Midtun skoles Plan for leseopplæring og innlæring av lesestrategier (læringsstrategier)

Transkript

1 Midtun skoles Plan for leseopplæring og innlæring av lesestrategier (læringsstrategier) Skoleåret 2014/2015

2 Innhold Innledning Side 3 SOL Side 3 Leseråd til foresatte Side 3 Lesekvarten Side 3 Plan for leseopplæringen ved Midtun skole - 1. trinn Side 4 Plan for leseopplæringen ved Midtun skole - 2. trinn Side 7 Plan for leseopplæringen ved Midtun skole - 3. trinn Side 9 Plan for leseopplæringen ved Midtun skole - 4. trinn Side 11 Plan for leseopplæringen ved Midtun skole - 5. trinn Side 13 Plan for leseopplæringen ved Midtun skole - 6. trinn Side 15 Plan for leseopplæringen ved Midtun skole - 7. trinn Side 17 Testsystemer, materiell og leseverk Side 18 Lesing av fagtekster Side 19 Hvilken lesestrategi/læringsstrategi? Side 20 BISON-overblikk Side 21 VØL-skjema, Nøkkelord Side 22 Tankekart Side 23 Sam-skjema, læresamtale Side 24 Sammendrag og faktasetninger Side 25 2

3 Lesing er å utforske, mestre og erobre Lesing er kanskje den viktigste ferdigheten i skolen. Dersom eleven ikke mestrer denne ferdigheten vil det gi vansker i fritid og i skole- og arbeidsliv. På Midtun skole har vi tatt i bruk SOL, et verktøy som har til mål at elevene skal bli gode lesere. SOL er - Et system/verktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. - Et program for kompetanseheving for lærere. - Et verktøy der hver elev skal følges i sin leseutvikling gjennom alle 10 årene. - Et verktøy for tilbakemelding til elever og foresatte. Leseråd til foresatte: - På Midtun skole skal alle elever ha leselekse hver dag f.o.m. vårhalvåret på 1. trinn. Kontaktlærerne har ansvar for å informere om arbeidet med leseleksen og hvordan foresatte skal følge opp denne. - Det er viktig at eleven studerer overskrift og evt. bilder før lesingen starter. Det gjør at eleven lettere vil kunne forstå hva teksten handler om. - Still spørsmål til hva teksten handler om. - Hjelp barnet til å undre seg/tenke under lesingen. - I starten av leseopplæringen er det viktig å oppmuntre barnet til å peke på hvert enkelt ord barnet leser. - Husk å rose. - Barnet kan støte på bokstaver det ikke husker/kjenner. Hjelp da til med å lydere. Ikke stav ordet. - Hvis barnet leser feil, la det få tid til å gå tilbake for å rette det selv. Lesekvarten er et kjent begrep i norsk skole. Lesekvarten dreier seg ikke om lekselesing. Det er en oppfordring om å sette av ett kvarter hver dag til lesing i vanlig barnebok, gjerne en bok eleven selv har valgt. Man kan veksle mellom det å lese høyt for barnet, veksle på å lese for hverandre noe som gir øvelse i å være en aktiv lytter. Undersøkelser viser at Lesekvarten gjør at barna ikke bare blir raskere og flinkere til å lese, men lesetreningen hjemme styrker også barnas evner i andre fag på skolen. Barnas skriftlige uttrykksevne og språkferdigheter blir også betydelig bedret. - Og ikke minst viktig: foreldre og barn får glede seg sammen over en god bok noe som gir nærhet, setter fantasien i sving og gir innfallsvinkler til samtale. Dessuten, en varig verdi: det gir barn interesse for bøker og ansporer dem til å lese på egen hånd. 3

4 PLAN FOR LESEOPPLÆRING VED MIDTUN SKOLE 1. Trinn MÅL R-06 Kunnskapsløftet: Kompetansemål etter 1. årstrinn Kompetansemål/ Ved utgangen av 1. trinn skal elevene: Mestringsmål Kunne rime Kunne lytte ut første lyd, siste lyd og lyd inni ord Kunne lytte ut antall lyder i ord Kunne binde sammen oppleste lyder i korte, lydrette ord til ord Kunne lese- og skriveretningen. Vite hva ord/setning Kunne gjenkjenne, avkode og skrive bokstaver de har lært Kunne lese ved å binde bokstavlyder/stavelser sammen til ord Kunne lese noen ord ved hjelp av ordbildestrategien, dvs. gjenkjenner ord som bilder eks: her, er, og, som, jeg, vil, seg Kunne samtale om og gjenfortelle lest tekst Lesestrategi/ Læringsstrategi Lese bilder Tankekart med bilder og eventuelt med tekst Førlesingsforståelse; se på bilder og lese overskrift Samarbeid skole - hjem På skolen TILTAK Leseopplæring skal være tema på foreldremøter og i utviklingssamtaler. Hjemmet bidrar ved å følge opp barnets leselekser. Hjemmet bidrar ved å lese og samtale om innhold i bøker. Hjemmet bidrar ved å snakke om bokstaver og ord som omgir barnet i hverdagen Hjemmet bidrar med å vise interesse for barnets utvikling Hjemmet bidrar ved å følge opp individuelle avtaler med skolen Lesing Høytlesing for elevene hver dag Elevene blar/ leser i bøker i klasserommet Daglige møter med sanger, rim og regler Språkleker: rimleker, setninger og ord, stavelser, framlyder og fonemer Lage fells tekst Medlesing/korlesing av felles tekst. Øve inn leseretning Gå gjennom tilpasset leselekse med kontaktlærer en gang i uken Repetert lesing Skriving og lesing Skrivelek på data Fra lekeskriving til lese- og skriveferdighet Tekstskaping, felles og individuelt Bruke digitale hjelpemidler 4

