HELHETLIG LESEPLAN FOR HAUKÅS SKOLE

Transkript

1 HELHETLIG LESEPLAN FOR HAUKÅS SKOLE Desember 2010, av Merete Samnøen, Anette Heggem og Ingelin Burkeland

2 INNHOLD "Alle lærere er leselærere" side 3 Plan for leseopplæringen ved Haukås skole - 1. trinn side 4 Plan for leseopplæringen ved Haukås skole - 2. trinn side 6 Plan for leseopplæringen ved Haukås skole - 3. trinn side 8 Plan for leseopplæringen ved Haukås skole - 4. trinn side 10 Plan for leseopplæringen ved Haukås skole - 5. trinn side 12 Plan for leseopplæringen ved Haukås skole - 6. trinn side 14 Plan for leseopplæringen ved Haukås skole - 7. trinn side 16 Testsystemer, materiell og leseverk side 18 Vedlegg side 19 2

3 "Alle lærere er leselærere" Lesing som grunnleggende ferdighet: Å kunne lese: Gjennom lesing kan vi få innsikt i andres erfaringer, kunnskap og opplevelser. Det å kunne lese er viktig for å kunne delta i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte, samtidig som det er viktig for egen utvikling. Leseferdighet dreier seg blant annet om å forstå og kunne gjøre nytte av skriftlige symboler som bokstaver, ord og tegn. Samtidig dreier det seg om å kunne få mening av ulike typer tekster, sjangre og formater. En viktig del av leseferdigheten dreier seg også om å kunne forstå, tolke og finne fram i informasjon og opplysninger som en tekst gir, samtidig som en også skal kunne vurdere og reflektere over tekstens form og innhold. Kunnskapsløftet fremhever også vekselvirkningen mellom lesing og skriving: "Lesing og skriving er parallelle prosesser i den enkeltes læringsforløp. Eleven utvikler skrivekompetanse gjennom å lese, og lesekompetanse gjennom å skrive. Det er også lagt vekt på elevens evne til å lese ulike tekster på ulike måter, både for å lære og for å oppleve, samt på elevens forståelse av sin egen utvikling som leser og skriver" (K06:42) Haukås skole bruker LESELOS * som et verktøy beregnet på å støtte elevenes leseutvikling på alle trinn og i alle fag. For å kunne tilpasse lesingen til ulike typer tekster må elevene bl.a. kjenne til ulike lesestrategier, se leselospermen s. 23 og vedlegg 1. Med utgangspunkt i LESELOS er de overordnede områdene for lesing i alle fag: Målretting Førforståelse Koding Ordforråd Leseforståelse Metakognisjon I praksis betyr dette at man bl.a. bør jobbe for å ivareta: Engasjement og ambisjoner for lesingen Utvikling av språklige ferdigheter Utvikling av elvenes kodingsferdigheter Undervisningen i leseforståelse Kartlegging Vurdering Se vedlegg 1 for oversikt over ulike lesetrategier Se vedlegg 2 for oversikt over ulike lærestrategier på ulike trinn Se vedlegg 3 for oversikt over leselosområder * 3

4 PLAN FOR LESEOPPLÆRING VED HAUKÅS SKOLE 1. TRINN MÅL K-06 Kunnskapsløftet: Kompetansemål etter 1. årstrinn Kompetansemål/ mestringsmål Ved utgangen av 1. trinn skal elevene: Kunne gjenkjenne, avkode og skrive bokstaver de har lært Kunne lese- og skriveretningen Vite at lesing bygger på å binde bokstavlyder sammen til ord Kunne lese enkle, lydrette ord skrevet med bokstaver de har lært Kunne lytte ut første lyd, siste lyd og lyd inni ord Kunne binde sammen oppleste lyder i korte, lydrette ord til ord Kunne lytte ut antall lyder i ord Ha begrep om ord/setning Kunne rime Kunne lese noen ord ved hjelp av ordbildestrategien, dvs. gjenkjenner ord som bilder eks. her er og som jeg vil seg Samarbeid skole - hjem TILTAK Leseopplæring skal være tema på foresattemøter og i utviklingssamtaler. Hjemmet oppfordres til: Følge opp barnets leselekse Lese høyt for barnet hver uke Samtale om tekst og bilder i bøker Vise interesse for barnets leseutvikling Aktivt bruke bokstaver og ord som omgir barnet i hverdagen Følge opp individuelle avtaler med skolen 4

