Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging"

Transkript

1 Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet seg til prosesser i personalet, elever, foreldre, tidlig oppstart planlegging, rektor leder organisering av arbeidet, arbeider i et helhetsperspektiv, arbeidsprosessene pågår samtidig, alle er involvert Før endring i lederstruktur(2010) - rektor ledet organiseringsprosessen rundt fagoppfølging Etter innføring av ny lederstruktur - hele ledelsen og skolens utviklingsgruppe bidrar til bedre helhetlig pedagogisk tenkning og refleksjon Fokus; fra elevresultat - til faglige pedagogiske prosesser, analyse og vurdering av resultat gjennom helhetlig arbeid i organisasjonen v/gjermund Sulen

2 Kriterier og grunnlag for Kvalitetsoppfølging Mathopen skole I starten, de lærerne med god faglig kompetanse i sitt fag Gjerne lærere som ledelsen hadde god faglig tiltro til og lærere med spesialkompetanse, skolens ressurslærere Faglig innspill og fortellinger var gjerne preget av individuelle erfaringer, ikke basert på felles pedagogiske erfaringer og felles kunnskapsbygging. Var vi ærlige med hverandre? Et av målene var å «vise frem» positive pedagogiske prosesser, dette for å synliggjøre det skolen var god på Ved ny lederstruktur, ledelsen arbeider mer med skolens helhetlige pedagogiske arbeid, avdelingsleder «tett på» i forhold til skolens røde tråd med pedagogisk arbeid, det opprettes faggrupper ved skolen der ressurslærer er leder, der en representant fra ledelsen er med for å sikre en rød pedagogiske tråd i arbeidet flat lederstruktur

3 Færre pedagogiske satsingsområder, og mer tydelig på hvilke områder vi arbeider med systematisk over tid «Tett på» ledelse daglig oppfølging, skolevandring, rektor deltar aktivt Skolens plangruppe som består av medlemmer fra skolens ledelse, blir utvidet med fire lærere, to fra trinn og to fra trinn. Plangruppe skifter navn til utviklingsgruppe, hovedoppgave blir å arbeide med Mathopen skole pedagogiske ståsted og hvordan skolen skal være i dynamisk utvikling der gode pedagogiske prosesser finner sted systematisk over tid arbeid som lærende organisasjon

4 Skolens utviklingsgruppe legger føringer til faggruppene om faglig pedagogisk arbeid, faggruppene rapporterer til utviklingsgruppen Faggruppene, f.eks leselosgruppen, har ansvar for lærernes kompetanseheving Vi prøver å se sammenhenger mellom kommunens faglig og pedagogiske mål i utvalgte satsingsområder, skolens strategiske plan, tiltaksplan, rektor handlingsplan og arbeid med kvalitetsoppfølging Møtene legges om fra informasjonsmøter til lærende møter. Dette gjelder pedagogiske møter. Mathopen skole arbeider nå med lærende møter i hele organisasjonen, i ledelsen, utviklingsgruppen, fellesmøter lærere, faglige møter med assistenter og noen møter i elevrådet

5 Fra informasjon til kunnskap LEDELSE Kollektiv refleksjon/samhandling UTVIKLINGSGRUPPE Lærende møter LÆRERE

6 Prinsipp for lærende møter: Møtedeltagerne forbereder seg ut fra definerte problemstillinger Hver møtedeltaker spiller inn sine refleksjoner Gruppedrøfting før plenumsmøte Avtale om å utelate motforestillinger i innledende runde Vurdere positive resultat før negative Etterspørre sammenhenger og læringsforslag Distribuert ansvar for møteledelse, oppsummering, referat

7 Mathopen skoles pedagogiske organisasjonsmodell

8 Alle lærere har fått teoretisk innføring i bruk av lærende møter - Knut Roald fra informasjon til kunnskap og Wells sin læringssyklus. Dette som en konsekvens av kommunens satsing på ledelse i tre siste år De endringene som er skissert over, har ført til at alle lærerne blir gjort ansvarlig for skolens pedagogisk utviklingsarbeid, de fleste lærerne har et faglig ansvarsområde, det er utviklet en felles pedagogiske forståelse for pedagogiske strategier og metoder kvalitetsoppfølging blir et felles ansvar og integrert inn i pedagogiske arbeid gjennom hele året Selve kvalitetsoppfølgingsdagen blir en dag der de fleste lærerne bidrar med sin positive faglig kunnskap. Dagen bidrar til gode pedagogiske refleksjoner, drøftinger og læring om faglig felles kunnskapsbygging, mer enn et møte der enkeltlærere bidrar med sine fortellinger og resultat