5 Bokstavinnlæring Bibliotek Veiledning ved valg av bok/billedbok. Ha bøker til hjemlån. Læringsmiljø Bokstaver og tekst skal møte elevene hver dag Datautstyr skal være tilgjengelig og være i bruk i klassen Det skal være bøker/tegneserier i klasserommet EVALUERING Kartlegging av bokstavferdighet ved skolestart SOL Kartlegge elevenes ferdigheter Nasjonal kartleggingsprøve i lesing Lese- og språkutvikling som tema i utviklingssamtalen MATERIELL Tilpassete leselekser Språkverksted (koffert med materiell) v/habaas Lyster & Tingleff Jørgen Frost Språkleker Språksprell i skolen v/lise Olvik, Anne Marit Valle Ordkort - tre og firelydsord Aski Raski/tekstpilot ABC-bokens nettsider Lettleste småbøker (Simsalabim og Leseunivers) Bokkasse på klasserom med tilpasset litteratur Boklån på biblioteket Nettsider 5

6 2. trinn R 06 Kompetansemål/ Mestringsmål Lesestrategi/ Læringsstrategi Samarbeid skole - hjem På skolen MÅL Kunnskapsløftet: Kompetansemål etter 2. årstrinn Ved utgangen av 2. trinn skal elevene: Ha automatisert de enkle bokstav/lyd-assosiasjonene Kunne lese enkle lydrette ord ved hjelp av lydbindingsstrategien - fonologisk lesing Kunne avkode nonord ved hjelp av lydbindingsstrategien Kunne gjenkjenne og lese noen av de mest vanlige småordene, regelrette og uregelrette, som ordbilder Kunne avkode diftongene Kunne bruke lydbindingsstrategien også ved lengre og mer komplekse ord Kunne lese enkle tekster og svare på akkurat der-spørsmål Skrive faktasetninger Sam-skjema (sammenligningsskjema) TILTAK Leseopplæring skal være tema på foreldremøtet Hjemmet bidrar ved å stimulere egne barns leseinteresser ved bl.a. å oppsøke biblioteket, ha egnet litteratur tilgjengelig i hjemmet, foreldremedlesing og høytlesing for barnet Hjemmet bidrar ved å høre barnet i leseleksen, samtale om innholdet i den og veilede barnet i lesingen Hjemmet bidrar ved å følge opp individuelle avtaler med skolen Hjemmet bidrar ved å støtte opp om skolens årlige leseaksjon Lesing: Få avsatt tid til egenlesing hver dag. Innøving av ordbilder/høyfrekvente småord. Øvelser på å lese diftonger som én språklyd. Bevisstgjøring om hvordan vi lager /sj/-lyd, /kj/-lyd og /ng/-lyd. Lesing av ordpar / ord som ligner hverandre for å skjerpe elevens observasjonsevne Tilpasset leselekse Repetert leselekse Lese for hverandre jevnlig (lesepar). Trening i å lese høyt for små eller store grupper på innøvde tekster La elevene lese ulike sjangre av litteratur som for eksempel eventyr, fabel, fortelling, tegneserier, rim/regler, dikt og sakprosa Delta i leseaksjon Lese i alle fag Få førforståelse ved å studere bilder og overskrifter Utvide ordforrådet og begrepsapparatet 6

7 Skriving og lesing Bruke håndskrift i egne tekster og oppgaver. Bruk av PC som et hjelpemiddel i leseopplæringen (Skrive seg til lesing) Bibliotek Bruke klasse- og skolebiblioteket jevnlig Ha faste lånerutiner for trinnet Låne bøker ut fra nivå og interesser Læringsmiljø Ha små og store bokstaver synlig for alle elevene i klasserommet Skrivemateriell og datamaskiner skal være lett tilgjengelig Bøker med tekster tilpasset ulike nivå skal være tilgjengelig i klasserommet EVALUERING Carlstens leseprøve høst og vår SOL Kartlegge elevenes leseferdigheter høst og vår Elevsamtale hvor læreren synliggjør personlig fremgang i utvikling av lese- og skriveferdigheter Leseutvikling som tema i utviklingssamtalen Nasjonal kartleggingsprøve i lesing MATERIELL Læreverket Tuba Luba Fagtekster Aski Raski Lettleste småbøker (Leseunivers m.fl.) Nettsider Bokkasse med tilpasset litteratur Boklån på bibliotek SOL-materiell (bl.a. 100-ordslisten) 7

