Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Transkript

1 Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen i lesing skal bidra til å konkretisere mål og standard for satsingsområdet lesing som grunnleggende ferdighet. Den skal klargjøre strategier og virkemidler for skoleutvikling på området og den skal beskrive Fagavdelingens støtte til kvalitetsutvikling for området. Planen er dynamisk. Fagplanen viser sammenhengen mellom den politisk vedtatte kvalitetsutviklingsplanen «Sammen for kvalitet» og Fagavdelingens oppgaver knyttet til Kvalitetsoppfølgingen og den støtten som tilbys skolene i etterkant. Fagavdeling barnehage og skole. - Bergen 21. juni 2012 Side 1

2 LESING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET Lesing er den viktigste av alle grunnleggende ferdigheter i skolen. Alle lærere, uansett fag eller trinn, har ansvar for elevenes leseutvikling. God lesekompetanse innebærer både avkoding og leseforståelse. Lesekompetanse utvikles i arbeid med ulike typer tekster, både papirbaserte og digitale. Skolen må ta på alvor at elevene allerede befinner seg på ulike digitale arenaer. Målrettet bruk av digitale medier og verktøy, for å understøtte elevenes læring, kan føre til økt motivasjon, mestring og samhandling. Å kunne lese er en verdi i seg selv for opplevelse, engasjement og identifikasjon, og er et nødvendig grunnlag for læring i alle fag. Svakheter i elevens lesekompetanse gir vanskeligheter i opplæringen, og kan føre til svekket motivasjon. En av Bergensskolens viktigste oppgaver er derfor å hjelpe elevene til å bli funksjonelle lesere. VISJON OG LÆRINGSSYN Visjonen for Bergensskolen, «Kompetanse for alle i mulighetenes skole», betyr at alle elever skal få opplæring som er tilpasset deres forutsetninger slik at de kan nå målene for opplæringen i fagene. Læring i fagene krever blant annet høy lesekompetanse. For å virkeliggjøre visjonen i praksis må alle lærere og skoleledere har god kunnskap om hvordan drive systematisk og målrettet leseopplæring fra trinn. Fagavdelingens oppgave er å bistå lærere og skoleledere i hvordan drive leseundervisning som utvikler funksjonell leseferdighet hos elevene. Fagavdeling barnehage og skole. - Bergen 21. juni 2012 Side 2

3 En funksjonell leser vet hvorfor han leser, orienterer seg i teksten, velger lesemåte og forståelsesstrategi og vurderer måloppnåelse (mål) synliggjør egne forkunnskaper, bruker dem aktivt som støtte under lesing, vurderer/ justerer egne antagelser (førforståelse) avkoder bokstav, bokstavsekvenser, ord, tegn, avsnitt, sjanger (koding) ser etter ukjente ord, lærer og bruker dem (ordforråd) strukturerer, stiller spørsmål, gjengir, gjenskaper og vurderer tekst (leseforståelse) reflekterer over egen forståelse og over egne strategivalg (metakognisjon) God leseopplæring ivaretar alle disse komponentene i møte med tekster i alle fag og bidrar til å utvikle bevissthet om egen læring, og gjør elevene kjente med et utvalg av læringsstrategier. STATUS OG BEHOV Fagoppfølgingen har synliggjort at alle bergensskoler har en leseplan som viser hvordan skolene arbeider helhetlig og systematisk med lesing i alle fag og på alle trinn. Planene er et forpliktende styringsredskap for skolelederne og for den enkelte lærers arbeid med elever. Skolene står overfor krevende prosesser i forhold til å implementere leseplanene. Fagavdelingen støtter skolene i implementeringsarbeidet gjennom kompetanseutvikling. Kartleggingsprøver for lesing på 1.-3.trinn viser svært gode resultater for småskoletrinnet. En forklaring på de gode resultatene er sannsynligvis økt innsats i barnehagene og målrettet kompetanseutvikling i samarbeid med lærerne på de laveste trinnene. Fagavdeling barnehage og skole. - Bergen 21. juni 2012 Side 3

4 Resultatene fra Nasjonale prøver i lesing på 5., 8., og 9.trinn viser at Bergen Kommune samlet er inne i en positiv trend i utvikling av elevenes lesekompetanse. Til tross for den positive trenden, har ikke Bergen Kommune nådd målene satt i "Standard for lesing". Resultatene viser at leseferdigheten hos eleven synker fra 5. til 8. trinn. Økt fokus på elevers resultater målt gjennom nasjonale kartlegginger og prøver krever at skolelederne har analysekompetanse og bruker elevers resultater til aktiv styring av sin skole. Kompetanseheving innenfor dette området er nødvendig. FAGAVDELINGENS TILBUD Skoler som ber om støtte til videre arbeid med leseopplæringen vil primært få tilbud om å delta i det skoleomfattende LeseLosprogrammet, der det legges vekt på et systematisk og langsiktig samarbeid mellom skoler og Fagavdelingen over tre år. Første år: Bli kjent med LeseLos gjennom: Kursrekke for ledere, lærere og assistenter, nettverk sammen med andre skoler, oppgaver på fellestid, oppfølgingssamtaler med lederteam, skreddersydd støtte etter behov. Andre år: Videreføring av LeseLos med fokus på vurdering, klasseledelse og læringsmiljø: Kurs og føringer for bruk av fellestid, nettverk og oppfølgingssamtaler med lederteam. Tredje år: Videreføring av LeseLos i samarbeid med skolens ledelse. Fagavdeling barnehage og skole. - Bergen 21. juni 2012 Side 4

