På Bønes skole leser vi høyt for elevene når de spiser. Dette er med på å gi gode fellesopplevelser, som igjen styrker det sosiale livet i klassene.

Transkript

1 En av hovedoppgavene for Bønes skole er å hjelpe elevene til å utvikle god lesekompetanse. Lesekompetanse er et vidt begrep som omfatter en rekke individuelle forutsetninger og ferdigheter, og er et nødvendig grunnlag for læring i de fleste fag. Med god lesekompetanse mener vi: - Å oppleve leseglede: Lesing er en verdi i seg selv gjennom opplevelser, engasjement og identifikasjon - Å ha språklige ferdigheter: Kunne avkode og forstå, samt finne/ konstruere mening i ulike tekster. - Å ha gode lese- og læringsstrategier: Evne til å lese målrettet gjennom valg av lesemåte, kunne reflektere over egen leseprosess og vurdere egne strategiske valg. - Å ha god informasjonskompetanse: Kunne innhente, velge ut, vurdere, tolke og kritisk analysere informasjon fra et vidt tilfang av kilder. - Å ha kulturell kompetanse: Kunnskaper om at språk og symboler er kulturelt betingede fenomener. Lesing og skriving er prosesser som hører nøye sammen, og gjennom en god begynneropplæring utvikler elevene et godt fundament for videre leseopplæring og læring i alle fag. Elevene blir tidlig presentert for ulike lese- og læringsstrategier, noe som får stadig større fokus utover i det vi kaller den andre leseopplæringen. I denne delen av opplæringen leser vi for å lære i alle fag, og vi jobber mye med å utvikle elevens informasjonskompetanse. Det er derfor viktig å understreke at alle lærere på Bønes skole er leselærere. På Bønes skole leser vi høyt for elevene når de spiser. Dette er med på å gi gode fellesopplevelser, som igjen styrker det sosiale livet i klassene. Bibliotek: Vi har et godt og trivelig bibliotek på skolen. Her har alle klasser ukentlig besøkstid. Elevene låner bøker med seg hjem, og i noen klasser har man også hyllebok eller ranselbok. Klassene har faste leseøkter hver uke. Bibliotekaren organiserer leseaksjon en gang pr år. Foreldresamarbeid: Foreldrene er nøkkelpersoner i elevenes læringsarbeid. Forskning viser at barna i stor grad tar etter foreldrenes lesevaner, og vi ønsker derfor å oppfordre foreldrene til å være gode rollemodeller i forhold til lesing. Skolen må også informere foreldrene om hvordan de kan arbeide sammen med barna om leseleksene. Leseplanen må presenteres for foreldrene på klassens foreldremøte om høsten.

2 På foreldremøtet i 1. klasse er det viktig å dele ut foreldreinformasjonen fra Tuba Luba lærerveiledning. Foreldrene må oppfordres til å bruke bokstavlyd og ikke bokstavnavn når de snakker med barna om bokstaver og lesing. Begynneropplæringen: Vi ser på begynneropplæringen som et to-årig løp, og dette har vært utgangspunktet for valg av læreverk for 1. og 2. klasse. Gjennom arbeidet med Tuba Luba lærer elevene grunnleggende begreper, og språklydene skal være gjennomgått før jul i 2. klasse. Vi tenker at gjennom grundig arbeid med språklydene, er sjansen større for at flere elever lykkes med å lære å lese innenfor den ordinære opplæringen. Tilpasset opplæring: Når vi velger en grundig progresjon, må vi sikre at de barna som lærer raskt blir utfordret gjennom en godt tilpasset undervisning. Ved skolestart er det et stort spenn i språklig fungering og leseferdigheter blant elevene. Gjennom systematisk arbeid med nivådelte bøker og hjertetime på trinn, videreutvikles også leseferdighetene hos de elevene som er gode lesere ved skolestart. På trinn har alle klasser en lesetime pr uke, som er en tverrfaglig time der lærerne legger opp til å arbeide på varierte måter med fag-lesing. LeseLos: Fra høsten 2012 har Bønes skole deltatt i LeseLos. LeseLos er et observasjonsverktøy som er utviklet for å støtte elevenes leseutvikling. Bergen Kommune anbefaler skolene å delta i LeseLos, og det er Lesesenteret i Stavanger (UiS) som har utviklet systemet. Gjennom arbeidet med LeseLos utvikler lærerne i fellesskap sin kompetanse med lesing og læring, og målet er at elevene blir mer bevisste og kompetente lesere. For mer informasjon om LeseLos: Kartlegging: Bønes skole har i mange år brukt Carlstens kartleggingsprøve på alle trinn. I tillegg får elevene obligatorisk kartleggingsprøve i lesing i 1., 2. og 3. klasse. I 5. klasse har elevene nasjonal prøve i lesing. Resultatene på disse prøvene blir gjennomgått og danner grunnlag for videre oppfølging og tilpasninger. Gjennom arbeidet med LeseLos utvikler lærerne nye måter å observere elevenes leseutvikling på en systematisk måte. Hvis et barn får resultater som er nær eller under kritisk grense, eller det knyttes bekymring ved leseutviklingen av andre grunner, må mer systematiske tiltak settes inn: - Kurs som bygger på veiledningsmateriellet for kartleggingsprøvene og nasjonale prøver. - Samarbeid med skolens spesialpedagogiske team - Tettere samarbeid med hjemmene - Aski Raski