8 3 trinn R 06 Kompetansemål/ Mestringsmål Lesestrategi/ Læringsstrategi Samarbeid skole - hjem På skolen Lesing i alle fag MÅL Kunnskapsløftet: Kompetansemål etter 3. årstrinn Ved utgangen av 3. trinn skal elevene: Kunne lese de vanligste småordene som ordbilder (100-ordslisten) Kunne bruke ortografisk lesestrategi i stadig større omfang Kunne lese komplekse og lange ord ved hjelp av fonologisk strategi (lydbindingsstrategi) Kunne avkode nonord ved hjelp av fonologisk strategi. Ha kunnskap om lesing av ord med enkel og dobbel konsonant. Kunne gjøre en setning om til et spørsmål Kunne lese og hente informasjon fra enkle fagtekster Kunne fremføre egne tekster Kunne finne og lese TV-program og kinoannonser i avisen. Nøkkelord (muntlig og skriftlig) BISON-overblikk TILTAK Leseopplæring skal være tema på foreldremøter og utviklingssamtaler. Hjemmet oppfordres til: Lese for og med barnet Følge opp barnets leselekse Stimulere barnets leseinteresse og hjelpe dem til å finne egnet litteratur Følge opp individuelle avtaler med skolen Støtte opp om skolens årlige leseaksjon Lesing Innøving av høyfrekvente småord (100 ordslisten) Leseøvelser av ord med enkel/dobbel konsonant Leseøvelser av ord med komplekse grafemer Stavelseslesing Høytlesing med vekt på intonasjon og pause ved punktum Repetert lesing Korlesing/medlesing Få avsatt tid til egenlesing hver dag Lytte til høytlesing Samtale om teksten vi leser, bestemme sjangre og oppsummere innhold Lese egenprodusert tekst for medelevene Delta i en leseaksjon Repetert lesing Få førforståelse ved å studere bilder og overskrifter Utvide ordforrådet og begrepsapparatet Finne informasjon i en tekst Korlesing/medlesing 8

9 Skriving og lesing. Bruke PC som et hjelpemiddel i lese- og skriveopplæringen Kunne besvare spørsmål skriftlig til lest tekst Bibliotek. Bruke skolebiblioteket Kunne finne frem i biblioteket Veiledning ved valg av bøker for å sikre nivåtilpasset litteratur Ha egen bok tilgjengelig i egen hylle/skuff Ha bøker til hjemlån Læringsmiljø Bøker og tekst skal være synlig i klasserommet Skrivemateriell og PC skal være lett tilgjengelig Ha bøker og materiell tilknyttet fagstoffet tilgjengelig EVALUERING SOL Kartlegge elevenes leseferdigheter høst og vår Elevsamtaler hvor læreren synliggjør personlig fremgang i utvikling av lese- og skriveferdigheter. Leseutvikling som tema i utviklingssamtalen Carlsten leseprøve, høst og vår Nasjonal kartleggingsprøve i lesing MATERIELL Læreverket Tuba Luba Fagtekster Aski Raski Bokkasse på klasserommet med tilpasset litteratur Nettsider Lettleste småbøker (Leseunivers m.fl) Boklån på biblioteket SOL-materiell (bl.a. 100-ordslisten og 220-ordslisten) 9

10 4. trinn R 06 Kompetansemål/ Mestringsmål Lesestrategi/ Læringsstrategi MÅL Kunnskapsløftet: Kompetansemål etter 4. årstrinn Ved utgangen av 4. trinn skal elevene kunne bruke ortografisk lesestrategi i stadig større grad (lese stadig flere ord som ordbilder) Ordavkodingen blir stadig mer automatisert og krever mindre kognitive ressurser Kunne lese enkel/dobbel konsonant rett Kunne lese tekst med intonasjon og naturlig pause ved punktum Ha videreutviklet strategier for lesing av vanskelige ord og strategier for forståelse av tekst Være bevisst på å lese overskrifter, margtekster, bildetekst mm. Kunne oppsummere/gjenfortelle innholdet i en tekst Videreføre innlærte strategier, med hovedfokus på BISONoverblikk og nøkkelord (førforståelse) Gjøre rede for aktører, handling, sted og tid (dybdelesing) TILTAK Samarbeid skole - hjem Leseopplæring skal være tema på foreldremøter og utviklingssamtaler. Hjemmet oppfordres til å stimulere egne barns leseinteresser: Følge opp barnets leselekse. Samtale hjemme om det som leses Følge opp individuelle avtaler med skolen Motivere til daglig egenlesing Støtte opp om skolens årlige leseaksjon På skolen Lesing Innøving av ordbilder (220- og 500 ordlisten) Høytlesing med vekt på intonasjon og naturlig pause. Leseøvelser av ord med komplekse grafemer. (Aski Raski) Lesing av lange og sammensatte ord. (Aski Raski) Få satt av tid til egenlesing hver dag. Repetert lesing. Veksellesing/korlesing. Elevene skal lytte til høytlesing hver dag Få tilpasset leselekse/øvestoff etter eget nivå God tilgang på bøker i klasserommet Lære å samtale om/utveksle erfaring om leste tekster Bli kjent med ulike tekstsjangre og utvikle ordforråd Bruke undervisningsopplegget Leselyst Lesing i alle fag Få førforståelse ved å studere bilder og overskrifter Utvide ordforrådet og begrepsapparatet Finne informasjon i en tekst/skumlese Hente informasjon i ulike kilder (for eksempel altlas, faktabøker, internett) Repetert lesing Korlesing/medlesing 10