9 Wells læringssyklus

10 Kvalitetsoppfølging har ført til at lærerne er mer opptatt av eget credo, det blir reflektert over lærerens faglige ståsted og utvikling. Kvalitetsoppfølging setter læreren som klasseleder, refleksjon rundt dette og læring på dagsorden Arbeid med kvalitetsoppfølging setter Bergen kommunes arbeid KÅPE verdier på dagsorden personalet gjennomfører drøftinger og reflekter/vurderer over faglig grunnlag og videreutvikling felles kunnskapsbygging Vi er stolte over at alle er med på å utvikle Mathopen skole som organisasjon i forhold til kompetanseheving av faglig kunnskap, holdninger til eget arbeid og felles positive holdninger til Mathopen skole som arbeidsplass

11 Om roller og relasjoner i forbindelse med kvalitetsoppfølging Fagavdelingen må være tidlig ute med informasjon kvalitetsoppfølgingen skal integreres i skolens planer, skolens plan for fellesmøter Relasjoner - god samhandling og informasjon en forutsetning for at læringsledelse skal finne sted fra info til kunnskap Bør kvalitetsoppfølgere og veiledere være samme person over tid? Fordel med kontinuitet på oppfølging, kriterier for dette Noen mener at kvalitetsoppfølgerne legger for mye vekt på sitt fagområde, og at det dermed er for stor forskjell på oppfølgerne.

12 God faglig organisering og helhetlig satsing på pedagogisk utviklingsarbeid bidrar til at møtedeltakerne blir trygge på hverandre Områdeleder har en viktig rolle i møtet. Bidrar til bedre samarbeid i selve møtet, men også til oppfølging og bevissthet i forhold til oppfølging av vurderingskonklusjonen. F.eks; gjennom møter med ledelsen, medarbeidersamtale med rektor og møte med lærerne Viktig at fagavdelingen bidrar med veiledning i etterkant av kvalitetsoppfølgingsmøte, lærerne ser dermed hensikten med selve møtet. Forståelse og helhetsperspektivet for møtet er til stede Hva er PPT sin rolle? Veilederrolle?

13 Hvordan forberede selve kvalitetsoppfølgingsdagen? Skolens ledelse har faglig og organisatorisk ansvar for planlegging og gjennomføring. Dette i samarbeid med fagavdelingen, kvalitetsoppfølgere. Rektor informerer ansatte, FAU og elevråd skriftlig og muntlig om relevant informasjon om faglig innhold for selve møtet. Dette blir gjort i god tid før møtet. Rektor lager et oppsett over tidsfrister i god tid før møtet. Dette gjelder tidsfrister for når faglig prosesser skal være ferdig, rektor sine tidsfrister og frister for praktisk organisering av kvalitetsoppfølgingsdagen. Rektor legger frem for ledelsen og utviklingsgruppen forslag til hvordan dagen organiseres, utviklingsgruppen tar endelig avgjørelse.

14 Faggruppene blir informert underveis i prosessen Rektor informerer møtedeltakerne i forkant av møtet hvordan møtet organiseres og gjennomføres Plan for gjennomføring av dagen blir gått gjennom med alle medarbeidere som skal delta på møtet i forkant av møtet Planleggingsprosessene er nå implementert i skolens drift Stort organisatorisk arbeid for rektor og skolens ledelse nå en del av skolens helhetlige arbeid

15 Gjennomføring av kvalitetsoppfølgingsmøte. Felles start på dagen, det settes en felles standard for gjennomføring Rektor er leder, ser til at praktisk organisering er på plass, delegerer ansvar og er godt faglig forberedt Det legges vekt på gode faglige drøftinger fra alle deltakere, den delen som rektor har styrt har vært prøvd gjennomført som lærende møte Det oppleves at kvalitetsoppfølgerne er godt forberedt, ansvarsoppgaver er fordelt mellom oppfølgerne Vi snakker med hverandre, ikke mot hverandre med skoleutvikling og læring som felles mål for møtet

