«Forstår du det du leser?»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«Forstår du det du leser?»"

Transkript

1 «Forstår du det du leser?» Leseopplæringsplan for Danielsen Barne- og Ungdomsskule Versjon 1.0, november

2 Innhold 1. Grunnlag for planen 2. Lesing i alle fag 3. Kjennetegn på sterke og svake lesere 4. Årshjul for lesestimulerende aktiviteter 5. Trinnets forfatter 6. Plan for hvert enkelt klassetrinn 2

3 Grunnlag for leseopplæringsplanen Å kunne lese er en forutsetning for god utvikling i alle fag. Å gjøre elevene til gode lesere er derfor en av skolens viktigste oppgaver. Alle lesere er leselærere. For å utvikle gode lesere bør leseopplæringen drives etter en helhetlig og systematisk plan som viser hvordan elevenes lesekompetanse blir ivaretatt i alle fag og på alle trinn. Målet er å lære elevene å bli funksjonelle og begeistrede lesere. 3

4 Lesing i alle fag Lesing i alle fag vil si: Lesing er en ferdighet som må læres gjennom språkstimulering, begrepsutvikling og systematisk arbeid med å knekke lesekoden og å lære å forstå innholdet i en tekst. Norsk Matematikk Engelsk Samfunnsfag Naturfag Kristendom Kunst og håndverk Musikk Mat og helse Gymnastikk Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen. Elevene kan tolke og reflektere over fagtekster og skjønnlitteratur. Lesing vil bidra til utvikling av evnen til å forstå og tolke ulike tekster, samt å kommunisere gjennom tekst. Lesing er et redskap for å kunne tolke og dra nytte av tekster med matematisk innhold fra dagligliv og yrkesliv som tall, diagram, tabeller, symbol, formler og logisk resonnement. Gjennom lesing av skjønnlitterære tekster og sakprosa får elevene mulighet til å tilegne seg et større vokabular, bli kjent med den grammatiske strukturen, og få et innblikk i språk, kultur og historie fra den engelskspråklige verden. For å forstå og delta aktivt i samfunnet vi lever i, er det nødvendig å kunne lese og samle informasjon fra bilder, bøker, oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere dette kritisk. Gjennom lesing kan man tolke og reflektere over fagtekster og skjønnlitteratur for å oppleve kontakt med andre tider, steder og mennesker. Lesing vil også si at man kan bruke variert informasjon fra bilde, film, tegninger, grafer, tabeller, globus og kart. Lesing dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige bilder, tekster, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, diagrammer og symboler. Lesing i kristendom innebærer lesing av bibeltekster, annen religiøs litteratur, etiske problemstillinger, samt faglitteratur knyttet til nevnte tekster. Lesing vil også innebære tolking av tabeller, tidslinjer og bilder. Gjennom møte med slike tekster får elevene mulighet til å bli kjent med eksistensielle spørsmål, undre seg, søke mening, reflektere over og diskutere disse. Lesing dreier seg blant annet om å kunne tolke tegn og symboler og få inspirasjon til skapende arbeid. Å oppfatte melodi, rim og rytme er en forutsetning for å bli en god leser. Lesing dreier seg om å tolke og forstå ulike musikalske uttrykk, symboler, tegn og former for notasjon. Lesing av tekster gir grunnlag for egen komponering og kilde til refleksjon. Lesing handler om å kunne sammenligne, systematisere og bruke informasjon fra oppskrifter, bruksveiledninger, reklame og informasjonsmateriell. Lesing innebærer blant annet å samle informasjon fra, tolke og forstå tekster knyttet til treningsanbefalinger, regler, tabeller og kart. 4

5 Hva skiller en god leser fra en dårlig leser? Før lesing Gode lesere Svake lesere Aktiverer tidligere kunnskaper Begynner å lese uten å forberede seg Forstår hva målet og hensikten med lesingen er Leser uten å vite hvorfor Velger passende strategier Leser uten å vurdere hvordan teksten skal gripes an 5

6 Under lesing Gode lesere Svake lesere Er fokusert og oppmerksomme Blir lett distrahert Kommer med antakelser og forslag Leser for å bli ferdig Bruker oppklarende strategier når de ikke forstår Registrerer ikke når de eventuelt ikke har forstått Bruker sammenheng i teksten for å forstå nye ord og uttrykk Registrerer ikke hvilke ord og begrep som er Organiserer og sammenholder ny informasjon med tidligere viktig. informasjon. Forstår ikke hvordan teksten er strukturert Overvåker egen forståelse Legger til ny informasjon i stedet for å Er bevisst på når de forstår sammenholde den med tidligere informasjon Er bevisst på hva de har forstått Er ikke klar over at de ikke har forstått. 6

7 Etter lesing Gode lesere Svake lesere Reflekterer over det de har lest Slutter å tenke over innholdet i teksten når de Oppfatter suksess som et resultat av innstas har lest ferdig Oppsummerer det viktigste Oppfatter suksess som et resultat av flaks Legger til tilleggsinformasjon fra andre kilder Hentet fra Astrid Roe: Lesedidaktikk (2008) 7

8 Årshjul for lesestimulerende aktiviteter Dette hjulet inneholder faste, årlige aktiviteter som skal bidra til å sikre systematisk stimulering av elevenes leselyst. Fellesaktiviteter August September Besøk på Fjell Folkeboksamling for 1., 5. og 8. trinn Oktober November Desember Januar Forfatterfokus med trinnsamling: Trinnets forfatter. Februar Mars April Mai Juni Verdens bokdag (23.4) markeres på skolen (bokkafé, forfatterbesøk, lesetid osv.) I tillegg til dette arrangerer hvert trinn en leseaksjon. Denne bør trinnene ha på ulike tidspunkt slik at flest mulig bøker blir tilgjengelige under aksjonen trinn deltar hvert år i Leselystaksjonen. 8

9 Trinnets forfatter 1. trinn Thorbjørn Egner 2. trinn Astrid Lindgren 3. trinn Alf Prøysen 4. trinn Roald Dahl 5. trinn Bjørn Sortland 6. trinn Maria Parr 7. trinn 8. trinn 9. trinn Bjørn Sortland 10.trinn 9