3 1. trinn: Alle elever på Bønes skole skal gis den beste muligheten til å lære å lese. Gjennom ulike innfallsvinkler skaper vi interesse og engasjement for lesing. I løpet av 1.klasse skal elevene kunne: de grunnleggende begrepene etter Magne Nyborgs begrepsinnlæringsmodell. koble lyd og bokstavnavn analysere hvor lyden finnes i ordet dele ord opp i lyder trekke sammen lyder til ord dele ord i stavelser rime vite at noen ord er lange og noen ord er korte vite at setninger kan deles opp i ord gjenfortelle formidle en fortelling som har mening bruke enkle tankekart Arbeidsmåter: I perioden før lydinnlæringen arbeider vi med disse lesestimulerende aktivitetene: begrepsinnlæring der alle sanser tas i bruk Jørgen Frost sine språkleker systematisk høytlesning i klassen muntlige fortellinger Lydinnlæring: Elevene lærer lydene gjennom sanser og varierte aktiviteter: muntlige aktiviteter med utgangspunkt i konkrete gjenstander og/eller bilder knyttet til språklyden artikulasjon / hvor sitter lyden i munnen lytte ut lyden i ord (analyse) verkstedsarbeid der elevene får arbeide med maling, kitt, kritt/svamp på tavle og lignende sanger, regler og dramaoppgaver knyttet opp mot språklyden formingsoppgaver øving i å trekke sammen lyder til ord alene og i samlet klasse tegne og skrive i arbeidsboken smaksprøver Parallelt med dette jobber vi kontinuerlig med: Læringsstrategi: TANKEKART Elevene lager turfortelling og andre tekster etter prinsipper hentet fra LTGmetoden. Hjertetime med tilpasset leselekse fra Damms leseunivers/ andre nivådelte bøker (ukelekse) i tillegg til vanlig leselekse.

4 Kartlegging: Bokstavkartlegging - før høstferien Tove Krog sin tegnetest - før høstferien og om våren TRAS - ferdigutfylling av skjema fra barnehagen (januar - juni) Obligatorisk kartleggingsprøve fra utdanningsdirektoratet i mai Vurdering: Kriterier Daglige observasjoner av arbeid på skolen, samt lekser Elevsamtale om våren med hovedfokus på lesing der vi sjekker at elevene har lært det denne planen sier de skal kunne (elevsamtaletid/ styrkingstid). Underveisvurdering gjennom arbeid med hjertetime og nivådelte bøker

5 2. trinn: I møte med ulike typer tekster skal elevene oppdage gleden og nytten ved å kunne lese. Kompetansemål i lesing etter 2. klasse: Elevene skal kunne bruke enkle strategier for leseforståelse og reflektere over leste tekster. I løpet av 2.klasse skal elevene: kunne lese høyfrekvente ord som ordbilder (logografisk lesing) knekke lesekoden: - kunne koble grafemer (bokstaver) til fonemer (lyder) og trekke de sammen til ord - kunne lese enkel tekst kunne lese og forstå enkle oppgaveinstruksjoner kjenne til at enkelte ord har flere betydninger ha en bevissthet om språklige fenomener, som dobbel konsonant, stumme lyder, sammensatte ord og ikke-lydrette ord. videreutvikle leselyst og leseglede Arbeidsmåter: Lydinnlæringen fortsetter som i første klasse med de lydene som gjenstår (fram til slutten av februar / begynnelsen av mars) Parallelt med dette jobber vi kontinuerlig med: Læringsstrategi: FØRLESING Faste lesestunder hver uke med lesestoff tilpasset den enkelte elev Daglig leselekse som blir grundig gjennomgått, slik verket legger opp til. Elevene høres i deler av leseleksen hver dag (individuelt, i gruppe, korlesing / medlesing i hel klasse m.m.) Hjertetime med tilpasset leselekse (ukelekse) i tillegg til vanlig leselekse. Lesestimulerende dataprogram (hkskole.no/ord, moava.no, "lesehulen" m.m) Kartlegging: Obligatorisk kartleggingsprøve fra utdanningsdirektoratet i mai Vurdering: Kriterier Minst en elevsamtale i året skal ha hovedvekt på elevens leseutvikling. Underveisvurdering gjennom arbeid med hjertetime og nivådelte bøker. Sjekkliste i forhold til oppsatte mål to ganger i året. Daglige observasjoner av arbeid på skolen, samt lekser Aski Raski

