Haukås skole. Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland

Transkript

1 Haukås skole Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland

2 INNHOLD Grunnlag og mål for planen s. 3 Grunnleggende ferdigheter i norskfaget s. 4 Læreverk s. 5 Læringsstrategier s. 5 Lesing s. 6 Skriving s. 8 Organisering og arbeidsmåter s. 8 2

3 GRUNNLAG OG MÅL FOR PLANEN K06 er en læreplan som gir oss stor frihet i valg av fagstoff, arbeidsmåter og metoder. De valgene Haukås skole har foretatt i norskfaget, er nedfelt i denne læreplanen. Prinsippene i Kunnskapsløftets generelle del og læringsplakaten ligger til grunn for den lokale læreplanen i norsk. De ulike delene i planen er: Del 1. Lokal læreplan i norsk. Denne delen inneholder informasjon om grunnleggende ferdigheter i norsk, metoder for opplæringen (jfr. "Leselos"), læringsstrategier og lesestrategier. Vi viser til Haukås skole sin helhetlige leseplan for mer utfyllende informasjon knyttet til lesing. Del 2. Kompetansemål og delmål på trinn. Denne delen inneholder kompetansemål og delmål, forslag til arbeidsmåter og vurdering. 3

4 GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I NORSKFAGET I følge K06 forstås de grunnleggende ferdighetene i norsk slik: Å kunne uttrykke seg muntlig.. i norsk er å ha evnen til å lytte og tale og kunne vurdere elementene i en sammensatt talesituasjon som er en forutsetning for kommunikasjon med andre både når det gjelder sosialt samvær, arbeidsliv og deltakelse i offentlig liv. Å tale og lytte er grunnleggende menneskelige aktiviteter som i norskfaget blir videreutviklet gjennom systematisk opplæring i ulike muntlige sjangere og aktiviteter. Å kunne uttrykke seg skriftlig.. i norsk er også et ansvarsområde i norskfaget, fra den første skriveopplæringen til den videre skriveopplæringen gjennom 13 år. Skriftligheten i samfunnet er økende, ikke minst gjennom utviklingen av digitale kommunikasjonsformer, og kravet til å mestre skriftlig framstilling i ulike sjangere har blitt større. Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på, men det er også en kommunikasjonsform og en metode for å lære. Å kunne lese i norsk er en grunnleggende ferdighet som norskfaget tar et særskilt ansvar for gjennom den første leseopplæringen og den videre leseopplæringen som foregår gjennom hele det 13-årige løpet. Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse. Lesing er avhengig av kulturforståelse, og samtidig utvikler lesing kulturforståelse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dermed får de erfaringer som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og samfunnet. Å kunne regne.. i norsk er en ferdighet som forutsetter et annet språk enn verbalspråket. Men disse språkene har et felles kunnskapsområde når det gjelder begrepsutvikling, logisk resonnement og problemløsning. Det gjelder også forståelse for form, system og komposisjon. Ved lesing av sammensatte tekster og sakprosa blir arbeidet med grafiske framstillinger, tabeller og statistikk viktig for forståelse. Å kunne bruke digitale verktøy.. i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner 4

5 LÆREVERK Haukås skole bruker læreverket Zeppelin på 1.-7.trinn. I tillegg legger vi vekt på differensiering i lese- og skriveopplæringen bl.a. ved bruk av hjertetimen som individuelt leseopplæringsprogram. Enkle målark finnes i Zeppelin på hvert trinn. Dette kan brukes som et arbeidsredskap, og være en bevisstgjøring i forhold til hva elevene skal lære og har lært. Målark fra Zeppelin, 3. trinn. LÆRINGSSTRATEGIER Læringsstrategier er teknikker og metoder som kan hjelpe elevene til å gjøre lærestoffet til sitt eget og til å reflektere over egen læring. Læringsstrategiene skal brukes i alle fag, ikke bare i norsk. Carol Santa, Liv Engen STRATEGIER/ÅRSTRINN 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn FORTELLINGSSTRUKTUR GJENFORTELLE TANKEKART VØL-SKJEMA BISON-OVERBLIKK LÆRINGSLOGGER FOSS TO-KOLONNENOTATER STYRKENOTATER NØKKELORD LÆRESAMTALEN SAMMENDRAG SPOLETEKSTER SAM-SKJEMA PÅ SPOR ETTER FORFATTEREN 5

6 LESING Områder i leselos Målretting Uttrykker formål med lesingen Velger lesemåte ut fra formålet Endrer lesemåte ved behov Førforståelse Orienterer seg i teksten Utnytter egne forkunnskaper for å foregripe innholdet Vurderer (opprettholder eller endrer) egne antakelser Koding Har trygge kodingsferdigheter på bokstavnivå Har trygge kondingsferdigheter på morfemnivå Leser med flyt Leser i samsvar med særtrekk ved ulike tekster Ordforråd Stopper opp ved og markerer ukjente ord i en tekst Tar i bruk strategier for å lære nye ord Bruker nye ord i presentasjoner Leseforståelse Strukturerer informasjon fra teksten Stiller spørsmål fra teksten Gjengir innholdet i teksten Gjenskaper teksten Vurderer tekstens form og innhold Metakognisjon Kontrollerer egen leseforståelse Reflekterer over anvendte lesestrategier 6

