ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016

Transkript

1 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2015/2016 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Kaia B. Jæger Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former S P T M B lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, stavelser, meningsbærende elementer og ord vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk trekke lyder sammen til ord lese store og små trykte bokstaver lese enkle tekster med sammenheng og forståelse på papir og skjerm. bruke egne kunnskaper og erfaringer for å hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier personer og handling i eventyr og fortellinger begrepene dialekt, bokmål og nynorsk finne skjønnlitteratur og sakprosa på Tema: - Fagtekster VS fortellinger (tverrfaglig naturfag, arbeid med tekster om dyr) LSLOS: (Alle områdene i leselos arbeides med kontinuerlig, se draft og arbeidsmåter) Fagtekster: -Innføring av BO-blikk (førlesing) -Jobbe bevisst med å aktivere forkunnskaper. -Studering av kjennetegn ved ulike sjangre. Leselekser Tilpasset nivå når det gjelder koding Felles tema og leseoppdrag. Daglige samlinger i klassering, der situasjonsuavhengig språk og andre muntlige ferdigheter vektlegges. Daglig høytlesing, ofte med vekt på nye begreper, egne refleksjoner rundt teksten og ulike lesestrategier. leven kan forskjellen på fagtekst og fortelling. Generelt: levene vet alltid hvilke mål vi arbeider mot, hvilke ferdigheter/strategier de må øve på, hva de skal lære og hvordan. Vi legger vekt på førkunnskaper, tilbakemeldinger underveis og til slutt. Da vurderes tilegnelse av kunnskap, ferdigheter og innsats/holdninger til læring. Synlig læring: Hvor er jeg? Hvor skal jeg? Hvordan kommer jeg

2 O K T O B hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper mening fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer sette ord på egne følelser og meninger uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og andre estetiske uttrykk forstå og kommentere innholdet i leste tekster. skrive setninger med store og små bokstaver og punktum i egen håndskrift og på tastatur skrive enkle beskrivende og fortellende tekster. arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med skrive etter mønster av enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving. biblioteket til egen lesing Fortellinger -oppbygningen av en fortelling (fortellerfisken) - Bruk av kreativ tegning og skriving. -Bildefortelling -Skrive «jeg ser»-setninger, ut fra sammensatte tekster Språklig bevissthet: -Skille mellom ordets formside og innholdsside, -Vite hva en setning, et ord og en stavelse representerer i språket. -Lytte ut lyder og stavelser i flerstavelsesord. -Kunne avkode nonord ettlesing/rettskriving: -Kunne skrive noen av de mest vanlige høyfrekvente ordene. -Vite at alle navn skrives med stor bokstav. -Kunne alfabetet. -Skille mellom vokaler og konsonanter. -Dele ord i fonemer og Ukentlig stasjonsarbeid, med skaping av enkel tekst, ved håndskrift og digitalt, og også veiledet Bruk av læreverket Zeppelin Smartboard: bruk av pedagogisk programvare og notebook. Skrive tekster digitalt Bruk av «FOLAG» som metode Jevnlig medlesing/ korlesing av korte, felles tekster Skriveverksted: Vi bruker kunnskapene våre om fortellinger, og skaper historier og fortellinger sammen. Dette brukes også som utgangspunkt og motivasjon til å skape egen tekst i etterkant. dit? Vurdering av leseutvikling v.h.a. LSLOS, med vekt på seks områder innen Kartlegging ved skolestart: -bokstavferdigheter -språklig bevissthet -avkoding To større elevsamtaler i året, der sosial og faglig utvikling samtales om. Muntlige tilbakemeldinger, enkeltvis, i gruppe og i stasjonsarbeid. Underveisvurdering på egen skriving med vekt på kriterier i