6 3. trinn: Elevene skal videreutvikle lesegleden sin. Ved at de automatiserer ordavkodingen opparbeider de god flyt og hastighet, noe som igjen gir god leseforståelse. I løpet av 3.klasse skal elevene: kunne alfabetet, og vite forskjell på konsonanter og vokaler. automatisere de mest høyfrekvente ordene (lærerveiledning Agora). kunne lese konsonantforbindelser kunne lese ikke-lydrette ord kunne lese lange ord kunne lese ord i stavelser kunne lese sammensatte ord kunne lese en tekst og hente ut informasjon fra teksten (muntlig, gjenfortelle, svare på spørsmål m.m.) kunne lese med flyt kunne gjenfortelle en lest tekst Arbeidsmåter: Læringsstrategier: VØL (vet-ønsker å vite-lært) og GJENFORTELLING VED HJELP AV NØKKELORD Lesekvart - elevene leser stille daglig i hyllebok ca. 15 minutter og blir hørt i lesing av ukjent tekst (dette kan være en fin måte å starte dagen på). Systematisk arbeid med leseleksene; repetert lesing av leksen, ordjakt, utvidelse av ordforrådet gjennom grundig arbeid med ordbankord fra leksen. Arbeid med leseheftet knyttet til leseleksen Hjertetime med tilpasset leselekse hver annen uke, f.eks nivådelte lesebøker. Veiledet lesing annen hver uke (se lærerveiledning i Damms leseunivers). Lesestimulerende dataprogram (hkskole.no/ord, moava.no, "lesehulen" m.m) Filosofere over leste tekster, stille filosofiske spørsmål til lest tekst. Kartlegging: Carlstens leseprøve Obligatorisk kartleggingsprøve fra departementet Vurdering: Kriterier Minst en elevsamtale i året skal ha hovedvekt på elevens leseutvikling. Underveisvurdering gjennom arbeid med hjertetime, nivådelte bøker og veiledet lesing Sjekkliste i forhold til oppsatte mål (to ganger) i året. Ukeslutt Aski Raski

7 4. trinn: Elevene leser stadig mer i alle fag - de leser for å lære. Økt kompetanse i lesing gir bedre leseopplevelse. Kompetansemål i lesing etter 4. klasse: Elevene skal kunne lese barnelitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse for innholdet og beskrive egne litteraturvalg. I løpet av 4.klasse skal elevene: benytte strategier for leseforståelse ha automatisert lydene til de komplekse grafemene (ng, kj, skj, hv, gj ). kunne lese ord med ikke-lydrett skrivemåte. ha egne meninger om tekster de leser i noen grad kunne vurdere sin egen lesing ut fra gitte kriterier. kunne lese seg til og følge enkle instruksjoner finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på bibliotek og internett. kunne tolke, hente ut informasjon og forstå ulike typer tekster som for eksempel tabeller, oppskrifter m.m. kunne "lese mellom linjene" ha kunnskap om ulike typer genre Arbeidsmåter: Læringsstrategi: FØRLESEFASEN, LESEFASEN, ETTERLESEFASEN (jfr. heftet "lesing er", kapittel 5) samt ulike former for lesestrategier som nærlesing, skumlesing etc. Lesekvart: elevene leser stille daglig i hyllebok ca. 15 minutter, og blir hørt i lesing av ukjent tekst (dette kan være en fin måte å starte dagen på). Systematisk arbeid med leseleksene; repetert lesing av leksen, ordjakt, utvidelse av ordforrådet gjennom grundig arbeid med ordbankord fra leksen. Arbeid med leseheftet knyttet til leseleksen Hjertetime / veiledet lesing hver annen uke som på 3.trinn. Lesestimulerende dataprogram (hkskole.no/ord, moava.no, "lesehulen" m.m) Filosofere over leste tekster, stille filosofiske spørsmål til lest tekst. Presentasjon av bøker og samtaler der elevene anbefaler bøker for hverandre. Forlag: lage egne fagbøker basert på informasjon hentet fra bøker og internett. Dramatisering av lest tekst Minst en leselekse pr uke fra GAIA eller annen faglitteratur Lese elevtekster

