Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen"

Transkript

1 Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og skriving i barnehage og grunnopplæring. Målene for strategien er at arbeidet med å styrke barnehagens språkmiljø forsterkes det skal være sammenheng mellom barnehagens og skolens språkarbeid lærernes kompetanse innen språk, lesing og skriving styrkes barn og elever som strever med språk, lesing og skriving, skal raskt identifiseres og følges opp med effektive tiltak andelen elever med svake lese- og skriveferdigheter reduseres andelen elever med svært gode lese- og skriveferdigheter økes høyt presterende elever / elever med stort læringspotensial skal få de utfordringer og den støtte de behøver Grunnlaget for utvelgelse og prioritering av deltakelse vil være knyttet til søknadskriteriene nedenfor, Det er svært viktig at kommuner og fylkeskommuner ser på resultater over tid når de analyserer eget ståsted. Utvalgskriterier er: Kommuner som har mange elever på laveste nivå på nasjonale prøver / få elever på høyeste nivå på nasjonale prøver i lesing Kommuner som har store forskjeller mellom jenter og gutter på nasjonale prøver i lesing Kommuner/fylkeskommuner som har mange elever under kritisk grense på kartleggingsprøver i lesing Kommuner som vurderer at de har et kompetanseutviklingsbehov når det gjelder den første skriveopplæringa og/eller med hensyn til arbeid med skriving som grunnleggende ferdigheter i alle fag Kommuner med mange pedagogisk ledere som arbeider på dispensasjon Kommuner med mange barn per pedagog i barnehage Kommuner/fylkeskommuner der elever i elevundersøkelsen gir uttrykk for at de ikke opplever nok utfordringer (elever med stort læringspotensial) Kommuner/fylkeskommuner som har stort antall barn eller elever med minoritetsbakgrunn Fylkeskommuner med svak gjennomføring i videregående opplæring.

2 Kommunen/fylkeskommune skal gjennomføre denne analysen av status for arbeidet med språk, lesing og skriving når de søker om å bli språkkommune. Arbeid med språk i barnehagen skal ta utgangspunkt i og forankres i Rammeplan for barnehagen og skal foregå på barnehagens premisser. Med språk mener vi særlig arbeid innen fagområdet «Kommunikasjon, språk og tekst» i rammeplanen. I grunnopplæringen skal arbeid med språk, lesing og skriving forankres i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Her vil arbeid med lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter i alle fag, slik ferdighetene er beskrevet i de ulike læreplanene for fag, og slik de er integrert i kompetansemålene i de ulike fagene være aktuelt. Med grunnlag i analysen skal kommunen/fylkeskommunen sette opp mål for ønsket framgang på de områdene der de har avdekket at de har særlige svakheter. De som blir språkkommuner skal i neste fase utvikle en egen strategi for arbeid med språk, lesing og skriving. Denne skal ha avgrensede mål og tiltak. Utdanningsdirektoratet kan bidra med svar på spørsmål i arbeidet med den lokale strategien. Analyse av status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette er et refleksjons- og prosessverktøy som søkere skal bruke som utgangspunkt for søknaden. Ved å sammenstille elevresultater, vurderinger av egne rammebetingelser og kompetanse skal analysen bidra til en forståelse av kommunens forbedringspotensial og konkrete utviklingsområder. Analyseverktøyet består av fire deler (A-D) De fire delene skal gi et samlet bilde av hvordan kommunen/fylkeskommunen vurderer dagens situasjon når det gjelder arbeid med språk, lesing og skriving i kommunen. Se modellen nedenfor. A Resultater og vurderinger av rammebetingelser, kompetanse og egne satsinger B Kommunerepresentanter vurderer kommunen/fylkeskommunens arbeid opp mot "tegn på god praksis" C Samlet vurdering av dagens situasjon i kommunen/fylkeskommunen D Konklusjoner og målsettinger for videre arbeid med språk, lesing og skriving i kommunen/fylkeskommunen