10 Leseplan for Danielse Barne- og Ungdomsskule 1.TRINN Kartlegging Kartlegge elevenes ferdigheter i forhold til bokstaver og språk innen høstferien Gjennomføre den frivillige kartleggingsprøve i lesing fra utdanningsdirektoratet ØNSKE: Oppfølging i språkgrupper med bakgrunn i kartlegging (Forslag: Språkleker, av Jørgen Frost) Leseopplæring Høytlesning minst 10 minutt hver dag på skolen Leselekse hver dag (før høstferien; høytlesning) Hjertelekse (tilpasset leselekse) to dager i uka Hjertetime elevene høres i Hjerteleksen Begrepstrening; god tid til samtale øve å uttrykke seg presist/forklare enkle ord og begrep. Lærer visualiserer; sette bilder og ord i sammenheng. Språkstimulerende leker (Tips: Språkleker, av Jørgen Frost) *Læringsstrategi Tankekart; lærer bruker strategien aktivt slik at elevene kan ta den i bruk selv Bibliotek Bokbuss Bibliotekstur minst fire ganger i halvåret. Omvisning/tips fra bibliotekar ved første besøk. Leseaksjon (1 uke) hver høst (Leselystaksjon Norli) og vår Bokkasse prøve å få avtale med biblioteket om ny kasse en gang i måneden Samarbeid med foreldre Lærer har hovedfokus på leseopplæringen på foreldremøtet. Første foreldresamtale; lærer og foreldre blir enige om et mål for elevens leseutvikling. Evaluere dette på neste samtale. 2.TRINN Kartlegging Carlsten lese- og skriveprøve innen starten av september og innen mars. Gjennomføre den frivillige kartleggingsprøve i lesing fra utdanningsdirektoratet ØNSKE: Oppfølging i språkgrupper med bakgrunn i kartlegging (Forslag til arbeidsmateriell: Hva lest du du nå? Akka. Bakka. Bonka. Rakka.). Bruk av Aski Raski til elever som har lav lesehastighet på kartleggingsprøver. 10

11 Leseopplæring Høytlesning minst 10 minutt hver dag på skolen Leselekse hver dag Hjertelekse (tilpasset leselekse) to dager i uka Hjertetime elevene høres i Hjerteleksen Aski Raski trening felles og individuelt Begrepstrening; ukens begrep på ukeplan. Lærer og foreldre sjekker om eleven forstår enkle ord/uttrykk i leseleksen. Ikke overvurder elevenes forståelse. Språkstimulerende leker (Tips: Språkleker, av Jørgen Frost) *Læringsstrategi Tankekart Innføre læresamtalen (to og to elever samtaler kort om et emne før oppstart) Bibliotek Bokbuss Bibliotekstur minst fire ganger i halvåret. Omvisning/tips fra bibliotekar ved første besøk. Leseaksjon (1 uke) hver høst (Leselystaksjon Norli) og vår Bokkasse prøve å få avtale med biblioteket om ny kasse en gang i måneden Samarbeid med foreldre Lærer har hovedfokus på leseopplæringen på foreldremøtet. Bevisstgjør foreldre om begrepstrening i forbindelse med leseleksene. Første foreldresamtale; lærer og foreldre blir enige om et mål for elevens leseutvikling. Evaluere dette på neste samtale. 3.TRINN Kartlegging Carlsten lese- og skriveprøve innen starten av september og innen mars. Gjennomføre den frivillige kartleggingsprøve i lesing fra utdanningsdirektoratet ØNSKE: Oppfølging i form av lesekurs; fokus på leseforståelse (Forslag til arbeidsmateriell: Hva lest du du nå? Akka. Bakka. Bonka. Rakka.). Bruk av Aski Raski til elever som har lav lesehastighet på kartleggingsprøver. Leseopplæring Høytlesning minst 10 minutt hver dag på skolen Lesekvarten; stillelesing 15 minutt hver dag. Leselekse hver dag 11

12 Hjertelekse (tilpasset leselekse) to dager i uka Hjertetime elevene høres i Hjerteleksen Aski Raski trening felles og individuelt Begrepstrening; ukens begrep på ukeplan. Lærer og foreldre sjekker om eleven forstår enkle ord/uttrykk i leseleksen. Ikke overvurder elevenes forståelse. Veiledet lesing (veiledning av elever i grupper, med fokus på begrepsforståelse og tekstforståelse) i ulike fag. Lære om ulike sjangre (bruk gjerne bibelen) *Læringsstrategi Tankekart, Læresamtalen (to og to elever samtaler kort om et emne før oppstart). Innføre VØL-skjema (Vet Ønsker å lære Har lært) Bibliotek Bokbuss Bibliotekstur minst fire ganger i halvåret. Omvisning/tips fra bibliotekar ved første besøk. Leseaksjon (1 uke) hver høst (Leselystaksjon Norli) og vår Bokkasse prøve å få avtale med biblioteket om ny kasse en gang i måneden Samarbeid med foreldre Lærer har hovedfokus på leseopplæringen på foreldremøtet. Samtale om lesekvarten, veiledet lesing og VØL-skjema. Første foreldresamtale; lærer og foreldre blir enige om et mål for elevens leseutvikling. Evaluere dette på neste samtale. 4.TRINN Kartlegging Carlsten lese- og skriveprøve innen starten av september og innen mars. Gjennomføre den frivillige kartleggingsprøve i lesing fra utdanningsdirektoratet ØNSKE: Oppfølging i form av lesekurs; fokus på leseforståelse (Forslag til arbeidsmateriell: Hva lest du du nå? Akka. Bakka. Bonka. Rakka.). Bruk av Aski Raski til elever som har lav lesehastighet på kartleggingsprøver. Leseopplæring Høytlesning minst 10 minutt hver dag på skolen Lesekvarten; stillelesing 15 minutt hver dag. Leselekse hver dag Hjertelekse (tilpasset leselekse) to dager i uka Hjertetime elevene høres i Hjerteleksen 12

