Fagplan i regning som grunnleggende ferdighet Bergen kommune

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Notat Saksnr.: Saksbehandler: JATA Emnekode: SARK-20 Til: Fra: Alle kommunale grunnskoler i Bergen Fagavdeling barnehage og skole Dato: 8. august 2012 Fagplan i regning som grunnleggende ferdighet Bergen kommune I kvalitetsutviklingsplanen for bergensskolen «Sammen for kvalitet» er realfag med fokus på regning et av satsingsområder for bergensskolen fra 2012 til Den vedlagte fagplanen for regning som grunnleggende ferdighet viser sammenhengen mellom den politisk vedtatte kvalitetsutviklingsplanen, «Sammen for kvalitet», og Fagavdelingens oppgaver knyttet til kvalitetsoppfølgingen. Fagplanen for utvikling av den grunnleggende ferdigheten regning konkretiserer mål og standard for satsingsområdet. Den klargjør strategier og virkemidler for skoleutvikling på området og beskriver Fagavdeling barnehage og skoles støtte til kvalitetsutvikling. Planen er dynamisk. Kvalitetsstandarder for regning som grunnleggende ferdighet kommer i midten av september Odd Harald Hundvin (s) Fagdirektør Ellen Margrethe Hansen (s) Seksjonsleder skole

2 Fagplan for regning som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen (LK06) og den nasjonale planen «Realfag for framtida», gir føringer for hvordan skoler skal arbeide med realfag. Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet» og «Strategier for realfag i Bergensskolen » definerer realfag med særlig fokus på regning som grunnleggende ferdighet som et satsingsområde. Fagplanen i regning konkretiserer mål og standard for satsingsområdet. Den klargjør strategier og virkemidler for skoleutvikling på området og beskriver fagavdelingens støtte til kvalitetsutvikling. Planen er dynamisk. Fagplanen viser sammenhengen mellom den politisk vedtatte kvalitetsutviklingsplanen, «Sammen for kvalitet», og fagavdelingens oppgaver knyttet til kvalitetsoppfølgingen. REGNING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET LK06 har definert regning som en grunnleggende ferdighet i alle fag. Regning og tallforståelse er grunnleggende for læring i alle fag og vil være selve forutsetningen for å tilnærme seg enkelte emner. Å kunne regne er nødvendig for å kunne reflektere og ta stilling til samfunnsspørsmål, forstå sammenhenger og kritisk vurdere fakta. Det er en viktig forutsetning for å ta hensiktsmessige avgjørelser på en rekke livsområder. Grunnleggende regneferdigheter har et bredt kunnskapsområde. Det danner basis for læring og utvikling i alle fag, ikke bare som ferdigheter på et lavt og elementært nivå, men for å møte dagligdagse, allmenne utfordringer. Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene i det enkelte fag og skal medvirke til å utvikle fagkompetansen. Den grunnleggende regneferdigheten handler først og fremst om bruk av kunnskap, i tråd med fagenes målsettinger. Elevenes grunnleggende ferdighet i regning utvikles gradvis gjennom skolens systemiske læringsarbeid. En «kompetent regner» har både ferdigheter og forståelse. Det fører til økt mestring og bidrar til større kompetanse i alle fag. Elevenes regnekompetanse utvikles i læringssituasjoner hvor elevene møter hverdagslige, praktiske og konkrete problemstillinger gjennom blant annet målinger og tellinger. Variert bruk av samtaler rundt tekster, illustrasjoner og figurer i ulik form, står sentralt. Elever er digitalt kompetente. Målrettet bruk av digitale medier og verktøy for å understøtte elevenes læring kan gi økt motivasjon, mestring og samhandling og styrke regning som grunnleggende ferdighet. Grunnleggende regning krever ferdigheter på ulike områder; gjenkjenne og beskrive innebærer å kunne identifisere situasjoner som involverer tall, størrelser og former i hverdagen og i faglige situasjoner. Å finne og formulere relevante problemstillinger og analysere de på en hensiktsmessig måte. bruke og bearbeide innebærer å hente og bearbeide informasjon, resonnere logisk, velge strategier for å løse problemer og utføre beregninger kommunisere innebærer å kunne argumentere for valg, beskrive prosesser og presentere resultater på ulike måter reflektere og vurdere innebærer å tolke resultater, reflektere over konklusjoner og vurdere gyldighet 2 av 5

