Praksiseksempel Regning som grunnleggende ferdighet

Transkript

1 Praksiseksempel Regning som grunnleggende ferdighet Fylkesmannens samling Janneke Tangen

2 Tenk på et tall Legg til 3 Gang svaret med 2 Trekk fra tallet du tenkte på Legg til 4 Trekk fra tallet du tenkte på Janneke Tangen

3 Utfordring Hvilke grep har skoleeier tatt i det lokale arbeidet med læreplaner og vurdering? Hvilke erfaringer har vi gjort oss? Hva har vært muligheter og utfordringer?

4 Helhetlig system for kvalitetsutvikling

5 Sammen for kvalitet Satsingsområder Lesing som grunnleggende ferdighet Realfag med særlig fokus på regning som grunnleggende ferdighet Kommunikasjon

6 Leselos og Regnebyen Skolebaserte program for utvikling av grunnleggende ferdigheter

7 Kommunikasjon Skolebaserte program for utvikling av grunnleggende ferdigheter..i en digital hverdag Språk og kultur

8 Visjon for bergensskolen KOMPETANSE FOR ALLE I MULIGHETENES SKOLE Nysgjerrighet Opplevelser Refleksjon Mestring

9

10 Mål for Regnebyen Alle elever opplever bedre regneferdigheter i alle fag Alle lærere har forståelse for at de er regnelærere og arbeider som dette i alle fag Skolen når mål i samsvar med gjeldende kvalitetsstandard for regning

11 Gode ferdigheter i regning er en forutsetning for å lære seg det enkelte fag, samtidig som det enkelte fag kan bidra til at elevene blir gode i regning. (Fagplan i regning, Bergen kommune) Grunnleggende ferdighet i regning danner basis for læring og utvikling i alle fag, ikke bare som ferdigheter på et lavt og elementært nivå, men for å møte dagligdagse, allmenne utfordringer. Alle lærere er regnelærere Regning med mening (Fagplan i regning Bergen kommune) Janneke Tangen

12 Regning på tvers av fag Tall og telling Måling Rom, form, tid Beregning og utregning I tekster og i praktiske situasjoner ute og inne Fagene gir rammen

13

14 Rammeverk for regning

15 Rammeverk for regning

16 Elevenes egne strategier for læring av regning Samtaler og gode spørsmål gjør lærerne bevisst elevens strategier for læring av regning Men viktigere elevene selv er bevisst egen bruk av strategier for å lære regning og at de selv stiller metakognitive spørsmål Subjekt i egen læring Janneke Tangen

17 Erfaring rundt Fellessamlinger input, erfaringsdeling, drøfting, refleksjonsøkter rundt regnelæring bruk av metoder som lærerne kan bruke med elever Praksisarbeid bearbeide, prøve ut, reflektere, lese, diskutere Nettverk med ledelse og lærere på flere skoler; drive prosjektet videre, justere, dele gode grep, støtte for utviklingen på skolene Oppfølgingssamtaler med lederteam skoleledelsen leder programmet på egen skole Assistentkurs for å involvere og øke kompetansen Trinnkurs for lærere og ledere analyse av resultater og videre oppfølging av NP/ kartlegginger, dele tanker om regnelæring og arbeid i fagene. Konkret fokus på ulike aldersgruppers utfordringer Janneke Tangen

18 Erfaringer med metoder Teach as we preach Aktive lærere og ledere, praktiske oppgaver og drøftinger Få frem deltagernes førforståelse- metakognitive spørsmål Bruk av metoder som IGP og rekkefremlegg God klasseledelse god ledelse av samlinger Tid til mål og oppsummeringer Bruk av digitale måter å dele og kommunisere på Padlet, Samskriving, Bruk av digitale tavler, smart respons system, itslearning mange muligheter til logg, undersøkelser, lyd-opptak og videoer

19 Digital deling og kommunikasjon

20 Digital deling og kommunikasjon

21 Digital deling og kommunikasjon

22 Digital deling og kommunikasjon Smart respons

23 Hvor høyt er det under taket? Vurder selv og diskuter med sidemannen

24 Regneutviklingen går fra bruk i konkrete situasjoner til mer sammensatte situasjoner å gjenkjenne konkrete regnesituasjoner til å analysere større problemstillinger å ta i bruk nye begreper, teknikker og strategier til selv å velge hensiktsmessige metoder