13 Aski Raski trening individuelt Begrepstrening; ukens begrep/fremmedord på ukeplan. Veiledet lesing (veiledning av elever i grupper, med fokus på begrepsforståelse og tekstforståelse) i ulike fag. Lære om ulike sjangre (bruk gjerne bibelen) *Læringsstrategi Tankekart, Læresamtalen (to og to elever samtaler kort om et emne før oppstart), VØL-skjema (Vet Ønsker å lære Har lært) Innføre BISON (Bilder og bildetekster, Innledning, Siste avsnitt, Overskrifter, NB-ord og ord som skiller seg ut) Bibliotek Bokbuss Bibliotekstur minst fire ganger i halvåret. Omvisning/tips fra bibliotekar ved første besøk. Egen gutte- og jentetur til biblioteket. Leseaksjon (1 uke) hver høst (Leselystaksjon Norli) og vår Bokkasse prøve å få avtale med biblioteket om ny kasse en gang i måneden Samarbeid med foreldre Lærer har hovedfokus på leseopplæringen på foreldremøtet. Samtale om lesekvarten, veiledet lesing og lærestrategier som f.eks BISON. Gutter og lesing som eget emne; bruke interessene deres aktivt. Første foreldresamtale; lærer og foreldre blir enige om et mål for elevens leseutvikling. Evaluere dette på neste samtale. 5.TRINN Kartlegging Carlsten lese- og skriveprøve innen starten av september og innen mars. Nasjonal prøve i lesing Gjennomføre den frivillige kartleggingsprøve i lesing fra utdanningsdirektoratet ØNSKE: Oppfølging i form av lesekurs; fokus på leseforståelse (Forslag til arbeidsmateriell: Hva lest du du nå? Akka. Bakka. Bonka. Rakka.). Bruk av Aski Raski til elever som har lav lesehastighet på kartleggingsprøver. Leseopplæring Høytlesning minst 10 minutt hver dag på skolen Lesekvarten; stillelesing 15 minutt hver dag. Lese for fadderbarn 3 ganger i halvåret Leselekse hver dag 13

14 Hjertelekse (tilpasset leselekse) to dager i uka Hjertetime elevene høres i Hjerteleksen Aski Raski trening individuelt Begrepstrening; ukens begrep/fremmedord på ukeplan. Arbeide med utviding av ordforråd (eks: muntlig trening i fremføring. Spill: Alias og Scrabble). Veiledet lesing (veiledning av elever i grupper, med fokus på begrepsforståelse og tekstforståelse) i ulike fag. Lære om ulike sjangre (bruk gjerne bibelen) *Læringsstrategi Tankekart, Læresamtalen (to og to elever samtaler kort om et emne før oppstart), VØL-skjema (Vet Ønsker å lære Har lært), BISON. Innføre nøkkelord Bibliotek Bokbuss Bibliotekstur minst fire ganger i halvåret. Omvisning/tips fra bibliotekar ved første besøk. Leseaksjon (1 uke) hver høst (Leselystaksjon Norli) og vår Bokkasse prøve å få avtale med biblioteket om ny kasse en gang i måneden Samarbeid med foreldre Lærer har hovedfokus på leseopplæringen på foreldremøtet. Samtale om veiledet lesing og lærestrategier som f.eks nøkkelord. Første foreldresamtale; lærer og foreldre blir enige om et mål for elevens leseutvikling. Evaluere dette på neste samtale. 6.TRINN Kartlegging Carlsten lese- og skriveprøve innen starten av september og innen mars. Gjennomføre den frivillige kartleggingsprøve i lesing fra utdanningsdirektoratet ØNSKE: Oppfølging i form av lesekurs; fokus på leseforståelse (Forslag til arbeidsmateriell: Hva lest du du nå? Akka. Bakka. Bonka. Rakka.). Bruk av Aski Raski til elever som har lav lesehastighet på kartleggingsprøver. Leseopplæring Høytlesning minst 10 minutt hver dag på skolen Lesekvarten; stillelesing 15 minutt hver dag. Lese for fadderbarn 3 ganger i halvåret Leselekse hver dag 14

15 Hjertelekse (tilpasset leselekse) en gang i uka Hjertetime elevene høres i Hjerteleksen Aski Raski trening individuelt Begrepstrening; ukens begrep/fremmedord på ukeplan. Arbeide med utviding av ordforråd (eks: muntlig trening i fremføring. Spill: Alias og Scrabble). Veiledet lesing (veiledning av elever i grupper, med fokus på begrepsforståelse og tekstforståelse) i ulike fag. Lære om ulike sjangre (bruk gjerne bibelen) *Læringsstrategi Tankekart, Læresamtalen (to og to elever samtaler kort om et emne før oppstart), VØL-skjema (Vet Ønsker å lære Har lært), BISON og nøkkelord. Innføre tokolonne og sammendrag Bibliotek Bokbuss Bibliotekstur minst fire ganger i halvåret, herav en jente- og guttetur. Omvisning/tips fra bibliotekar ved første besøk. Leseaksjon (1 uke) hver høst (Leselystaksjon Norli) og vår Bokkasse prøve å få avtale med biblioteket om ny kasse en gang i måneden Samarbeid med foreldre Lærer har hovedfokus på leseopplæringen på foreldremøtet. Samtale om veiledet lesing og lærestrategier som f.eks tokolonne og sammendrag. Første foreldresamtale; lærer og foreldre blir enige om et mål for elevens leseutvikling. Evaluere dette på neste samtale. 7.TRINN Kartlegging Carlsten lese- og skriveprøve innen starten av september og innen mars. Gjennomføre den frivillige kartleggingsprøve i lesing fra utdanningsdirektoratet ØNSKE: Oppfølging i form av lesekurs; fokus på leseforståelse (Forslag til arbeidsmateriell: Hva lest du du nå? Akka. Bakka. Bonka. Rakka.). Bruk av Aski Raski til elever som har lav lesehastighet på kartleggingsprøver. Leseopplæring Høytlesning minst 10 minutt hver dag på skolen Lesekvarten; stillelesing 15 minutt hver dag. 15

16 Lese for fadderbarn 3 ganger i halvåret Lese en felles skjønnlitterær bok Leselekse hver dag (i ulike fag) Hjertelekse (tilpasset leselekse) en gang i uka Hjertetime elevene høres i Hjerteleksen Aski Raski trening individuelt Begrepstrening; ukens begrep/fremmedord på ukeplan. Arbeide med utviding av ordforråd (eks: muntlig trening i fremføring. Spill: Alias og Scrabble). Veiledet lesing (veiledning av elever i grupper, med fokus på begrepsforståelse og tekstforståelse) i ulike fag. Økt fokus på sjangerlære (bruk gjerne bibelen) *Læringsstrategi Tankekart, Læresamtalen (to og to elever samtaler kort om et emne før oppstart), VØL-skjema (Vet Ønsker å lære Har lært), BISON, nøkkelord, tokolonne og sammendrag Innføre begrepskart Bibliotek Bokbuss Bibliotekstur minst fire ganger i halvåret. Omvisning/tips fra bibliotekar ved første besøk. Leseaksjon (1 uke) hver høst (Leselystaksjon Norli) og vår Bokkasse prøve å få avtale med biblioteket om ny kasse en gang i måneden Samarbeid med foreldre Lærer har hovedfokus på leseopplæringen på foreldremøtet. Samtale om veiledet lesing og lærestrategier som f.eks begrepskart. Første foreldresamtale; lærer og foreldre blir enige om et mål for elevens leseutvikling. Evaluere dette på neste samtale. 16