8 Kartlegging: Carlstens leseprøve Vurdering: Kriterier Minst en elevsamtale i året skal ha hovedvekt på elevens leseutvikling. Underveisvurdering gjennom arbeid med hjertetime, nivådelte bøker og veiledet lesing Sjekkliste i forhold til oppsatte mål to ganger i året. Ukeslutt Aski Raski

9 5. trinn: Leseundervisningen på mellomtrinnet har større fokus på innholdsorientert lesing av forskjellige tekster. Vi kaller det videregående leseopplæring (Mogens Jansen). Elevene leser mer i alle fag. De leser både for å lære og for å ha gode leseopplevelser. Fra 5.trinn blir det en økt grad av bevisstgjøring i forhold til egen lesing. I løpet av 5.klasse skal elevene: benytte ulike strategier for leseforståelse ha egne meninger om tekster de leser i noen grad kunne vurdere sin egen lesing ut fra gitte kriterier kunne lese seg til og følge instruksjoner finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på bibliotek og internett. kunne tolke, hente ut informasjon og forstå ulike typer tekster som for eksempel tabeller, oppskrifter, arkitekttegninger, kart, symboler m.m. kunne "lese mellom linjene" ha kunnskap om ulike typer sjangre Lese forskjellige tekster i ulike sjangre og av ulik vanskegrad på bokmål og nynorsk i saktekster og skjønnlitterære tekster Arbeidsmåter: Læringsstrategier: - BISON - strukturert tankekart - lesing i roller - læresamtale (elevene prater i to minutter to og to om et gitt tema, for så å fortelle en ting hver til klassen om hva de har snakket om/lært) - letelesing (rutetabeller, diagrammer, program, kart...) - lesetegn I tillegg vil vi bygge videre på allerede innlærte lese- og læringsstrategier: - Førlesing / lesing / etterlesing - gjenfortelling vha. tankekart, nøkkelord - bygge opp et ordforråd til bruk i de ulike læringsstrategiene; overskrift, innledning, illustrasjon (ordforrådsskjema) - femfingerregelen Ukentlig stillelesing i økter på minimum ca. 15 minutter. Videreføring av systematisk arbeid med leseleksene; repetert lesing av leksen, ordjakt, utvidelse av ordforrådet gjennom grundig arbeid med ordbankord fra leksen. Arbeid med leseheftet knyttet til leseleksen Veiledet lesing hver uke. Filosofere over leste tekster, stille filosofiske spørsmål til lest tekst. Presentasjon av bøker og samtaler der elevene anbefaler bøker for hverandre. Leselekser fra øvrige fag.

10 Kartlegging: Carlstens leseprøve Nasjonale prøver Vurdering: Kriterier Minst en elevsamtale i året skal ha hovedvekt på elevens leseutvikling. Underveisvurdering gjennom arbeid med veiledet lesing Sjekkliste i forhold til oppsatte mål to ganger i året. Ukeslutt Aski Raski

11 6. trinn: Leseundervisningen på mellomtrinnet har større fokus på innholdsorientert lesing av forskjellige tekster. Vi kaller det videregående leseopplæring (Mogens Jansen). Elevene leser mer i alle fag. De leser både for å lære og for å ha gode leseopplevelser. På 6.trinn blir det en økt grad av bevisstgjøring til mer selvstendig bruk av ulike læringsstrategier i egen lesing. I løpet av 6.klasse skal elevene: Nyttiggjøre seg strategier for leseforståelse tilpasset hensikten med lesingen Uttrykke egne opplevelser av egne synspunkter på tekster de leser Vurdere sin egen lesing ut fra gitte kriterier Finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på bibliotek og internett. Tolke, hente ut og reflektere over informasjon, og forstå ulike typer tekster som for eksempel tabeller, oppskrifter, arkitekttegninger, kart, symboler m.m. Kunne "lese mellom linjene" Beskrive kjennetegn ved ulike typer sjangre Arbeidsmåter: Læringsstrategi: - hentespørsmål (enfingerspørsmål), spørsmål der faktaopplysninger må kombineres for å kunne gi et svar (flerfingerspørsmål), åpne spørsmål (tankespørsmål), lukkete spørsmål (ja / nei-svar) - kolonnenotat - venndiagram (sortere og sammenligne innhold i fagtekster) - personskjema - ordforrådsskjema I tillegg vil vi bygge videre på allerede innlærte lese- og læringsstrategier: - strukturert tankekart - bygge videre opp et ordforråd til bruk i de ulike læringsstrategiene; bla. avisuttrykk - nærlesing - BISON - femfingerregelen - førlesing, underveislesing, etterlesing - scanning av teksten / oversiktslesing / skumlesing Veiledet lesing hver uke Systematisk arbeid med leseleksene; repetert lesing av leksen, ordjakt, utvidelse av ordforrådet gjennom grundig arbeid med ordbankord fra leksen. Arbeid med leseheftet knyttet til leseleksen Filosofere over leste tekster, stille filosofiske spørsmål til lest tekst. Dramatisering av lest tekst Leselekser fra øvrige fag.