11 Skriving og lesing. Bruke PC som skriveredskap og som hjelpemiddel til lesing. Kunne besvare spørsmål skriftlig til lest tekst. Fremføre egne tekster for andre. Bibliotek Elevene skal ha: Variert og rik tilgang på tilpasset lærestoff, skjønnlitteratur og faglitteratur. Lydbøker tilgjengelig. Veiledning i å finne bøker som skaper mestringsfølelse. Rutiner for selv å kunne registrere utlån og innlevering elektronisk Faste lånerutiner Læringsmiljø Bøker, skrivemateriell og datamaskiner skal være lett tilgjengelig i det daglige arbeidet og inspirere til leselyst og skriveglede EVALUERING SOL- Kartlegge elevenes leseferdigheter høst og vår Elevsamtaler hvor læreren synliggjør personlig fremgang i utvikling av lese- og skriveferdigheter Leseutvikling som tema i utviklingssamtalen. Carlstens leseprøver, høst og vår MATERIELL Tuba Luba Fagtekster Leselystprosjekt (Lesestimulering for hele klassen) - Bøker med tilhørende oppgaver i leseforståelse Aski Raski Materiell SOL (220-ordslisten og 500-ordslisten) Bokkasse på klasserom med tilpasset litteratur Boklån på biblioteket Nettsider Lettleste småbøker (Leseunivers m.fl.) 11

12 5. TRINN MÅL R-06 Kunnskapsløftet: Kompetansemål etter 5. årstrinn Kompetansemål Ved utgangen av 5.trinn skal elevene: Lesestrategi/ Læringsstrategi Mestre ortografisk lesing i stadig større grad (ordbildelesing) Bruke fonologisk strategi som back-up ved vanskelige og ukjente ord. Ha automatisert komplekse grafemer (skj, kj, hj, ng) Kunne lese tekster med intonasjon og naturlig pause ved tegnsetting. Kunne gjenfortelle det leste. Kunne lage spørsmål til teksten de har lest. Kunne lese enkle tekster og svare på tenk-og-let spørsmål. VØL-skjema Leselogg Skole-hjem TILTAK Leseopplæring skal være tema på foreldremøter og utviklingssamtaler. Hjemmet oppfordres til å: Vise interesse for og høre barnet i den daglige leseleksen Vise interesse for barnets litteraturvalg, samtale om lesingen og innholdet i teksten Følge opp barnet under leseaksjonen. Følge opp individuelle avtaler med skolen. Støtte opp om skolens årlige leseaksjon. 12

13 Skolen Lesing Elevene skal: få veiledet lesing lesing av komplekse og lange ord lytte til høytlesing lære om lesing som redskapsfag lesestrategier: o lese for å lære o lese for å gjøre o lese for å oppleve bruke ulike strategier for lesing av ulike tekster med ulik hensikt lese høyt i klassen både kjent og ukjent tekst ha faste stillelesingsøkter ha fokus på lesing i alle fag. få satt av tid til egenlesing. Skriving og lesing Bruke leselogg som hjelpemiddel i egen leseutvikling under leseaksjonen Samtaler om lest tekst for bruk i egne tekster Arbeide med virkemidler i fortellingen Responsarbeid (under leseakjonen) - Skrive logg etter at boken er lest - Lage spørsmål til bøkene de har lest (spørsmålsark) - Svare på spørsmålsark som andre elever har utarbeidet til boken. - Beskrive og anbefale bøker du har lest - Elevene leser høyt for andre elever utdrag fra en bok de har lest Bibliotek Elevene skal: ha veiledning i å finne bøker som engasjerer, utfordrer og skaper mestringsfølelse. ha rik tilgang på tilpasset lesestoff. ha faste lånerutiner. Læringsmiljø Rik tilgang til allsidig, aktuelt og tankevekkende lesestoff Innarbeide rutiner som gir ro til lesing Et positivt og inkluderende læringsmiljø EVALUERING SOL - Kartlegge elevenes leseferdigheter, høst og vår Leseutvikling som tema i utviklingssamtalen. Responsarbeid Nasjonal leseprøve. MATERIELL Fagtekster God i ord/inn i teksten og Zeppelin Aski Raski Bokkasse på klasserom med tilpasset litteratur Boklån på biblioteket Nettsider 13