7 Lesestrategier Lesestrategier er ulike måter å lese på knyttet til hvilken type tekst man leser og til hvilket formål man har med lesingen. 7

8 SKRIVING Skriveopplæring Kunnskapsløftet fremhever vekselvirkningen mellom lesing og skriving: "Lesing og skriving er parallelle prosesser i den enkeltes læringsforløp. Eleven utvikler skrivekompetanse gjennom å lese, og lesekompetanse gjennom å skrive" (K06:42). Skriveopplæringen skal føre til at elevene utvikler en funksjonell håndskrift og utvikler evnen til å kommunisere egne tanker og meninger skriftlig. Disse prosessene skal foregå parallelt, og elevene skal i økende grad få opplæring og trening i skriving i ulike sjangre, for ulike formål og til ulike målgrupper. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER Språklig bevissthet Vi setter stort fokus på språklig bevissthet på første trinn, og for noen elever er det viktig å videreføre dette arbeidet også på 2. og 3.trinn. Formålet er å øke barna sine kunnskaper om språket og dets oppbygging. Vi bruker Jørgen Frost sitt verk om språkleker som utgangspunkt. Opplegget baseres på forskning om den lekpregete språklekens betydning for videre lese- og skriveopplæring. Områdene vi arbeider med er: Lytteleker Rimeleker Setninger og ord Stavelser Fremlyder Fonemer Begrepsopplæring Begrepstrening skal foregå i alle fag og på alle trinn. På Haukås skole bruker vi Magne Nyborg sin begrepsundervisningsmodell på 1.trinn. I tillegg henter vi tips og ideer fra ulike læreverk, deriblant Tuba Luba og Mattis og Mattea. Vi legger også vekt på å leke med ord og begreper, blant annet ved bruk av "ordbank" og "tegne og gjette ord"-leker. 8

9 Tilpasset leseopplæring Skolen skal gi hver elev en tilpasset leseopplæring. Elevene skal lese tekst som ligger på det nivået de befinner seg på i leseutviklingen. Vi vet at de elevene som blir gode lesere, er de som leser mye, og hver dag. Elevene skal ha leselekser hjemme hver dag, og bli fulgt opp av en voksen på skolen, med tilpassede lesetekster. Den tilpassede leseopplæringen kan organiseres på ulike måter, èn til èn, på stasjoner eller som veiledet lesing. Det er viktig at de foresatte leser leseleksen med elevene hjemme. Vi legger stor vekt på elevens mestring av lesingen, som igjen er grunnleggende for motivasjon og lyst til å lese! Hjertelekse/hjertetime (1.-3.trinn): Elevene får tilpassede leselekser hver uke, i form av bokstavkort, lesekort eller bøker. Foresatte signerer på at leksen er lest høyt og om den har passe vanskegrad. Deretter leser eleven leksen høyt for en voksen på skolen. Veiledet lesing Veiledet lesing skjer en til en, eller i små grupper, der lærer er veileder. Hensikten med veiledet lesing er å kunne jobbe med teksten i et metaperspektiv, eksempelvis med tegnsetting, bilde og tekst, oppbygning og mening. Høytlesing All forskning viser at barn som blir lest høyt for, ligger lengre fremme språklig og har bedre lese- og skriveferdigheter enn de som ikke blir lest for. Elevene kommer fra hjem med ulik lesekultur, og skolen skal være med å veie opp for dette. Høytlesing bør ikke bare foregå i spisetid, men også ellers. Det er viktig å prioritere høytlesing i hele barneskolen. Tekstarbeid/inn i teksten Det er mye som tyder på at manglende leseforståelse er et økende problem blant barn og unge. K06 understreker betydningen av samtale og kommunikasjon i både muntlige og skriftlige tekster. Dette er noe av bakgrunnen for å ta med den litterære samtalen som et eget punkt i den lokal læreplanen. I den litterære samtalen snakker læreren og elevene sammen om en tekst. De ser på type tekst, innhold, oppbygning, virkemidler, stemning, sjanger osv. Elevene skal få trening i å begrunne sine valg innen tekster, og å snakke og skrive om innholdet, hensikten bak og budskapet i en tekst. Bruk av ulike lesestrategier er også sentralt i dette arbeidet. Skrivetrening Vi har fokus på at elevene får skrive daglig og i alle fag. Skrivingen skal ha et tydelig mål. Vi legger vekt på at tekstene deles med andre, og at elevene får konstruktive tilbakemeldinger fra både medelever og voksne slik at de kontinuerlig utvikler skriveferdigheten sin (vurdering for læring). 9