Strategisk plan for Haukås skole «Læring for fremtiden»

Transkript

1 Strategisk plan for Haukås skole Skolens strategiske plan bygger på mål og intensjoner i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (2006) og andre nasjonale og kommunale føringer som omhandler kvalitetsutvikling i skolen. Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling Sammen for kvalitet 2012/ /2016 legger føringer for hvilke satsningsområder skolen vil vektlegge i perioden. 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommunes visjon er Kompetanse for alle i mulighetenes skole. Bergensskolen skal være en målrettet og inkluderende skole med rom for alle. Bergen kommune ønsker medarbeidere som er kompetente, åpne, pålitelige og samfunnsengasjerte. Haukås skoles verdigrunnlag gjenspeiler dette. Visjon for Haukås skole: «Læring for fremtiden» Våre verdier: H elhet A nsvar U tvikling K reativitet Å penhet S amarbeid Vår skoles læringssyn: På Haukås skole vektlegger vi et sosiokulturelt læringssyn. Den kompetente elev er aktiv og utvikler sin kunnskap i samhandling med andre i et stimulerende og tilrettelagt læringsmiljø. Grunnleggende ferdigheter og tilpasset opplæring skal gjennomsyre tenkningen ved Haukås skole. Vi er en skole med to arenaer, skole og SFO, med felles elev- og menneskesyn. Hvert enkelt individ skal ivaretas. Dette innebærer et helhetlig elevsyn med forutsigbare voksne, som ser og møter elevene ut i fra de talenter, kvaliteter og behov den enkelte har. Dette synliggjøres ved tilpasset opplæring faglig og sosialt. Slik ønsker vi at vårt læringsmiljø skal være: Alle skolens ansatte skal fremme et godt og stimulerende læringsmiljø for alle elevene gjennom kreativ tilnærming til fagene og fokus på god klasseledelse, varierte arbeidsmetoder, fleksible gruppestørrelser og utnytting av lokale læringsarenaer. Trivsel er en forutsetning for god læring. Haukås skole skal ha nulltoleranse for mobbing og arbeide for et trygt og godt læringsmiljø for alle. Elevene på Haukås skal være i jevnlig fysisk aktivitet for å få bedre læringsutbytte. Utemiljøet tilrettelegges for å stimulere til trivsel og økt fysisk aktivitet.

2 Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse Haukås skole forplikter seg til å følge føringene gitt av Utdanningsdirektoratet og Fagavdeling for skole og barnehage i Bergen kommune, og skal ha et spesielt fokus på Bergen kommune sine satsningsområder: Lesing som grunnleggende ferdighet, realfag med særlig fokus på regning som grunnleggende ferdighet og kommunikasjon. For å nå målene innenfor satsningsområdene er det i tillegg viktig å arbeide med følgende områder: klasseledelse, vurdering, sosial kompetanse og psykososialt læringsmiljø, pedagogisk ledelse og organisasjonsutvikling. 2. Strategi for å utvikle elevenes faglige kompetanse innenfor kommunens satsningsområder: 2.1. Lesing som grunnleggende ferdighet: Lesing er basis for læring, kommunikasjon og deltagelse og er den viktigste av alle grunnleggende ferdigheter i grunnskolen. Hovedmål: Elevene skal utvikle god lesekompetanse etter sine forutsetninger. Med god lesekompetanse mener vi at elevene skal kunne: o Sette konkrete mål for egen lesing og velge strategi o Synliggjøre egne forkunnskaper o Avkode o Utvide ordforråd, gjøre nye ord til sine egne o Lese med forståelse o Reflektere over egne lesestrategier (metakognisjon) Læringsarbeidet i lesing preges av nysgjerrighet, opplevelse, refleksjon og mestring. Bedre skolens resultater på kartleggingsprøver og nasjonale prøver og nå standardene satt av Bergen kommune. Fokus på lesing i alle fag, blant annet ved implementering av den helhetlige leseplanen og lokal læreplan i norsk. Lære elevene å se sammenhenger mellom lese- og skriveferdigheter ved å jobbe parallelt med lesing og skriving i alle fag. Fokus på lese- og læringsstrategier. Forpliktende kartleggingsrutiner som dokumenterer leseutviklingen hos den enkelte elev, og sikrer mulighet for tidlig innsats. Videreutvikle struktur for spesialpedagogisk arbeid med tanke på å kvalitetssikre leseutviklingen for den enkelte elev. Utarbeide leseguider for foresatte og gjøre disse kjent for brukerne. Aktiv bruk av digitale verktøy som støtte for leseopplæringen.

