«Forstår du det du leser?»

Transkript

1 «Forstår du det du leser?» Leseopplæringsplan for Danielsen Barne- og Ungdomsskule Versjon 1.0, november

2 Innhold 1. Grunnlag for planen 2. Lesing i alle fag 3. Kjennetegn på sterke og svake lesere 4. Årshjul for lesestimulerende aktiviteter 5. Trinnets forfatter 6. Plan for hvert enkelt klassetrinn 2

3 Grunnlag for leseopplæringsplanen Å kunne lese er en forutsetning for god utvikling i alle fag. Å gjøre elevene til gode lesere er derfor en av skolens viktigste oppgaver. Alle lesere er leselærere. For å utvikle gode lesere bør leseopplæringen drives etter en helhetlig og systematisk plan som viser hvordan elevenes lesekompetanse blir ivaretatt i alle fag og på alle trinn. Målet er å lære elevene å bli funksjonelle og begeistrede lesere. 3

4 Lesing i alle fag Lesing i alle fag vil si: Lesing er en ferdighet som må læres gjennom språkstimulering, begrepsutvikling og systematisk arbeid med å knekke lesekoden og å lære å forstå innholdet i en tekst. Norsk Matematikk Engelsk Samfunnsfag Naturfag Kristendom Kunst og håndverk Musikk Mat og helse Gymnastikk Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen. Elevene kan tolke og reflektere over fagtekster og skjønnlitteratur. Lesing vil bidra til utvikling av evnen til å forstå og tolke ulike tekster, samt å kommunisere gjennom tekst. Lesing er et redskap for å kunne tolke og dra nytte av tekster med matematisk innhold fra dagligliv og yrkesliv som tall, diagram, tabeller, symbol, formler og logisk resonnement. Gjennom lesing av skjønnlitterære tekster og sakprosa får elevene mulighet til å tilegne seg et større vokabular, bli kjent med den grammatiske strukturen, og få et innblikk i språk, kultur og historie fra den engelskspråklige verden. For å forstå og delta aktivt i samfunnet vi lever i, er det nødvendig å kunne lese og samle informasjon fra bilder, bøker, oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere dette kritisk. Gjennom lesing kan man tolke og reflektere over fagtekster og skjønnlitteratur for å oppleve kontakt med andre tider, steder og mennesker. Lesing vil også si at man kan bruke variert informasjon fra bilde, film, tegninger, grafer, tabeller, globus og kart. Lesing dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige bilder, tekster, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, diagrammer og symboler. Lesing i kristendom innebærer lesing av bibeltekster, annen religiøs litteratur, etiske problemstillinger, samt faglitteratur knyttet til nevnte tekster. Lesing vil også innebære tolking av tabeller, tidslinjer og bilder. Gjennom møte med slike tekster får elevene mulighet til å bli kjent med eksistensielle spørsmål, undre seg, søke mening, reflektere over og diskutere disse. Lesing dreier seg blant annet om å kunne tolke tegn og symboler og få inspirasjon til skapende arbeid. Å oppfatte melodi, rim og rytme er en forutsetning for å bli en god leser. Lesing dreier seg om å tolke og forstå ulike musikalske uttrykk, symboler, tegn og former for notasjon. Lesing av tekster gir grunnlag for egen komponering og kilde til refleksjon. Lesing handler om å kunne sammenligne, systematisere og bruke informasjon fra oppskrifter, bruksveiledninger, reklame og informasjonsmateriell. Lesing innebærer blant annet å samle informasjon fra, tolke og forstå tekster knyttet til treningsanbefalinger, regler, tabeller og kart. 4

5 Hva skiller en god leser fra en dårlig leser? Før lesing Gode lesere Svake lesere Aktiverer tidligere kunnskaper Begynner å lese uten å forberede seg Forstår hva målet og hensikten med lesingen er Leser uten å vite hvorfor Velger passende strategier Leser uten å vurdere hvordan teksten skal gripes an 5