3 Regneutviklingen går fra bruk i konkrete situasjoner til mer sammensatte situasjoner å gjenkjenne konkrete regnesituasjoner til å analysere større problemstillinger å ta i bruk nye begreper, teknikker og strategier til selv å velge hensiktsmessige metoder Alle lærere, uansett fag eller trinn har ansvar for elevenes regneutvikling. VISJON OG LÆRINGSSYN God kompetanse i regning er en forutsetning for å kunne møte og takle dagens og morgendagens komplekse utfordringer. Visjonen for Bergensskolen, «Kompetanse for alle i mulighetenes skole», betyr at alle elever skal få opplæring som er tilpasset deres forutsetninger slik at de kan nå målene for opplæringen i fagene. For å virkeliggjøre visjonen i praksis må alle lærere og skoleledere ha god kunnskap om hvordan drive systematisk og målrettet regneopplæring fra trinn. I Bergen kommune har vi et læringssyn som sier at barn og unge stimuleres til å konstruere sin egen læring gjennom samhandling og refleksjon. Gjennom å styrke elevenes nysgjerrighet for regning, kan gode læringssituasjoner etableres. Fagavdeling barnehage og skoles oppgave er å bistå lærere og skoleledere i hvordan drive regneundervisning som utvikler relevante regneferdigheter hos elevene. Mål Alle elever opplever bedre regneferdigheter i alle fag Alle lærere har forståelse for at de er regnelærere, og arbeider som dette i alle fag Skolen når mål i samsvar med gjeldende kvalitetsstandard for regning Standard for regning som grunnleggende ferdighet skal utvikles, kommer høsten STATUS OG BEHOV I bergensskolen har arbeidet med et utvalg av de grunnleggende ferdigheter pågått i en årrekke. Regning som grunnleggende ferdighet løftes, gjennom denne planen, opp som et satsingsområde for alle. Til nå har matematikklærerne hatt og tatt ansvar for de grunnleggende regneferdighetene. Fokuset videre må derfor være at alle lærere i alle fag, på alle trinn er kollektivt ansvarlig for utvikling av elevenes grunnleggende regneferdigheter. For å få dette til må det en grundig bevisstgjøring- og kompetansehevingsprosess til i hele personaler. Alle lærere og ledere skal vite hva den grunnleggende regneferdigheten innebærer og hvordan den utvikles i det enkelte fag, på det enkelte fagets premisser. Det må avklares hvilke medansvar de ulike fag har for å utvikle elevenes regnekompetanse. Skolen har blant annet i kvalitetsoppfølgingsmøtet, arbeidet med resultater på kartleggingsprøver i tallforståelse og regneferdighet og på nasjonale prøver i regning. De siste årene viser bedre resultater på kartleggingsprøven på 2. trinn. På de nasjonale prøvene i regning 5., 8. og 9. trinn, når ikke elevenes regneferdigheter de standarder Bergen kommune har satt. Kartlegging av elevenes ståsted i regneutvikling er viktig for å tilpasse opplæringen. I Bergen kommune ønskes tjenlig kartlegging, og oppfølging av denne, på alle trinn. Bruk av kartleggingsog nasjonale prøver, med analyse og iverksetting av tiltak, er derfor viktig og nødvendig. Kartlegging i tallforståelse og regneferdighet er i Bergen en obligatorisk prøve for trinn fra 3 av 5

