Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld
|
|
- Ingunn Johannessen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Læringsfremmende respons Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld
2 Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier sier om læringsfremmende respons Arbeide med å gi respons på en elevtekst
3 Tenkeskriving og presentasjonsskriving Tenkeskriving - skrive for å lære - Utforske og prøve ut tanker - Alt er lov - Få fram ideer - For meg selv - Uorden Presentasjonsskriving Fagskriving - lære å skrive - For en leser eller lytter - Form og rettskriving er viktig - Orden Kan alle mestre Behov for mye støtte
4 Tenkeskriving- tankens fotspor Skriv ned alle tanker (fra et gitt stikkord) Umulig å gjøre feil/ alt er lov Hold blyanten i bevegelse Ikke stopp opp for å lese eller gjøre forandringer Dere får 3 minutter Stikkordet er:.. Del med sidemann. Du velger selv hva du vil dele. Del med alle Skrivesperre skyldes ofte at den kritiske sansen blir koblet inn for tidlig. Skriveren blir for opptatt av rettskrivingen.
5 Tenkeskriving Hva skriver elevene i mine timer?
6 Når kan vi bruke tenkeskriving? Introduksjon til nytt tema Oppsummering av tema For å få til hyppige skriveaktiviteter Som støtte for samtale i klassen/gruppa Som igangsetter for skriving av lengre tekst I forbindelse med tekstlesing - Stopp opp ved et høydepunkt: ʺ Hva tror dere skjer videre? ʺ Læringslogg - Hva har jeg lært i dag? - Hva var artig? - Var det noe som var vanskelig? - Er det noe jeg øve mer på? Tenkeskriving kan brukes i alle fag!
7 Skriveopplæring og rettebunker Hvordan kan vi gi elevene læringsfremmende respons uten at vi retter oss i hjel?
8
9
10 Meningsfylte skrivesituasjoner jf Jon Smidts skrivetrekant Fokus/ innhold/ å ha noe på hjertet Form (språk og mønster) Formål (mottakere og situasjoner der det gir mening å uttrykke seg)
11 Etablere formål
12 1. Respons må gis underveis Respons har liten eller ingen effekt hvis den kommer på en tekst eleven føler seg ferdig med Må gi elevene mulighet til å revidere teksten teksten blir bedre følelse av mestring Elevene utvikler skrivekompetanse de kan ta med seg i neste skrivesituasjon Alle elever har stort utbytte av at læreren er tett på under hele skriveprosessen
13 Sluttrespons eller underveisrespons?
14
15 2. Respons må være selektiv All veiledning er selektiv. Det gjelder også skriveveiledning. Må gi eleven respons på det vi mener han er tjent med Respons som viser vei Balansere positive kommentarer og respons som viser vei
16 3. Respons må være en dialog Ikke ta kontroll over elevteksten Læreren er en kvalifisert veileder Still spørsmål til teksten Hva mener du her? Er det mulig å se saken fra en annen side? Unngå sjangerløs, ufokusert respons Bra flyt! Godt språk Respons kan gjerne være muntlig Snakk om teksten med eleven: For å få innsikt i elevens ståsted og vekstpotensial kan man bygge på elevens egen vurdering av teksten.
17 Leseinstruks til lærer Dette synes jeg at jeg fikk til Dette jobbet jeg med å få til.. Dette synes jeg var spesielt vanskelig Kan du se spesielt på Spørsmål til læreren.. Å komme elevperspektivet i møte!