17 8. trinn Kartlegging Nasjonal prøve i lesing for alle elever i høstsemesteret. Denne må rettes kort tid etter den er gjennomført. Elevene som skårer lavt på denne, tar i tillegg en Carlsten-test for å få kartlagt lesekompetansen bedre. Oppfølging av elever med ekstra behov: Lesegrupper ledet av lærer. Leseopplæringen Begrepskunnskap og «før-, under-, og etterlesing» Skumlesing, punktlesing og nærlesing Høytlesing 1. Læreren leser fem minutter høyt for elevene i tilknytning til matpausen. 2. Læreren leser høyt for elevene i noen av norsktimene uten ekstraundervisning. 3. Læreren leser av og til fagtekster (for eksempel leselekser) høyt for elevene. Forberedelse av lesingen (førlesing) 1. Aktivere elevene sine forkunnskaper om et tema 2. Elevene må vite hva som er hensikten med og målet for lesingen. Slike mål og forventninger kan blant annet skapes gjennom å studere bilder, illustrasjoner, overskrifter og sjangertrekk. Lesestrategier Mål: Elevene skal i løpet av året bli i stand til å velge mellom følgende lesestrategier: Tankekart med styrknotat Tokolonneskjema Begrepskart Nøkkelord VØL-skjema Sammendrag 17

18 BISON-overblikk De første ukene gjennomgår og modellerer vi disse læringsstrategiene for elevene. Lærerne fordeler seg imellom hvilke strategier hver enkelt skal gjennomgå. Resten av skoleåret skal alle fagene ha brukt de ulike læringsstrategiene. I fagene kroppsøving, mat og helse, kunst og håndverk, musikk og fremmedspråk bruker læreren de strategiene som er mest hensiktsmessige. Biblioteket Omvisning på Fjell Folkeboksamling i september. Vi må gjøre avtale med biblioteket i god tid. Ev. gutter for seg og jenter for seg. Elever anbefaler bøker for hverandre. Dette kan også skje på fellessamlinger. Læreren anbefaler for elevene. Lærere anmelder bøker for hverandre (etter anbefaling fra Damaris og andre). Alle elevene skal lese minst en bok. Skole/heim samarbeid Konkurranser? Vi informerer. Har biblioteket noe? Vi ønsker å hjelpe elevene og foreldrene med å velge gode bøker (Nrksuper, Illustrert Vitenskap minutts informasjon på første foreldremøte. Boktips på ukeplanen (månedens boktips). Lese den første siden for elevene. Trinnet kan bli enige om bok. Samtale om lesing på alle foreldrekonferanser 18

19 9. trinn Kartlegging Nasjonal prøve i lesing for alle elever i høstsemesteret. Denne må rettes kort tid etter den er gjennomført. Elevene som skårer lavt på denne, tar i tillegg en Carlsten-test for å få kartlagt lesekompetansen bedre. Nye elever sin lesekompetanse testes ved behov. Oppfølging av elever med ekstra behov: Lesegrupper ledet av lærer. Leseopplæringen Begrepskunnskap og «før-, under-, og etterlesing» Skumlesing, punktlesing og nærlesing Høytlesing Læreren leser fem minutter høyt for elevene i tilknytning til matpausen. Læreren leser høyt for elevene i noen av norsktimene uten ekstraundervisning. Læreren leser av og til fagtekster (for eksempel leselekser) høyt for elevene. Forberedelse av lesingen (førlesing) Aktivere elevene sine forkunnskaper om et tema Elevene må vite hva som er hensikten med og målet for lesingen. Slike mål og forventninger kan blant annet skapes gjennom å studere bilder, illustrasjoner, overskrifter og sjangertrekk. Lesestrategier Mål: Elevene skal kunne velge lesestragegi ut fra hva som fungerer best for den enkelte med tanke på fag og mål for læringen: Tankekart med styrknotat Tokolonneskjema Begrepskart 19

20 Nøkkelord VØL-skjema Sammendrag BISON-overblikk Strategiene bør repeteres kort for elevene. Vi skal jobbe videre med å bevisstgjøre elevene på hvorfor de bruker de ulike læringsstrategiene, og vi oppfordrer dem til å prøve ulike strategier i løpet av året. Elevene skal reflektere skriftlig over hvilke læringsstrategier de har brukt for å nå læringsmålene. Dette gjøres for eksempel gjennom egenvurderingsskjema. Biblioteket Elever anbefaler bøker for hverandre. Dette kan også skje på fellessamlinger. Læreren anbefaler for elevene. Lærere anmelder bøker for hverandre (etter anbefaling fra Damaris og andre). Alle elevene skal lese minst en bok. Skole/heim samarbeid Konkurranser? Vi informerer. Har biblioteket noe? Vi ønsker å hjelpe elevene og foreldrene med å velge gode bøker (NrkSuper, Illustrert Vitenskap minutts informasjon på første foreldremøte. Boktips på ukeplanen (månedens boktips). Lese den første siden for elevene. Trinnet kan bli enige om bok. Samtale om lesing på alle foreldrekonferanser 20

21 10. trinn Kartlegging Kort kunnskapsprøve om lesestrategier. Elevene skal vise hvordan noen av strategiene brukes. Nye elever sin lesekompetanse testes ved behov. Det samme gjelder andre elever vi er i tvil om. Oppfølging av elever med ekstra behov: Lesegrupper ledet av lærer. Leseopplæringen Begrepskunnskap og «før-, under-, og etterlesing» Skumlesing, punktlesing og nærlesing Høytlesing 1. Læreren leser fem minutter høyt for elevene i tilknytning til matpausen. 2. Læreren leser høyt for elevene i noen av norsktimene uten ekstraundervisning. 3. Læreren leser av og til fagtekster (for eksempel leselekser) høyt for elevene. Forberedelse av lesingen (førlesing) 1. Aktivere elevene sine forkunnskaper om et tema 2. Elevene må vite hva som er hensikten med og målet for lesingen. Slike mål og forventninger kan blant annet skapes gjennom å studere bilder, illustrasjoner, overskrifter og sjangertrekk. Lesestrategier Mål: Elevene bruker lesestrategi (-er) ut fra hva som fungerer best for den enkelte med tanke på fag og mål for læringen: Tankekart med styrknotat Tokolonneskjema Begrepskart Nøkkelord 21