5 På skolen Lesing i alle fag Lesing og leseutvikling Høytlesing for elevene hver dag Aktiv bruk av sanger, rim og regler Jobbe med det muntlige språket Jobbe med språklig bevissthet hver dag (se Jørgen Frost) Systematisk begrepsinnlæring (etter prinsippene til Magne Nyborg) Ta i bruk alle sansene i bokstavinnlæringen Lære å lese og skrive de store bokstavene, men ta i bruk de små trykkbokstavene etter hvert som elevene er klar for det Jobbing med koding på bokstavnivå (se s. 31. leselos) Lage felles tekster med utgangspunkt i egne opplevelser Medlesing/korlesing av felles tekst. Øve inn leseretning Veiledet lesing Stasjonsundervisning Hjertetime hver uke med tilpassede leselekser Elevene skal hver uke få med seg hjem en høylesingsbok med både tekst og bilde for å øve opp leseglede Jobbe med læringsstrategiene: Fortellingsstruktur, gjenfortelling, tankekart Bruk av bibliotek Bruke PC som hjelpemiddel i leseopplæringen KARTLEGGING OG VURDERING Kartlegging av bokstavferdighet ved skolestart Tove Kroghs kontrollert tegning, høst Ringeriksmaterialet (språklig bevissthet), høst Kartleggingsprøve i leseferdighet, vår Leselos Elevsamtale hvor læreren synliggjør personlig fremgang i utvikling av lese- og skriveferdigheter Lese- og språkutvikling som tema i utviklingssamtalen MATERIELL Læreverket Zeppelin Språkkommode Rimelotto Jørgen Frost - språkleker Begrepskoffert (Grunnlaget, Magne Nyborg) Nettsider Lesekort Lettleste småbøker Bokkasse på kl.rom med tilpasset litteratur og høytlesingsbøker Boklån på biblioteket 5

6 2. TRINN K 06 Kompetansemål/ mestringsmål MÅL Kunnskapsløftet: Kompetansemål etter 2. årstrinn Ved utgangen av 2. trinn skal elevene: Ha automatisert de enkle bokstav/lyd-assosiasjonene Kunne gjenkjenne, skrive og benevne alle bokstavene Kunne lese enkle lydrette ord ved hjelp av lydbindingsstrategien - fonologisk lesing Kunne avkode nonord ved hjelp av lydbindingsstrategien Kunne gjenkjenne og lese noen av de mest vanlige småordene, regelrette og uregelrette, som ordbilder Kunne avkode diftongene Kunne bruke lydbindingsstrategien også ved lengre og mer komplekse ord Samarbeid skole - hjem På skolen ' Lesing i alle fag TILTAK Leseopplæring skal være tema på foresattemøter og utviklingssamtaler Hjemmet oppfordres til å stimulere egne barns leseinteresser ved bl.a. å oppsøke biblioteket, ha egnet litteratur tilgjengelig i hjemmet, foresatte-medlesing og høytlesing for barnet. Hjemmet skal høre barnet i leseleksen, samtale om innholdet i den og veilede barnet i lesingen Følge opp individuelle avtaler med skolen. Lesing og leseutvikling: Lære å lese de små trykkbokstavene Veiledet lesing Stasjonsundervisning Få avsatt tid til egenlesing hver dag Jobbe med koding på morfemnivå (se leselos s. 31) Innøving av ordbilder/høyfrekvente småord Øvelser på å lese diftonger som én språklyd Jobbe med komplekse grafemer Jobbe med språklig bevissthet Hjertetime hver uke med tilpasset leselekse Lese for hverandre jevnlig (lesepar) Trene barnet i å lese høyt for små eller store grupper på innøvde tekster La elevene få kjennskap til ulike sjangre av litteratur som for eksempel eventyr, fabel, fortelling, tegneserier, rim/regler, dikt og sakprosa Lese enkle fagtekster i alle fag (se leselos s. 51) Jobbe med førforståelse (vedlegg 3) 6

7 Jobbe med læringsstrategier: fortellingsstruktur, tankekart, gjenfortelle, bison-overblikk, vøl-skjema (vedlegg 2) Utvide ordforrådet og begrepsapparatet i alle fag (se ordforråd vedlegg 3) Bruk av PC som et hjelpemiddel i leseopplæringen Låne bøker på skolebiblioteket ut fra nivå og interesser KARTLEGGING OG VURDERING Carlstens/arbeid med ord leseprøve høst og vår Kartleggingsprøve i leseferdighet, vår Leselos Elevsamtale hvor læreren synliggjør personlig fremgang i utvikling av lese- og skriveferdigheter Leseutvikling som tema i utviklingssamtalen. MATERIELL Læreverket Zeppelin Lettleste småbøker Nettsider Bokkasse med tilpasset litteratur Boklån på bibliotek Språkleker, Jørgen Frost Språkkommode 7

