Ressurslærersamling 2

Transkript

1 Oslo mars 2015 Ressurslærersamling 2 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad Camilla Dahlen Marthe Lønnum

2 Mål for dagens økt Modellere metoder for erfaringsdeling og refleksjon Synliggjøre sammenhengen mellom god skriveopplæring og vurdering for læring Hva kjennetegner gode skriveoppgaver? Funksjonell respons på elevtekster Praktiske responsmetoder

3 Mellomarbeid Utprøving i egen praksis som lærere og veileder Etablere forståelse for skriving som GRF i alle fag Tenkeskriving Læreplanrevisjon Eksplisitt skriveopplæring på fagenes premisser Vi skal være Lærende nettverk for hverandre Dialog mellom samlingene i Facebookgruppa Samleside for ressurslærergruppa på skrivesenteret.no

4 Erfaringsdeling Erfaringsdeling på neste samling (fra egen praksis og veilederrolle) Ikke krav til skriftliggjøring, men forventning om aktiv deltakelse

5 Refleksjonslogg Skriv en logg der du reflekterer over dine erfaringer så langt i ungdomstrinnsatsingen. Hjelpespørsmål: Hva har du lyktes spesielt godt med? Hva ser du på som særlig utfordrende?

6 Café-dialog Fem personer rundt hvert bord Etter 20 minutter går fire videre til andre bord Verten deler med de nyankomne Retur til opprinnelig cafébord etter nye 20 minutter Ta utgangspunkt i mellomarbeidet Del tanker, erfaringer og utfordringer Veien videre som ressurslærer (utviklingsveileder, rektor ) Bruk tusjen og «duken» aktivt Samtalen skal kunne spores på duken

7 Læringsfremmende respons Vurdering for læring

8 Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievment, but this impact can be either positive or negative (Hattie & Timperley 2007)

9 Funn fra doktorgrad om vurdering Lite samsvar mellom kriterier og det læreren faktisk vurderer Lite eksplisitt skriveopplæring-> elevene vage oppfatninger om hva de egentlig skal lære og hvilke kriterier som ligger til grunn for vurderingen Grunnlag for karaktervurdering: Skriveoppgaver som gjøres hjemme -> store forskjeller på hvilken støtte elevene får Hva gjøres egentlig i klasserommet? Gustaf Skar (2013). Skrivbedømning och validitet. Stockholm: Stockholms universitet

10 Skriveopplæringa må flyttes tilbake til klasserommet!

11 Underveisvurdering - fremme læring! Elevene må vite hvor de skal! Alle vet: Hva som skal vurderes Hvordan det skal vurderes Hvorfor det vurderes slik Hvor er jeg? Hvor skal jeg? Hvordan skal jeg komme dit?

12 Hvordan? Store skriveoppgaver bør ikke være hjemmelekse! Læreren må legge til rette for eksplisitt skriveopplæring i klasserommet! Elevene må få emnehjelp (vennskap), se modelltekster, og få gode rammer for skrivingen sin (læringssirkelen). Eleven må få skriveoppgaver som er tilpasset formål og mottaker! Fokus/ innhold Form Formål

13 Emnehjelp Begreper og førforståelse Samtale om tekst Hvordan er teksten bygd opp? Utprøving Modellering

14 En øyeåpner Har du noen gang prøvd å besvare oppgavene du gir til elevene? Hvis du oppdager at du har problemer med å løse oppgaven, er det god grunn til å anta at elevene vil ha det samme, og da må du rett og slett finne på en annen og bedre oppgave (Bakken, 2009)

15 Hva kan du se etter? Ved å prøve å besvare oppgaven vil du også oppdage hva eleven trenger av støtte gjennom hele skriveprosessen: o emnehjelp o utforskende aktiviteter o begrepsbank o skriverammer o modellering o tydelig formål; mottaker og sammenhengen teksten skal inngå i