18 4. Respons må motivere for revidering Effektivt så lenge eleven ikke oppfatter tekstbearbeiding som en straff (forklarer kanskje hvorfor sluttkommentarer ikke er effektive blir oppfattet som kritikk, ikke hjelp) En elev som reviderer sin tekst skifter mellom rollen som skriver og leser Eleven står i et dialogisk forhold til sin egen tekst og oppnår metaperspektiv på egen skriving
19 Rammeverket for grunnleggende ferdigheter Ferdighetsområde Planlegge og bearbeide Å bearbeide tekster betyr: Nivå 1: Gjør enkle endringer i tekster etter tilbakemeldinger Nivå 2: Omarbeider tekster etter tilbakemeldinger Nivå 3: Vurderer og reviderer tekster og beskriver kvaliteter ved dem Nivå 4: Reviderer tekster og vurderer kvaliteter ved dem Nivå 5: Foretar kritisk revisjon av egne tekster
20 5. Respons må være forståelig for å være læringsfremmende Kommentarene må være forståelige Bedre effekt av margkommentarer enn sluttkommentarer Bedre effekt av å indikere feil i margen enn å rette dem i teksten Å rette språkfeil i en tekst som ikke blir revidert er ikke effektiv respons (kan ikke kalles veiledning, fungerer som grunngiving for karakter) Læreren som korrekturleser dreper skrivelysten (dansk studie: lærere retter 65% av kommafeilene, 95% av stavefeilene)
21 Referanser Kunnskapsløftet: O. Dysthe, F. Hertzberg, T.L. Hoel (2010): Skrive for å lære, Abstrakt forlag Lorentzen, R. og Smidt, J. (red.)(2008): Å skrive i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. Smidt, J. (red.)(2010): Skriving i alle fag innsyn og utspill. Trondheim: Tapir akademisk forlag. Hattie, J & Timperley, H. (2007): The Power of Feedback. Review of Educational Research, Vol. 77, Haugaløkken O.K., L.S. Evensen, F.Hertzberg og H. Otnes (2009) Tekstvurdering som didaktisk utfordring. Oslo: Universitetsforlaget Hertzberg, F. (1994): Lærerrespons i Norsklæreren 1, s Rosenberg, A (1997): Ret rimelig!- om skriftlige kommentarer til danske stile. Upublisert speciale, København Universitet. Straub, R. (2000): The student, the text, and the classroom context: A case study of teacher response i Assessing Writing s
Læringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld
Læringsfremmende respons Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier
DetaljerNy GIV. Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran
Ny GIV Tenkeskriving Funksjonell respons V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Program Tenkeskriving Funksjonell respons Formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som Ny GIV-elevene
DetaljerTenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran
Tenkeskriving Funksjonell respons V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier
DetaljerLæringsfremmende respons Vurdering for læring
Læringsfremmende respons Vurdering for læring Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negative (Hattie & Timperley 2007) Christensen,
DetaljerLæringsfremmende vurdering
Gardermoen januar 2016 Ressurslærersamling Læringsfremmende vurdering Marthe Lønnum Trude Kringstad Innhold i økta Modellere metoder for erfaringsdeling og refleksjon Synliggjøre sammenhengen mellom god
DetaljerNy GIV. Skriving, respons og vurdering. V/ Iris Hansson Myran
Ny GIV Skriving, respons og vurdering V/ Iris Hansson Myran Veiledet skriving - støtte før, under og etter skrivingen Veiledet skriving er å veilede eleven fram til økt skrivekompetanse og skriveglede.
DetaljerFunksjonell respons på elevtekster
Gardermoen 31. mars 2014 Funksjonell respons på elevtekster Vibeke Lorentzen Fem teser for funksjonell respons (Kvithyld & Aasen, 2011) Respons må gis underveis i skriveprosessen Respons må være selektiv
DetaljerNOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?
NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer
DetaljerSkrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole
Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking skal være et nasjonalt ressurssenter i arbeidet med å styrke kompetansen i den grunnleggende ferdigheten skriving Skrivesenteret skal gjennom sin
DetaljerRessurslærersamling 2 Tema 1
Oslo 04.02.14-05.02.14 Ressurslærersamling 2 Tema 1 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad Dag 1 Innhold på samlinga Vurdering for læring - Funksjonell respons på elevtekster - Gode skriveoppgaver Erfaringsutveksling
DetaljerRessurslærersamling 2
Oslo mars 2015 Ressurslærersamling 2 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad Camilla Dahlen Marthe Lønnum Mål for dagens økt Modellere metoder for erfaringsdeling og refleksjon Synliggjøre sammenhengen mellom
DetaljerTromsø Ny GIV. Iris Hansson Myran Vibeke Lorentzen
Tromsø 06.11 2013 Ny GIV Iris Hansson Myran Vibeke Lorentzen Finn to «dater» Finn en kl. 3 og en kl. 9- avtale som ikke jobber på samme skole som deg og som du ikke kjenner så godt fra før. Program Hvor
DetaljerRinger i vann 19.-20. januar. Fem prinsipper for god skriveopplæring. Trude Kringstad og Vibeke Lorentzen
Ringer i vann 19.-20. januar Fem prinsipper for god skriveopplæring Trude Kringstad og Vibeke Lorentzen Plan for økta Fem prinsipper for god skriveopplæring Tenkeskriving Skriveopplæring i alle fag Rammer
DetaljerFake it till you make it. - om å bygge stillaser for elevens skriving i fremmedspråk og engelsk. Trygve Kvithyld
Fake it till you make it - om å bygge stillaser for elevens skriving i fremmedspråk og engelsk Trygve Kvithyld Mål for økta Vise at læring er språklæring Vise at begrepet scaffolding også er knyttet til
DetaljerRessurslærersamling 2 Tema 2
Oslo 05.02.14 Ressurslærersamling 2 Tema 2 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad Innhold på samlinga Vurdering for læring: Funksjonell respons på elevtekster Gode skriveoppgaver Eksempel på responsmetoder Skriveoppgave
DetaljerOrganisering av tentamen i norsk ved en skole på Sørlandet
Organisering av tentamen i norsk ved en skole på Sørlandet Kan vi organisere tentamen på en måte som ivaretar prinsippene for vurdering for læring slik at elevene får underveisvurdering på tekstene sine?
DetaljerÅ skrive, det er å omskrive
TEMA: skriving Illustrasjonsfoto: claireliz/fotolia Å skrive, det er å omskrive funksjonell respons for å utvikle elevenes revisjonskompetanse n av trygve kvithyld og arne johannes aasen Når elever skal
DetaljerFem teser om. på elevtekster
Fem teser om funksjonell respons på elevtekster Af Trygve Kvithyld, Cand.philol. i nordisk språk og litteratur, rådgiver ved Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking, og Arne Johannes Aasen,
DetaljerSkrive for å lære vs lære å skrive hva er forskjellen? Frøydis Hertzberg Fagskrivingsnettverket 3. april 2014
Skrive for å lære vs lære å skrive hva er forskjellen? Frøydis Hertzberg Fagskrivingsnettverket 3. april 2014 Et nyttig skille: Tenkeskriving Presentasjonsskriving Tenkeskriving (eksplorerende skriving,
DetaljerTverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene. Linn Maria Magerøy-Grande
Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene Linn Maria Magerøy-Grande 9 Repetisjon 8. Utplassering. Elenergi vg2 3. Antenne- og parabolanlegg 7 Digitalt verktøy for å produsere skjemaer og tegninger
DetaljerHVOR STÅR JEG? HVOR GÅR JEG?
HVOR STÅR JEG? HVOR GÅR JEG? Vurdering av skriftlig produksjon Inga Hesseberg Byrne Individuelt: «VURDERING» Noter de 3 første orda du tenker på Gruppe: Del med to andre Plenum: Dele: Like/ulike ideer
DetaljerTrondheim 08.05.2014. Skrivestien. Fem prinsipp for god skriveopplæring. Vibeke Lorentzen og Trude Kringstad
Trondheim 08.05.2014 Skrivestien Fem prinsipp for god skriveopplæring Vibeke Lorentzen og Trude Kringstad Tenkeskriving Hva bruker du skriving til? Tenkeskriving og presentasjonsskriving Tenkeskriving
DetaljerRessurslærersamling 2
Oslo mars 2015 Ressurslærersamling 2 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad Camilla Dahlen Marthe Lønnum Erfaringsutveksling Utprøving i egen praksis som lærere og veileder Etablere forståelse for skriving som
Detaljer3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver
3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver ARTIKKEL SIST ENDRET: 16.09.2015 Skrivestrategier kan defineres som prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for å gjennomføre en skriveoppgave
DetaljerHva sier forskningen?
Hva sier forskningen? SIST ENDRET: 02.04.2014 Hva er god skriveopplæring ifølge skriveforskning? I Norden er det få studier som direkte svarer på dette spørsmålet. Det finnes en rekke studier av enkeltstående
DetaljerHVOR STÅR JEG? HVOR GÅR JEG?