3 A. Resultater og vurderinger av rammebetingelser, kompetanse og egne satsinger Kort oppsummering av kommunenes/fylkeskommunens resultater og vurderinger av rammebetingelser, kompetanse og egne satsinger. Aktuelle data for vurderingen kan være: - Resultater fra nasjonale prøver i lesing - Resultat fra kartleggingsprøver i lesing - Annen kartlegging innenfor språk, lesing og/eller skriving - Antall pedagogisk ledere som arbeidet på dispensasjon - Antall pedagoger pr. barn - Antall barn eller elever med minoritetsbakgrunn - Resultater fra elevundersøkelsen - Rammebetingelser for arbeid med språk, lesing og skriving i kommunens barnehager og skoler eller fylkeskommunens skoler - Kompetanse innenfor språk, lesing og skriving hos lærere i barnehage og skole - Deltakelse i nasjonale satsinger der språk, lesing og skriving er satsingsområde - Gjennomføring i videregående skole - Dialog og samhandling i overgangen mellom barnehage/skole, mellom ulike trinn i grunnskolen, mellom grunnskole og videregående opplæring Ørland kommune kort oppsummering av kommunens resultater: - Resultater fra nasjonale prøver i lesing: o Kommunen opplever å ha for store variasjoner mellom år. o På barnetrinnet har det vært en negativ utvikling de siste to år med mange elever på laveste nivå. o På ungdomstrinnet skårer elevene i snitt likt landet, men med færre elever på høyeste nivå og flere elever på laveste nivå enn landet ellers. - Ørland kommune har ingen pedagogiske ledere som arbeider på dispensasjon i kommunale barnehager. I gjennomsnitt er det ca. 12 barn per pedagog. (6 barn per voksen og 50 % pedagoger i grunnbemanning) - Ørland kommune har få minoritetsspråklige barn både i barnehage og grunnskole. - Kommunen benytter seg av «TRAS» som kartleggingsverktøy i barnehagen, men resultatene blir i for liten grad brukt systematisk i forhold til barnas språkutvikling/språkopplæring i egen barnehage og i overgangen til grunnskolen. - Elevundersøkelsene viser at elevene i Ørlandskolen opplever å ha lavere støtte fra lærer, svakere kultur for læring og involvering i læringsarbeidet enn landet forøvrig. Elevene rapporterer også svakere på «Vurdering for læring» enn landet. - Ved hver skole er det en ressursperson som har ekstra kompetanse som «leseveileder». Denne ressursen utnyttes i varierende grad. - Kommunen har gode rutiner for overgang mellom barnehage og grunnskole, men overgangen grunnskole og videregående skole kunne vært løftet. Rutiner knyttet til den enkelte elev sine språkkompetanse kan bli langt bedre vektlagt i denne overgangen. - Gjennomføring i videregående skole er lavere enn landet.