22 VØL-skjema Sammendrag BISON-overblikk Vi skal gjøre elevene bevisste på hvilke lesestrategier de bruker. Dette gjøres ved hjelp av egenvurderingsskjema og bevisstgjøring på ukeplaner. Biblioteket Elever anbefaler bøker for hverandre. Dette kan også skje på fellessamlinger. Læreren anbefaler for elevene. Lærere anmelder bøker for hverandre (etter anbefaling fra Damaris og andre). Alle elevene skal lese minst en bok. Skole/heim samarbeid Konkurranser? Vi informerer. Har biblioteket noe? Vi ønsker å hjelpe elevene og foreldrene med å velge gode bøker (Nrksuper, Illustrert Vitenskap minutts informasjon på første foreldremøte. Boktips på ukeplanen (månedens boktips). Lese den første siden for elevene. Trinnet kan bli enige om bok. Samtale om lesing på alle foreldrekonferanser 22

Leseplan for Lyshovden oppveksttun

Leseplan for Lyshovden oppveksttun Leseplan for Lyshovden oppveksttun Du lurer kanskje på hva det er som ligge og vrir seg på arket? Disse små svarte krypene? Du lurer kanskje på hva som kryper og kravler over papiret? Det er ikke maur,

Detaljer

LESING TILTAKSPLAN. Bystyret i Drammen har bestemt at Drammen skal bli Norges beste skole.

LESING TILTAKSPLAN. Bystyret i Drammen har bestemt at Drammen skal bli Norges beste skole. LESING TILTAKSPLAN Bystyret i Drammen har bestemt at Drammen skal bli Norges beste skole. INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning Side 3 Pedagogisk programvare Side 5 Hva sier kunnskapsløftet om lesing Side 6 Lesehjul

Detaljer

NY KROHNBORG SKOLE HELHETLIG LESEPLAN

NY KROHNBORG SKOLE HELHETLIG LESEPLAN ! NY KROHNBORG SKOLE HELHETLIG LESEPLAN Helhetlig leseplan for Ny Krohnborg skole skole Innledning Lesing er en grunnleggende ferdighet som er helt avgjørende for å kunne delta i samfunnet. For å sikre

Detaljer

Leseplan for Krohnengen skole

Leseplan for Krohnengen skole Leseplan for Krohnengen skole Læringssyn Motiverte, kompetente, systematiske og engasjerte lærere legger grunnlaget for god læring. God klasseledelse er avgjørende for læringsutbyttet til elevene. Læring

Detaljer

«Hvis du ikke vet hvor du skal, asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas. spiller det heller ingen rolle hvor du går.» dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf

«Hvis du ikke vet hvor du skal, asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas. spiller det heller ingen rolle hvor du går.» dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiop «Hvis du ikke vet hvor du skal,

Detaljer

Les for livet tiltaksplan for utvikling av lesekompetanse ved Galterud skole skoleåret 2015/2016

Les for livet tiltaksplan for utvikling av lesekompetanse ved Galterud skole skoleåret 2015/2016 TILTAKSPLAN FOR UTVIKLING AV LESEKOMPETANSE VED GALTERUD SKOLE Lesing er en grunnleggende ferdighet som ifølge LK06 skal integreres i opplæringen i alle fag. Alle lærere er dermed posisjonert som leselærere

Detaljer

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN Et felles løft der alle må fokusere på leseopplæring i alle fag og på alle trinn! 4. 7. TRINN Hovedområder Motivasjon og positiv holdning til lesing Språklig

Detaljer

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende

Detaljer

Leseplan. Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli

Leseplan. Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli Leseplan Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli Læringssløyfa brukt til tekstarbeid 1. Forklaring, formidling, lære nytt, videre progresjon: Førsamtale om

Detaljer

Lesing. satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole

Lesing. satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole Lesing satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole Gi elevene god språklig bevissthet og et godt grunnlag for lesing og skriving. Bli kjent med alle lydene, første lyd, siste lyd, rimord,

Detaljer

Gjøre nødvendige endringer i planene.

Gjøre nødvendige endringer i planene. Et foredrag av: Vivian Christoffersen Hilde Sagedal Paulsen 2 1 Negative holdninger: Ø Elever, lærere, foreldre Ø vanskelige prøver Ø prøveformen Ø Tidkrevende Dårlige resultater Ø Hva er grunnen? Ø Osloskolene

Detaljer

Den andre leseopplæringen

Den andre leseopplæringen Den andre leseopplæringen «Å lære å lese å lese for å lære» Overordnede mål: Det helhetlige arbeidet med lesing der begrepsinnlæring, samtale og skriving løper sammen med selve lesingen. Elevene øves i

Detaljer

Leseplan. Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag.

Leseplan. Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag. Leseplan Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag. Lesing er en grunnleggende ferdighet, og alle lærere er leselærere. Det betyr at det må undervises i lesing

Detaljer

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

Ajour: Målgruppe: 1.og 2.trinn. skoleåret 2010. Innhold: - Leseutvikling. - Lesestimulering. - Skriveutvikling. - Lesestrategier. - Læringsstrategier

Ajour: Målgruppe: 1.og 2.trinn. skoleåret 2010. Innhold: - Leseutvikling. - Lesestimulering. - Skriveutvikling. - Lesestrategier. - Læringsstrategier Målgruppe: 1.og 2.trinn Innhold: - Leseutvikling Ajour: skoleåret 2010 - Lesestimulering - Skriveutvikling - Lesestrategier - Læringsstrategier - Kartlegging og tiltak - Materiell - Organisering Inndeling:

Detaljer

Leseplan. for. Sædalen skole 2012/ 2013

Leseplan. for. Sædalen skole 2012/ 2013 Leseplan for Sædalen skole 2012/ 2013 En bok er en rikdom, en bok er en venn og kan vel ditt vennskap fortjene -for han som har lært seg å lese i den, blir aldri på jorden alene. Leseplan for Sædalen skole

Detaljer

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande FYR-skolering 12.-14.oktober 2015 Norsk og DH del 1 Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande MÅL OG MØTEPLASSER Sammenfallende kompetansemål i fellesfag og programfag Årshjul Form og Farge Uke 37-39

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

Hvorfor satse på lesing?