3 stavelser. Høyfrekvente ord: se egen liste over de 100 mest høyfrekvente ordene. Vi følger listen utover året. Lureord i løpet av perioden: jeg deg meg seg det de Fremføring av egne tekster for medelever. i par, grupper eller plenum. (her er klare kriterier viktig, og kameratvurdering en vanlig vurderingsform). Ukentlige diktater på øveord og lureord. Øveord er ofte ord som blir brukt i leseleksen/ lesebestilling som kommer igjen i diktat. t viktig prinisipp; lærer som modell/modellerer. «forlag» og annen tekstskaping (fagtekst og skjønnlitterær tekst). Kameratvurdering, ut fra gitte kriterier på gjennomført arbeid. Daglig egenvurdering, ved bruk av tommel i plenum. Muntlig vurdering i elevsamtaler/felles/i klasseromssituasjon. Som utgangspunkt brukes læringsmål for uke og økt. Gjennomføre jevnlige elevsamtaler, der sosial og faglig utviklinger i fokus.

4 N O V M B - D S M B lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, stavelser, meningsbærende elementer og ord hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper mening fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk trekke lyder sammen til ord lese store og små trykte bokstaver lese enkle tekster med sammenheng og forståelse på papir og skjerm. bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster. skrive setninger med store og små bokstaver og punktum i egen håndskrift og på opphavet til og betydningen av noen kjente ordtak, begreper og faste uttrykk. innhold og form i eldre og nyere sanger, regler og dikt hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier personer og handling i eventyr og fortellinger begrepene dialekt, bokmål og nynorsk Tema: -ventyr (tverrfaglig samfunnsfag, K&H) im og regler Dikt Sagn/myter ventyr: -Få kjennskap til sjangeren eventyr -Kunne skille mellom eventyr og fortelling -Med enkle ord kunne beskrive personer og figurer. LSLOS -draftet BO-blikk -førforståelse -leseforstålse: Leselekser Tilpasset nivå når det gjelder koding Felles tema og leseoppdrag. Daglige samlinger i klassering, der situasjonsuavhengig språk og andre muntlige ferdigheter vektlegges. Daglig høytlesing, ofte med vekt på nye begreper, egne refleksjoner rundt teksten og ulike lesestrategier. Ukentlig stasjonsarbeid, med skaping av enkel tekst, ved håndskrift og digitalt, og også veiledet Skrive et kort eventyr på gitte kriterier Bruk av læreverket Zeppelin Se øverst, vurdering Generelt: Vurdering av leseutvikling v.h.a. LSLOS, med vekt på seks områder innen Underveisvurdering på egen skriving med vekt på kriterier i «forlag» og annen tekstskaping (eventyr). To større elevsamtaler i året, der sosial og faglig utvikling samtales om. Carlsten test Muntlige tilbakemeldinger, enkeltvis, i gruppe og i stasjonsarbeid.

5 sette ord på egne følelser og meninger uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og andre estetiske uttrykk tastatur skrive enkle beskrivende og fortellende tekster. arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med skrive etter mønster av enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving. finne skjønnlitteratur og sakprosa på biblioteket til egen lesing -les og finn- spørsmål -tenk selv- spørsmål -vi lager selv spørsmål til tekst Språklig bevissthet: -Vite hva en setning, et ord og en stavelse representerer i språket. -n fortellende setning starter med stor bokstav og avsluttes med punktum -overskrift -avsnitt -fortellende setning -å beskrive med adjektiv - ulike sjangre, og hvordan de er bygget opp. ettlesing/rettskriving: Smartboard: bruk av pedagogisk programvare og notebook. Skrive tekster digitalt Bruk av «FOLAG» som metode Jevnlig medlesing/ korlesing av korte, felles tekster Skriveverksted: Vi bruker kunnskapene våre om fortellinger, og skaper historier og fortellinger sammen. Dette brukes også som utgangspunkt og motivasjon til å skape egen tekst i etterkant. Kameratvurdering, ut fra gitte kriterier på gjennomført arbeid. Daglig egenvurdering, ved bruk av tommel i plenum. Muntlig vurdering i elevsamtaler/felles/i klasseromssituasjon. Som utgangspunkt brukes læringsmål for uke og økt. Gjennomføre jevnlige elevsamtaler, der -Kunne gjenkjenne og lese vanlig småord, regelrette og uregelrette, som ordbilder. -Kunne skrive noen av de mest vanlige høyfrekvente ordene, se egen liste -Vite at alle navn skrives med stor bokstav. Fremføring av egne tekster for medelever. i par, grupper eller plenum. (her er klare kriterier viktig, og kameratvurdering en vanlig vurderingsform). sosial og faglig utviklinger i fokus. Synlig læring: Hvor er jeg? Hvor skal jeg? Hvordan kommer jeg dit?