3 2.2 Realfag med særlig fokus på regning som grunnleggende ferdighet Regning er en grunnleggende ferdighet i alle fag, og vil være en forutsetning for å tilnærme seg enkelte emner. Hovedmål: Elevene skal utvikle god regnekompetanse etter sine forutsetninger. Med gode regneferdigheter og god tallforståelse mener vi at elevene skal kunne: o Kommunisere, resonnere logisk, argumentere, presentere, modellere, analysere og løse problemer av ulike slag. o Veksle mellom å arbeide med forståelse, anvendelse og ferdighetstrening. o Forstå og bruke symboler, formler og begreper. o Forstå og anvende regneoperasjonene med hovedvekt på de fire regnearter. Elevene skal utvikle kunnskap og forståelse for å fremme bærekraftig utvikling. Læringsarbeidet for elevene preges av nysgjerrighet, opplevelse, refleksjon og mestring. Bedre skolens resultater på kartleggingsprøver og nasjonale prøver og nå standardene satt av Bergen kommune. Implementere de lokale læreplanene i matematikk og naturfag. Fokus på at alle lærere er regnelærere. Bruke konkretiseringsmateriell, NORM-utstyr og andre digitale verktøy aktivt. Forpliktende kartleggingsrutiner som dokumenterer regneferdigheter og tallforståelse hos den enkelte elev, og sikrer mulighet for tidlig innsats. Dynamisk vurdering av regneferdigheter og tallforståelse gjennom bruk av Regnebyen. 2.3 Kommunikasjon Hovedmål: Elevene skal kunne bruke sin skrivekompetanse samt sine muntlige og digitale ferdigheter for å møte, håndtere og kommunisere i kunnskapssamfunnet. Se målet i sammenheng med skolens visjon: Læring for fremtiden. Strategi for Kommunikasjon i en digital hverdag : Implementere den lokale læreplanen for digitale ferdigheter. Ha en aktiv hjemmeside. It s Learning skal være en aktiv læringsplattform. Digital dannelse tas opp som tema på foresattemøter. Øke tilgjengelighet til digitalt utstyr. Strategi for Språk og kultur : Elevkommunikasjon med en engelsktalende skole via It s Learning. Legge til rette for systematisk skriveopplæring. Økt fokus på tydelige forventninger og mestring av muntlige ferdigheter

4 Skolens egne prioriterte satsningsområder: 2.4 Kreativ læring Forskning viser at kreativ og tverrfaglig tilnærming til fag gir en mer differensiert undervisning. Hovedmål: Å fremme kreativ læring i alle fag. Økt fokus på tverrfaglig samarbeid mellom praktisk-estetiske fag og teorifag Aktiv bruk av den kulturelle skolesekken 3. Støttefunksjoner for å nå målene for satsningsområdene: For læringsarbeidet: 3.1 Klasseledelse Hovedmål: Skape et godt og stimulerende læringsmiljø Fokus på klasseledelse gjennom implementeringen av antimobbeprogrammet Olweus: læreren som leder, relasjonsbygger og regelhåndhever. Ulike aspekter ved klasseledelse tema for skolevandring. Etterspørrende og tett-på-ledelse Vurdering for læring Hovedmål: Øke elevenes motivasjon og læringsutbytte gjennom vurdering for læring. o Økt fokus på en bedre og mer læringsfremmende vurderingspraksis. o Dynamisk vurdering, blant annet gjennom bruk av vurderingsskjema fra Leselos. o Årsplaner i alle fag som viser ulike vurderingsmåter. o Alle elever ved skolen skal to ganger pr. år ha individuell underveisvurdering etter følgende modell: Utviklingssamtaler Vurderings -kriterier Elevsamtaler Vurdering av eget arbeid Grad av måloppnåelse

5 For læringsmiljøet: 3.3. Psyko-sosialt læringsmiljø og sosial kompetanse Hovedmål: Ha et trygt og godt lærings- og arbeidsmiljø for alle på skolen Strategi for å utvikle elevenes sosiale kompetanse og fremme et godt psyko-sosialt læringsmiljø: Utarbeide en plan for utvikling av elevenes sosiale kompetanse (jfr. følgende fem dimensjoner: empati, samarbeid, selvhevdelse, selvkontroll og ansvarlighet). Implementere skolens handlingsplan for ønsket elevatferd og gjøre den kjent for foresatte. Bruk av antimobbeprogrammet Olweus: start innføring høst Gjennomføre en årlig trivselsundersøkelse. Skolen tilrettelegger for alternative læringsarenaer som elever med sosialpedagogiske behov kan dra nytte av i perioder av skoleåret. Følge opp skolens forpliktende plan for skole-hjem-samarbeid. Tilrettelegge utemiljøet for økt fysisk aktivitet og trivsel gjennom bruk av Trivselslederprogrammet. For pedagogisk ledelse og organisasjonsutvikling: 3.4 Pedagoisk ledelse og organisasjonsutvikling: Hovedmål: Være en lærende organisasjon i kontinuerlig utvikling med det siktemål å øke elevenes læringsutbytte faglig og sosialt. Ledelse 1. Utvikle ledelsen av skolen til å fremme læring i alle ledd av organisasjonen. 2. Videreutvikle lederteamet og styrke lederteamets kompetanse. 3. Rektor sitt ansvar for å utvikle kompetent læringsledelse på avdelingsnivå gjennom: Kompetanse i andragogikk (voksenlæring) Systemisk arbeid for kvalitetssikring av læringsarbeidet på avdelingene Sikre forskningsbaserte læringslederstrategier Kompetanseheving, føringer og utvikling av felles mentale ledermodeller for ledelsesutøving Kompetanseheving i pedagogisk ledelse og personalledelse Bruk av skolevandring som verktøy for pedagogisk ledelse en gang pr år 4. Rektor er ansvarlig for møteplasser for lederteam med forpliktende tilbakemeldinger fra avdelingene på: Avdelingsutvikling Teamutvikling Læringsresultater Pedagogisk utviklingsarbeid Vurdering for læring Læringsmiljøutvikling Planarbeid

6 Arbeidsmåter og organisering Personalforvaltning Organisasjonslæring 5. Kvalitetssikring av organisasjonsomfattende ledelsesansvar Organisasjon 1. Videreutvikling av skolen som lærende organisasjon med fokus på ny forskningsbasert kunnskap og kompetanse innen: a. Læringssløyfer b. Lærende møter og prosesser c. Deling og refleksjon på LOT i forhold til avdelingsutvikling, vurdering for læring og annen relevant organisasjonslæring med utgangspunkt i Wells sin modell. 2. Lojalitet til beslutninger. 3. Fokus på resultatkvalitet i forhold til satsingsområder. 4. Forpliktende elev- og læringssyn. 5. Minimum to felles møteplasser for alle ansatte pr. semester. Avdeling 1. Etablere og gjennomføre faste møteplasser for samhandling, refleksjon og deling omkring praksis på avdelingsnivå 2. Utvikle delingskultur på områder som fag, kompetanse, utstyr og undervisningsopplegg 3. Samhandle om tilpasset opplæring for elevene gjennom fagkurs, nivåorganisering, temaorganisering og avdelingsblanding 4. Sikre kompetanseheving, kartleggingsrutiner, planarbeid, vurdering for læring, fem ferdigheter, digital møteplass på It s Learning og lojalitet til Kunnskapsløftet og lokale læreplaner gjennom læringsledelse. 5. Delegere ansvarsområder som sikrer den faglige og sosiale kvaliteten for elevene på avdelingen Trinnteam 1. Forpliktende samhandling om sosialt miljø, læringsmiljø og samhandling skole/hjem. 2. Utvikling til lærende team. 3. Lederoppfølging av teamarbeid og utvikling planfestet. 4. Lojalitet til skolens elev og læringssyn, og til skolens føringer gitt i håndbok. 5. Rullerende teamlederfunksjon med ansvar og mandat for ledelse av teammøter, resultatoppfølging og forpliktende møteplasser med alle voksne på trinnet. Individ 1. Autonomi i praksisfeltet. 2. Medansvar for profesjonsutvikling. 3. Lederoppfølging.

7 4. Ansvarsområder på avdeling og medansvar for organisasjonsutvikling. 5. Lojalitet til beslutninger og arbeidstidsavtalen. SFO 1. Veiledning og oppfølging av ansatte gjennom avdelingsleder SFO og rektor. 2. Møteplasser for SFO-ansatte. 3. Lojalitet til organisasjonens beslutninger. 4. Samhandling om felles elever i skole og SFO. 4. Evaluering av skolens strategiske plan: Haukås skoles strategiske plan er dynamisk og skal evalueres hvert år i forbindelse med utarbeidelse av den årlige tiltaksplanen for skolen. Haukås skole,