6 Under lesing Gode lesere Svake lesere Er fokusert og oppmerksomme Blir lett distrahert Kommer med antakelser og forslag Leser for å bli ferdig Bruker oppklarende strategier når de ikke forstår Registrerer ikke når de eventuelt ikke har forstått Bruker sammenheng i teksten for å forstå nye ord og uttrykk Registrerer ikke hvilke ord og begrep som er Organiserer og sammenholder ny informasjon med tidligere viktig. informasjon. Forstår ikke hvordan teksten er strukturert Overvåker egen forståelse Legger til ny informasjon i stedet for å Er bevisst på når de forstår sammenholde den med tidligere informasjon Er bevisst på hva de har forstått Er ikke klar over at de ikke har forstått. 6

7 Etter lesing Gode lesere Svake lesere Reflekterer over det de har lest Slutter å tenke over innholdet i teksten når de Oppfatter suksess som et resultat av innstas har lest ferdig Oppsummerer det viktigste Oppfatter suksess som et resultat av flaks Legger til tilleggsinformasjon fra andre kilder Hentet fra Astrid Roe: Lesedidaktikk (2008) 7

8 Årshjul for lesestimulerende aktiviteter Dette hjulet inneholder faste, årlige aktiviteter som skal bidra til å sikre systematisk stimulering av elevenes leselyst. Fellesaktiviteter August September Besøk på Fjell Folkeboksamling for 1., 5. og 8. trinn Oktober November Desember Januar Forfatterfokus med trinnsamling: Trinnets forfatter. Februar Mars April Mai Juni Verdens bokdag (23.4) markeres på skolen (bokkafé, forfatterbesøk, lesetid osv.) I tillegg til dette arrangerer hvert trinn en leseaksjon. Denne bør trinnene ha på ulike tidspunkt slik at flest mulig bøker blir tilgjengelige under aksjonen trinn deltar hvert år i Leselystaksjonen. 8

9 Trinnets forfatter 1. trinn Thorbjørn Egner 2. trinn Astrid Lindgren 3. trinn Alf Prøysen 4. trinn Roald Dahl 5. trinn Bjørn Sortland 6. trinn Maria Parr 7. trinn 8. trinn 9. trinn Bjørn Sortland 10.trinn 9

10 Leseplan for Danielse Barne- og Ungdomsskule 1.TRINN Kartlegging Kartlegge elevenes ferdigheter i forhold til bokstaver og språk innen høstferien Gjennomføre den frivillige kartleggingsprøve i lesing fra utdanningsdirektoratet ØNSKE: Oppfølging i språkgrupper med bakgrunn i kartlegging (Forslag: Språkleker, av Jørgen Frost) Leseopplæring Høytlesning minst 10 minutt hver dag på skolen Leselekse hver dag (før høstferien; høytlesning) Hjertelekse (tilpasset leselekse) to dager i uka Hjertetime elevene høres i Hjerteleksen Begrepstrening; god tid til samtale øve å uttrykke seg presist/forklare enkle ord og begrep. Lærer visualiserer; sette bilder og ord i sammenheng. Språkstimulerende leker (Tips: Språkleker, av Jørgen Frost) *Læringsstrategi Tankekart; lærer bruker strategien aktivt slik at elevene kan ta den i bruk selv Bibliotek Bokbuss Bibliotekstur minst fire ganger i halvåret. Omvisning/tips fra bibliotekar ved første besøk. Leseaksjon (1 uke) hver høst (Leselystaksjon Norli) og vår Bokkasse prøve å få avtale med biblioteket om ny kasse en gang i måneden Samarbeid med foreldre Lærer har hovedfokus på leseopplæringen på foreldremøtet. Første foreldresamtale; lærer og foreldre blir enige om et mål for elevens leseutvikling. Evaluere dette på neste samtale. 2.TRINN Kartlegging Carlsten lese- og skriveprøve innen starten av september og innen mars. Gjennomføre den frivillige kartleggingsprøve i lesing fra utdanningsdirektoratet ØNSKE: Oppfølging i språkgrupper med bakgrunn i kartlegging (Forslag til arbeidsmateriell: Hva lest du du nå? Akka. Bakka. Bonka. Rakka.). Bruk av Aski Raski til elever som har lav lesehastighet på kartleggingsprøver. 10