HVOR STÅR JEG? HVOR GÅR JEG? Vurdering av skriftlig produksjon Inga Hesseberg Byrne Individuelt: «VURDERING» Noter de 3 første orda du tenker på Gruppe: Del med to andre Plenum: Dele: Like/ulike ideer
DetaljerEksplisitt skriveopplæring i alle fag Trygve Kvithyld
Eksplisitt skriveopplæring i alle fag 7.11.2017 Trygve Kvithyld Dagsplan 09.15-10.15: Skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag 10.30-12.30: Skrivestrategier Lunsj 12.30 14.30: Stillasere elevenes
DetaljerGLEDER OG UTFORDRINGER MED PROSESSORIENTERT SKRIVING. Inga Hesseberg Byrne
GLEDER OG UTFORDRINGER MED PROSESSORIENTERT SKRIVING Inga Hesseberg Byrne Individuelt: «SKRIVE» Noter de 3 første orda du tenker på Gruppe: Del med to andre Plenum: Dele: Like/ulike ideer ORD FOR DAGEN
DetaljerRessurslærersamling Læringsfremmende vurdering. Stine Aarønes Angvik Marthe Lønnum Siri Natvig
Ressurslærersamling Læringsfremmende vurdering Stine Aarønes Angvik Marthe Lønnum Siri Natvig Innhold i øktene Mandag: Erfaringsdeling Synliggjøre sammenhengen mellom god skriveopplæring og vurdering for
DetaljerLesing, læring og vurdering
Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: 4. september 2014 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: Skriftlige oppgaver og muntlig eksamen Emnekode:
DetaljerSkriva och växa. Forelesning på konferansen Språk och lärande, Linköping 28. januar 2008 Jon Smidt
Skriva och växa Forelesning på konferansen Språk och lärande, Linköping 28. januar 2008 Jon Smidt 1. VEIENE GJENNOM SKRIFTEN Hva kan skriving brukes til? 2. SKOLEN OG SKRIVEUNDERVISNINGEN Hva vil vi med
DetaljerMeningsfylt skriveopplæring
Meningsfylt skriveopplæring 28. november 2013 v Iris Hansson Myran Program Tenkeskriving Små forskere i skriftspråket Skriving som grunnleggende ferdighet Argumenterende skriving Skrivestrategier Hvorfor
DetaljerHVOR STÅR JEG? HVOR GÅR JEG?
HVOR STÅR JEG? HVOR GÅR JEG? Vurdering av skriftlig produksjon Inga Hesseberg Byrne Individuelt: «VURDERING» Noter de 3 første orda du tenker på Gruppe: Del med to andre Plenum: Dele: Like/ulike ideer
DetaljerSamling 1: Skriveutvikling og planlegging av skrivesituasjoner. Tid Hva Hvordan Ressurs Formål med økta:
Skisse over innholdet i pakken: Samling 1: Skriveutvikling og planlegging av skrivesituasjoner Formål med økta: - Få kjennskap til hva som kjennetegner elevenes skriveutvikling og hvilke konsekvenser det
DetaljerV u r d e r i n g Noles-nettverket 16. okt Frøydis Hertzberg. Frøydis Hertzberg, UiO
V u r d e r i n g Noles-nettverket 16. okt. 2008 Frøydis Hertzberg To hovedtyper Vurdering av læring (hensikt: å kontrollere, sortere, rangere) Vurdering for læring (hensikt: å bygge opp elevens egenkompetanse)
DetaljerInternettbaserte verktøy i skriveprosesser
Internettbaserte verktøy i skriveprosesser Studenter i veiledet praksis prøver ut wiki i norskfaget på 4. trinn Eva Michaelsen, Høgskolen i Oslo NOFA 3 Karlstad 10. 13. mai 2011 Bakgrunn for prosjektet
DetaljerUNGDOMSTRINN I UTVIKLING
UNGDOMSTRINN I UTVIKLING Samling for skoleledere, September/oktober 2016 Iris Hansson Myran/ Peter Mørk Marthe Lønnum Hva er Skrivesenteret? Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking Mål for
DetaljerHVOR STÅR JEG? HVOR GÅR JEG?