14 6. TRINN MÅL R-06 Kunnskapsløftet: Kompetansemål etter 6. årstrinn Kompetansemål Ved utgangen av 6.trinn skal elevene: Lesestrategi/ Læringsstrategi Skole-hjem Mestre ortografisk lesing i stadig større grad (ordbildelesing) Lese alle vanlige ord rett (500 ordslisten) Ha automatisert de komplekse grafemene Mestre lesing av ukjente, lange eller sammensatte ord Ordavkodingen trenger lite kognitive ressurser. Kunne lese tekster med intonasjon og naturlig pause ved tegnsetting. Kunne gjenfortelle det leste. Kunne lage spørsmål til teksten de har lest. Kunne lese enkle tekster og svare på tenk-og-let spørsmål. Leser tilpassede tekster med forståelse. Sammendrag Læresamtalen TILTAK Leseopplæring skal være tema på foreldremøter og i utviklingssamtaler. Hjemmet oppfordres til å: Vise interesse for og høre barnet i den daglige leseleksen Vise interesse for barnets litteraturvalg, samtale om lesingen og innholdet i teksten. Følge opp barnet under leseaksjonen. Følge opp individuelle avtaler med skolen. 14

15 Skolen Lesing Elevene skal: få veiledet lesing få lesetrening av ukjente, lange eller sammensatte ord få fortsatt øving i ordbildelesing (500-ordslisten) lytte til høytlesing lære om lesing som redskapsfag lesestrategier: o lese for å lære o lese for å gjøre o lese for å oppleve bruke ulike strategier for lesing av ulike tekster med ulik hensikt lese høyt i klassen både kjent og ukjent tekst ha faste stillelesingsøkter lese aviser under avisuken ha fokus på lesing i alle fag. Skriving og lesing Bruke leselogg som hjelpemiddel i egen leseutvikling under leseaksjonen Samtaler om lest tekst for bruk i egne tekster Arbeide med virkemidler i fortellingen Responsarbeid (under leseakjonen) - Skrive logg etter at boken er lest - Lage spørsmål til bøkene de har lest (spørsmålsark) - Svare på spørsmålsark som andre elever har utarbeidet til boken. - Beskrive og anbefale bøker du har lest ( bokkafé ) - Elevene leser høyt for andre elever utdrag fra en bok de har lest Bibliotek Elevene skal: ha veiledning i å finne bøker som engasjerer, utfordrer og skaper mestringsfølelse ha rik tilgang på tilpasset lesestoff ha faste lånerutiner Læringsmiljø Rik tilgang til allsidig, aktuelt og tankevekkende lesestoff Innarbeide rutiner som gir ro til lesing Et positivt og inkluderende læringsmiljø EVALUERING SOL - Kartlegge elevenes leseferdigheter, høst og vår Leseutvikling som tema i utviklingssamtalen. Responsarbeid Carlstens leseprøve høst og vår. MATERIELL Fagtekster God i ord/inn i teksten og Zeppelin Aski Raski Bokkasse på klasserom med tilpasset litteratur Boklån på biblioteket Nettsider 15

16 7. TRINN R 06 Kompetansemål Lesestrategi/ Læringsstrategi MÅL Kunnskapsløftet : Kompetansemål etter 7. årstrinn Ved utgangen av 7.trinn skal elevene: Setningslesingen er automatisert. Økt lesehastighet på stadig vanskeligere tekster uten at det går ut over sikkerhet og forståelse. Leser hele avsnitt flytende med god intonasjon. Kan lese og forstå, også lange og kompliserte setninger. Kan lese og følge skriftlige oppgaver og instruksjoner. Overvåker egen lesing, lese om igjen og korrigere seg selv. Kan benytte effektive lesestrategier ved lesing av ukjente ord. Kunne bruke ulike lesestrategi for å oppnå god leseforståelse. oppleve leseglede. Kunne drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster med utgangspunkt i egne opplevelser. Kunne nyansere lesingen etter leseformål, og anvende dette i læringen. Elevene velger de læringsstrategiene som er best/ mest effektiv for den enkelte. Skole-hjem Skolen TILTAK Leseopplæring skal være tema på foreldremøter og i utviklingssamtaler. Hjemmet oppfordres til å: tilrettelegge for og vise interesse for elevens lesing og litteraturvalg. samtale med eleven om det de har lest. følge opp individuelle avtaler med skolen. støtte opp om skolens årlige leseaksjon. Holde seg orientert via elevens ukeplaner. Lesing Elevene skal: ha daglige leselekser. få avsatt tid til egen lesing hver dag. ha fokus på lesing i alle fag. bruke ulike lesestrategier for ulike tekster og lesesituasjoner. (eks. Vøl skjema og Bison-overblikk) drøfte og vurdere tekster i plenum/grupper. lytte til andre, utrykke og grunngi egne synspunkter i faktatekster og skjønnlitteratur. lytte til høytlesing/lydbok. leseverksted/inn i teksten minst 2 ganger i året. markere og stimulere til lesing i forbindelse med Verdens bokdag. Lesevake 16