11 Leseopplæring Høytlesning minst 10 minutt hver dag på skolen Leselekse hver dag Hjertelekse (tilpasset leselekse) to dager i uka Hjertetime elevene høres i Hjerteleksen Aski Raski trening felles og individuelt Begrepstrening; ukens begrep på ukeplan. Lærer og foreldre sjekker om eleven forstår enkle ord/uttrykk i leseleksen. Ikke overvurder elevenes forståelse. Språkstimulerende leker (Tips: Språkleker, av Jørgen Frost) *Læringsstrategi Tankekart Innføre læresamtalen (to og to elever samtaler kort om et emne før oppstart) Bibliotek Bokbuss Bibliotekstur minst fire ganger i halvåret. Omvisning/tips fra bibliotekar ved første besøk. Leseaksjon (1 uke) hver høst (Leselystaksjon Norli) og vår Bokkasse prøve å få avtale med biblioteket om ny kasse en gang i måneden Samarbeid med foreldre Lærer har hovedfokus på leseopplæringen på foreldremøtet. Bevisstgjør foreldre om begrepstrening i forbindelse med leseleksene. Første foreldresamtale; lærer og foreldre blir enige om et mål for elevens leseutvikling. Evaluere dette på neste samtale. 3.TRINN Kartlegging Carlsten lese- og skriveprøve innen starten av september og innen mars. Gjennomføre den frivillige kartleggingsprøve i lesing fra utdanningsdirektoratet ØNSKE: Oppfølging i form av lesekurs; fokus på leseforståelse (Forslag til arbeidsmateriell: Hva lest du du nå? Akka. Bakka. Bonka. Rakka.). Bruk av Aski Raski til elever som har lav lesehastighet på kartleggingsprøver. Leseopplæring Høytlesning minst 10 minutt hver dag på skolen Lesekvarten; stillelesing 15 minutt hver dag. Leselekse hver dag 11

12 Hjertelekse (tilpasset leselekse) to dager i uka Hjertetime elevene høres i Hjerteleksen Aski Raski trening felles og individuelt Begrepstrening; ukens begrep på ukeplan. Lærer og foreldre sjekker om eleven forstår enkle ord/uttrykk i leseleksen. Ikke overvurder elevenes forståelse. Veiledet lesing (veiledning av elever i grupper, med fokus på begrepsforståelse og tekstforståelse) i ulike fag. Lære om ulike sjangre (bruk gjerne bibelen) *Læringsstrategi Tankekart, Læresamtalen (to og to elever samtaler kort om et emne før oppstart). Innføre VØL-skjema (Vet Ønsker å lære Har lært) Bibliotek Bokbuss Bibliotekstur minst fire ganger i halvåret. Omvisning/tips fra bibliotekar ved første besøk. Leseaksjon (1 uke) hver høst (Leselystaksjon Norli) og vår Bokkasse prøve å få avtale med biblioteket om ny kasse en gang i måneden Samarbeid med foreldre Lærer har hovedfokus på leseopplæringen på foreldremøtet. Samtale om lesekvarten, veiledet lesing og VØL-skjema. Første foreldresamtale; lærer og foreldre blir enige om et mål for elevens leseutvikling. Evaluere dette på neste samtale. 4.TRINN Kartlegging Carlsten lese- og skriveprøve innen starten av september og innen mars. Gjennomføre den frivillige kartleggingsprøve i lesing fra utdanningsdirektoratet ØNSKE: Oppfølging i form av lesekurs; fokus på leseforståelse (Forslag til arbeidsmateriell: Hva lest du du nå? Akka. Bakka. Bonka. Rakka.). Bruk av Aski Raski til elever som har lav lesehastighet på kartleggingsprøver. Leseopplæring Høytlesning minst 10 minutt hver dag på skolen Lesekvarten; stillelesing 15 minutt hver dag. Leselekse hver dag Hjertelekse (tilpasset leselekse) to dager i uka Hjertetime elevene høres i Hjerteleksen 12