16 Får gode tilbakemeldinger fra lærerne på faglige standarder. Det bidrar til klare og tydelige forventninger, spesielt i forhold til analyse og vurdering av resultat Fagavdelingens krav til kvalitetsoppfølging oppleves som positivt i organisasjonen. Blir sett i sammenheng med kommunes satsingsområder, skolens strategiske plan og pedagogiske tiltaksplan I evaluering av kvalitetsoppfølgingsmøter for 2011 og 2012 kommer det frem at lærerne ønsker samme kvalitetsoppfølgere over flere år dette for faglig kontinuitet på selve kvalitetsoppfølgingsdagen men også i forhold til veiledning i skolens prosesser

17 Det oppleves som positivt at kvalitetsoppfølger har god faglig kunnskap om skolens faglige satsingsområder, og at kvalitetsoppfølger også kan bidra i skolens veiledningsprosess Gode tilbakemeldinger på endring som ble gjort i 2012, der lesing eller regning er utvalgte hovedtema sammen med pedagogiske støttefunksjoner. En god løsning at fagavdelingen leder denne økten, ledelsen kan dermed bidra mer aktivt for helhetlig oversikt Fokus på elevens læring gjennom hele året i sammenheng med lærernes arbeid, elevrådet og arbeid i FAU

18 Ønskelig at foreldre deltar som observatører på temaer som blir analysert - med felles forståelse for skolens læringsarbeid som mål Lærerne er faglig profesjonelle elev og foreldre bidrar med innspill til drøfting Mange lærere ønsker en felles oppsummering av dagen der foreløpig vurderingskonklusjon blir lagt frem Ledelsen har et annet utgangspunkt, viktig med refleksjon før vurderingskonklusjon legges frem, både i ledelsen, for kvalitetsoppfølgerne og skolens utviklingsgruppe Vurderingskonklusjonen legges frem for lærere og assistenter, FAU og elevråd. Ledelsen og skolens utviklingsgruppe lager en plan for hvilke pedagogiske områder som skal arbeides videre med. De pedagogiske områdene integreres i skolens tiltaksplan og blir dermed implementert i skolens drift dette som en del av strategisk ledelse

19 Skolens ledelse og utviklingsgruppe har felles ansvar for å legge frem og lede arbeidet med oppfølging av vurderingskonklusjonen gjennom hele arbeidsåret. Mathopen skole gjennomfører med bakgrunn i vurderingskonklusjonen eget kvalitetsoppfølgingsmøte en gang pr. år. Det brukes en planleggingsdag til dette arbeidet. Mathopen skoles tiltaksplan evalueres halvårlig, planen justeres og innhold i vurderingskonklusjonen blir en del av skolens justering.

20 Kvalitetsoppfølging, synspunkt på utvikling og veien videre Kvalitetsoppfølging er forpliktende for alle parter kulturbygging Både lærere og assistenter deltar Fokus på elevens læringsarbeid, klasseledelse og vurdering som støttefunksjoner, analyse og resultat - innarbeide felles holdninger og kunnskap til god kvalitet Wells, felles kunnskapsbygging Elevenes aktiviteter i forbindelse med planlegging og gjennomføring av kvalitetsoppfølging er svært viktig. Flott med kurs og oppgaver for elevene, bidrar til en demokratisk og god læringsprosess der elevene sine meninger og synspunkt blir hørt og arbeidet videre med

21 Elevene bør arbeide systematisk med vurderingskonklusjonen, gjerne i elevrådet og på trivselmøtene, eks. mål og evaluering av læringsøkt. Som rektor ønsker jeg at heldags Kvalitetsoppfølgingsmøtet skal gjennomføres hvert år. Hver skole bør på sikt få ansvar for gjennomføring. Kvalitetsoppfølgerne bør få et større ansvar for faglig veiledning gjennom arbeidsåret enn ansvar for gjennomføring av selve kvalitetsoppfølgingsmøte

22 Viktig at fagavdelingen etterspør, er tydelig og konkret på hvordan skolene arbeider med læring gjennom felles strategier - bidrar til å innarbeide nye språklige begreper til bruk i veiledning og dermed fokus på dette i det daglige arbeidet Kvalitetsoppfølging bør være implementert og en del av ledelsens og skolens arbeid med lederstrategier og pedagogisk utviklingsarbeid Se kvalitetsoppfølgingsmøte i et metaperspektiv og som et helthetlig arbeid på skolen Bergen kommune - elevenes opplæringsløp sees i sammenheng gjennom skolebasert kompetanseutvikling gjennom 3 årig lederutdanning, lærerprofesjonalitet, gjennom arbeid med satsingsområdene leselos og regnebyen og ved gjennomføring av kvalitetsoppfølging. Dette utvikler oss i retning av å bli en lærende organisasjonen. I forhold til skoleforskning ved vi at dette henger sammen med økt læringsutbytte, og at satsingen gir stor motivasjon til videre arbeid for et godt læringstrykk i skolen