16 Hva kjennetegner gode skriveoppgaver? Oppgavene bør ha et klart formål og en definert mottaker. Oppgavene bør brukes både til «å lære å skrive» og «å skrive for å lære». Oppgavene bør invitere til å skrive i sjangrer som har status i faget. Oppgavene bør oppfordre til å ta i bruk ulike modaliteter som benyttes i faget. Oppgavene bør invitere til å bruke et fagspesifikt språk. Maagerø & Skjeldbreid

17 Meningsfylte skrivesituasjoner jf Jon Smidts skrivetrekant Fokus/ innhold/ å ha noe på hjertet Form (språk og mønster) Formål (mottakere og situasjoner der det gir mening å uttrykke seg)

18 Erfaringer fra Normprosjektet Klar sammenheng mellom kvaliteten på elevtekstene og oppgaveformuleringene Gode oppgaveformuleringer og klare bestillinger er en forutsetning for et tolkningsfellesskap for vurdering av elevtekstene

19 Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling Fem teser for funksjonell respons (Kvithyld & Aasen) Respons må gis underveis i skriveprosessen Respons må være selektiv Respons må være en dialog mellom responsgiver og skriver Respons må motivere for revidering Respons må være forståelig og læringsfremmende

20 Å skrive er å omskrive! Å skrive er å hive tekst! Bjørn Sortland

21 Revisjonskompetanse Elevenes revisjonskompetanse oppøves gjennom aktiv bruk av læringsfremmende tekstrespons Gode skrivere veksler mellom rollen som skriver og leser Skriveren står i et dialogisk forhold til egen tekst og oppnår et metaperspektiv på egen skriving Revisjonskompetanse = skrivekompetanse Å skrive er å omskrive!

22 Hvordan kan vi gi elevene læringsfremmende respons uten at vi «retter oss i hjel»?

23 Videorespons Videorespons er en tidseffektiv metode for å gi respons underveis i en skriveprosess dokumentere vurdering

24 Leseinstruks til lærer Dette synes jeg at jeg fikk til Dette jobbet jeg med å få til.. Dette synes jeg var spesielt vanskelig Kan du se spesielt på Spørsmål til læreren.. Å komme elevperspektivet i møte!

25 Linjerespons LÆRINGSLEDELSE Tidseffektiv responsmetode Fellesrespons på elevtekster Særlig nyttig på deler av tekst Felles språk til samtale om tekst Relasjonsbygging med utgangspunkt i faget

26 Samskriving Samskriving er når elevene jobber sammen om å planlegge, skrive utkast, revidere eller sluttføre en felles tekst. I samskrivinga foregår en viktig samtale om tekst og skriving. Samskriving fører til en bevissthet om hva man gjør når man skriver. Samskriving er med på å utvikle elevene som strategiske skrivere.

27 Analyseverksted 1. Arbeide sammen i grupper på tre personer A leser tekstdel 1 høyt og kommenterer fortløpende det han legger merke til etter hvert som han leser B og C noterer det som blir sagt Bytt roller og gjør det samme med tekstdel 2 og 3 2. Bruk notatene som grunnlag for å diskutere karakteristiske trekk ved lesinga av elevtekstene. Hva legger dere merke til i denne første gjennomlesninga?

28 Kunsten å lese elevtekster Læreren som kjenner og kritiker Krever en kunnskap og ekspertise som både er praksis- og teoribasert Hvordan du leser teksten spiller en fundamental rolle i all vurdering av tekst Kjennerens tilnærming, forståelse og opplevelse muliggjør verdsetting - let etter elevens prosjekt - se etter utviklingsmuligheter - ha fokus på nærmeste utviklingssone (Eisner i Igland, 2013)

29 Oppdrag til neste gang Velg ett eller flere av disse oppdragene: 1. Planlegg et undervisningsopplegg der du prøver ut en eller flere av responsmetodene vi har løftet fram i egen praksis 2. Bruk erfaringene fra arbeid med respons i veiledning av andre lærere 3. Prøv ut analyseverksted i eget kollegium Lykke til med arbeidet