13 Aski Raski trening individuelt Begrepstrening; ukens begrep/fremmedord på ukeplan. Veiledet lesing (veiledning av elever i grupper, med fokus på begrepsforståelse og tekstforståelse) i ulike fag. Lære om ulike sjangre (bruk gjerne bibelen) *Læringsstrategi Tankekart, Læresamtalen (to og to elever samtaler kort om et emne før oppstart), VØL-skjema (Vet Ønsker å lære Har lært) Innføre BISON (Bilder og bildetekster, Innledning, Siste avsnitt, Overskrifter, NB-ord og ord som skiller seg ut) Bibliotek Bokbuss Bibliotekstur minst fire ganger i halvåret. Omvisning/tips fra bibliotekar ved første besøk. Egen gutte- og jentetur til biblioteket. Leseaksjon (1 uke) hver høst (Leselystaksjon Norli) og vår Bokkasse prøve å få avtale med biblioteket om ny kasse en gang i måneden Samarbeid med foreldre Lærer har hovedfokus på leseopplæringen på foreldremøtet. Samtale om lesekvarten, veiledet lesing og lærestrategier som f.eks BISON. Gutter og lesing som eget emne; bruke interessene deres aktivt. Første foreldresamtale; lærer og foreldre blir enige om et mål for elevens leseutvikling. Evaluere dette på neste samtale. 5.TRINN Kartlegging Carlsten lese- og skriveprøve innen starten av september og innen mars. Nasjonal prøve i lesing Gjennomføre den frivillige kartleggingsprøve i lesing fra utdanningsdirektoratet ØNSKE: Oppfølging i form av lesekurs; fokus på leseforståelse (Forslag til arbeidsmateriell: Hva lest du du nå? Akka. Bakka. Bonka. Rakka.). Bruk av Aski Raski til elever som har lav lesehastighet på kartleggingsprøver. Leseopplæring Høytlesning minst 10 minutt hver dag på skolen Lesekvarten; stillelesing 15 minutt hver dag. Lese for fadderbarn 3 ganger i halvåret Leselekse hver dag 13

14 Hjertelekse (tilpasset leselekse) to dager i uka Hjertetime elevene høres i Hjerteleksen Aski Raski trening individuelt Begrepstrening; ukens begrep/fremmedord på ukeplan. Arbeide med utviding av ordforråd (eks: muntlig trening i fremføring. Spill: Alias og Scrabble). Veiledet lesing (veiledning av elever i grupper, med fokus på begrepsforståelse og tekstforståelse) i ulike fag. Lære om ulike sjangre (bruk gjerne bibelen) *Læringsstrategi Tankekart, Læresamtalen (to og to elever samtaler kort om et emne før oppstart), VØL-skjema (Vet Ønsker å lære Har lært), BISON. Innføre nøkkelord Bibliotek Bokbuss Bibliotekstur minst fire ganger i halvåret. Omvisning/tips fra bibliotekar ved første besøk. Leseaksjon (1 uke) hver høst (Leselystaksjon Norli) og vår Bokkasse prøve å få avtale med biblioteket om ny kasse en gang i måneden Samarbeid med foreldre Lærer har hovedfokus på leseopplæringen på foreldremøtet. Samtale om veiledet lesing og lærestrategier som f.eks nøkkelord. Første foreldresamtale; lærer og foreldre blir enige om et mål for elevens leseutvikling. Evaluere dette på neste samtale. 6.TRINN Kartlegging Carlsten lese- og skriveprøve innen starten av september og innen mars. Gjennomføre den frivillige kartleggingsprøve i lesing fra utdanningsdirektoratet ØNSKE: Oppfølging i form av lesekurs; fokus på leseforståelse (Forslag til arbeidsmateriell: Hva lest du du nå? Akka. Bakka. Bonka. Rakka.). Bruk av Aski Raski til elever som har lav lesehastighet på kartleggingsprøver. Leseopplæring Høytlesning minst 10 minutt hver dag på skolen Lesekvarten; stillelesing 15 minutt hver dag. Lese for fadderbarn 3 ganger i halvåret Leselekse hver dag 14