4 B. Kommunerepresentanter vurderer kommunen opp mot tegn på god praksis I den denne analysen skal representanter for skoleeier, fortrinnsvis både på politisk og administrativt nivå, vurdere kommunens praksis i forhold til tre svaralternativer: Grønn: Kommunens praksis er god. Gul: Kommunens praksis må bli bedre Rød: Kommunens praksis må endres tiltak er nødvendig! For å krysse grønt bør kommunens praksis jevnt over være god, men ikke nødvendigvis perfekt. Påstandene er utarbeidet på grunnlag av Utdanningsdirektoratets erfaringer fra samarbeid med kommuner om satsing på språk, lesing og skriving. Formålet er «å ta temperaturen» på sentrale oppgaver for kommunen/fylkeskommunen og på hvordan disse blir utført. Vurderingen av egen praksis kan foregå i grupper med representanter fra politisk nivå, administrativ nivå og eventuelt ledere i skoler og barnehager i kommunen/fylkeskommunen. Eventuelt kan vurderingen skje individuelt som et grunnlag for felles drøfting og analyse av tilstanden i egen kommune/fylkeskommune. Når vurderingen av praksis er gjennomført, bør resultatene oppsummeres. Oppsummeringen viser hvordan kommunens/fylkeskommunens representanter vurderer den nåværende praksisen opp mot en ideell situasjon, det vil si slik en kunne ønske at det var. I oppsummeringen krysses det av på et felles skjema for en samlet vurdering fra deltakerne som grunnlag for søknad om støtte. Antall respondenter: 6 2 styrere i kommunale barnehager, 3 rektorer i grunnskolen og kommunalsjef for oppvekst. Kommunen har en plan for barnehagens arbeid med fagområdet «Kommunikasjon, språk og tekst» Kommunen/fylkeskommunen har utarbeidet en helhetlig plan for arbeid med språk, lesing og skriving i skole og barnehage Kommunen/fylkeskommunen har mål for lese- og skriveopplæringen i skolen Kommunen/fylkeskommunen har tilstrekkelig kompetanse til å koordinere arbeidet med språk, lesing og skriving Kommunen/fylkeskommunen følger systematisk opp arbeid med utvikling av pedagogisk praksis innenfor språk i den enkelte barnehage og innenfor språk, lesing og skriving i den enkelte skole Kommunen/fylkeskommunen støtter systematisk ledelsens arbeid med utvikling av pedagogisk praksis i/på den enkelte barnehage og skole Kommunen støtter systematisk arbeidet med å etablere sammenhenger mellom barnehagens og skolens språkarbeid

5 Kommunen/fylkeskommunen arbeider systematisk for å sikre at barn og elever som strever med språk, lesing og skriving raskt identifiseres og følges opp med effektive tiltak Kommunen/fylkeskommunen arbeider systematisk for å sikre at minoritetsspråklige barn og elever får den støtten de trenger i språkutviklingen sin Kommunen/fylkeskommunen arbeidersystematisk for å sikre at alle barn og elever opplever nok utfordringer Barnehagelærere deltar i kompetanseutviklingstiltak innenfor språk eller litteraturformidling Lærere i kommunen/fylkeskommunen deltar i etter- og videreutdanningen i norsk Lærere i kommunen/fylkeskommunen deltar i etter- og videreutdanningen lesing i alle fag Lærere i kommunen/fylkeskommunen deltar i etter- og videreutdanningen skriving i alle fag Kommunen har etablert lærende nettverk for barnehagelærere der språk er tema Kommunen har etablert lærende nettverk der sammenheng mellom barnehagens og skolens språkarbeid er tema Kommunen har etablert lærende nettverk for lærere der den første lese- og skriveopplæringen er tema Kommunen/fylkeskommunen har etablert lærende nettverk for lærere der tema er lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag Kommunen/fylkeskommunen har etablert lærende nettverk for lærere der tema er skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag Kommunen har etablert lærende nettverk der sammenheng mellom barnetrinnet og ungdomstrinnets arbeid med lesing og skriving i alle fag er tema. Kommunen og fylkeskommunen har etablert der samarbeid mellom ungdomstrinn og videregående opplæring der lesing og skriving i fag er tema Kommunen har samarbeidet med Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking om kompetanseutvikling Kommunen har samarbeidet med Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking om kompetanseutvikling Kommunen har samarbeidet med andre kompetansemiljø om kompetanseutvikling innenfor områdene språk, lesing og/eller skriving Hvilke kompetansemiljøer er dette?: Bretvedt, Lesesenteret, PPT Kommunen/fylkeskommunen har deltatt/deltar i nasjonale satsinger som fremmer barn eller elevers kompetanse innenfor språk, lesing og skriving Hvilke satsinger er dette? Vurdering for læring, Veilederkorpset, Ungdomstrinn i utvikling.