6 -Dele ord i fonemer og stavelser. -Lese med riktig tonefall i forhold til tegnsetting -Skape setninger med riktig tegnsetting i forhold tl innhold. Ukentlige diktater på øveord og lureord. Ord som går igjen i leselekse/ lesebestilling kommer igjen i diktat. t viktig prinisipp; lærer som modell/modellerer. Lureord: -ord med o for å -ord med e for æ

7 J A N U A - lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, stavelser, meningsbærende elementer og ord hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper mening fortelle sammenhengende om opplevelser og vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk trekke lyder sammen til ord lese store og små trykte bokstaver lese enkle tekster med sammenheng og forståelse på papir og skjerm. bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster. skrive setninger med store og små bokstaver og punktum i egen hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier personer og handling i eventyr og fortellinger begrepene dialekt, bokmål og nynorsk finne skjønnlitteratur og sakprosa på biblioteket til egen lesing Tema: Skjønnlitteratur/faglitt Bokomtaler Gjenfortelling -Samtaler -Analyser av sammensatt tekst og setningsbygning -gjenfortelling vha illusrasjoner og annet (fisken) LSLOS: -Les og finn- spørsmål -Tenk selv- spørsmål -Vi lager selv spørsmål til tekst -Bevisst aktivering av førkunnskaper - BO-blikk -Bruk av tankekart Språklig bevissthet -Vite hva en setning, et ord og en stavelse representerer i språket. Leselekser Tilpasset nivå når det gjelder koding Felles tema og leseoppdrag. Daglige samlinger i klassering, der situasjonsuavhengig språk og andre muntlige ferdigheter vektlegges. Daglig høytlesing, ofte med vekt på nye begreper, egne refleksjoner rundt teksten og ulike lesestrategier. Ukentlig stasjonsarbeid, med skaping av enkel tekst, ved håndskrift og digitalt, og også veiledet Gjenfortelle en bok eleven har lest Skrive en enkel bokanmeldelse av en bok Se øverst, vurdering Generelt: Vurdering av leseutvikling v.h.a. LSLOS, med vekt på seks områder innen Underveisvurdering på egen skriving med vekt på kriterier i «forlag» og annen tekstskaping (bokanmeldelse). To større elevsamtaler i året, der sosial og faglig utvikling samtales om. Muntlige tilbakemeldinger, enkeltvis, i gruppe og i stasjonsarbeid. Kameratvurdering, ut fra gitte kriterier

8 F B U A erfaringer sette ord på egne følelser og meninger uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og andre estetiske uttrykk håndskrift og på tastatur skrive enkle beskrivende og fortellende tekster. arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med skrive etter mønster av enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving. -n fortellende setning starter med stor bokstav og avsluttes med punktum -overskrift -avsnitt -fortellende setning -ulike sjangre, og hvordan de er bygget opp. ettskriving/rettlesing: -Kunne gjenkjenne og lese vanlig småord, regelrette og uregelrette, som ordbilder. -Kunne skrive noen av de mest vanlige høyfrekvente ordene, se egen liste eleven har lest Bruk av læreverket Zeppelin Smartboard: bruk av pedagogisk programvare og notebook. Skrive tekster digitalt Bruk av «FOLAG» som metode Jevnlig medlesing/ korlesing av korte, felles tekster på gjennomført arbeid. Daglig egenvurdering, ved bruk av tommel i plenum. Muntlig vurdering i elevsamtaler/felles/i klasseromssituasjon. Som utgangspunkt brukes læringsmål for uke og økt. Gjennomføre -les og skrive noen ord med komplekse grafemer -Lese med riktig tonefall i forhold til tegnsetting -Skape setninger med riktig tegnsetting i forhold til innhold. -Kunne dele enkel tekst i Skriveverksted: Vi bruker kunnskapene våre om fortellinger, og skaper historier og fortellinger sammen. Dette brukes også som utgangspunkt og motivasjon til å skape egen tekst i etterkant. jevnlige elevsamtaler, der sosial og faglig utviklinger i fokus. Synlig læring: Hvor er jeg? Hvor skal jeg? avsnitt Lureord: -ord med ng Fremføring av egne tekster for medelever. i par, grupper eller plenum. (her er klare kriterier Hvordan kommer jeg dit?