Hvorfor satse på lesing? Hvorfor satse på lesing? Resultatene fra bla. PISA-testene viser at ulikhetene mellom kjønn er større i Norge enn i de fleste land flere gutter enn jenter har negative holdninger til lesing og leser kun

Detaljer

Språk og bokstavmoro. Målet er å få gode, trygge og raske lesere Hvordan får vi dette til allerede i 1.klasse??

Språk og bokstavmoro. Målet er å få gode, trygge og raske lesere Hvordan får vi dette til allerede i 1.klasse?? Språk og bokstavmoro Målet er å få gode, trygge og raske lesere Hvordan får vi dette til allerede i 1.klasse?? Læringssyn Motiverte, kompetente, systematiske og engasjerte lærere legger grunnlaget for

Detaljer

Slik gjør vi det ved Sakshaug skole.

Slik gjør vi det ved Sakshaug skole. INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennav. 59 7670 INDERØY PLAN FOR LESEOPPLÆRING FRA 2010 Slik gjør vi det ved Sakshaug skole. strategier for at alle elever skal bli funksjonelle lesere Slik gjør vi det ved

Detaljer

Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune

Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune 23.07.2014 Side 1 av 8 Forord Dette er ein plan som skal vere forpliktande for alle barnehagane og grunnskulane i Luster kommune. Den skal

Detaljer

Leseplan. Søråshøgda skole

Leseplan. Søråshøgda skole Leseplan Søråshøgda skole 1. INNLEDNING Å kunne lese er en av de fem grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet. De grunnleggende ferdighetene skal ifølge Kunnskapsløftet integreres i opplæringen i alle

Detaljer

Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing

Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 8. - 10. trinn repetert lesing, skumme, tidslinje skanne lage spørsmål, ordbank

Detaljer

Årsplan i norsk 7. trinn

Årsplan i norsk 7. trinn Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og

Detaljer

Leseplan for Gjettum skole

Leseplan for Gjettum skole Leseplan for Gjettum skole Lesing og skriving er kulturskapte og miljøavhengige ferdigheter. Det er ikke ferdigheter som utvikler seg av seg selv som en naturlig modning. Den som skal lære å lese og skrive,

Detaljer

Lesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret

Lesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret Lesing av fagtekst i naturfag Wenche Erlien, Naturfagsenteret Naturfagsenteret Nasjonalt ressurssenter i naturfag Kjerneaktiviteter Tidsskriftet Naturfag Naturfagkonferansen naturfag.no www.naturfagsenteret.no

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

Målretting av undervisning. Høye forventninger til elevenes læring. Leselos og organisering. Liv Kjos og Anne Skauge 1

Målretting av undervisning. Høye forventninger til elevenes læring. Leselos og organisering. Liv Kjos og Anne Skauge 1 Målretting av undervisning. Høye forventninger til elevenes læring. Leselos og organisering. Liv Kjos og Anne Skauge 1 Hva vil vi og hvorfor? Sette fokus på leseopplæringen allerede i planleggingen våren

Detaljer

LÆRINGSSTRATEGIER DET TEORETISKE I DET PRAKTISKE OG DET PRAKTISKE I DET TEORETISKE. Bruk av alternative opplæringsarenaer grunnskolen

LÆRINGSSTRATEGIER DET TEORETISKE I DET PRAKTISKE OG DET PRAKTISKE I DET TEORETISKE. Bruk av alternative opplæringsarenaer grunnskolen LÆRINGSSTRATEGIER DET TEORETISKE I DET PRAKTISKE OG DET PRAKTISKE I DET TEORETISKE. Bruk av alternative opplæringsarenaer i grunnskolen - eleven(e)s redning eller utstøting og segregering? 17. November

Detaljer

Leseplan. Skole: SPT Tospråkavd. Rektor: Torunn Høgblad kontaktperson lesing: Hicham Nabhani

Leseplan. Skole: SPT Tospråkavd. Rektor: Torunn Høgblad kontaktperson lesing: Hicham Nabhani Leseplan Skole: SPT Tospråkavd. Rektor: Torunn Høgblad kontaktperson lesing: Hicham Nabhani Skien kommune har hatt et målrettet fokus på lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. I flere år har kompetanseheving,

Detaljer

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG 2. trinn, side 1 Positiv holdning til bøker, bokstaver og lesing Foreldrene tas aktivt med i arbeidet og får veiledning. (Se

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

Fagplan i norsk 2. trinn. Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse

Fagplan i norsk 2. trinn. Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse Fagplan i norsk 2. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til Lese enkle tekster med sammenheng og Setningsoppbygging: Jeg vet når jeg skal bruke stor bokstav og punktum. Jeg husker

Detaljer

LESEPLAN FOR LAUDAL SKOLE

LESEPLAN FOR LAUDAL SKOLE LESEPLAN FOR LAUDAL SKOLE Her på Laudal skole arbeider vi med lesing som en grunnleggende ferdighet. Dvs. at lesing ikke bare skjer i norskfaget, det er en grunnleggende ferdighet som foregår i alle fag.

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Ressurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Toril Frafjord Hoem og Anne Håland. lesesenteret.no 04.09.14

Ressurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Toril Frafjord Hoem og Anne Håland. lesesenteret.no 04.09.14 Ressurslærersamling Lesing som grunnleggende ferdighet Toril Frafjord Hoem og Anne Håland 04.09.14 lesesenteret.no Plan for alle tre samlingene 1.samling Lesing som grunnleggende ferdighet 2. samling Lesing

Detaljer

L Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole

L Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole L Æ R I N G S S T R A T E G I E R Plan for læringsstrategier Skatval skole Læringsstrategier Teori om læringsstrategier "Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring.

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

Halvårsplan 6. trinn i norsk skoleåret høst 2015 Fra Læreplan i norsk

Halvårsplan 6. trinn i norsk skoleåret høst 2015 Fra Læreplan i norsk Halvårsplan 6. trinn i norsk skoleåret høst 2015 Fra Læreplan i norsk Kyrkjevollen skole Kompetansemål etter 7. årstrinn Muntlige tekster opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing,

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015

Årsplan Norsk 2014 2015 Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: Karina Verpe, Rocio Paez Rokseth, Judy Guneriussen og Trude Thun Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Muntlig kommunikasjon

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

LESEPLAN SLÅTTHAUG SKOLE

LESEPLAN SLÅTTHAUG SKOLE LESEPLAN SLÅTTHAUG SKOLE 1. INNLEDNING: En av skolens viktigste oppgaver er å hjelpe elevene til å bli gode lesere. Å kunne lese er en verdi i seg selv, for opplevelse, engasjement og identifikasjon, og

Detaljer

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten 35-39. Karl Johans Minne skole

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten 35-39. Karl Johans Minne skole ÅRSPLAN Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten Mnd. Kompetansemål 35-39 Skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift Bruke erfaringer fra egen

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Norsk for 5. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-42 Les og lær. Finn det viktigste

Detaljer

Årsplan 3. TRINN SKOLEÅRET 2011/2012

Årsplan 3. TRINN SKOLEÅRET 2011/2012 Årsplan 3. TRINN SKOLEÅRET 2011/2012 1 Innledning På trinnet har vi felles rutiner. Gode rutiner er viktig for å få til en så smidig skoledag som mulig. Alle elever og voksne har ansvar for fellesskapet.