6 C. Samlet vurdering av dagens situasjon i kommunen Her oppsummeres vurderingene i del A og B. Sentrale spørsmål er: Hvor gode er vi nå? Hvordan vet vi det? Hvor gode kan vi bli? Hva må vi gjøre for å komme dit? Sterke sider: Kommunen har gode planer og rutiner for opplæringen i barnehage og skole. Gode muligheter for arbeid i lærende nettverk og godt samarbeid mellom barneskolene. Sterk satsing på et helhetlig opplæringsløp med en kommunedelplan som ivaretar barnet fra 0 til 16 år. Etablert nettverk mellom kommunens barnehager. Leseveiledere på alle skolene Kommunal satsing på «Veiledet lesing» Samlet vurdering av kommunens/fylkeskommunens sterke sider: Gode planer og rutiner som kan brukes i å utvikle språkarbeidet. Utfordringer: Større vektlegging på gjennomføring og systematisk oppfølging av det kommunale arbeidet. Ingen lærere som søker videreutdanning innen norsk/lesing/skriving. Varierende resultater på nasjonale prøver. For mange elever på laveste nivå i 5. trinn. Kartlegginger brukes i for liten grad i skolenes forbedringsarbeid. For lite trykk på den andre leseopplæringen i mellomtrinnsfasen. Lederutfordringen: Holde trykk på satsingene innenfor arbeidet med grunnleggende ferdigheter og særlig lesing/skriving. Større fokus på overgangen til videregående skole. Samlet vurdering av kommunens/fylkeskommunens utfordringer: Større vektlegging på gjennomføring og systematisk oppfølging av det kommunale arbeidet. Muligheter: Ansatte som ønsker å bidra til å utvikle elevenes lesekompetanse Videreutvikle språkarbeidet i barnehagen. Skape større sammenheng i språkarbeidet mellom barnehage og grunnskole. Videreutvikle arbeidet med «Veiledet lesing» Etterleve kommunens målsetting om at alle elever skal være funksjonelle lesere etter 3. årstrinn. Vektlegging av lesing i alle fag på mellomtrinn og ungdomstrinn. Rekruttere flere ansatte som ønsker å videreutdanne seg innen språkarbeid i barnehage og grunnskole. Samlet vurdering av kommunens/fylkeskommunens muligheter: Utnytte potensialet som ligger i både planer, systemer og personalets kompetanse

7 Trusler: Motivasjon og ønske om å bidra i satsingen fra alle ansatte kollektiv enighet. Tid, prioriteringer, andre oppgaver som påvirker satsingen. Samhandling med eksterne samarbeidspartnere. Lykkes med rekruttering av ressurspersoner som kan «dra» satsingen sammen med lederne i den enkelte barnehage og skole. Barnehage- og skoleeier som støtter opp om satsingen og holder stø kurs på kommunens utviklingsarbeid. Samlet vurdering av trusler for kommunens/fylkeskommunens arbeid med språk, lesing og/eller skriving: Ledere som evner å prioritere på vegne av seg selv, sine ansatte og sin enhet. D. Konklusjoner og målsettinger for videre arbeid med språk, lesing og skriving i kommunen/fylket Etter drøftinger med alle som har deltatt i undersøkelsen, formuleres konklusjoner og målsettinger for tiltaket. Barna i barnehagen utvikler grunnleggende ferdigheter innen språk og begrepsforståelse tilpasset alder og egne forutsetninger. Gode overganger og god samhandling mellom barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Alle elever skal være funksjonelle lesere etter 3. årstrinn. Alle elever i grunnskolen skal få utnytte sitt læringspotensiale. Alle elever i grunnskolen gjennomfører med karakterer i alle fag. Alle elever i Ørland kommune gjennomfører videregående opplæring. Færre enn 15 % av elevene på laveste mestringsnivå i barnetrinn. Færre enn 8 % av elevene på laveste mestringsnivå i ungdomstrinn.