9 viktig, og kameratvurdering en vanlig vurderingsform). Ukentlige diktater på M A S - A P I L lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, stavelser, meningsbærende elementer og ord hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper mening vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk trekke lyder sammen til ord lese store og små trykte bokstaver lese enkle tekster med sammenheng og forståelse på papir og skjerm bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster. skrive setninger opphavet til og betydningen av noen kjente ordtak, begreper og faste uttrykk. hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier personer og handling i eventyr og fortellinger begrepene dialekt, bokmål og nynorsk finne Tema: Forlag Ordtak -Samtaler -Analyser av sammensatt tekst og setningsbygning -gen produksjon av enkle fag- eller skjønnlitterære bøker ettskriving/rettlesing -sammensatte ord -diftongene som en språklyd -ord med komplekse grafemer -Spørresetninger -Kunne gjenkjenne og lese vanlig småord, regelrette og øveord og lureord. t viktig prinisipp; lærer som modell/modellerer. Leselekser Tilpasset nivå når det gjelder koding Felles tema og leseoppdrag. Daglige samlinger i klassering, der situasjonsuavhengig språk og andre muntlige ferdigheter vektlegges. Daglig høytlesing, ofte med vekt på nye begreper, egne refleksjoner rundt teksten og ulike lesestrategier. Ukentlig stasjonsarbeid, Se øverst, vurdering Generelt: Vurdering av leseutvikling v.h.a. LSLOS, med vekt på seks områder innen Kartlegging: -bokstavferdigheter ved skolestart. -språklig bevissthet ved skolestart (rim, lytting av lyder) To større elevsamtaler i året, der sosial og faglig utvikling samtales om. Muntlige tilbakemeldinger,

10 fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer sette ord på egne følelser og meninger uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og andre estetiske uttrykk med store og små bokstaver og punktum i egen håndskrift og på tastatur skrive enkle beskrivende og fortellende tekster. arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med skrive etter mønster av enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving. skjønnlitteratur og sakprosa på biblioteket til egen lesing uregelrette, som ordbilder. -Kunne skrive noen av de mest vanlige høyfrekvente ordene, se egen liste Lure-ord: Ord med ai og au Ord med ei og øy med skaping av enkel tekst, ved håndskrift og digitalt, og også veiledet Bruk av læreverket Zeppelin Smartboard: bruk av pedagogisk programvare og notebook. Skrive tekster digitalt Bruk av «FOLAG» som metode Skrive både fagbøker og fortellinger i forlagstimer Jevnlig medlesing/ korlesing av korte, felles tekster enkeltvis, i gruppe og i stasjonsarbeid. Underveisvurdering på egen skriving med vekt på kriterier i «forlag» og annen tekstskaping (forlagsbøker) Kameratvurdering, ut fra gitte kriterier på gjennomført arbeid. Daglig egenvurdering, ved bruk av tommel i plenum. Muntlig vurdering i elevsamtaler/felles/i Skriveverksted: Vi bruker kunnskapene våre om fortellinger, og skaper historier og fortellinger sammen. Dette brukes også som utgangspunkt og klasseromssituasjon. Som utgangspunkt brukes læringsmål for uke og økt. Gjennomføre