HVOR STÅR JEG? HVOR GÅR JEG? Vurdering av skriftlig produksjon Inga Hesseberg Byrne Individuelt: «VURDERING» Noter de 3 første orda du tenker på Gruppe: Del med to andre Plenum: Dele: Like/ulike ideer
DetaljerPraksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE
Praksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Tilknytning til læreplanen Å kunne uttrykke seg skriftlig i KRLE innebærer å kunne uttrykke kunnskaper
DetaljerBetydningen av tilbakemelding kan ikke overvurderes
Betydningen av tilbakemelding kan ikke overvurderes Respons: Fellesbetegnelse for alle former for tilbakemelding på tekstarbeid Vanlige synonymer: retting, kommentering, vurdering Frøydis Hertzberg UiO
DetaljerModelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker
Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker - vurdering gjennom dialog underveis i en skriveprosess Skriving med de yngste elevene bør bestå av mange små skriveprosesser som ledes av læreren. Vurdering
DetaljerGLEDER OG UTFORDRINGER MED PROSESSORIENTERT SKRIVING. Inga Hesseberg Byrne
GLEDER OG UTFORDRINGER MED PROSESSORIENTERT SKRIVING Inga Hesseberg Byrne «SKRIVE» Individuelt: Noter de 3 første orda du tenker på Gruppe: Del med to andre Plenum: Dele: Like/ulike ideer ORD FOR DAGEN
DetaljerUNGDOMSTRINN I UTVIKLING
UNGDOMSTRINN I UTVIKLING Samling for skoleeiere og skoleledere, oktober 2014 Marthe Lønnum Camilla Dahlen Mål for økta Forankre en forståelse for hva skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag er
DetaljerHVOR STÅR JEG? HVOR GÅR JEG?
HVOR STÅR JEG? HVOR GÅR JEG? Vurdering av skriftlig produksjon Inga Hesseberg Byrne Individuelt: «VURDERING» Noter de 3 første orda du tenker på Gruppe: Del med to andre Plenum: Dele: Like/ulike ideer
DetaljerHvordan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE?
Hvordan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE? ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 I Kunnskapsløftet er skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE beskrevet slik: Å kunne uttrykke seg skriftlig
DetaljerPraksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag
Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag Å kunne skrive i samfunnsfag
DetaljerGod formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen
God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen Kompetansemål Hva sier vurderingsforskriftene? Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Mål som beskriver hva eleven
DetaljerSkriving som grunnleggende ferdighet. Ny GIV v/ Iris Hansson Myran
Skriving som grunnleggende ferdighet Ny GIV 10.02.2014 v/ Iris Hansson Myran Program 10.02.2014 Tenkeskriving Revidert læreplan og grunnleggende ferdigheter Fem prinsipper for god skriveopplæring Tenkeskriving
DetaljerTILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING. Tidlig innsats. 1. mars 2018
TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING Tidlig innsats 1. mars 2018 Program 1. mars: Erfaringsdeling: litterære samtaler og bruk av eksempeltekster som støtte for skriving Når lesing og skriving blir
DetaljerSkriving. i andrespråksklasserommet. Hanne-Live Wilhelmsen & Hege Kristin Forfod. ...Mannen min har et person i soverom i klesskap...
Skriving...Mannen min har et person i soverom i klesskap... i andrespråksklasserommet Hanne-Live Wilhelmsen & Hege Kristin Forfod Hanne-Live Wilhelmsen & Hege Forfod, Fagdag i Dagen i dag: Skriving og
DetaljerLesing, læring og vurdering
Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: vår 2013 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: vår 2013 Emnekode: Åpent for privatister Nei Åpent for
DetaljerPraksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk
Praksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Fra læreplanen i norsk Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte.
DetaljerAnn-Kristin Mjøen LNUs landskonferanse 4. 5. mars, 2016. Tale er gull! Muntlighet i norskfaget.
Ann-Kristin Mjøen LNUs landskonferanse 4. 5. mars, 2016. Tale er gull! Muntlighet i norskfaget. Hva er vurdering? Hva kjennetegner vurderingspraksisen til deltakerne i min studie? Hvordan bør vi vurdere
DetaljerForsøk med én karakter Kongsbakken Gardermoen
Forsøk med én karakter Kongsbakken Gardermoen 10.4.2015 Kongsbakken videregående skole Studiespesialisering -6 paralleller Musikk, dans og drama 2 paralleller 1 1 Forsøk og utviklingsarbeid 1 Skoleåret
DetaljerSamskriving og organisering av skriveprosess
Samskriving og organisering av skriveprosess IN2000 vår 2019 Ingerid S. Straume, PhD Akademisk Skrivesenter, Universitetsbiblioteket Oversikt Planlegging av teamarbeid og samskriving: erfaringer fra pilotemne
DetaljerUNGDOMSTRINN I UTVIKLING
UNGDOMSTRINN I UTVIKLING Samling for skoleledere, høst 2015 Iris Hansson Myran Marthe Lønnum Mål for økta Forankre en forståelse for hva skriving som grunnleggende ferdighet er Synliggjøre sammenhengen
DetaljerSkriving i matematikk og naturfag
Foto: Myimagine/fotolia.com Skriving i matematikk og naturfag av vibeke lorentzen og trude kringstad Systematisk og aktivt arbeid med å utvikle barns skriveferdigheter er en sentral del av opplæringen
DetaljerFYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 2. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande
FYR-skolering 12.-14.oktober 2015 Norsk og DH del 2 Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande MÅL OG MØTEPLASSER Sammenfallende kompetansemål i fellesfag og programfag Årshjul Form og Farge Uke 37-39
DetaljerSkriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?
Skriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Arne Johannes Aasen Leder for Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking Mål for presentasjonen: Hvorfor
DetaljerLesing og skriving som grunnleggende ferdighet, Modul 2: Den andre lese- og skriveopplæringen, 15 studiepoeng
Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet, Modul 2: Den andre lese- og skriveopplæringen, 15 studiepoeng Faget Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I omfatter 30 studiepoeng. Følgende gjelder
DetaljerSkriving som grunnleggende ferdighet. Iris Hansson Myran
Skriving som grunnleggende ferdighet Iris Hansson Myran Program Tenkeskriving Revidert læreplan og grunnleggende ferdigheter Fem prinsipper for god skriveopplæring Tenkeskriving Tenkeskriving og presentasjonsskriving
DetaljerEksplisitt skriveopplæring har blitt et fyndord i mange sammenhenger, men spørsmålet er hvordan vi kan få til en eksplisitt skriveopplæring i praksis?
Sirkelen for undervisning og læring Eksplisitt skriveopplæring har blitt et fyndord i mange sammenhenger, men spørsmålet er hvordan vi kan få til en eksplisitt skriveopplæring i praksis? ARTIKKEL SIST
DetaljerÅ lede gode skriveprosesser
Å lede gode skriveprosesser Grunnleggende ferdigheter LK06/2013: alle faglærere har et felles ansvar Elevene trenger de grunnleggende ferdighetene som redskaper for læring i alle fag, i arbeidslivet og
DetaljerGLEDER OG UTFORDRINGER MED PROSESSORIENTERT SKRIVING. Inga Hesseberg Byrne
GLEDER OG UTFORDRINGER MED PROSESSORIENTERT SKRIVING Inga Hesseberg Byrne Individuelt: «SKRIVE» Noter de 3 første orda du tenker på Gruppe: Del med to andre Plenum: Dele: Like/ulike ideer ORD FOR DAGEN
DetaljerFRA SJANGERFORMALISME TIL SJANGERANARKI? Marte Blikstad-Balas marte.blikstad-balas@ils.uio.no
FRA SJANGERFORMALISME TIL SJANGERANARKI? Marte Blikstad-Balas marte.blikstad-balas@ils.uio.no Utfordringer med tradisjonell skoleskriving: Handler ofte om å "finne rett svar" Mange skriveoppgaver har
DetaljerGLEDER OG UTFORDRINGER MED PROSESSORIENTERT SKRIVING. Inga Hesseberg Byrne
GLEDER OG UTFORDRINGER MED PROSESSORIENTERT SKRIVING Inga Hesseberg Byrne Individuelt: «SKRIVE» Noter de 3 første orda du tenker på Gruppe: Del med to andre Plenum: Dele: Like/ulike ideer ORD FOR DAGEN
DetaljerLesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng
Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng Faget Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I omfatter 30 studiepoeng. Følgende gjelder for første
DetaljerSkriving. i andrespråksklasserommet. Hanne-Live Wilhelmsen & Hege Kristin Forfod. ...Mannen min har et person i soverom i klesskap...
Skriving...Mannen min har et person i soverom i klesskap... i andrespråksklasserommet Hanne-Live Wilhelmsen & Hege Kristin Forfod Hanne-Live Wilhelmsen & Hege Forfod, Fagdag i Dagen i dag: Skriving og
DetaljerLinjerespons veiledning før punktum er satt
Linjerespons veiledning før punktum er satt Responsarbeid i en hektisk vurderingshverdag VIBEKE LORENTZEN OG MARTHE LØNNUM Klasse 10A får linjerespons. Skriving kan til tider oppleves som et strev. En
DetaljerHamar Åpen Pålitelig Modig Helhetlig
Hamar Åpen Modig På Hel Ajer - et godt sted å være, et godt sted å lære for alle Rektor Sølvi Aas Hallem Ressurslærer Kirsti Eide Nyhus Hvem er vi? - 360 elever 120 elever på hvert trinn to team à 60 elever
DetaljerRessurslærersamling Læringsfremmende vurdering. Stine Aarønes Angvik Marthe Lønnum Siri Natvig
Ressurslærersamling Læringsfremmende vurdering Stine Aarønes Angvik Marthe Lønnum Siri Natvig Innhold i øktene Mandag: Erfaringsdeling Synliggjøre sammenhengen mellom god skriveopplæring og vurdering for
DetaljerHvordan kan arbeid med Nysgjerrigpermetoden utvikle tverrfaglig sjangerbevissthet hos elever på barnetrinnet? NOFA 3 Tuva Bjørkvold, HiO
Hvordan kan arbeid med Nysgjerrigpermetoden utvikle tverrfaglig sjangerbevissthet hos elever på barnetrinnet? NOFA 3 Tuva Bjørkvold, HiO A person is functionally literate who can engage in all those activities
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus februar 2014 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerLast ned Tekstvurdering som didaktisk utfordring. Last ned
Last ned Tekstvurdering som didaktisk utfordring Last ned ISBN: 9788215014197 Antall sider: 164 Format: PDF Filstørrelse:25.10 Mb Hvordan vurdere elevenes tekster? Tekstvurdering er et av de store temaene
DetaljerBerge, K. L. (2007). Grunnleggende om de grunnleggende ferdighetene. I H. Hølleland (Red.), På vei mot
Ressurs Bøker og artikler Berge, K. L. (2007). Grunnleggende om de grunnleggende ferdighetene. I H. Hølleland (Red.), På vei mot Kunnskapsløftet: begrunnelser, løsninger og utfordringer. (s 228-250). Oslo:
DetaljerNorsk 2 - emne 2 (5. - 10. trinn)
Emne GLU2220_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:16 Norsk 2 - emne 2 (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2220_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,
DetaljerEmne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier
Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese
DetaljerSamisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn
Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst 3.-4. årstrinn Å skrive argumenterende tekster er nytt for elevene på 4. årstrinn. Opplegget nedenfor
DetaljerFagplan språkdidaktikk for tospråklige lærere
Fagplan språkdidaktikk for tospråklige lærere Emne 1: Språkutvikling, språklæring og språkutvikling i et tospråklig perspektiv Kode 2spd21 Studiepoeng Bestått eksamen i modul 1 gir 15 studiepoeng. Semester
DetaljerÅ skape behov for skriving Iscenesettelse av skriving når elever selv forsker. Lærerens rolle i arbeid med faglig skriving og om Nysgjerrigpermetoden
Å skape behov for skriving Iscenesettelse av skriving når elever selv forsker Lærerens rolle i arbeid med faglig skriving og om Nysgjerrigpermetoden FØRSTEAMANUENSIS TUVA BJØRKVOLD, OSLOMET PROFESJONSKONFERANSEN
DetaljerSkriving som grunnleggende ferdighet norskfaget og de andre fagene. Jon Smidt Norskdidaktisk fagseminar på Torlaugs 70-årsdag 10.
Skriving som grunnleggende ferdighet norskfaget og de andre fagene Jon Smidt Norskdidaktisk fagseminar på Torlaugs 70-årsdag 10. mars 2009 BRUER OG VEIER Norskfagets tekstnormer Berge 1988 og Johnsen 1993,
DetaljerHva kjennetegner god skriveopplæring?
Stavanger 2016 Hva kjennetegner god skriveopplæring? Iris Hansson Myran Innhold for økta Tenkeskriving Skriveutvikling Å skrive på fagets premisser Modelltekster som inspirasjon for skriving Praktiske
DetaljerHALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon
HALVÅRSPLAN I NORSK 3.TRINN, Høsten 2017. Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære
DetaljerFormål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Oktober 2013 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerAkademisk skriving hva, hvordan og hvorfor?
Akademisk skriving hva, hvordan og hvorfor? Akademisk skriveuke ved Institutt for Pedagogikk 2017 Ingerid S. Straume Akademisk skrivesenter Universitetsbiblioteket Å skrive «akademisk»- hva er det? Oversikt
DetaljerVurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole
Vurdering for læring John Vinge Pedagogdagene 180816 - Norges musikkhøgskole John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole på mange måter.
DetaljerTREDJESEMESTERSEMINAR. 22. november 2016 Kim Johansen Østby
TREDJESEMESTERSEMINAR 22. november 2016 Kim Johansen Østby Plan for seminaret Presentere og diskutere prosjektforløpet i egne masteroppgaver i grupper. Snakke om skriveprosessen og struktureringen av oppgaven
DetaljerLeseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010
Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010 Lesing og skriving som grunnleggende og tverrfaglig kompetanse Den globaliserte verden som dagens barn og unge vokser opp i, preges av både økende
DetaljerVeiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole
Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.
DetaljerRammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk
Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter Fotograf Jannecke Jill Moursund Innhold Innledning... 3 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter
DetaljerHvordan arbeide med studentens språk? Studier og erfaringer fra Høgskolen i Oslo og Akershus. Språket som arbeidsverktøy
12.12.2016 Hvordan arbeide med studentens språk? Studier og erfaringer fra Høgskolen i Oslo og Akershus Språket som arbeidsverktøy Marit Greek og Kari Mari Jonsmoen Mangfold i pedagogisk praksis Jeg skal
DetaljerINDUKTIV METODE. Hildegunn Otnes & Harald Morten Iversen LNU, mars 2013
INDUKTIV METODE Hildegunn Otnes & Harald Morten Iversen LNU, mars 2013 1 To funksjoner: Å instruere Å framheve Induktiv metode: Ta utgangspunkt i en språklig aktivitet alle kan klare Utlede regler/kunnskap/forståelse
DetaljerPraksis 4. semester i Lektorprogrammet og 8- ukers praksis PPU. Ketil Mathiassen ILS
Praksis 4. semester i Lektorprogrammet og 8- ukers praksis PPU Ketil Mathiassen ILS Temaene så langt i lektorprogrammet. Ex.paed 1. semester m/praksiskort. Observasjon og medlærer. Få erfaring med lærerrollen.
DetaljerOvervinn dine skriftlige utfordringer med..txtanalyser
Overvinn dine skriftlige utfordringer med.txtanalyser Hva er TxtAnalyser? TxtAnalyser er et læringsverktøy som understreker grammatikk- og stavefeil, og gir en målrettet tilbakemelding som er basert på
DetaljerLÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER
LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG
ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,
DetaljerInnhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse
Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører
DetaljerSkriving i matematikk og naturfag
Foto: Myimagine/fotolia.com Skriving i matematikk og naturfag av vibeke lorentzen og trude kringstad Systematisk og aktivt arbeid med å utvikle barns skriveferdigheter er en sentral del av opplæringen
DetaljerFrøydis Hertzberg froydis.hertzberg@ils.uio.no. Skriving i alle fag. en arena for inspirerende lærersamarbeid. HiBVs profesjonskonferanse 10.-11.9.
Frøydis Hertzberg froydis.hertzberg@ils.uio.no Skriving i alle fag en arena for inspirerende lærersamarbeid HiBVs profesjonskonferanse 10.-11.9.15 Hvilke tilpasninger til omgivelsene kan du finne hos menneskets,
Detaljer