8 3. TRINN K 06 Kompetansemål/ mestringsmål MÅL Kunnskapsløftet: Kompetansemål etter 3. årstrinn Ved utgangen av 3. trinn skal elevene: Kunne lese de vanligste småordene som ordbilder (100-ordslisten) Kunne bruke ortografisk lesestrategi i stadig større omfang Kunne lese komplekse og lange ord ved hjelp av fonologisk strategi (lydbindingsstrategi) Kunne avkode nonord ved hjelp av fonologisk strategi Ha kunnskap om lesing av ord med enkel og dobbel konsonant Kunne gjøre en setning om til et spørsmål Kunne lese og hente informasjon fra enkle fagtekster Kunne fremføre egne tekster Kunne lese og hente informasjon fra ulike typer tekster Samarbeid skole - hjem TILTAK Leseopplæring skal være tema på foresattemøter og utviklingssamtaler. Hjemmet oppfordres til: Å lese høyt for barnet Følge opp barnets leselekse Stimulere barnets leseinteresse og hjelpe dem til å finne egnet litteratur Følge opp individuelle avtaler med skolen 8

9 På skolen Lesing og leseutvikling: Innøving av høyfrekvente småord (100 ordslisten) Leseøvelser av ord med enkel/dobbel konsonant Leseøvelser av ord med komplekse grafemer (se Leselos s. 31) Stavelseslesing Høytlesing med vekt på intonasjon og pause ved punktum Høytlesing av dikt Repetert lesing Korlesing/medlesing Veiledet lesing Stasjonsundervisning Hjertetime hver uke med tilpassede leselekser Leselekser hver dag Få avsatt tid til egenlesing hver dag Skrive leselogg Lytte til høytlesing så ofte som mulig Samtale om teksten vi leser, bestemme sjangre og oppsummere innhold Lese egenprodusert tekst for medelevene Veiledning ved valg av bøker for å sikre nivåtilpasset litteratur Lesing i alle fag Jobbe med førforståelse (se vedlegg 3) Jobbe med læringsstrategier: fortellingsstruktur, tankekart, gjenfortelle, bison-overblikk, læringslogger, vøl-skjema (vedlegg 2) Utvide ordforrådet og begrepsapparatet (se Leselos s. 43, ordforråd vedlegg 3) Finne informasjon i en tekst Jobbe med ulike lesemåter som høytlesing, stillelesing og korlesing (se vedlegg 1) Bruke PC som et hjelpemiddel i lese- og skriveopplæringen Bruke skolebiblioteket og digitale informasjonskanaler KARTLEGGING OG VURDERING Leselos Elevsamtaler hvor læreren synliggjør personlig fremgang i utvikling av lese- og skriveferdighet Leseutvikling som tema i utviklingssamtalen Arbeid med ord/carlsten leseprøve, høst, vinter, vår Kartlegging i leseferdighet, vår MATERIELL Læreverket Zeppelin Bokkasse på klasserommet med tilpasset litteratur Nettsider Småhefter Boklån på biblioteket 9