17 Skriving og lesing Eleven skal: ha lesing av utvalgte tekster med klassesamtale, analyse og skriving. (biodikt, logg og forfatterprosjekt) løse arbeidsoppgaver knyttet til lest tekst. Arbeide med ulike bokanmeldelser/filmanmeldelser, biografier av forfattere. benytte IKT i tekstbehandling. Bibliotek og digitale informasjonskanaler: Utvikle ferdigheter i bruk av biblioteket. Faste lånerutiner. Bruke søkemoduler Bruke: Klasserommet, It`s learning, Lesehulen, Barnebok og Nettbiblioteket. Læringsmiljø Rik tilgang til allsidig, aktuell og tankevekkende litteratur. Varierte læringsarenaer ute og inne som stimulerer til leselyst ved å presentere forskjellig litteratur, ha forfatterbesøk, bruke biblioteket og Den kulturelle skolesekken. Et positivt og inkluderende læringsmiljø EVALUERING Kartlegging av leseferdigheter for 1.-, 2.-, 3.- og 7. trinn SOL Kartlegge elevenes leseferdigheter høst og vår Carlsten leseprøve høst og vår (kan benyttes) Kartleggeren i norsk (kan benyttes) Leseutvikling som tema i utviklingssamtalen. MATERIELL Fagtekster God i ord/inn i teksten og Zeppelin Aski Raski Bokkasse på klasserom med tilpasset litteratur Boklån på biblioteket Nettsider Følgende testsystem brukes som grunnlag: SOL systematisk observasjon av lesing Aski Raski Carlstens lesetest Kartleggeren i norsk Logos (lese-skrivevansker/dysleksi) Udirs prøver for kartlegging av leseferdigheter, for 1.-, 2.- og 3. trinn Leseverk som brukes: trinn: Tuba Luba 5-7.trinn: Lesebok- God i ord/inn i teksten og Zeppelin. Språkbok- Zeppelin 17

18 Lesing av fagtekster (Utdrag fra Udir) PLANLEGGING OG KLARGJØRING Hvordan vil du lese dette? Før lesing vil erfarne lesere, bevisst og/eller intuitivt, ta et raskt blikk over tekst, overskrifter og illustrasjoner for deretter å reflektere over hva de tenker om det teksten handler om. Slik kan de både planlegge og effektivisere egenlesing: The information gained during overviewing permits the good reader to gauge which part of the text should be read more carefully than others, and which ones should not be read at all, skriver den kjente leseforskeren Michael Pressley (1998, s. 50). Men uerfarne lesere tar sjelden et slikt overblikk. De vet verken at det går an eller hva de skal se etter. Paradokset blir da at de elever som synes å ha størst behov for å effektivisere lesingen sin, ofte ikke er klar over at det er mulig. Derfor vil tiltak beregnet på å planlegge og effektivisere lesingen være spesielt nyttige for uerfarne lesere. Hva kan du om dette fra før? Lærere vet at kunnskap, ferdigheter og holdninger utvikles i et samspill mellom tidligere erfaringer og nye inntrykk jf. Læreplanens generelle del. Men elevene våre har ikke nødvendigvis slik innsikt. Ofte er de heller ikke klar over at de faktisk har erfaringer og kunnskap som kan lette deres egen lese- og læringsprosess. De må lære både å hente fram egne kunnskaper og utnytte disse i samhandling med tekstene. Før vi begynner å arbeide med en fagtekst, bør vi konkret og eksplisitt demonstrere hvordan erfarne lesere stiller seg selv reflekterende spørsmål; Hva handler denne teksten om? Hva vet/kan jeg om dette? Hva er viktig å være oppmerksom på når jeg leser? De må øve seg på å snakke med hverandre om egne forventninger til teksten og om egne forkunnskaper. De må lære hvordan tanker om og forventninger til teksten kan struktureres og noteres i tankekart, førlesingslogger eller på andre måter. Videre må de erfare at lesingen går lettere når leseoppdraget er klart, når de har mål for egen lesing og klare forventninger til teksten. Forhåndsinnstilling er viktig, men kan også bli en felle, spesielt for uerfarne lesere. En tekst handler ikke alltid om det illustrasjoner, avsnittsoverskrifter, innledende fortellinger m.m. får oss til å tro. Hvis en eksempelvis har dannet seg en oppfatning om at en tekst handler om mat (kanskje fordi den innledes med en fortelling om to barn som spiser pizza), vil uerfarne lesere gjerne fastholde denne oppfatningen. De oppdager nødvendigvis ikke at teksten egentlig handler om politiske forhold i Italia. Slik kan forhåndsinnstillingen enkelte ganger fungere mer som et hinder enn som en støtte for leseforståelsen. I tillegg til samtale og refleksjoner før lesing må vi derfor venne elevene til å stoppe opp mens de leser og stille seg selv spørsmål som: Handler dette om det jeg trodde? Hvis ikke hvor endret det seg, og hva handler dette egentlig om? OMFORME OG BEARBEIDE INFORMASJON Den kunnskap en kan få gjennom lesing, kan uttrykkes på mange ulike måter. Elevene må derfor få erfaring med forskjellige omformings-teknikker. De må få lov til å ta i bruk uttrykksformer som musikk, bevegelse og dramatisering. De må få tegne, skrive og snakke om det de leser. Slik lærer de å uttrykke egen kunnskap på måter som er tilpasset både dem selv og lærestoffet. Learning by doing lærte Dewey oss. Å lese fagtekst og uttrykke egen kompetanse muntlig og skriftlig forutsetter aktivitet. Det har lærere alltid visst, det er derfor vi gir elevene våre varierte oppgaver. En av de pedagogiske utfordringene er imidlertid å få elevene til å forstå at all denne aktiviteten faktisk skal komme dem selv til gode. De skal ikke snakke, skrive, tegne, danse osv. for lærerens skyld, men for sin egen. 18