12 Kartlegging: Carlstens leseprøve Vurdering: Kriterier Minst en elevsamtale i året skal ha hovedvekt på elevens leseutvikling. Underveisvurdering gjennom arbeid med veiledet lesing Sjekkliste i forhold til oppsatte mål to ganger i året. Ukeslutt Aski Raski

13 7. trinn: Leseundervisningen på mellomtrinnet har større fokus på innholdsorientert lesing av forskjellige tekster. Vi kaller det videregående leseopplæring (Mogens Jansen). Elevene leser stadig mer i alle fag - de leser for å lære. Økt kompetanse i lesing gir bedre leseopplevelse. Kompetansemål i lesing etter 7. klasse: Uttrykke egne opplevelser av og begrunne egne synspunkter på leste tekster. Lese forskjellige tekster i ulike sjangre og av forskjellig vanskegrad, på bokmål og nynorsk, norske og oversatte skjønnlitterære tekster og sakprosatekster. Bruke forskjellige lesestrategier tilpasset hensikten med lesingen. I løpet av 7.klasse skal elevene: Kunne bruke varierte lesestrategier for å lese ulike tekster i ulikt tempo. Utvikle sin evne til å reflektere over sin egen lesing og sine lesestrategiske valg. Øves opp i kritisk lesing av alle typer tekster, både i bøker og på internett. Kunne finne skjult budskap i forskjellige tekster. Kunne hente ut fakta og informasjon fra ulike typer media med et kildekritisk blikk. Kunne formidle egne og andres tekster på forskjellige måter. Kunne gi konstruktive tilbakemeldinger på medelevers tekster og framføringer. Utvikle språkforståelse og språkbevissthet. Arbeidsmåter: Automatisere allerede innlærte lesestrategier (se 5. og 6.trinn). Systematisk arbeid med forskjellige typer tekster i alle fag. Elevene skal oppleve at det viktig og nyttig å ta lesestoffet på alvor, gjennom grundig for- og etterarbeid i form av oppgaver og dialog tilknyttet teksten. De skal oppmuntres til å lete etter mer stoff om de forskjellige emnene og å stille filosofiske og kritiske spørsmål. Vi bruker veiledet lesing, der elevene får leseråd, tilleggsopplysninger og oppgaver knyttet til hovedteksten, f.eks. ordforklaringer, tips til framføring, faktaopplysinger o.l) Elevene skal øves opp til å opptre i ulike språkroller gjennom rollespill, drama, intervju, framføringer o.l. Elevene skal gjennom forskjellige strategier kunne strukturere og gjengi fagstoff ved hjelp av tankekart, nøkkelsetninger, sammendrag o.l. Elevene skal øves opp i nettvett og kildekritikk bl.a. ved analyse av reklame og lesing av forskjellige typer tekster på nettet. De skal bli kritiske lesere. Elevene skal trenes i å bli språkbevisste. De skal kjenne til forskjellige virkemidler som kan brukes i en tekst (spissformuleringer, ironi, kontraster, repetisjoner, sammenligninger o.l.) Elevene skal oppmuntres til å lese hverandres tekster og øves i å gi konkret respons på innhold og framføringer.

14 Kartlegging: Carlstens leseprøve Vurdering: Kriterier Elevsamtaler med fokus på elevens leseutvikling. Underveisvurdering gjennom arbeid med veiledet lesing Sjekkliste i forhold til oppsatte mål høst og vår. Ukeslutt / andre typer tester. Aski Raski