Analyseverktøy for status for realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Ordningen med realfagskommuner inngår i den nye nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV 1. satsingenes effektivitet Effektiviteten omhandler i hvilken grad målene for intervensjonen har blitt

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

FRA ORD TIL HANDLING. Læringsløftet ved Innlandet skole

FRA ORD TIL HANDLING. Læringsløftet ved Innlandet skole FRA ORD TIL HANDLING Læringsløftet ved Innlandet skole OVERORDNET MÅL Å gi barn gode forutsetninger for læring tidlig i opplæringen Å sikre tidlig kunnskap om barns ståsted og læringsutbytte Å gi tilpasset

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

Vi skal bli flinke i matte!

Vi skal bli flinke i matte! VERDAL KOMMUNE i samarbeid med Verdal videregående skole Vi skal bli flinke i matte! TILTAKSPLAN FOR MATEMATIKKFAGET 2008-2010 Forord Denne tiltaksplanen er en oppfølging av den tidligere Strategisk satsingsplan

Detaljer

Plan for kvalitetsutvikling i skoler og barnehager i Vest-Finnmark

Plan for kvalitetsutvikling i skoler og barnehager i Vest-Finnmark Plan for kvalitetsutvikling i skoler og barnehager i Vest-Finnmark RSK Vest-Finnmark: ALTA KOMMUNE HAMMERFEST KOMMUNE HASVIK KOMMUNE KVALSUND KOMMUNE LOPPA KOMMUNE MÅSØY KOMMUNE NORDKAPP KOMMUNE 2014 2018

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Skoleeieranalysen en egenvurdering for Alta kommune

Skoleeieranalysen en egenvurdering for Alta kommune Sist endret:14.05.13 Skoleeieranalysen en egenvurdering for Alta kommune Innledning Skoleeieranalysen 1 er et refleksjons- og prosessverktøy som kommunen kan bruke i tilknytning til utarbeidelse og oppfølging

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap.

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Skonseng skole Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017 Vår visjon: Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Et trygt og aktivt læringsmiljø der vi anerkjenner, samarbeider og respekterer hverandre.

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR OTTA SKOLE 2013-2017

VIRKSOMHETSPLAN FOR OTTA SKOLE 2013-2017 VIRKSOMHETSPLAN FOR OTTA SKOLE 2013-2017 1. Innledning Et samfunn i utvikling forventer at skolen skal bidra til at barn og unge utvikler kompetanse for å ta hånd om egne liv, mestre oppgaver alene og

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

BYGGER BROER HØRING ST.MELD

BYGGER BROER HØRING ST.MELD Saksfremlegg Saksnr.: 08/3785-1 Arkiv: B02 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: SPRÅK BYGGER BROER HØRING ST.MELD 23 (2007-2008) Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649 Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak Ole Vig videregående skole har siden 2002 vært et Læringsakademi innen nettverket av Læringsakademier i Norge Skolen har fått

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 med utgangspunkt i Strategiplanen for Lillehammerskolen 2008 2012 1 INNLEDNING BAKGRUNN Kompetanseplan for Lillehammerskolen 2009 2012 er en revidert

Detaljer

LÆRERLØFTET. Kompetanse for kvalitet 2009-2012. Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer.

LÆRERLØFTET. Kompetanse for kvalitet 2009-2012. Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer. LÆRERLØFTET Kompetanse for kvalitet 2009-2012 Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer. Innhold Innhold... 2 Visjon for skolene.... 3 Utviklingsmål... 3 Mål for kompetanseheving og

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

En Sarping hvem er det?