19 Læresamtale Å reformulere lærestoffet muntlig, snakke om det til lærer, til medelever, til foreldre og til seg selv er en svært effektiv omformingsteknikk. Vi kan imidlertid ikke ta for gitt at alle elever besitter den form for kommunikativ kompetanse som kreves for å bearbeide lærestoff gjennom muntlig bruk av språket. Derfor må vi lære dem hvordan det går an å snakke om en fagtekst, og tilrettelegge opplegg som gir dem øvelse i dette. Å skrive seg til innsikt Noen lærer best ved å snakke om lærestoffet, andre finner det lettere å bearbeide ny innsikt gjennom skriving. Den som skriver for å lære, skriver for seg selv og til seg selv. Derfor kan det skriftlige uttrykket få et mer personlig og ekspressivt preg enn vanlig skoleskriving, og det kan godt ha en mer uformell form. Skriftbildet gir tankene konkrete holdepunkt; slik kan skrivingen gjøre flyktige tanker mer varige og danne grunnlag for videre bearbeiding. Strukturere informasjon For å huske og lære må vi holde orden på tankene våre. Den innsikten en kan få ved å lese en fagtekst, kan være lite verd for den som ikke vet hvordan kunnskapen kan hentes fram igjen og brukes i nye sammenhenger. Tenk bare på hvor vanskelig det kan være å finne igjen et dokument på egen datamaskin. Derfor må læreren gjøre elevene kjent med ulike strukturerings-teknikker. De må lære å ordne tankene sine i tankekart, venndiagram, matriser i forskjellige former eller på andre måter og erfare at de er nyttige i ulike sammenhenger. Derfor bør lærere samarbeide om innføring av nye teknikker slik at elevene erfarer at de er nyttige i mange forskjellige tekster. Etter hvert må elevene få frihet til å velge arbeidsform, de må gradvis også venne seg til å vurdere egne valg: Jeg valgte.., og det var lurt fordi.. Hvilken lesestrategi/læringsstrategi? Før du leser BISON-overblikk VØL-skjema (VØ) Mens du leser Nøkkelord Tankekart Sam-skjema Etter at du har lest Læresamtale Sammendrag og faktasetninger Fyll ut L-ruta på VØL-skjemaet 19

20 BISON-overblikk Få oversikt over teksten du skal lese. Det hjelper deg mentalt når du vet hvor lang teksten er og hva den handler om. Nå får du innblikk i om du kan noe om temaet fra før. BISON-overblikk kan hjelpe deg med å: Finne ut hva teksten handler om før du leser. Huske det du vet fra før. Finne viktige fakta i teksten. Lese viktige ord og begreper flere ganger. Repetere stoffet raskt etter at du har lest. Bokstavene står for: B Bilder og bildetekster Studer alle bilder og illustrasjoner, også tabeller og skjemaer. Husk å lese bildetekstene også. I Innledning Les innledningen til teksten. Innledningen er det første avsnittet i teksten. Der pleier forfatteren å skrive noe om hva hele teksten handler om. S Siste avsnitt Les siste avsnitt i teksten. Der skriver forfatteren ofte et lite minisammendrag. O Overskrifter Les alle overskrifter i den teksten du skal lese. En lang tekst er ofte delt opp i mindre deler, hver med sin overskrift. N NB-ord Ord som skiller seg ut Les alle NB-ordene i teksten. NB er forkortelsen for notabene og betyr legg merke til. NB-ord er ord som skiller seg ut. Forfattere merker ofte ord som de vil at leseren skal legge spesielt merke til. Ordene kan merkes på forskjellige måter: Kursiv: Bokstavene blir skrå. Understreking: ordene får en strek under seg. Fete typer: ordene er skrevet med tykke, fete bokstaver. STORE BOKSTAVER: Av og til er viktige ord skrevet med STORE BOKSTAVER. 20