10 4. TRINN K 06 Kompetansemål/ mestringsmål MÅL Kunnskapsløftet: Kompetansemål etter 4. årstrinn Ved utgangen av 4. trinn skal elevene: Kunne bruke ortografisk lesestrategi i stadig større grad (lese stadig flere ord som ordbilder) Få ordavkoding som blir stadig mer automatisert og krever mindre kognitive ressurser Kunne lese enkel/dobbel konsonant rett Kunne lese tekst med intonasjon og naturlig pause ved punktum Ha videreutviklet strategier for lesing av vanskelige ord og strategier for forståelse av tekst Kunne oppsummere/gjenfortelle innholdet i en tekst Samarbeid skole - hjem På skolen Lesing i alle fag TILTAK Leseopplæring skal være tema på foresattemøter og utviklingssamtaler. Hjemmet oppfordres til å stimulere egne barns leseinteresser: Følge opp barnets leselekse Samtale hjemme om det som leses Følge opp individuelle avtaler med skolen Motivere til egenlesing Lesing og leseutvikling: Innøving av ordbilder (200-ordslisten) Høytlesing med vekt på intonasjon og naturlig pause Leseøvelser av ord med komplekse grafemer (se Leselos s. 31) Lesing av lange og sammensatte ord Veiledet lesing Stasjonsundervisning Få satt av tid til egenlesing hver dag Repetert lesing Veksellesing/korlesing Elevene skal lytte til høytlesing så ofte som mulig Tilpassede leselekser hver dag, hjertetimen hver uke Lære å samtale om og reflektere over tekster elevene har lest Bli kjent med ulike tekstsjangre Jobbe med førforståelse (se vedlegg 3) Jobbe med ulike lesestrategier som høytlesing, stillelesing, korlesing, letelesing og nærlesing (se vedlegg 1) Jobbe med læringsstrategier; fortellingsstruktur, tankekart, gjenfortelle, bison-overblikk, foss, læringslogger, nøkkelord, to-kolonnenotater, styrkenotater, VØL-skjema 10

11 Utvide ordforrådet og begrepsapparatet (se ordforråd vedlegg 3) Bruke biblioteket og digitale informasjonskanaler og få variert og rik tilgang på tilpasset lærestoff, skjønnlitteratur og faglitteratur Lære ulike lesemåter (se vedlegg 1) Bruke PC som skriveredskap og som hjelpemiddel til lesing KARTLEGGING OG VURDERING Leselos Elevsamtaler hvor læreren synliggjør personlig fremgang i lese- og skriveferdighet Leseutvikling som tema i utviklingssamtalen. Arbeid med ord/carlsten leseprøver, høst, vinter og vår MATERIELL Læreverket Zeppelin Bokkasse på klasserom med tilpasset litteratur Boklån på biblioteket Nettsider Småhefter 11

12 5. TRINN MÅL K-06 Kunnskapsløftet: Kompetansemål etter 5. årstrinn Kompetansemål/ mestringsmål Ved utgangen av 5.trinn skal elevene: Mestre ortografisk lesing i stadig større grad (ordbildelesing) Bruke fonologisk strategi som back-up ved vanskelige og ukjente ord Ha automatisert komplekse grafemer (skj, kj, hj, ng) Kunne lese tekster med intonasjon og naturlig pause ved tegnsetting. Ha videreutviklet strategier for lesing av vanskelige ord og strategier for forståelse av tekst Kunne oppsummere/gjenfortelle innholdet i en tekst Kunne lage spørsmål til teksten de har lest Kunne lese enkle tekster og svare på tenke selv og let og finn spørsmål Skole-hjem TILTAK Leseopplæring skal være tema på foresattemøter og utviklingssamtaler. Hjemmet oppfordres til å: Vise interesse for den daglige leseleksen Vise interesse for barnets litteraturvalg, samtale om lesingen og innholdet i teksten Følge opp barnet under leseaksjonen Følge opp individuelle avtaler med skolen 12

13 Skolen Lesing i alle fag Lesing og leseutvikling Elevene skal: få veiledet lesing lesing av komplekse og lange ord lytte til høytlesing lese høyt i klassen både kjent og ukjent tekst ha faste stillelesingsøkter hver dag ha rik tilgang på tilpasset lesestoff kjenne til ulike litterære virkemidler samtaler om lest tekst for bruk i egne tekster bruke leselogg som hjelpemiddel i egen leseutvikling under leseaksjonen få fortsatt øving i ordbildelesing (200-ordslisten) Jobbe med læringsstrategier; fortellingsstruktur, gjenfortelle, tankekart, vøl-skjema, bison-overblikk, læringslogger, foss, tokolonnenotater, styrkenotater, nøkkelord lære om lesing som redskapsfag lesestrategier (se vedlegg 1), bl.a o nærlese o letelese o skumlese kunne målrette seg i forhold til lesingen: (se målretting vedlegg 3) o kunne uttrykke formålet med lesingen o kunne velge lesemåte ut fra formålet o kunne endre lesemåte ved behov få aktivisert bakgrunnskunnskap før innlæring av nytt stoff (se førforståelse vedlegg 3) få økt ordforråd ved å få hjelp til å plukke ut ukjente ord og få forklaring på disse (se ordforråd vedlegg 3) bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler ha daglige leselekser (fra minst ett av fagene) KARTLEGGING OG VURDERING Leslos - kartlegge elevenes leseferdigheter, høst og vår "Carlstens" eller "arbeid med ord" leseprøve høst og vår Leseutvikling som tema i utviklingssamtalen Elevsamtaler hvor læreren synliggjør personlig fremgang i lese- og skriveferdighet Nasjonal leseprøve MATERIELL Læreverket Zeppelin Leselyst, løko, rettskrivingshefte, nettsider 13