4 våren Dette gir større muligheter til å analysere resultater på elev-, gruppe- og skolenivå over tid og å sette inn tiltak for å øke elevenes læring og skolens retning for arbeid med regning. Kartlegging ved bruk av «Alle teller» er i gang ved veldig mange bergensskoler. Alle teller kartlegger tall- og tallforståelse, et nødvendig grunnlag for god regneferdighet. Kartleggingsmateriellet er anbefalt av Matematikksenteret og består av en digital kartleggingstest og en håndbok med veiledning for lærere. Fokuset på grunnleggende ferdigheter er stort i hele landet og det arbeides med en revisjon av fagplanene i LK06, for å tydeliggjøre grunnleggende ferdigheter i kompetansemålene. Reviderte fagplaner er klar høsten Skolene har ikke tidligere blitt etterspurt arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning fra kommunens side. Skolenes arbeid med regning som grunnleggende ferdighet vil bli tema i kvalitetsoppfølging de neste årene. FAGAVDELING BARNEHAGE OG SKOLES STØTTE Fagavdelingen kan tilby skoler å være med i skoleomfattende prosesser, kalt Prosessene inneholder fellessamlinger for lærere og ledere fra flere skoler. Samlingene inneholder bl.a. input, dialog og erfaringsdeling knyttet til regning. Strukturert forarbeid, utprøving og etterarbeid ved samlinger skal gi lærerne og elevene en bredere forståelse for hva den grunnleggende ferdigheten regning er, og hvordan den kan utvikles i alle fag. Helhetlige systemer for behandling av resultater på kartleggingsprøver og nasjonale prøver som grunnlag for videre opplæring er i fokus. I den forbindelse også bruk av kartleggingsmateriellet «Alle teller». De andre grunnleggende ferdighetene vil være en støtte og motivasjon for utvikling av grunnleggende regneferdighet. Derfor er digitale-, lese-, skriftlige- og muntlige ferdigheter viktige deler av regneutviklingen og må benyttes systematisk i elevenes læringsarbeid. Fagavdelingen arbeider spesielt mye med støtte på lesing og digital kompetanse. Fagavdelingen vil videreutvikle støttefunksjonene; vurdering, organisasjonslæring, klasseledelse og læringsmiljø i forbindelse med skolenes arbeid med regning. Det planlegges 2-4 fellessamlinger i løpet av året. Den enkelte skole må bruke en del fellestid på prosjektet, rundt 4-6t per mnd. På enkeltskoler leses fagstoff, oppgaver diskuteres og utprøvinger i elevgrupper planlegges og evalueres. Det blir tilbudt nettverksmøter sammen med andre skoler for lærere/ ledere underveis i prosessen. Oppfølgingssamtaler med lederteam skal føre til skreddersydd støtte etter behov. Fagavdelingens kapasitet skoleåret 2012/2013 vil være maksimalt10 skoler. Regning og vurdering Vurdering er en av de viktige pedagogiske prosessene skoleeier peker ut for å støtte arbeidet med satsingsområdene. Vurderingsprosesser har flere fellestrekk. Viktige punkter i gode sirkulære vurderingsprosesser er; klare mål, tydelig vurderingsgrunnlag og kriterier, synliggjøring av måloppnåelse ved ulike typer dokumentasjon, analyse og konklusjon (selve vurderingen) og til slutt tilbake- og framovermelding til elev og foresatte. Individ- og målrelatert vurdering må gå hånd i hånd og det viktige aspektet med formativ vurdering må stå sterkt i arbeidet med å utvikle elevenes ferdigheter i regning. Kompetanse knyttet til 4 av 5

5 observasjon, kartlegging og læringsfremmende vurdering er sentralt innenfor regning. Regning, klasseledelse og læringsmiljø Fokus på et godt læringsmiljø, preget av lærelyst, motivasjon og mestring er grunnlag for all god læring, også regnelæring. Læringsmiljøet må møte alle elevers behov gjennom praktiske, varierte og relevante arbeidsoppgaver. Arbeid og jevnlige diskusjoner knyttet til praktiske konsekvenser av skolens læringssyn, elevsyn og hvilke fellesverktøy skolen benytter i læringsarbeidet med den grunnleggende regneferdigheten er viktig. Fokus på relasjoner, læringsledelse og administrasjon er tre viktige faktorer for videreutvikling av lærerrollen. Regning og organisasjonslæring I arbeidet med regning som grunnleggende ferdighet bestreber fagavdelingen seg på å bruke teori knyttet til begrepet lærende organisasjon. Dette for å støtte lederteam i utviklingsprosessene og for å støtte personalgrupper i utprøving av nye tanker innenfor regnearbeidet. Fokus på overlappende nivåer, tett kontakt mellom skoleeier og ledere, mellom ledere og lærere og mellom lærere og elever. Prinsippet om sirkulære læreprosesser ligger til grunn for arbeidet. Skolene setter mål for utvikling av læringsarbeidet på området regning som grunnleggende ferdighet, skolens ledelse følger opp underveis og legger opp til vurdering, justering og evaluering sammen med lærerne. Deretter vil sirkelen sluttes ved at skolene setter seg mål for videre arbeid. Utviklingsarbeid knyttet til regning som grunnleggende ferdighet skal styrke læringsfellesskapet på skolen og skape mer systematisk arbeid og vi-følelse hos de involverte. Det vil i planleggingssamtaler med lederteamene være fokus på lærende møter på trinn-, avdelings- og fellestid. 5 av 5