En Sarping hvem er det? Sarpsborg kommune En Sarping hvem er det? Rik/fattig 4. generasjon/flyktninggrunnskolen/professor- MEN: Lave levekår og lavt utdanningsnivå Høy arbeidsledighet blant unge Mange ikke vestlige innvandrere

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Mål. Nasjonale indikatorer

Mål. Nasjonale indikatorer Mål Hovedmålet med satsingen ungdomstrinn i utvikling er å gi elevene økt motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning. For hver deltakergruppe

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag.» Årsmeldingen

Detaljer

Kvalitetsoppfølgingen 2015. Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole

Kvalitetsoppfølgingen 2015. Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole Kvalitetsoppfølgingen 2015 Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole Hel- og halvdagsmøtene Tidsplan for gjennomføringen Gjennomføring av møtene

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Grunnskolen i Søgne kommune Revidert mars 2012 Kommunens visjon Handling og utvikling gjennom nærhet og trivsel Visjon for Søgne skolen Tett på! Overordna satsingsområder

Detaljer

LANGSIKTIG SATSING. - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje

LANGSIKTIG SATSING. - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje LANGSIKTIG SATSING - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje RESSURSLÆRERE «Ressurslærerne skal støtte lærerne i arbeidet med klasseledelse, og i å gjøre opplæringen

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLING BARNEHAGE OG SKOLE 2013 2016

KOMPETANSEUTVIKLING BARNEHAGE OG SKOLE 2013 2016 Levanger kommune PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING BARNEHAGE OG SKOLE 2013 2016 MÅLGRUPPE PERSONALET I BARNEHAGE OG GRUNNSKOLE Visjon: Livskvalitet og vekst SAMMENHENG I SATSING I BARNEHAGE OG SKOLE Kompetanseplanen

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

Minoritetsspråklige elever

Minoritetsspråklige elever Skoleeiernettverk Larvik 12. mai 2014 Minoritetsspråklige elever Foto: Carl-Erik Eriksson 1 Oppvekstkontoret Hvem er vi? Oppvekstkontoret er et drifts- og forvaltningskontor innenfor avdeling Oppvekst

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Opplæringsloven 13-10 INNHOLD Innledning... 3 TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST OG KVALIFISERING... 3 Visjon for oppdalsskolen... 4 Satsingsområder i Oppdalsskolen.... 5 Oppdalsskolen...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

;-) PLAN FOR OVERGANGER. for barn og unge. KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no. (pr. 26.03.14) T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01

;-) PLAN FOR OVERGANGER. for barn og unge. KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no. (pr. 26.03.14) T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01 PLAN FOR OVERGANGER ;-) for barn og unge (pr. 26.03.14) KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01 A: Postmottak, 2226 Kongsvinger E: postmottak@kongsvinger.kommune.no

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Kompetanseutvikling. Plan for kompetanseutvikling i Verdal og Levanger kommuner 2009-2012 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Heidi Holmen heidi.holmen@verdal.kommune.no Arkivref: 2005/6209

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 27.05.2015 PS 24/15 Innstilling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Resultater fra elevundersøkelsen høsten 2014. Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd 24.02.

SAKSFRAMLEGG. Resultater fra elevundersøkelsen høsten 2014. Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd 24.02. Arkivsak: 2015/241-1 Arkiv: A20 Saksbehandler: Sven Erik Dølvik SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd 24.02.2015 Resultater fra elevundersøkelsen høsten 2014 Rådmannens

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Grunnlaget for kommunedelplan Kvalitet i Oppvekstsektoren

Grunnlaget for kommunedelplan Kvalitet i Oppvekstsektoren Grunnlaget for kommunedelplan Kvalitet i Oppvekstsektoren Kommuneplanens plassering i systemet tenkes ut fra følgende skisse, der lovverket som styrer barnehage og skole er overordnet. En kommunedelplan

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen i Vestre Toten 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 med utgangpunkt i mål og satsingsområder for grunnskolen i Vestre Toten 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Pilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal. Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn

Pilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal. Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn Pilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn OVERORDNA PROSJEKTPLAN 2010-2014 Innledning Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE Årsmelding 2014/15. Årsmeldingen tar utgangspunkt i de satsingsområdene som er nedfelt i Sande kommunes «Handlingsprogram 2013-16» samt Sande ungdomsskoles egne satsingsområder.

