres ideer Stiller relevante spørsmål Viser tilbake til ting som er sagt tidligere Foreslår alternativer ulike perspektiver Arbeider mot en enighet

23 Trekk ved dialogen Utvide, klargjøre andres tenkning Spørre om begrunnelser eller bevis Utfordre tenkning Reformulere ideer Bygge på andres ideer, koble Eksempler Kan du si mer? Kan du gi et eksempel? Hvorfor tenker du det? Hva mener du med det? Virker det alltid slik, eller? Hvem er enige/uenige? Kan du si hvorfor? Jeg tenker at hun mener... Det jeg mener er april 2018

24 Alle barna så på fugler, unntatt Bjørn. Han ble tatt av en ørn. Alle barna satt rundt bålet, unntatt Bitten. Hun satt i midten. 3. april 2018

25

26

27

28

29

30

31 Flekkmonsteret bor på stranden og trives i sanden, men er redd for havet. Det pleier å spise glasskår med syltetøy. Flekkmonsteret bor på Lerkendal stadion, er elektrisk og spiser gress. Flekkmonsteret bor på månen og kan føde 50 unger på en gang. Det spiser 100 steiner hver dag. (Lesesenteret, UiS) 3. april 2018

32

33

34

35 Struktur i kapitlene INN I TEMA SPRÅKVERKSTED LES OG FORSTÅ lar deg bli kjent med temaet for kapitlet. handler om hvordan språket vårt er bygd opp. Presenterer ulike norskfaglige temaer presenterer deg for forfattere og forskjellige lesetekster. SKRIVESKOLEN Etter at du har lest, skal du arbeide med oppgaver som er merket med disse symbolene: Språklige emner og regler for rettskriving og grammatikk = finne-spørsmål. Svaret fins i teksten. = tenke-spørsmål. Du må tenke deg fram til svaret på egen hånd. DYPDYKK Dette er oppgaver du kan fordype deg i. Varierte lesetekster i ulike sjangrer Skriveskolen inneholder eksempeltekster som hjelper deg når du skal skrive dine egne tekster. Skriveopplæring med eksempeltekster, skriverammer og kameratvurdering Til slutt i hvert kapittel kan du oppsummere det du har lært, gjennom oppgaver, egenvurdering og sammendrag. Bakerst i boka finner du Mer å lese som inneholder flere spennende lesetekster. Lykke til med Salto 5A!

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45 God skriveundervisning 1) Gi elevene strategier for skriving (skriving foregår i ulike faser) 2) Gi elevene rammer som støtter skrivingen 3) Bruk vurdering for læring 4) Skap et klasserom der elevene samtaler om skriving

46 Før skriving Under skriving Etter skriving Eksempeltekster/ modelltekster Aktivisere bakgrunnskunnskap ved f. eks. Idémyldring, lage tankekart, tenkeskrive Dele ideer Emnehjelp (å ha noe å skrive om) Bruke konkrete skriverammer (hjelp til å strukturere teksten) Benytte skriverammen som hjelp til å strukturere den sammenhengende teksten Skrive i deler Lese og vurdere egen tekst Lese og vurdere andres tekst / gi tekstrespons Revidere tekst på bakgrunn av respons Rette og ferdigstille tekst Reflektere over egen skriveprosess Vurdere egen skriveprosess Vurdere egen tekst

47

48 Progresjon i Salto

49

50 Før skriving Under skriving Etter skriving Eksempeltekster/ modelltekster Aktivisere bakgrunnskunnskap ved f. eks. Idémyldring, lage tankekart, tenkeskrive Dele ideer Emnehjelp (å ha noe å skrive om) Bruke konkrete skriverammer (hjelp til å strukturere teksten) Benytte skriverammen som hjelp til å strukturere den sammenhengende teksten Skrive i deler Lese og vurdere egen tekst Lese og vurdere andres tekst / gi tekstrespons Revidere tekst på bakgrunn av respons Rette og ferdigstille tekst Reflektere over egen skriveprosess Vurdere egen skriveprosess Vurdere egen tekst

51

52

53

54

55

56

57

58 Oppsummering Dybdelæring i Salto Helhetlig tilnærming til norskfaget: temabaserte kapitler Et sosiokulturelt perspektiv Prosessen er like viktig som produktet Lærerens bok gir tips til gode samtaler Systematisk arbeid med grunnleggende ferdigheter Tydelig progresjon fra trinn

59 Digitale verktøy i Salto Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo

60 Digitale komponenter

61 Salto Smart Øving

62 Dybdelæring i Salto