Ansvarlige internt/eksternt Milepæler Evaluering. Tema Skole i utvikling:

Ansvarlige internt/eksternt Milepæler Evaluering. Tema Skole i utvikling: Tema Skole i utvikling: Utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter på tvers av fag gjennom god læringsledelse og vurdering for læring Tiltaksplan for Holen skole Mål fra Skolens strategisk plan Læringsledelse:

Detaljer

Skolens strategiske plan

Skolens strategiske plan Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE 2012 2016 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjon for Åstveit skole Bergen kommunes visjon: "Kompetanse for alle i mulighetenes skole." "Rom for alle-blikk for den enkelte."

Detaljer

STRATEGISK PLAN KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE

STRATEGISK PLAN KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE STRATEGISK PLAN KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE 2012-2016 Strategisk plan Dette er en fireårig strategisk plan for Krohnengen og Eventyrskogen skole. Vi beskriver hvordan vi vil utvikle oss innenfor

Detaljer

Kvalitetsoppfølgingen 2015. Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole

Kvalitetsoppfølgingen 2015. Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole Kvalitetsoppfølgingen 2015 Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole Hel- og halvdagsmøtene Tidsplan for gjennomføringen Gjennomføring av møtene

Detaljer

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Li skoles strategiske plan 2012/ /16 Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale

Detaljer

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for

Detaljer

Innlegg på skoleledersamling, Solstrand v/kommunaldirektør Anne-Marit Presterud og fagdirektør Odd Harald Hundvin.

Innlegg på skoleledersamling, Solstrand v/kommunaldirektør Anne-Marit Presterud og fagdirektør Odd Harald Hundvin. Innlegg på skoleledersamling, Solstrand 13.04.2012 v/kommunaldirektør Anne-Marit Presterud og fagdirektør Odd Harald Hundvin. Kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen 2011 Årlig tilstandsrapport for bergensskolen

Detaljer

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial

Detaljer

Strategisk plan Garnes skule

Strategisk plan Garnes skule Strategisk plan Garnes skule 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Garnes skule vil være en «triveleg kunnskapsskule» Dette konkretiseres gjennom skolen sitt elevsyn og læringssyn. Vårt elevsyn Elevene er

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE 2012-2016 1 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommunes visjon for skole er: «Kompetanse for alle i mulighetenes skole» Våre verdier: Likeverd Respekt Utfordring Mestring Stikkord

Detaljer

SKUV hvordan Rissa kommune jobber for å utvikle lærernes refleksjon og praksis

SKUV hvordan Rissa kommune jobber for å utvikle lærernes refleksjon og praksis SKUV hvordan Rissa kommune jobber for å utvikle lærernes refleksjon og praksis Skoleeiersamling 5.5.2015 VISJON OG UTVIKLINGSMÅL Elevene i Rissa-skolen skal være like motivert for å lære når de går ut

Detaljer

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 FORMÅL Formålet med ressurslærersamlingene er at de skal: bidra til at dere som ressurslærere kan støtte og veilede kolleger

Detaljer

Ca halvparten av skolene skal ha heldagsmøte i 2016, det er de skolene som hadde halvdagsmøte i 2015.

Ca halvparten av skolene skal ha heldagsmøte i 2016, det er de skolene som hadde halvdagsmøte i 2015. BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Notat Saksnr.: 201301962-72 Saksbehandler: LASA Emnekode: ESARK-2237 Til: Skoler med heldagsmøter 2016 Fra: Fagavdeling barnehage og skole Dato: 22.

Detaljer

SKOLENS VERDIGRUNNLAG. Visjon for vår skole

SKOLENS VERDIGRUNNLAG. Visjon for vår skole 2012-2016 Strategisk plan Rå skole Side 1 Den strategiske planen bygger på nasjonale føringer gjennom Stortingsmelding 31 "Kvalitet i skolen", Stortingsmelding 30 "Kultur for læring", Kunnskapsløftet,

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.

Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter

Detaljer

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen

Detaljer

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår: Lesing splan for Eidsvåg skole Skoleår: 2012-13 Tema Mål fra Skolens strategisk plan God lesekompetanse i samsvar med egne evner. Med god lesekompetanse mener vi at elevene skal kunne: Sette konkrete mål

Detaljer

Strategisk plan Midtun skole «Sammen for kvalitet»

Strategisk plan Midtun skole «Sammen for kvalitet» Strategisk plan Midtun skole 2012-16 «Sammen for kvalitet» Strategisk plan for Midtun skole er en langsiktig plan som bygger på kommunens 4-årige plan for kvalitetsutvikling, «Sammen for kvalitet». Skolens

Detaljer

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø: Strategisk plan for Hordvik skole 2012-2016. 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: En inkluderende skole med vekt på faglig og personlig utvikling, hvor trygghet, tillit og trivsel er sentralt.

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Bakgrunn for satsinga * St.meld.22, Stortingsmelding om Ungdomstrinn * Strategi for ungdomstrinn Hva er UiU En nasjonal satsing

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE 2012-16 1 2 Visjon Smørås skole Et godt sted å være Et godt sted å lære Smørås skole skal gi elevene inspirasjon, motivasjon og tilbakemeldinger som gjør at de får lyst til

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Dette er punktene u-dir etterspurte fra oss

Dette er punktene u-dir etterspurte fra oss Dette er punktene u-dir etterspurte fra oss Organisering av ressurslærerstillingen hva prioriteres tiden til? Deres samarbeid med skoleledelsen og eventuelt UH andre? Forankring av skolebasert kompetanseutvikling

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling 17. november 2015 Utdanningsdirektoratet Radisson Blue Gardermoen Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling

Detaljer

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING ANDRE SAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 3 SEPTEMBER 2015

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING ANDRE SAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 3 SEPTEMBER 2015 UNGDOMSTRINN I UTVIKLING ANDRE SAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 3 SEPTEMBER 2015 MÅL FOR SATSINGEN Utvikle skolens praksis på områdene klasseledelse, regning, lesing og skriving på ungdomstrinnet Opplæringen

Detaljer

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår: Lesing splan for Eidsvåg skole Skoleår: 2012-13 Tema Mål fra Skolens strategisk plan God lesekompetanse i samsvar med egne evner. Med god lesekompetanse mener vi at elevene skal kunne: Bruk av LeseLos;

Detaljer

Vurderingskonklusjon kvalitetsoppfølging heldagsmøte 2014

Vurderingskonklusjon kvalitetsoppfølging heldagsmøte 2014 Vurderingskonklusjon kvalitetsoppfølging heldagsmøte 2014 Smørås skole 19.02.2014 Til stede: Representanter fra elevråd, FAU, lærere og PPT Skolens ledelse: rektor og avdelingslederne Områdeleder: Petter

Detaljer

Mål. Nasjonale indikatorer

Mål. Nasjonale indikatorer Mål Hovedmålet med satsingen ungdomstrinn i utvikling er å gi elevene økt motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning. For hver deltakergruppe

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Strategisk plan Hellen skole

Strategisk plan Hellen skole sk plan 2012-2016 - Hellen skole 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommune sin visjon for skole: «Kompetanse for alle i mulighetens skole» Hellen skole sin visjon for skole: «Hjem og skole - sterke bånd.

Detaljer

KRONSTAD SKOLE STRATEGISK PLAN SKOLEÅRENE På Kronstad skole er hvert barn en unik ressurs i et kunnskapsrikt og inkluderende fellesskap.

KRONSTAD SKOLE STRATEGISK PLAN SKOLEÅRENE På Kronstad skole er hvert barn en unik ressurs i et kunnskapsrikt og inkluderende fellesskap. KRONSTAD SKOLE STRATEGISK PLAN SKOLEÅRENE 2014-2016 På Kronstad skole er hvert barn en unik ressurs i et kunnskapsrikt og inkluderende fellesskap. 1.Vårt verdigrunnlag: Visjon for Kronstad skole: På Kronstad

Detaljer

Strategisk plan. Kalvatræet skole

Strategisk plan. Kalvatræet skole Strategisk plan for Kalvatræet skole 2012-2016 1 INNHOLD: 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole Kalvatræet skoles læringssyn Mål for skolens læringsmiljø 2. Skolens arbeid med elevenes faglige

Detaljer

Drømmejobben: Ressurslærer

Drømmejobben: Ressurslærer Drømmejobben: Ressurslærer Muligheter - Motivasjon - Mestring Ressurslærere Skolesjef Kommunal ressurslærer 50% Harestad skole 1-10 704 elever Grødem skole 1-10 481 elever Goa skole 1-10 300 elever (b-trinn