11 motivasjon til å skape egen tekst i etterkant. Fremføring av egne tekster for medelever. i par, grupper eller plenum. (her er klare kriterier viktig, og kameratvurdering en vanlig vurderingsform). Ukentlige diktater på øveord og lureord. jevnlige elevsamtaler, der sosial og faglig utviklinger i fokus. Synlig læring: Hvor er jeg? Hvor skal jeg? Hvordan kommer jeg dit? t viktig prinisipp; lærer som modell/modellerer. M A I - lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, stavelser, meningsbærende hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier personer og handling i eventyr og fortellinger Tema: Dikt im og regler ettskriving/rettlesing Vi leker med ord, og ulike sjangre. Dikt, rim, regler -Lære kjennetegn ved sjangeren rim, regler, dikt. Bruke det i produksjon av Leselekser Tilpasset nivå når det gjelder koding Felles tema og leseoppdrag. Daglige samlinger i klassering, der situasjonsuavhengig språk og andre muntlige Se øverst, vurdering Generelt: Vurdering av leseutvikling v.h.a. LSLOS, med vekt på seks områder innen Kartlegging: -bokstavferdigheter -språklig bevissthet

12 J U N I elementer og ord hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper mening fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer sette ord på egne følelser og meninger tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og estetisk uttrykk begrepene dialekt, bokmål og nynorsk finne skjønnlitteratur og sakprosa på biblioteket til egen lesing egne tekster. -Vi skriver dikt etter ulike modeller. -Vi lager et enkelt skuespillskriftlig og med dramatisering. ettskriving/rettlesing: -Vite hva en setning, et ord og en stavelse representerer i språket. -n fortellende setning starter med stor bokstav og ferdigheter vektlegges. Daglig høytlesing, ofte med vekt på nye begreper, egne refleksjoner rundt teksten og ulike lesestrategier. Ukentlig stasjonsarbeid, med skaping av enkel tekst, ved håndskrift og digitalt, og også veiledet -avkoding/lesing To større elevsamtaler i året, der sosial og faglig utvikling samtales om. Muntlige tilbakemeldinger, enkeltvis, i gruppe og i stasjonsarbeid. avsluttes med punktum -overskrift -avsnitt Bruk av læreverket Zeppelin Underveisvurdering på egen skriving med -ulike sjangre, og hvordan de er bygget opp. sammensatte ord Smartboard: bruk av pedagogisk programvare og notebook. vekt på kriterier i «forlag» og annen tekstskaping (dikt). -diftongene som en språklyd -ord med komplekse Skrive tekster digitalt Kameratvurdering, grafemer -Spørresetninger -Kunne gjenkjenne og lese Bruk av «FOLAG» som metode ut fra gitte kriterier på gjennomført arbeid. vanlig småord, regelrette og uregelrette, som ordbilder. Skrive dikt Daglig -Kunne skrive noen av de mest vanlige høyfrekvente Jevnlig medlesing/ korlesing av korte, felles egenvurdering, ved bruk av tommel i

13 ordene, se egen liste tekster plenum. Lureord: Ord med stum h Spørreord med stum h Ord med stum d Skriveverksted: Vi bruker kunnskapene våre om fortellinger, og skaper historier og fortellinger sammen. Dette brukes også som utgangspunkt og motivasjon til å skape egen tekst i etterkant. Fremføring av egne tekster for medelever. i par, grupper eller plenum. (her er klare kriterier viktig, og kameratvurdering en vanlig vurderingsform). Ukentlige diktater på øveord og lureord. t viktig prinisipp; lærer som modell/modellerer. Muntlig vurdering i elevsamtaler/felles/i klasseromssituasjon. Som utgangspunkt brukes læringsmål for uke og økt. Gjennomføre jevnlige elevsamtaler, der sosial og faglig utviklinger i fokus. Synlig læring: Hvor er jeg? Hvor skal jeg? Hvordan kommer jeg dit?