14 6. TRINN MÅL K-06 Kunnskapsløftet: Kompetansemål etter 6. årstrinn Kompetansemål/ mestringsmål Ved utgangen av 6.trinn skal elevene: Mestre ortografisk lesing i stadig større grad (ordbildelesing) Lese alle vanlige ord rett (200 ordslisten) Ha automatisert de komplekse grafemene Mestre lesing av ukjente, lange eller sammensatte ord Ha ordavkoding som trenger lite kognitive ressurser Kunne lese tekster med intonasjon og naturlig pause ved tegnsetting Ha videreutviklet strategier for lesing av vanskelige ord og strategier for forståelse av tekst Kunne målrette seg selv og vise leseforståelse (se vedlegg 3) Kan benytte effektive lesestrategier ved lesing av ukjente ord Kunne bruke ulike lesestrategier (se vedlegg 1) for å oppnå god leseforståelse Oppleve leseglede Kunne drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster med utgangspunkt i egne opplevelser Skole-hjem TILTAK Leseopplæring skal være tema på forsattemøter og i utviklingssamtaler. Hjemmet oppfordres til å: Vise interesse for og høre barnet i den daglige leseleksen Vise interesse for barnets litteraturvalg, samtale om lesingen og innholdet i teksten Følge opp barnet under leseaksjonen Følge opp individuelle avtaler med skolen 14

15 Skolen Lesing i alle fag Lesing og leseutvikling: Elevene skal: få veiledet lesing få lesetrening av ukjente, lange eller sammensatte ord få fortsatt øving i ordbildelesing (200-ordslisten) lytte til høytlesing lese høyt i klassen både kjent og ukjent tekst ha faste stillelesingsøkter hver dag lese aviser under avisuken bruke leselogg som hjelpemiddel i egen leseutvikling under leseaksjonen samtaler om lest tekst for bruk i egne tekster kjenne til ulike litterære virkemidler ha rik tilgang på tilpasset lesestoff "inn i teksten arbeid" Jobbe med læringsstrategier; fortellingsstruktur, gjenfortelle, tankekart, vøl-skjema, bison-overblikk, læringslogger, foss, tokolonnenotater, styrkenotater, nøkkelord, læresamtalen, sammendrag Lære (repetere) om lesing som redskapsfag lesestrategier (se vedlegg 1); bl.a. nærlese, letelese, skumlese kunne målrette seg i forhold til lesingen: (se målretting vedlegg 3); uttrykke formålet med lesingen, kunne velge lesemåte ut fra formålet, kunne endre lesemåte ved behov få aktivisert bakgrunnskunnskap før innlæring av nytt stoff (se førforståelse vedlegg 3) få økt ordforråd ved å få hjelp til å plukke ut ukjente ord og få forklaring på disse (se ordforråd vedlegg 3) ha leseforståelse (se vedlegg 3) bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler ha daglige leselekser (fra minst ett av fagene) bruk av biblioteket og digitale informasjonskanaler få erfaring med lesing av ulike typer tekster (tabeller, grafer, hypertekster, interaktive tekster) KARTLEGGING OG VURDERING Leslos - kartlegge elevenes leseferdigheter, høst og vår "Carlstens" eller "arbeid med ord" leseprøve høst og vår Leseutvikling som tema i utviklingssamtalen Elevsamtaler hvor læreren synliggjør personlig fremgang i leseog skriveferdighet MATERIELL Læreverket Zeppelin Leselyst, løko, rettskrivingshefte, nettsider 15

16 7. TRINN K 06 Kompetansemål/ mestringsmål MÅL Kunnskapsløftet : Kompetansemål etter 7. årstrinn Ved utgangen av 7.trinn skal elevene: Ha automatisert setningslesingen Økt lesehastighet på stadig vanskeligere tekster uten at det går ut over sikkerhet og forståelse Leser hele avsnitt flytende med god intonasjon Kan lese og forstå, også lange og kompliserte setninger Kan lese og følge skriftlige oppgaver og instruksjoner Kunne målrette seg selv, vise leseforståelse og metakognisjon (se målretting vedlegg 3) Kan benytte effektive lesestrategier ved lesing av ukjente ord Kunne bruke ulike lesestrategier (se vedlegg 1) for å oppnå god leseforståelse Oppleve leseglede Kunne drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster med utgangspunkt i egne opplevelser 16