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder «Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder 1 «Ungdomstrinn i utvikling» Disposisjon: Innledning: Noen rammer og forskningsfunn

Detaljer

Vurderingskonklusjon etter kvalitetsoppfølgingsmøte Lynghaug skole

Vurderingskonklusjon etter kvalitetsoppfølgingsmøte Lynghaug skole Vurderingskonklusjon etter kvalitetsoppfølgingsmøte Lynghaug skole Tirsdag 9.04. 2013 Tilstede: Områdeleder: Bente-Mari Natvik Hansen Fra skolen: Rektor, avdelingsledere, lærere og representanter fra elevråd

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

regning Fagplan for som grunnleggende ferdighet

regning Fagplan for som grunnleggende ferdighet regning Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen (LK06) og den nasjonale planen «Realfag for framtida», gir føringer for hvordan skoler skal arbeide med realfag. Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014 RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte

Detaljer

EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE

EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE s deltakelse i EU-prosjektet, skoler i Sandnes og Helsingborg, Sverige. 2012 2014 Prosjektets hovedmål: Øke elevenes læringsutbytte. Ett av prosjektets

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår: Lesing splan for Eidsvåg skole Skoleår: 2013-14 Tema Mål fra Skolens strategisk plan God lesekompetanse i samsvar med egne evner. Med god lesekompetanse mener vi at elevene skal kunne: Sette konkrete mål

Detaljer

Strategiplan for Vadmyra skole

Strategiplan for Vadmyra skole 2012-2016 Strategiplan for Vadmyra skole 1 Strategisk plan for Vadmyra skole 2012-2016 Vadmyra skolen bygger på Bergen kommunes verdigrunnlag. Vi ønsker en skole som er kompetent, åpen, pålitelig og samfunnsengasjert.

Detaljer

Sortland ungdomsskole

Sortland ungdomsskole Sortland ungdomsskole nybygg 2011 6 baser med 3 klasserom 14 klasser 353 elever fra 7 skoler 47 lærere 11 assistenter Organisering Sortland: Egen oppvekstavdeling med oppvekstsjef. Rektor enhetsleder Sortland

Detaljer

Soma-Stangeland skole

Soma-Stangeland skole Soma-Stangeland skole Soma skole Fådelt skole 60 elever 10 ansatte Stangeland skole 500 elever (23 klasser) 80 ansatte Pedagogisk utviklingsarbeid Inspektør Rektor Ped.ut.gr Inspektør Inspektør Soma skole

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og

Detaljer

Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK

Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK Byrådssak 24/17 Elevenes vurdering av læring LIGA ESARK-2237-201700916-1 Hva saken gjelder: Bakgrunnen for saken er en interpellasjon om elevvurdering fra representantene Sondre L. Rasch og Peter Christian

Detaljer

Tema 1a Lesing. Skolen er opptatt av å følge resultater for elevgrupper og enkeltelever over tid.

Tema 1a Lesing. Skolen er opptatt av å følge resultater for elevgrupper og enkeltelever over tid. Vurderingskonklusjon etter kvalitetsoppfølgingsmøte Landås skole Torsdag 10. januar 2013 Tilstede: Fra Fagavdelingen: Barbro Havre og Vidar Hansen Områdeleder: Torill Torstensen Fra skolen: Rektor, avdelingsledere,

Detaljer

God, bedre, best? Skoleeier som kvalitetsutvikler hvilken arbeidsmetoder benytter vi for å legge til rette for styring og utvikling av

God, bedre, best? Skoleeier som kvalitetsutvikler hvilken arbeidsmetoder benytter vi for å legge til rette for styring og utvikling av God, bedre, best? Skoleeier som kvalitetsutvikler hvilken arbeidsmetoder benytter vi for å legge til rette for styring og utvikling av Bergensskolen. Anne-Marit Presterud, kommunaldirektør Odd Harald Hundvin,

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling 2013-17.med varig endringsarbeid som mål Analysearbeid, rapporter, læreplaner Udir s definisjon: Hva er skolebasert kompetanseutvikling (SKU)? Skolebasert kompetanseutvikling innebærer

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Skolebasert vurdering. Bergen kommune Byrådsavdeling Barnehage og skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Skolebasert vurdering. Bergen kommune Byrådsavdeling Barnehage og skole Bergen kommune Byrådsavdeling Barnehage og skole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Skolebasert vurdering Bergen kommune - Mathopen skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR GOA SKOLE 2014-2017 ME BRYR OSS!