21 VØL-skjema I oppstarten av et tema kan elevene bruke et VØL-skjema. Her skriver de inn forkunnskapen sin om emnet i kolonnen merket V. V står for hva elevene Vet. I kolonnen med Ø skriver elevene hva de Ønsker å finne ut mer om. I kolonnen merket med L skriver elevene på slutten av perioden hva de har Lært. V Dette VET jeg fra før Her skriver du litt om hva du vet om temaet fra før. Dette skriver du FØR du begynner å lese teksten. Ø Dette ØNSKER jeg å få vite Her kan du skrive litt om hva du lurer på og ønsker å vite mer om. Dette skriver du FØR du begynner å lese teksten. L Dette har jeg LÆRT Her skriver du litt om hva du har lært av teksten. Dette skriver du ETTER at du har lest teksten. Nøkkelord I teksten vil noen ord være av større betydning enn andre. Disse ordene kaller vi nøkkelord. Hva som er nøkkelord vil variere med teksten og hva som er målene med lesingen. En del fagbøker har stikkordlister bakerst. Mange av stikkordene er nøkkelord for det forfatteren synes er det viktigste i boka. Slik skriver du nøkkelord: Finn de aller viktigste ordene i teksten. Ikke ta med for mange ord! Skriv nøkkelordene under hverandre. Evnen til å finne gode nøkkelord kan være viktig i jakten på mer informasjon. Ved søk på internett vil gode nøkkelord være viktig for å kunne utføre et mest mulig presist søk. 21

22 Tankekart Tankekart kan være en god læringsstrategi for å systematisere kunnskap. Tankekartet kan lages på mange ulike måter; med bobler, bokser eller bare setninger eller stikkord bundet sammen med streker. Det finnes også gode programmer for å lage tankekart på datamaskin. Tankekartet kan ha flere nivåer. Det viser mer detaljkunnskap desto lenger en kommer ut fra det sentrale begrepet i midten. For å få bedre oversikt, kan de ulike nivåene i tankekartet markeres med ulike farger. Slik lager du et tankekart. 1. Bruk helst et stort ark uten linjer, og legg arket med langsiden mot deg. 2. Skriv hovedordet i en firkant midt på arket. Lag en liten tegning også. Hovedordet forteller hva det handler om. Hvis du for eksempel skal skrive en tekst om aper, skal aper stå som hovedord midt på arket. 3. Finn ord som henger sammen med hovedordet. Bruk ord som er tydelige og viktige. Skriv dem i sirkler rundt hovedordet. Lag streker eller veier ut fra hovedordet til sirklene. 4. Ut fra sirklene kan du lage nye streker til nye ord. Det skal gå streker mellom alle ord som henger sammen. 5. Lag små strektegninger der det passer. Da får hjernen både bilder og bokstaver å jobbe med. 22

23 Sam-skjema Når vi leser faktatekster, kan vi lære mye ved å sortere og sammenligne opplysninger. En måte er å bruke et sammenligningsskjema, eller SAM-skjema, som vi også kan kalle det. Slik bruker du Sam-skjema til å sammenligne. 1. Hva skal du sammenligne? Sett ord på det, for eksempel hund og katt. 2. Skriv det ene ordet som overskrift på det ene elefantøret. Det andre ordet skriver du på det andre øret. 3. Det som er likt, skriver du på elefanthodet, under overskriften LIKT. Bruk korte nøkkelord. 4. Det som er ulikt, skriver du på hvert øre, der det hører hjemme. Bruk korte nøkkelord. Læresamtalen Eleven lærer ved å være aktivt deltagende i undervisningen. Når elevene er deltakere i meningsfulle samtaler hvor de får anledning til å komme med egne innspill, fakta eller meninger, kan samtalene være med på å gi et engasjement som er nødvendig for læring. Læresamtalen kan brukes til: Å lære nytt stoff Å samle gode idéer Å være sikker på at alle har forstått oppgaven Å repetere det de elevene har lært Å bli trygge på egne meninger Å diskutere og bli bedre kjent 23

24 Før læresamtalen Les teksten. Skriv gjerne nøkkelord eller lag tankekart mens du leser. Forbered deg på de fire rundene i læresamtalen. Selve læresamtalen Gå sammen to og to (eller i små grupper). Snakk etter tur. Begge (alle) må si noe i hver runde. Samtalen har fire runder. I hver runde skal begge (alle) si en setning eller stille et spørsmål som begynner med bestemte startord. 1. runde Startord: Jeg har lært at 2. runde Startord: Jeg mener den viktigste setningen er 3. runde Startord: Mitt faktaspørsmål er 4. runde Startord: Jeg lurer på (I 3. og 4. runde skal den andre prøve å svare på spørsmålene.) Sammendrag og faktasetninger Sammendrag Et sammendrag er det samme som en oppsummering. Når vi lager et sammendrag av en tekst, koker vi den inn. Alt det unødvendige skal bort. Sammendraget blir lite og konsentrert. Et godt sammendrag forteller det viktigste i teksten med få ord. 1. Ta et BISON-overblikk over teksten 2. Nærles hele teksten. 3. Skriv nøkkelord til hvert avsnitt. 4. Bruk nøkkelordene og skriv en setning for hvert avsnitt. Bruk dine egne ord! Faktasetninger Å finne fakta i en tekst er ikke bare å plukke ut tilfeldige opplysninger i teksten. Elevene må lære å spørre seg selv: Hvilke opplysninger i teksten er viktigst? Det er disse opplysningene som skal skrives ned. Målet er å lære innholdet i teksten. Det betyr at de også må kunne gjengi opplysningene uten å se i boken. Faktasetninger kan gjerne begynne med «Jeg vet..», som stjernepunkt () eller strekpunkt (-) 24