25 Progresjon, f.eks. i engelsk Etter 2. årstrinn skal eleven kunne bruke tall i samtale om nære omgivelser og egne opplevelser Etter 4. årstrinn skal eleven kunne forstå og bruke ord og uttrykk knyttet til priser, mengder, form og størrelser i kommunikasjon om dagligliv, fritid og interesser Etter 7. årstrinn skal eleven kunne uttrykke seg om enkle beregninger, valuta og måleenheter i kommunikasjon om dagligdagse situasjoner Etter 10. årstrinn skal eleven kunne forstå og bruke ulike uttrykk for tall og andre data i kommunikasjon

26 Progresjon, f.eks. i engelsk Etter 2. årstrinn skal eleven kunne bruke tall i samtale om nære omgivelser og egne opplevelser Etter 4. årstrinn skal eleven kunne forstå og bruke ord og uttrykk knyttet til priser, mengder, form og størrelser i kommunikasjon om dagligliv, fritid og interesser Etter 7. årstrinn skal eleven kunne uttrykke seg om enkle beregninger, valuta og måleenheter i kommunikasjon om dagligdagse situasjoner Etter 10. årstrinn skal eleven kunne forstå og bruke ulike uttrykk for tall og andre data i kommunikasjon

27 Progresjon, f.eks. i engelsk Etter 2. årstrinn skal eleven kunne bruke tall i samtale om nære omgivelser og egne opplevelser Etter 4. årstrinn skal eleven kunne forstå og bruke ord og uttrykk knyttet til priser, mengder, form og størrelser i kommunikasjon om dagligliv, fritid og interesser Etter 7. årstrinn skal eleven kunne uttrykke seg om enkle beregninger, valuta og måleenheter i kommunikasjon om dagligdagse situasjoner Etter 10. årstrinn skal eleven kunne forstå og bruke ulike uttrykk for tall og andre data i kommunikasjon

28 Progresjon, f.eks. i engelsk Etter 2. årstrinn skal eleven kunne bruke tall i samtale om nære omgivelser og egne opplevelser Etter 4. årstrinn skal eleven kunne forstå og bruke ord og uttrykk knyttet til priser, mengder, form og størrelser i kommunikasjon om dagligliv, fritid og interesser Etter 7. årstrinn skal eleven kunne uttrykke seg om enkle beregninger, valuta og måleenheter i kommunikasjon om dagligdagse situasjoner Etter 10. årstrinn skal eleven kunne forstå og bruke ulike uttrykk for tall og andre data i kommunikasjon

29 Eksempel på regnemål beskrive hovudtrekk i norsk økonomi og korleis han heng saman med den globale økonomien Regnemål: Jeg vet hva BNP og BNI er Jeg kan lese av opplysninger i et diagram Regnemål for -å ha tydelige forventninger -å forstå hva som skal læres -å motiveres Jeg kan presentere utvikling av norsk økonomi ved hjelp av diagrammer Jeg kan forklare sammenhengen mellom den økonomiske utviklingen i Norge og andre land Meningsfulle mål

30 Utfordringer For skoler/ledere: Forberede- klargjøremotivere Prioritering-tid Ansvarliggjøring Utholdenhet Nå helt ut i klasserommet Støtte vs. kontroll For elever: Bevisst at de regner i fag Bevisst egen regnelæring Fleksible begreper Regnestrategier Vurdere svar Sammensatte problemer

31 Undervisning og læring Regning bare i matematikkfaget Lærer-basert kunnskap Lærers spørsmål Lærers vurdering Lærers ansvar Kvantitet Læreplanens mål Læreres forklaringer/ algoritmer Regning i alle fag Undersøkende, praktisk utforskende regnelæring Elevenes undring, problemløsning Elevenes refleksjon Elevens engasjement i egen regnelæring Kvalitet Elevenes egne regnemål Elevenes egne regnemetoder og tenkemåter Janneke Tangen

32 Regnebyens mantra Alle lærere er regnelærere Regning med mening Meningsfulle mål Subjekt i egen læring Janneke Tangen

33