Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7

Transkript

1 Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7 Svar - Tydal kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: mona.moan.lien@tydal.kommune.no Innsendt av: Mona Moan Lien Innsenders e-post: mona.moan.lien@tydal.kommune.no Innsendt dato: Hvilken kommune?: Tydal kommune Kommune (Offentlig) Stilling: Sektorleder oppvekst Jeg bekrefter at uttalelsen er sendt inn på vegne av hele kommunen.

2 Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7 2. MÅL OG MÅLOPPNÅELSE 2. Spørsmål: Gi en kort beskrivelse av status på målene for skolene, skoleeier, eller begge samlet sett. Overordnede langsiktige mål for skoleeier: Videreutvikle en vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som mål blant alle lærere på skolen. Skape en mer ensrettet vurderingspraksis som en rød tråd gjennom skoleløpet, som også kan være med å sikre en god overgang barneskole-ungdomsskole, samt overgangen til videregående skole. Etablere lærende nettverk som også kan brukes til annet utviklingsarbeid. Videreutvikle en vurderingskultur som kan bidra til større tilpasset opplæring. Status: Tydal kommune og skolen har nå jobbet med Vurdering for læring i 6 måneder, og dette er relativt kort tid for å kunne se resultater i forhold til våre langsiktige målsettinger. Det vi foreløpig kan si ut i fra tilbakemeldinger fra lærere og skoleledere, er at vi har klart å skape større bevissthet og et høyere refleksjonsnivå omkring temaet og har lagt et godt grunnlag for å jobbe videre mot målene. Vi har klart å etablere gode lærende nettverk innenfor egen skole som innbefatter voksenopplæring og grunnskolen. Vi har også etablert et samarbeid/ lærende nettverk med nabokommunen Selbu som deltar i VFL pulje 6. Konkrete og mer kortsiktige mål for skolen: De fire prinsippene for god vurdering skal være synlige i den daglige undervisninga. Øke den enkelte lærers kompetanse innenfor vurdering for læring, for å oppnå bedre læring blant elevene. Finne eksempler på, og bygge videre på god vurderingspraksis som allerede praktiseres i skolen. Skape større grad av involvering av den enkelte elev i læringsarbeidet. Status: Skolelederne, ressurspersoner og lærerne på skolen rapporter om god motivasjon i arbeidet og at man gjennom kompetansehevingen har lagt et godt grunnlag for implementering og bruk av kunnskapen i praksisfeltet. Gjennom arbeid med refleksjonsoppgaver har man trukket fram de gode eksempler og økt bevisstheten omkring temaet. Kompetanseheving blant lærerne har i stor grad vært gjort gjennom litteraturlesing og videoer i forkant og i møter. Litteratur er hentet fra Udir sine sider, fra samlinger og SkoleVFL, MOOC, i regi av høyskolen i Lillehammer. Deltakelse og gjennomføringsgraden har vært meget god. I hvor stor grad kunnskapen og refleksjonene har bidratt til at de fire prinsippene for god underveisvurdering er synlige i klasserommet og i den daglige undervisninga allerede, kan være vanskelig å vurdere, men tilbakemeldingene tyder på at man er på vei. Elevundersøkelsen høsten 2017 vil forhåpentligvis gi oss noen svar på dette. Det kan også bli aktuelt å gjennomføre egne undersøkelser/intervjuer for å se i hvor stor grad dette er tilfellet. 3. ORGANISERING OG FORANKRING AV SATSINGEN 3. Spørsmål: Har alle lærerne på deltakerskolene vært involvert i satsingen? Alle lærere

3 3. Spørsmål: Begrunn gjerne svaret Alle lærerne ved skolen, Tydal barne- og ungdomsskole og voksenopplæringen, deltar i satsningen. Dette var en forutsetning da vi bestemte oss for å starte med satsingen på VFL. 3. Spørsmål: Hvilken rolle og ansvar har skoleeier/styret hatt? Skoleeiers ressursperson har deltatt på alle Udirs samlinger og har i samarbeid med rektor hatt ansvaret for å utarbeide plan for satsingen og rapportere underveis. I tillegg har hun også vært med på å legge til rette for utviklingsarbeidet. 3. Spørsmål: Hvilken rolle og ansvar har ressurspersonen(ene) hatt? Ressurslæreren har deltatt på Udir sine samlinger i lag med skoleeiers ressursperson og har videreformidlet innholdet/fagkunnskapen/temaene videre til ressursgruppa ved skolen i lag med skoleeiers representant. Ressurslæreren ved skolen har sammen med rektor og skoleeiers ressursperson hatt ansvar for å videreformidle og jobbe videre med temaene som er tatt opp på samlingene og i MOOCen. 3. Spørsmål: Hvilken rolle og ansvar har ledelsen ved skolen hatt? Rektor har i samarbeid med ressursgruppe og plangruppe hatt ansvar for utviklingsarbeidet ved skolen og lagt til rette for lærernes og skolens arbeid med SkoleVFL, MOOC. Rektor har hatt ansvaret for innhold og fremdrift i fagmøtene på skolen og lagt til rette for planleggingsdager med VFL som tema. En av planleggingsdagene ble avholdt i et samarbeid med nabokommunen Selbu som er med i pulje Spørsmål: Hvilke forankringsprosesser har det vært lagt opp til med skolene, lærerne og evt. VO? Utgangspunktet for at Tydal kommune valgte å bli med på satsningen var at rektor og plangruppa ved skolen ønsket å satse på vurdering for læring som et utviklingsarbeid for hele skolen og motivasjonen for et felles tema var i utgangspunktet stor blant lærerne. Vi har tidligere hatt fokusområder innen klasseledelse og underveisvurdering og så at vurdering for læring kunne være neste steg i utviklingsarbeidet ved skolen. Resultater fra elevundersøkelser ved skolen ga oss også noen indikasjoner på at VFL kunne være et meget aktuelt satsningsområde. Vi startet med felles planleggingsdag for alle lærerne i Tydal hvor tanker for arbeidet, grunnlaget, målene og planen for satsningen ble presentert. Det å gjennomføre kollektive prosesser der alle er involvert og delaktig i forhold til å vurdere hvor vi står og i å sette mål og tiltak, sikrer forankring i personalet, og er grunnleggende for god skoleutvikling.