5 LeseLos er et kartleggings- og observasjonsverktøy utarbeidet av Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger, etter samme ideer og prinsipper som barnehagens TRAS (tidlig registrering av språkutvikling). Gjennom LeseLos tilbyr fagavdelingen skolene et redskap for undervisningsplanlegging med fokus på økt læring gjennom mestring av lesing som grunnleggende ferdighet og utvikling av elevens læringsstrategier. LeseLos og vurdering Et grunnleggende premiss for LeseLosmaterialet, er at mening skapes i samspill mellom leser, tekst og den situasjonen det leses i. Skal en få et reelt bilde av elevenes leseferdighet, må elevene observeres i autentiske lesesituasjoner i arbeidet med de tekstene læreren har valgt å bruke i undervisningen. Observasjonene skal danne grunnlag for videre undervisningsplanlegging og «vurdering for læring» gjennom framovermeldinger til eleven. Det må skapes en kultur for at lærerne evaluerer og justerer egen praksis. Å skape seg rom for observasjon, kunnskap om dynamisk kartlegging og formativ læringsfremmede vurdering, er sentrale emner i kompetansehevingen lærerne og skoleledere deltar i gjennom LeseLosprogrammet. LeseLosprogrammet innebærer grundig kartlegging av elevenes lesekompetanse. Dermed kan programmet bidra til å ivareta forskriftskravet om å gi elev og foreldre tilbakemelding om oppnådd kompetanse «vurdering av læring». Fagavdeling barnehage og skole. - Bergen 21. juni 2012 Side 5

6 LeseLos og organisasjonslæring Skolens leseplan og kompetanseheving knyttet til denne får først verdi når det vises igjen i klasserommet. LeseLos er valgt som verktøy for å støtte skolene i implementeringsarbeidet. LeseLos er skoleomfattende og inkluderer alle på skolen. I samarbeid med Fagavdelingen forplikter skolene seg til å delta på oppsatte kurs og å være med i nettverksgrupper som fagavdelingen arrangerer. I tillegg må skoleledelsen legge til rette for at skolens personale kan følge oppsatt progresjon for lesing av faglitteratur, utprøving av metoder og erfaringsutveksling. Gjennom et strukturert program med tydelig forpliktelse og framdrift (å stille tydelige krav og forventinger til skolene som deltar), kombinert med tett oppfølging fra Fagavdelingen, støttes skoleledelsen i arbeidet med å utvikle lærende fellesskap på den enkelte skole. Implementeringen av skolens leseplan blir slik knyttet til hele organisasjonen, og kan bidra til å styrke «skolen som lærende organisasjon». Fagavdeling barnehage og skole. - Bergen 21. juni 2012 Side 6

7 LeseLos, klasseledelse og læringsmiljø Sammenhengen mellom klasseledelse og LeseLos er lærerens utøvelse av sin pedagogiske rolle i samspill med elever i arbeid med tekst. En LeseLoslærer vet at lærerens møte med den enkelte elev i fagene, er av avgjørende betydning for samspill, trivsel og læring etablerer tydelige strukturer og gode rutiner for læringsarbeidet gjennom arbeid med tekst bygger undervisningen sin på et konstruktivistisk læringssyn, planlegger undervisning og legger forholdene til rette for god læring på bakgrunn av sin kunnskap om lesingens ulike komponenter (og bygger undervisningen sin på et konstruktivistisk læringssyn) ser på alle elever som ressurser for læring i samspill og fellesskap gir eleven tro på egne forutsetninger ved konkret å vise til faglig utvikling gir elevene rom for å lære av og sammen med andre bruker læresamtalen som verktøy i læringsarbeidet for å fremme elevaktivitet og møte elevene der de står en LeseLoslærer lar elevene være metakognitive på egen læring legger vekt på modellering av tekstarbeid og er sammen med elevene sine i tekster gir eleven verktøy til etter hvert å komme gjennom tekster på egenhånd Fagavdeling barnehage og skole. - Bergen 21. juni 2012 Side 7

8 Fagavdelingen kan også gi støtte i form av: Kurs og veiledning omkring leseplanarbeid, grunnleggende leseopplæring, lesing i fagene, skjønnlitterær lesing, analyse og oppfølging av elevenes leseresultater, lesekurs, andrespråkspedagogikk, skolebibliotek, foreldresamarbeid, bruk av digitale ressurser som støtte for leseopplæringen, bruk av pedagogisk utviklingstid i arbeid med lesing. Fagavdeling barnehage og skole. - Bergen 21. juni 2012 Side 8