17 Skole-hjem Skolen TILTAK Leseopplæring skal være tema på foresatteemøter og i utviklingssamtaler. Hjemmet oppfordres til å: tilrettelegge for og vise interesse for elevens lesing og litteraturvalg samtale med eleven om det de har lest følge opp individuelle avtaler med skolen. støtte opp om skolens årlige leseaksjon Lesing og leseutvikling: Elevene skal: ha faste stillelesingsøkter hver dag drøfte og vurdere tekster i plenum/grupper lytte til andre, utrykke og grunngi egne synspunkter i sakprosatekster og skjønnlitteratur lytte til høytlesing/lydbok løse arbeidsoppgaver knyttet til lest tekst Lesing i alle fag Jobbe med læringsstrategier; fortellingsstruktur, gjenfortelle, tankekart, vøl-skjema, bison-overblikk, læringslogger, foss, tokolonnenotater, styrkenotater, nøkkelord, læresamtalen, sammendrag, spoletekster, sam-skjema, på spor etter forfatteren Forstå og bruke "områdene" i leselos (se vedlegg 3) Bruk av biblioteket og digitale informasjonskanaler leseverksted/"inn i teksten" bruke ulike lesestrategier for ulike tekster og lesesituasjoner (se vedlegg 1) ha daglige leselekser (fra minst ett av fagene) bruke pc som hjelpemiddel i leseopplæring få erfaring med lesing av ulike typer tekster (tabeller, grafer, hypertekster, interaktive tekster) KARTLEGGING OG VURDERING Kartleggingsprøve for 7. trinn Leselos kartlegge elevenes leseferdigheter høst og vår "Carlsten"/"Arbeid med ord" leseprøve høst og vår Leseutvikling som tema i utviklingssamtalen Elevsamtaler hvor læreren synliggjør personlig fremgang i lese- og skriveferdighet MATERIELL Læreverket Zeppelin Leselyst, løko, rettskrivingshefte, nettsider 17

18 TESTSYSTEM OG LÆREVERK Følgende testsystem brukes som grunnlag: Aski Raski Carlstens eller "Arbeid med ord" lesetest Logos (lese-skrivevansker/dysleksi) Karteleggingsprøve i leseferdighet (1., 2., 3. og 7.trinn) Leselos Materiell og leseverk som brukes: trinn: Zeppelin trinn: Zeppelin Aski Raski Leselospermen Lettleste bøker / småbøker/ bøker generelt VEDLEGG 1. Lesestrategier 2. Læingsstragier 3. Leselosområder 18

19 Vedlegg 1 19

20 Vedlegg 2 Læringsstrategier på ulike trinn Carol Santa, Liv Engen STRATEGIER/ÅRSTRINN 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn FORTELLINGSSTRUKTUR GJENFORTELLE TANKEKART VØL-SKJEMA BISON-OVERBLIKK LÆRINGSLOGGER FOSS TO-KOLONNENOTATER STYRKENOTATER NØKKELORD LÆRESAMTALEN SAMMENDRAG SPOLETEKSTER SAM-SKJEMA PÅ SPOR ETTER FORFATTEREN Vedlegg 3 Områder i leselos Målretting Uttrykker formål med lesingen Velger lesemåte ut fra formålet Endrer lesemåte ved behov Førforståelse Orienterer seg i teksten Utnytter egne forkunnskaper for å foregripe innholdet Vurderer (opprettholder eller endrer) egne antakelser Koding Har trygge kodingsferdigheter på bokstavnivå Har trygge kondingsferdigheter på morfemnivå Leser med flyt Leser i samsvar med særtrekk ved ulike tekster Ordforråd Stopper opp ved og markerer ukjente ord i en tekst Tar i bruk strategier for å lære nye ord Bruker nye ord i presentasjoner Leseforståelse Strukturerer informasjon fra teksten Stiller spørsmål fra teksten Gjengir innholdet i teksten Gjenskaper teksten Vurderer tekstens form og innhold Metakognisjon Kontrollerer egen leseforståelse Reflekterer over anvendte lesestrategier 20