15 Hjertelekse (tilpasset leselekse) en gang i uka Hjertetime elevene høres i Hjerteleksen Aski Raski trening individuelt Begrepstrening; ukens begrep/fremmedord på ukeplan. Arbeide med utviding av ordforråd (eks: muntlig trening i fremføring. Spill: Alias og Scrabble). Veiledet lesing (veiledning av elever i grupper, med fokus på begrepsforståelse og tekstforståelse) i ulike fag. Lære om ulike sjangre (bruk gjerne bibelen) *Læringsstrategi Tankekart, Læresamtalen (to og to elever samtaler kort om et emne før oppstart), VØL-skjema (Vet Ønsker å lære Har lært), BISON og nøkkelord. Innføre tokolonne og sammendrag Bibliotek Bokbuss Bibliotekstur minst fire ganger i halvåret, herav en jente- og guttetur. Omvisning/tips fra bibliotekar ved første besøk. Leseaksjon (1 uke) hver høst (Leselystaksjon Norli) og vår Bokkasse prøve å få avtale med biblioteket om ny kasse en gang i måneden Samarbeid med foreldre Lærer har hovedfokus på leseopplæringen på foreldremøtet. Samtale om veiledet lesing og lærestrategier som f.eks tokolonne og sammendrag. Første foreldresamtale; lærer og foreldre blir enige om et mål for elevens leseutvikling. Evaluere dette på neste samtale. 7.TRINN Kartlegging Carlsten lese- og skriveprøve innen starten av september og innen mars. Gjennomføre den frivillige kartleggingsprøve i lesing fra utdanningsdirektoratet ØNSKE: Oppfølging i form av lesekurs; fokus på leseforståelse (Forslag til arbeidsmateriell: Hva lest du du nå? Akka. Bakka. Bonka. Rakka.). Bruk av Aski Raski til elever som har lav lesehastighet på kartleggingsprøver. Leseopplæring Høytlesning minst 10 minutt hver dag på skolen Lesekvarten; stillelesing 15 minutt hver dag. 15

16 Lese for fadderbarn 3 ganger i halvåret Lese en felles skjønnlitterær bok Leselekse hver dag (i ulike fag) Hjertelekse (tilpasset leselekse) en gang i uka Hjertetime elevene høres i Hjerteleksen Aski Raski trening individuelt Begrepstrening; ukens begrep/fremmedord på ukeplan. Arbeide med utviding av ordforråd (eks: muntlig trening i fremføring. Spill: Alias og Scrabble). Veiledet lesing (veiledning av elever i grupper, med fokus på begrepsforståelse og tekstforståelse) i ulike fag. Økt fokus på sjangerlære (bruk gjerne bibelen) *Læringsstrategi Tankekart, Læresamtalen (to og to elever samtaler kort om et emne før oppstart), VØL-skjema (Vet Ønsker å lære Har lært), BISON, nøkkelord, tokolonne og sammendrag Innføre begrepskart Bibliotek Bokbuss Bibliotekstur minst fire ganger i halvåret. Omvisning/tips fra bibliotekar ved første besøk. Leseaksjon (1 uke) hver høst (Leselystaksjon Norli) og vår Bokkasse prøve å få avtale med biblioteket om ny kasse en gang i måneden Samarbeid med foreldre Lærer har hovedfokus på leseopplæringen på foreldremøtet. Samtale om veiledet lesing og lærestrategier som f.eks begrepskart. Første foreldresamtale; lærer og foreldre blir enige om et mål for elevens leseutvikling. Evaluere dette på neste samtale. 16