Detaljer

Årsplan «Norsk» 2015-2016

Årsplan «Norsk» 2015-2016 Årsplan «Norsk» 2015-2016 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: Rovena Vasquez, Selma Hartsuijker, Monika Szabo og Ingvil Sivertsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Muntlig kommunikasjon

Detaljer

Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk

Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk Plan i norsk 2014/2015 Følger læreverket Zeppelin Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk 35-36 Læresamtale sammendrag Lære ulike læringsstrategier. Bli bevisst egne

Detaljer

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole 1-10.trinn, Randaberg kommune Veier Utfordringer Stabbesteiner Relasjoner Mestring «Me har aldri lest ei bok altså...» «Eg hate å skriva..» «Du, kor lenge è det te påske egentlig...» «Me kan vel se film

Detaljer

Fagplan i norsk 5. trinn

Fagplan i norsk 5. trinn Fagplan i norsk 5. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Du kan litt Du kan noe Du kan mye Forslag til 34- Læringsstrategier nøkkelord og Bruke læringsstrategiene nøkkelord, Lage et Lage tankekart Nasjonale

Detaljer

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord

Detaljer

Årsplan i Norsk 1. klasse.2015-2016

Årsplan i Norsk 1. klasse.2015-2016 Antall timer pr uke: 9 timer Lærere: Lillian Iversen og Grethe Marie Minnesjord Årsplan i Norsk 1. klasse.2015-2016 Læreverk: og Jørgen Frost. Grunnbok og Leseboken: ABC en lesebok av Odd Haugstad Nettsteder:

Detaljer

Lærere må lære elever å lære

Lærere må lære elever å lære Artikkel i Utdanning nr. / Lærere må lære elever å lære Undersøkelser har vist at mange norske skoleelever har for dårlig lesekompetanse. Dette kan ha flere årsaker, men en av dem kan være at elevene ikke

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2014/2015 Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former S P T M B lytte, ta ordet etter tur og gi respons

Detaljer

Leseplan ny skole. (Gjelder fra skoleåret 2014/2015) Evalueres vår 2015

Leseplan ny skole. (Gjelder fra skoleåret 2014/2015) Evalueres vår 2015 Leseplan ny skole (Gjelder fra skoleåret 2014/2015) Evalueres vår 2015 1 Innhold Bakgrunn og formål... 3 Glansbilde lesing 1-7... 4 Forankring i teori... 5 Alle er leselærere lesing i alle fag... 6 Hva

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Ingebjørg B. Hillestad, Karin Macé og Trine Terese Volent Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune

Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune Forord Dette er ein plan som skal vere forpliktande for alle barnehagane og grunnskulane i Luster kommune. Den skal sikre progresjon, heilskap

Detaljer

PLAN FOR LESEOPPLÆRING INNSET SKOLE, 1.-7. KLASSE

PLAN FOR LESEOPPLÆRING INNSET SKOLE, 1.-7. KLASSE PLAN FOR LESEOPPLÆRING INNSET SKOLE, 1.-7. KLASSE Juni, 2010 INNLEDNING Å beherske lesekunsten er viktig for å klare seg i dagens samfunn og grunnleggende for alle fag i skolen. God leseferdighet er avgjørende

Detaljer

Fagplan i norsk 6. trinn

Fagplan i norsk 6. trinn Fagplan i norsk 6. trinn Uke Kompetansemål Emne Læringsmål Kriterier Forslag til Du kan litt Du kan noe Du kan mye Bruke læringsstrategiene nøkkelord, Kunne bruke Kunne bruke Læringsstrategier sammendrag,

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 6A/B Lærer: Karin Oma og Marit Seivaag Uke Årshjul 34-40 1. Lesekurssammensatte tekster (lesebok s.6-29) Hovedtema

Detaljer

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 FOREBYGGING AV LESEVANSKER PÅ 1. OG 2. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge

Detaljer

Leseplan. Sentrum skole og kulturskole. Høst 2013.

Leseplan. Sentrum skole og kulturskole. Høst 2013. Leseplan Sentrum skole og kulturskole Høst 2013. 1 Bakgrunn for å lage en leseplan for Sentrum skole: Skoleåret 2012/2013 fikk Sentrum skole tilbud om ekstern vurdering gjennom UDIR, noe vi takket ja til.

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Oslo kommune Lakkegata skole VEILEDET LESING

Oslo kommune Lakkegata skole VEILEDET LESING VEILEDET LESING Hva er lesing? Lesing = avkoding X forståelse Veiledet lesing et helhetlig leseprogram Lytte, snakke, lese og skrive er likeverdige komponenter Veiledet lesing er hjertet i leseprogrammet

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING Vurderingstema: «Vurdering for læring m/ vekt på leseopplæring» Dato: 4.-7.november 2013 Fungerende rektor: Dag Røise dag.roise@søgne.kommune.no

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014. 1. 7. klasse

PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014. 1. 7. klasse PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014 1. 7. klasse FOREBYGGING AV LESEVANSKER I 1. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge lesevansker Kartleggingsprøve 1.kl.: Språk 6-16,

Detaljer

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2014/2015

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2014/2015 ÅSPLN I NOSK, 1. TINN, 2014/2015 untlig kommunikasjon Skriftlig komm. Språk, litteratur og S P T lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord,

Detaljer

Leseverksted i biblioteket

Leseverksted i biblioteket Leseverksted i biblioteket KANEBOGEN SKOLE, Harstad, Troms (1 7) Av Mari-Anne Mørk Med prosjektet Biblioteket som arena for utvikling av leselyst og leseferdighet i alle fag har Kanebogen skole hatt som

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

SPRÅKPLAN FOR BARNEHAGE OG SKOLE

SPRÅKPLAN FOR BARNEHAGE OG SKOLE SPRÅKPLAN FOR BARNEHAGE OG SKOLE VEFSN KOMMUNE 1.UTGAVE INNLEDNING Vefsn kommune har gjennom prosjektet Språk i fokus satt i gang med å utarbeide en helhetlig plan for språkstimulering, skriftspråkstimulering