VIRKSOMHETSPLAN FOR GOA SKOLE 2014-2017 ME BRYR OSS! VIRKSOMHETSPLAN FOR GOA SKOLE 2014-2017 ME BRYR OSS! 1 Presentasjon av skolen Goa skole er en 1-10-skole. Inneværende skoleår har skolen 312 elever fordelt på 16 klasser. Skolen er renovert og ligger i

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 Revidert juni 2013 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,

Detaljer

Fagplan i regning som grunnleggende ferdighet Bergen kommune

Fagplan i regning som grunnleggende ferdighet Bergen kommune BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Notat Saksnr.: 200803503-62 Saksbehandler: JATA Emnekode: SARK-20 Til: Fra: Alle kommunale grunnskoler i Bergen Fagavdeling barnehage og skole Dato:

Detaljer

Ski kommunes plan for arbeidet med. Vurdering for læring

Ski kommunes plan for arbeidet med. Vurdering for læring Ski kommunes plan for arbeidet med Vurdering for læring 2016 18 Ski kommunes plan for arbeidet med Vurdering for læring 2016 18 Ski kommune deltar i pulje 7 i den nasjonale satsingen Vurdering for læring

Detaljer

Godeset skole KVALITETSPLAN

Godeset skole KVALITETSPLAN Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,

Detaljer

Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen

Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen Revidert 060110 Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen Skoler som anvender LP-modellen lykkes i å utvikle både læringsmiljøet og kulturen ved skolen. Modellen involverer

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

Vurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013

Vurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013 Vurdering for Læring - Lofoten Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013 ~ region fast -Lofoten ~ - Flakstad kommune 2 skoler - Moskenes kommune 1 skole - Vestvågøy skole 8

Detaljer

TILTAKSPLAN MIDTUN SKOLE SKOLEÅRET

TILTAKSPLAN MIDTUN SKOLE SKOLEÅRET TILTAKSPLAN MIDTUN SKOLE SKOLEÅRET 2015-16 SOSIAL KOMPETANSE Videreutvikle et elevmiljø med fokus på stolthet, kunnskap, aktivitet, trivsel og tilhørighet Videreføre HelArt plan Avsette ressurser til to

Detaljer

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl Kartlegging av Bedre læringsmiljø Thomas Nordahl 18.09.14 Innhold Forståelse av læringsmiljøet i skolen Presentasjon av kartleggingsresultater Kapasitetsbygging, kollektiv kompetanseutvikling og profesjonelle

Detaljer

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Felles nasjonalt tilsyn 2016

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Felles nasjonalt tilsyn 2016 Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Felles nasjonalt tilsyn 2016 Vennesla kommune Vennesla ungdomsskole TIL: Vennesla kommune VÅR

Detaljer

Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet

Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet Praksisfortellinger fra Rønholt skole - om hvordan tydelig skoleeierskap og samarbeid om skoleutvikling i en kommune, legger godt og

Detaljer

LANGSIKTIG SATSING. - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje

LANGSIKTIG SATSING. - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje LANGSIKTIG SATSING - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje RESSURSLÆRERE «Ressurslærerne skal støtte lærerne i arbeidet med klasseledelse, og i å gjøre opplæringen

Detaljer

Hamar Åpen Pålitelig Modig Helhetlig

Hamar Åpen Pålitelig Modig Helhetlig Hamar Åpen Modig På Hel Ajer - et godt sted å være, et godt sted å lære for alle Rektor Sølvi Aas Hallem Ressurslærer Kirsti Eide Nyhus Hvem er vi? - 360 elever 120 elever på hvert trinn to team à 60 elever

Detaljer

Implementering av utviklingsarbeid i skolen

Implementering av utviklingsarbeid i skolen Implementering av utviklingsarbeid i skolen Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Hamar 26.10.2009 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge som visjon å skape en bedre

Detaljer

Apeltun skole. Skolevandring med fokus på elevenes opplevelse av vurdering for læring og den gode timen

Apeltun skole. Skolevandring med fokus på elevenes opplevelse av vurdering for læring og den gode timen Apeltun skole Skolevandring med fokus på elevenes opplevelse av vurdering for læring og den gode timen Mål for økten Økt bevisstgjøring av samsvaret mellom undervisning og læring Dele våre erfaringer med