17 8. trinn Kartlegging Nasjonal prøve i lesing for alle elever i høstsemesteret. Denne må rettes kort tid etter den er gjennomført. Elevene som skårer lavt på denne, tar i tillegg en Carlsten-test for å få kartlagt lesekompetansen bedre. Oppfølging av elever med ekstra behov: Lesegrupper ledet av lærer. Leseopplæringen Begrepskunnskap og «før-, under-, og etterlesing» Skumlesing, punktlesing og nærlesing Høytlesing 1. Læreren leser fem minutter høyt for elevene i tilknytning til matpausen. 2. Læreren leser høyt for elevene i noen av norsktimene uten ekstraundervisning. 3. Læreren leser av og til fagtekster (for eksempel leselekser) høyt for elevene. Forberedelse av lesingen (førlesing) 1. Aktivere elevene sine forkunnskaper om et tema 2. Elevene må vite hva som er hensikten med og målet for lesingen. Slike mål og forventninger kan blant annet skapes gjennom å studere bilder, illustrasjoner, overskrifter og sjangertrekk. Lesestrategier Mål: Elevene skal i løpet av året bli i stand til å velge mellom følgende lesestrategier: Tankekart med styrknotat Tokolonneskjema Begrepskart Nøkkelord VØL-skjema Sammendrag 17

18 BISON-overblikk De første ukene gjennomgår og modellerer vi disse læringsstrategiene for elevene. Lærerne fordeler seg imellom hvilke strategier hver enkelt skal gjennomgå. Resten av skoleåret skal alle fagene ha brukt de ulike læringsstrategiene. I fagene kroppsøving, mat og helse, kunst og håndverk, musikk og fremmedspråk bruker læreren de strategiene som er mest hensiktsmessige. Biblioteket Omvisning på Fjell Folkeboksamling i september. Vi må gjøre avtale med biblioteket i god tid. Ev. gutter for seg og jenter for seg. Elever anbefaler bøker for hverandre. Dette kan også skje på fellessamlinger. Læreren anbefaler for elevene. Lærere anmelder bøker for hverandre (etter anbefaling fra Damaris og andre). Alle elevene skal lese minst en bok. Skole/heim samarbeid Konkurranser? Vi informerer. Har biblioteket noe? Vi ønsker å hjelpe elevene og foreldrene med å velge gode bøker (Nrksuper, Illustrert Vitenskap minutts informasjon på første foreldremøte. Boktips på ukeplanen (månedens boktips). Lese den første siden for elevene. Trinnet kan bli enige om bok. Samtale om lesing på alle foreldrekonferanser 18

19 9. trinn Kartlegging Nasjonal prøve i lesing for alle elever i høstsemesteret. Denne må rettes kort tid etter den er gjennomført. Elevene som skårer lavt på denne, tar i tillegg en Carlsten-test for å få kartlagt lesekompetansen bedre. Nye elever sin lesekompetanse testes ved behov. Oppfølging av elever med ekstra behov: Lesegrupper ledet av lærer. Leseopplæringen Begrepskunnskap og «før-, under-, og etterlesing» Skumlesing, punktlesing og nærlesing Høytlesing Læreren leser fem minutter høyt for elevene i tilknytning til matpausen. Læreren leser høyt for elevene i noen av norsktimene uten ekstraundervisning. Læreren leser av og til fagtekster (for eksempel leselekser) høyt for elevene. Forberedelse av lesingen (førlesing) Aktivere elevene sine forkunnskaper om et tema Elevene må vite hva som er hensikten med og målet for lesingen. Slike mål og forventninger kan blant annet skapes gjennom å studere bilder, illustrasjoner, overskrifter og sjangertrekk. Lesestrategier Mål: Elevene skal kunne velge lesestragegi ut fra hva som fungerer best for den enkelte med tanke på fag og mål for læringen: Tankekart med styrknotat Tokolonneskjema Begrepskart 19