Detaljer

Skoleeiers kapasitetsbygging. Ser vi resultater?

Skoleeiers kapasitetsbygging. Ser vi resultater? Skoleeiers kapasitetsbygging Ser vi resultater? Enkelt budskap: Vi tror på helhetlig satsing, sammenheng og systematisk jobbing over tid i alle ledd - med felles fokus på bedre læring for alle Helhetlig

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Strategisk plan 2015-2018

Strategisk plan 2015-2018 Oslo kommune Strategisk plan 2015-2018 Huseby skole 2015 Oslo kommune Status ved inngangen til ny planperiode Huseby skole skiftet to tredjedeler av ved skoleårets start. Dette preger naturlig nok arbeidet.

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 10.06.2015, saksnr. 25/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

LOKAL PLAN. Vang skole

LOKAL PLAN. Vang skole LOKAL PLAN Vang skole 2010 1 FORORD Denne planen er på sitt vis en del av et historisk vendepunkt i Ryggeskolen. Siden 2002 har skolene fungert som selvstendige driftsenheter. Fra skolesjefen sluttet i

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE GJENNOMFØRING Styringsgruppa: Lena Kilen (rektor), Monica Søhus (rektor), Bjørg Fladeby (planrådgiver), Anne Hofstad

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Hadsel kommune Rutine for overgang barnehage-skole

Hadsel kommune Rutine for overgang barnehage-skole Hadsel kommune Rutine for overgang barnehage-skole Revidert høst 2014 Innledning. Hensikten med denne rutinebeskrivelsen er å sikre at overgangen fra barnehage til skole blir så god som mulig. Å styrke

Detaljer

Lier kommune. Kompetanseutviklingsplan for lierskolen Tiltaksdel for 2010/2011. Kompetanseutviklingsplan, tiltaksdel Lier kommune. 01.05.

Lier kommune. Kompetanseutviklingsplan for lierskolen Tiltaksdel for 2010/2011. Kompetanseutviklingsplan, tiltaksdel Lier kommune. 01.05. LL Lier kommune Kompetanseutviklingsplan for lierskolen Tiltaksdel for 2010/2011 1 Innhold Lier kommune... 1 Kvalitetsplan for lierskolen 2010-2011... 3 Pågående felles utvikling i lierskolen innen satsingsområdene...

Detaljer

ÅRSPLAN FOR ELVETUN SKOLE 2009/2010

ÅRSPLAN FOR ELVETUN SKOLE 2009/2010 ÅRSPLAN FOR ELVETUN SKOLE 2009/2010 Læreplanen legger klare føringer for skolens virksomhet i Læringsplakatens 11 punkter. Tilpasset opplæring er et overordnet krav. Skolen skal gi tilpasset opplæring

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

Forfall meldes snarest til politisk møtesekretær reidun.bokko@hol.kommune.no eller tlf. 95 98 04 98. Saker til behandling

Forfall meldes snarest til politisk møtesekretær reidun.bokko@hol.kommune.no eller tlf. 95 98 04 98. Saker til behandling MØTEINNKALLING Utvalg for kultur og levekår Dato: 16.05.2013 kl. 9:30 Sted: Hol kommunehus, møterom bankbygget Arkivsak: 12/00192 Arkivkode: 040 Forfall meldes snarest til politisk møtesekretær reidun.bokko@hol.kommune.no

Detaljer

KVALITETUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I AGDENES

KVALITETUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I AGDENES KVALITETUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I AGDENES 2013 2015 GOD BEDRE BEST 1 Innledning Kvalitetsutviklingsplan for skolen i Agdenes for perioden 2013-2013 er nyutviklet. Den skal ivareta helhet og sammenheng

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling

Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling Vedlegg 2 Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling Modellene og figurene er utviklet i sekretariatet for programmet, eller av våre sentrale samarbeidspartnere, og er hyppig

Detaljer