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordseter skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordseter skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Nordseter skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Osloskolen har bedre kvalitetssikring av undervisningen og den enkelte elevs

Detaljer

Skolebilde for Trintom skole skoleåret

Skolebilde for Trintom skole skoleåret Del I Side 1 Skolebilde for Trintom skole skoleåret 2014 2015 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Elever 2012 215 2013 216 2014 213 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Gro Skoglund Ressurslærer Språk og leseveileder Masterstudent: Lesing-skriving UIO. RESSURSLÆREREN Den viktige fortsettelsen

Gro Skoglund Ressurslærer Språk og leseveileder Masterstudent: Lesing-skriving UIO. RESSURSLÆREREN Den viktige fortsettelsen Gro Skoglund Ressurslærer Språk og leseveileder Masterstudent: Lesing-skriving UIO RESSURSLÆREREN Den viktige fortsettelsen Vurderingsprosjekt Høgskolen i Lillehammer Det «GNISTRET» før GNIST/UIU Vurderingsprosjekt

Detaljer

Stavangers system for kvalitetsvurdering og utvikling av våre grunnskoler. Bruk av resultater og dialog

Stavangers system for kvalitetsvurdering og utvikling av våre grunnskoler. Bruk av resultater og dialog Stavangers system for kvalitetsvurdering og utvikling av våre grunnskoler Bruk av resultater og dialog Vi er opptatt av å skape «Levangerskolen» Vi har fokus på skoleutvikling pedagogisk utviklingsarbeid

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Tiltaksplan for pedagogisk utviklingsarbeid våren 2014

Tiltaksplan for pedagogisk utviklingsarbeid våren 2014 Tiltaksplan for pedagogisk utviklingsarbeid våren 2014 Skolens tiltaksplan viser hvordan skolen skal nå mål fastsatt i skolens strategiske plan for 2012-2016, og hvilke tiltak som er iverksatt våren 2014.

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret:

UTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret: Utviklingsplanen bygger på Strategisk plan for kvalitet 2016-2025 I et 10 års perspektiv er våre fokusområder: År 2016 /17 2017/1 8 2018/1 9 2019/2 0 2020/2 1 2021/2 2 2022/2 3 2023/2 4 2024/2 5 Grunnleggende

Detaljer

Tiltaksplan Varden skole 2014 2015

Tiltaksplan Varden skole 2014 2015 splan Varden skole 2014 2015 KUNNSKAP OG VENNSKAP HÅND I HÅND Elevene på Varden er aktive og utvikler sin kunnskap i samhandling med andre i et stimulerende og tilrettelagt læringsmiljø. Grunnleggende

Detaljer

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling -skolebasert kompetanseutvikling 3.november 2015 sektormål: Alle skal beherske grunnleggende ferdigheter Alle skal inkluderes og oppleve mestring Alle skal gjennomføre videregående

Detaljer

Rapport om videre arbeid etter ekstern vurdering. november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring

Rapport om videre arbeid etter ekstern vurdering. november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring Rapport om videre arbeid etter ekstern vurdering november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring Kriterium Skolen har rutiner/systemer som legger rette for vurdering for læring for alle elever Skolen

Detaljer

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som satsingsområde. Fagplanen i lesing skal bidra

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik.

Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik. Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik. 04.02.16 Bergen/Flesland Fører det vi gjør til økt læring

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Vurdering for læring (VFL) plan for Meløy skole

Vurdering for læring (VFL) plan for Meløy skole Vurdering for læring (VFL) plan for Meløy skole 2012 2013 1. Bakgrunn, ståsted og utfordringer ved vår skole: * Det vises til Opplæringsloven med vurderingsforskriften og Utdanningsdirektoratets nasjonale

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Skjønnhaug skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår: Tema Mål fra Skolens strategisk plan Tiltak Elevenes læring -nytt 2015-2016 Elevene er bevisste egen læringsprosess og progresjon. Elevene kan snakke om egen læring og progresjon. Elevene har god egenvurderingskompetanse

Detaljer

Metodefrihetens vilkår i bergensskolen. Bergenskurset 2014 Anders Pedersen

Metodefrihetens vilkår i bergensskolen. Bergenskurset 2014 Anders Pedersen Metodefrihetens vilkår i bergensskolen Bergenskurset 2014 Anders Pedersen «Sammen for kvalitet» Bergen kommune en ansvarlig skoleeier Et «helhetlig system for kvalitetsutvikling» Definere kvalitet Drøfte

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer