Ringer i vann januar. Fem prinsipper for god skriveopplæring. Trude Kringstad og Vibeke Lorentzen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Ringer i vann 19.-20. januar. Fem prinsipper for god skriveopplæring. Trude Kringstad og Vibeke Lorentzen"

Ingrid Fosse
8 år siden
Visninger:

1 Ringer i vann januar Fem prinsipper for god skriveopplæring Trude Kringstad og Vibeke Lorentzen

2 Plan for økta Fem prinsipper for god skriveopplæring Tenkeskriving Skriveopplæring i alle fag Rammer for elevenes skriving Læringsfremmende responsarbeid Eksempler fra praksis: Praktisk, variert, relevant

1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes skriveutvikling 3.

3 1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes skriveutvikling 3. Gjør elevene til strategiske skrivere 4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving 5. Skap et klasserom der en diskuterer tekst og skriving Fem prinsipper for god skriveopplæring

Gjør elevene til strategiske skrivere 4.

4 SKRIV-prosjektet 10 teser om skriving i alle fag (Jon Smidt) Formålsrette skriveaktivitetene Sluttføring av skriveprosjekter

5 Viktige elementer i effektiv skriveopplæring 1. Skrivestrategier 2. Sammendrag 3. Samskriving 4. Tydelig formål 5. Tekstbehandlingsverktøy 6. Tekstbinding 7. Emnehjelp og planlegging av tekst 8. Utforskende aktiviteter 9. Skriving som prosess 10. Studere modelltekster 11. Skrive for å lære NB: Denne listen er ikke å betrakte som en fullstendig «læreplan». Graham & Perin, 2007

Emnehjelp og planlegging av tekst 8. Utforskende aktiviteter 9. Skriving som prosess 10.

6 Skrivestrategier

7 Metastudien Writing Next viser at undervisning i skrivestrategier er det mest effektive vi kan gjøre for å utvikle lavt presterende skriveres skrivekompetanse. (Graham & Perin, 2007)

8 Skrivestrategier 1. «prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for å gjennomføre en skriveoppgave» 2. «de valgene skriveren tar ved utformingen av selve teksten» (Hertzberg, 2006)

9 For eksempel: Førskrivingsfasen Skrivefasen Revisjonsfasen Sluttføringsfasen avkode oppgaveteksten klargjøre skrivesituasjonen, formål og mottaker sette mål og vurderingskriterier for skrivearbeidet bruke strategier for idemyldring aktivere bakgrunnskunnskap ved å notere eller tenkeskrive bruke lesestrategier for å innhente informasjon og bygge kunnskap om emnet lage disposisjon modellere skriverammer bruke modelltekster tenkeskrive for å komme i gang ryddeskrive for å utvikle førsteutkast samskrive benytte skriverammer lese modelltekster skrive teksten i deler modellere skriveprosessen fortelle hva man tenker å skrive lese over egen tekst for å vurdere kvalitet og forbedring revidere teksten på bakgrunn av respons bearbeide hele tekstdeler som innledning og avslutning revidere teksten på ordnivå, setningsnivå og på makronivå prøve ut alternative formuleringer samskrive og revidere teksten sammen med andre tekstbinderarkiv for å skape god sammenheng i teksten sammenligne med modelltekst lese over teksten på ulike måter og med ulike fokus alene eller sammen bruke hjelpemidler (leserør, opplesingsprogram) tekstbehandlingsverktøy ordbok søke gjengangerfeil, ordkort lese over på papir gi teksten grafisk utforming tilpasset kommunikasjonssituasjonen respons modellere skriveprosessen

skriverammer bruke modelltekster tenkeskrive for å komme i gang ryddeskrive for å utvikle førsteutkast samskrive benytte skriverammer lese modelltekster skrive teksten i deler modellere

10 Tenkeskriving

11 Tenkeskriving og presentasjonsskriving Tenkeskriving Presentasjonsskriving - Utforske og prøve ut tanker - Alt er lov - Få fram ideer - For meg selv - Uorden - For en leser eller lytter - Form og rettskriving er viktig - Orden Kan alle mestre Behov for mye støtte

- Få fram ideer - For meg selv - Uorden - For en leser eller

12 Tenkeskriving om:

13 Skriving i fag

14 Skriving i realfag

15 Hva er skriving i praktiske og estetiske fag? Tenkeskriving Presentasjonsskriving Oppstart av nytt tema skrive seg inn på tema, igangsetting, finne inspirasjon, idé- og tankeutvikling Oppsummering av tema - læringslogg Skrivestopp i timen/foredrag/forelesning Skrive som utgangspunkt for samtale Begrepstrening forklare et fagbegrep For å skrive ofte! Viktig del av elevenes forståelse for faget! Presentasjoner Rapporter og logg Dokumentasjon av arbeidsprosess Instruksjoner Trenger støtte. Må læres! Eksplisitt skriveopplæring: modellere, lese eksempeltekster, gi rammer for skrivinga

Oppsummering av tema - læringslogg Skrivestopp i timen/foredrag/forelesning Skrive som utgangspunkt for samtale Begrepstrening forklare et

16 Rammer for skriving

17 Gi rammer som støtte for elevenes skriving Å gi rammer for skrivingen handler om å gi elevene stillaser for å støtte elevenes skriveutvikling Modellere skriveprosessen Samtale modelltekster som utgangspunkt for skriving Ta i bruk konkrete skriverammer som støttestrukturer

skriveutvikling Modellere skriveprosessen Samtale modelltekster som

19 Tekststruktur Innhold Eksempel på setningsstartere Innledning Bakgrunn sier noe om hva teksten handler om I valgkampen har vi hørt at I media har det den siste tiden vært diskutert Første argument Andre argument Tredje argument Fjerde argument Konklusjon Temasetning: Introduksjon av første argument Kommentarsetninger: Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen Temasetning: Introduksjon av andre argument Kommentarsetninger: Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen Temasetning: Introduksjon av tredje argument Kommentarsetninger: Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen Temasetning: Introduksjon av fjerde argument Kommentarsetninger: Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel og kilder Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen Oppsummering av hovedpoengene i teksten som leder fram til konklusjonen. Her kan din egen mening komme tydelig fram. Motstandere av mener/hevder/sier at Tilhengere av... mener/hevder/sier at Et viktig argument i diskusjonen er Først vil jeg trekke fram argumentet om Det første argumentet jeg vil trekke fram er Et annet viktig argument er Det andre argumentet jeg vil trekke fram er Motstandere av mener/hevder/sier at Tilhengere av... mener/hevder/sier at Et annet viktig argument er Det tredje argumentet jeg vil trekke fram er Motstandere av mener/hevder/sier at Tilhengere av... mener/hevder/sier at Noen hevder også at Et annet viktig argument er Det fjerde argumentet jeg vil trekke fram er Motstandere av mener/hevder/sier at Tilhengere av... mener/hevder/sier at Noen hevder også at Konklusjonen er På bakgrunn av argumentene framsatt i denne teksten vil jeg konkludere med

ved å vise til eksempel Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen Temasetning: Introduksjon av andre argument Kommentarsetninger: Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon

21 Skriverammer Et alternativ til det «store hvite arket» Lettere for elevene å se for seg hvordan teksten skal se ut til slutt Elevene får erfaring med ulike måter å strukturere og skape sammenheng i tekst Gapet mellom lavt presterende og høyt presterende skrivere utjevnes Stillas som må «rives ned» når elevene ikke har behov for dem lenger

22 Hvordan komme ut av rammene?

23 Hvordan skape sammenheng i tekst?

24 Les mots qui assurent la cohérence d un texte Addition - tillegg Opposition - kontrast Le temps - tid et, en plus mais quand, avant, après, puis, ensuite, enfin, encore Cause - årsak Classification/ énumération - oppregning Illustration Alternative Restriction parce que premièrement, deuxièmement, d abord, le plus important par exemple ou quand même

25 Modelltekst som ramme

Samtale om modelltekst Hvor mange deler består teksten av? Hvilke ord har forfatteren brukt i innledningen? Hvilken virkning har disse ordene?

26 Samtale om modelltekst Hvor mange deler består teksten av? Hvilke ord har forfatteren brukt i innledningen? Hvilken virkning har disse ordene? Hvilke virkemidler peker seg ut i hoveddelen? Hvordan er setningene bygd opp? Finner dere et vendepunkt i teksten? Samtale om grammatikk (Gro Dahle) Hva skjer etter kolon?

27 Samskriving Samskriving er når elevene jobber sammen om å planlegge, skrive utkast, revidere eller sluttføre en felles tekst. I samskrivinga foregår en viktig samtale om tekst og skriving. Samskriving fører til en bevissthet om hva man gjør når man skriver. Samskriving er med på å utvikle elevene som strategiske skrivere.

28 Samskriving Velg et yrke eller en gjenstand Dele/ det er lov å «stjele» ideer fra andre Finn to verb Skriv innledningen Skriv hoveddelen Skriv avslutningen Dele

29 Læringsfremmende respons Vurdering for læring

30 Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling Fem teser for funksjonell respons (Kvithyld & Aasen) Respons må gis underveis i skriveprosessen Respons må være selektiv Respons må være en dialog mellom responsgiver og skriver Respons må motivere for revidering Respons må være forståelig og læringsfremmende

31 Videorespons Videorespons er en tidseffektiv metode for å gi respons underveis i en skriveprosess dokumentere vurdering

32 Linjerespons LÆRINGSLEDELSE Tidseffektiv responsmetode Fellesrespons på elevtekster Særlig nyttig på deler av tekst Felles språk til samtale om tekst Relasjonsbygging med utgangspunkt i faget

Like dokumenter

Trondheim 08.05.2014. Skrivestien. Fem prinsipp for god skriveopplæring. Vibeke Lorentzen og Trude Kringstad

Trondheim 08.05.2014. Skrivestien. Fem prinsipp for god skriveopplæring. Vibeke Lorentzen og Trude Kringstad Trondheim 08.05.2014 Skrivestien Fem prinsipp for god skriveopplæring Vibeke Lorentzen og Trude Kringstad Tenkeskriving Hva bruker du skriving til? Tenkeskriving og presentasjonsskriving Tenkeskriving