20 Nøkkelord VØL-skjema Sammendrag BISON-overblikk Strategiene bør repeteres kort for elevene. Vi skal jobbe videre med å bevisstgjøre elevene på hvorfor de bruker de ulike læringsstrategiene, og vi oppfordrer dem til å prøve ulike strategier i løpet av året. Elevene skal reflektere skriftlig over hvilke læringsstrategier de har brukt for å nå læringsmålene. Dette gjøres for eksempel gjennom egenvurderingsskjema. Biblioteket Elever anbefaler bøker for hverandre. Dette kan også skje på fellessamlinger. Læreren anbefaler for elevene. Lærere anmelder bøker for hverandre (etter anbefaling fra Damaris og andre). Alle elevene skal lese minst en bok. Skole/heim samarbeid Konkurranser? Vi informerer. Har biblioteket noe? Vi ønsker å hjelpe elevene og foreldrene med å velge gode bøker (NrkSuper, Illustrert Vitenskap minutts informasjon på første foreldremøte. Boktips på ukeplanen (månedens boktips). Lese den første siden for elevene. Trinnet kan bli enige om bok. Samtale om lesing på alle foreldrekonferanser 20

21 10. trinn Kartlegging Kort kunnskapsprøve om lesestrategier. Elevene skal vise hvordan noen av strategiene brukes. Nye elever sin lesekompetanse testes ved behov. Det samme gjelder andre elever vi er i tvil om. Oppfølging av elever med ekstra behov: Lesegrupper ledet av lærer. Leseopplæringen Begrepskunnskap og «før-, under-, og etterlesing» Skumlesing, punktlesing og nærlesing Høytlesing 1. Læreren leser fem minutter høyt for elevene i tilknytning til matpausen. 2. Læreren leser høyt for elevene i noen av norsktimene uten ekstraundervisning. 3. Læreren leser av og til fagtekster (for eksempel leselekser) høyt for elevene. Forberedelse av lesingen (førlesing) 1. Aktivere elevene sine forkunnskaper om et tema 2. Elevene må vite hva som er hensikten med og målet for lesingen. Slike mål og forventninger kan blant annet skapes gjennom å studere bilder, illustrasjoner, overskrifter og sjangertrekk. Lesestrategier Mål: Elevene bruker lesestrategi (-er) ut fra hva som fungerer best for den enkelte med tanke på fag og mål for læringen: Tankekart med styrknotat Tokolonneskjema Begrepskart Nøkkelord 21

22 VØL-skjema Sammendrag BISON-overblikk Vi skal gjøre elevene bevisste på hvilke lesestrategier de bruker. Dette gjøres ved hjelp av egenvurderingsskjema og bevisstgjøring på ukeplaner. Biblioteket Elever anbefaler bøker for hverandre. Dette kan også skje på fellessamlinger. Læreren anbefaler for elevene. Lærere anmelder bøker for hverandre (etter anbefaling fra Damaris og andre). Alle elevene skal lese minst en bok. Skole/heim samarbeid Konkurranser? Vi informerer. Har biblioteket noe? Vi ønsker å hjelpe elevene og foreldrene med å velge gode bøker (Nrksuper, Illustrert Vitenskap minutts informasjon på første foreldremøte. Boktips på ukeplanen (månedens boktips). Lese den første siden for elevene. Trinnet kan bli enige om bok. Samtale om lesing på alle foreldrekonferanser 22