Detaljer

SOL systematisk observasjon av lesing

SOL systematisk observasjon av lesing Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Du skal lære om Menneskerettigheter o for barn (artikkel 1) o og et godt miljø (artikkel 27) VANN er det viktigste for at barn skal

Detaljer

PLAN FOR LESE OG SKRIVEOPPLÆRING VED SODIN SKOLE 1. 10. KLASSE

PLAN FOR LESE OG SKRIVEOPPLÆRING VED SODIN SKOLE 1. 10. KLASSE PLAN FOR LESE OG SKRIVEOPPLÆRING VED SODIN SKOLE 1. 10. KLASSE SPRÅKUTVIKLING SPRÅKLEIKER LESESTIMULERING SKRIVEOPPLÆRING NOVEMBER 2008 INNLEDNING Sodin skole har i dette dokumentet laget en forpliktende

Detaljer

Leseplan Hamar kommune. Greveløkka skole

Leseplan Hamar kommune. Greveløkka skole Leseplan Hamar kommune Greveløkka skole REVIDERT JANUAR 2014 1 FORORD Å lese er å skape mening fra tekst. Kunnskapsløftet, L06, sier dette om lesing: «Å lese. er å skape mening fra tekster fra nåtid og

Detaljer

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST.

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST. Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST. Førlesing og underveislesing som fokus Vi skal arbeide mer

Detaljer

Norsk årsplan for 6. klasse 2014/15 Kompetansemål og forventninger Hovedemner

Norsk årsplan for 6. klasse 2014/15 Kompetansemål og forventninger Hovedemner Norsk årsplan for 6. klasse 2014/15 Mange av kompetansemålene i norsk blir også jobbet med i de andre skolefagene. Årsplanen er derfor delt i to hoveddeler: Kompetansemål og forventninger Hovedemner Mål

Detaljer

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling LÆRINGSSTRATEGIER OG UTVIKLINGSVERKTØY Mars 10 Forord Elevene trenger en stor mengde gode og varierte metoder/verktøy/strategier for å lære best mulig. Dette heftet

Detaljer

3 Førforståelse. Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemring

3 Førforståelse. Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemring 24 3 Førforståelse Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemring Fra K. Gibran. Profeten: Om kunnskap Med førforståelse menes den innsikt lesere har når de møter

Detaljer

DET ENKLE ER OFTE DET BESTE!

DET ENKLE ER OFTE DET BESTE! DET ENKLE ER OFTE DET BESTE! Vurdering for læring praktiske eksempler av Hanne-Live Wilhelmsen og Lena Berg HVA VIL VI LÆRERE HA PÅ KURS? NOE SOM LIKNER DET VI ALLEREDE GJØR NOE SOM LIKNER DET VI HAR GJORT

Detaljer

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes

Detaljer

Midtun skoles Plan for leseopplæring og innlæring av lesestrategier (læringsstrategier)

Midtun skoles Plan for leseopplæring og innlæring av lesestrategier (læringsstrategier) Midtun skoles Plan for leseopplæring og innlæring av lesestrategier (læringsstrategier) Skoleåret 2014/2015 Innhold Innledning Side 3 SOL Side 3 Leseråd til foresatte Side 3 Lesekvarten Side 3 Plan for

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆRERVERK: GØY MED NORSK FOR 7. TRINN AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET

Detaljer

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet Bjørg Liseth Pedersen En pedagogisk relasjon Anerkjennelse likeverd enkeltmenneskets ukrenkelige verdi barn som medmenneske Barns utvikling er avhengig

Detaljer

Årsplan 4. TRINN SKOLEÅRET 2011-2012

Årsplan 4. TRINN SKOLEÅRET 2011-2012 Årsplan 4. TRINN SKOLEÅRET 2011-2012 INNLEDNING Vel møtt til et nytt og spennende skoleår! Dette skoleåret blir det viktig å få en god lesehastighet og mestre det grunnleggende i de fire regneartene før

Detaljer

Innhold: Innføring og utvikling av læringsstrategier.

Innhold: Innføring og utvikling av læringsstrategier. Innhold: Side 3-4: Side 4-7: Side 8: Side 9-15: Side 15-17: Side 17-18: Side 18-20: Side 20-22: Side 22-24: Side 25-30 Forord Plan Alfabet 1. - 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn Innføring

Detaljer

PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE

PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE 1 Innledning Hovedmålet med lese- og skriveopplæringen er at alle elevene ved Olsvik skole skal bli funksjonelle språkbrukere muntlig og skriftlig.

Detaljer

Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift

Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elly Østensen Rørvik Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift

Detaljer

Drop in Drop it Drop out Drop in again. Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune

Drop in Drop it Drop out Drop in again. Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune Drop in Drop it Drop out Drop in again Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune 1 Er elevene lei av å lære eller lei av å ikke lære? Tidlig innsats Praksissjokk Innhold Knudsen,

Detaljer

Ajourført 8/4 2015. Leseplan. Skole: SPT - Skoleprosjektene Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Espen Gunstein Heddejord

Ajourført 8/4 2015. Leseplan. Skole: SPT - Skoleprosjektene Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Espen Gunstein Heddejord Ajourført 8/4 2015 Leseplan Skole: SPT - Skoleprosjektene Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Espen Gunstein Heddejord Skien kommune har hatt et målrettet fokus på lesing som grunnleggende ferdighet

Detaljer

Årsplan i norsk for 5.trinn 2012/2013

Årsplan i norsk for 5.trinn 2012/2013 Årsplan i norsk for 5.trinn 2012/2013 Uke Emne Mål Innhold Arbeidsmåte/ organisering 34 40 Skrive og tegne sommerminne Lese felles bok i lag: Bergen mysteriet av Sortland Bli kjent med bøkene Velkommen

Detaljer

SANDNES KOMMUNE. Lese- og skriveplan. For Sandved skole, skoleåret 2015/16

SANDNES KOMMUNE. Lese- og skriveplan. For Sandved skole, skoleåret 2015/16 SANDNES KOMMUNE Lese- og skriveplan For Sandved skole, skoleåret 2015/16 2. utgave, høst 2015 Innhold: Bakgrunn:... 2 1. trinn... 3 2. trinn... 6 3. trinn... 9 4. trinn... 12 5. trinn... 15 6. trinn...

Detaljer