4 3. Spørsmål: Dersom PPT har vært involvert, på hvilken måte har dette vært gjort? PPT er ikke direkte involvert i satsningen. PPT i vår kommune er organisert under Værnesregionen og har ikke så stor stilling til disposisjon i vår kommune. De har dermed ikke fått anledning til å prioritere å bruke tid sammen med oss i denne satsinga. 3. Spørsmål: På hvilken måte har elever/deltakere vært involvert? Selve satsinga er ikke forankret hos elevene på annen måte enn at de forhåpentligvis hver dag opplever lærernes økte kompetanse og bevissthet omkring temaet. 3. Spørsmål: På hvilken måte har foresatte vært involvert? Foresatte er informert om satsinga gjennom foreldremøter og samarbeidsutvalg skole. 4. INNHOLD OG GJENNOMFØRING AV KOMPETANSEBYGGINGEN I SATSINGEN 4. Spørsmål: Beskriv hvilke nettverk som brukes i satsingen Arbeidet med VFL har foregått på ulike møtearenaer mellom alle involverte parter. De ulike møtearenaene og nettverkene er: Samlinger Udir der skoleeiers ressursperson deltar. Plangruppemøter der rektor, skoleeiers ressursperson og teamledere deltar. Ressursgruppemøter der de samme som deltar i plangruppa er med, og i tillegg deltar ressurslærer og 5 lærere. fagmøter der alle lærere og rektor deltar. planleggingsdager der den ene var i samarbeid med Selbu. 4. Spørsmål: Hvordan har nettverksarbeidet vært lagt opp? Det har vært avholdt møter etter møteplan som ble skissert i planen (vedlegges). På møtene har også sektorsjef oppvekst deltatt. Vi har på ledernivå gjennomført fem ressursgruppemøter fram til nå. Tema har vært: Ressursgruppemøte 1: Planlegging av satsinga. Skolens plan. Ressursgruppemøte 2: Gjennomgang av plan for modul 1 i MOOC-en: Kollektiv utvikling. Ressursgruppemøte 3: Status for arbeidet. Drøfting av eventuelle justeringer organisatorisk og/eller innholdsmessig. Ressursgruppemøte 4: Gjennomgang av plan for arbeidet med modul 2 i MOOC-en: Læreplan og vurdering. Ressursgruppemøte 5: Status i arbeidet. Drøfte synlige tegn på endringer i vår vurderingspraksis. Kompetanseutvikling: Arbeid med MOOC i regi av Høyskolen på Lillehammer. Alle lærerne ved skolen deltar på denne kompetanseutvikling og vi er nå i gang med Modul 2.

5 4. Spørsmål: Hvor viktig har nettverk vært for videreutvikling av vurderingspraksisen? Viktig 4. Spørsmål: Beskriv andre eventuelle kompetansetiltak på vurdering for læring i kommunen/skolen Undervisningspersonalet ved Tydal barne- og ungdomsskole og Tydal voksenopplæring deltar i kursopplegg (MOOC SkoleVFL 2.0) i regi av Høgskolen i Innlandet. Kurset er lagt opp over 3 semester og harmonerer godt med framdriften i Utdanningsdirektoratets opplegg for pulje 7 i Vurdering for læring. 4. Spørsmål: Beskriv kort hvordan utviklingsarbeidet på skolen(e) har fungert så langt. 4. Spørsmål: Har dere involvert et eksternt fagmiljø i utviklingsarbeidet? Ja/nei Ja 4. Spørsmål: Dersom dere har involvert et eksternt fagmiljø i utviklingsarbeidet, beskriv kort hva det har gått ut på, og hva det har bidratt med i utviklingsarbeidet. Forelesere fra NTNU Anne Berit Emstad og Lise Vikan Sandvik om temaet VFL på felles planleggingsdag med Selbu. Skoleutvikling og vurdering - hvor er vi og hvor skal vi? Elevinvolvering i vurdering hva, hvordan og hvorfor? Det ble lagt opp til faglige introduksjoner, individuelle refleksjon, gruppesamtaler/oppgaver og felles refleksjonsøkter knyttet til de ulike temaene. 5. TEGN PÅ ENDRING AV PRAKSIS 5. Spørsmål: Har skolen(e)s vurderingspraksis endret seg de siste årene, når det gjelder arbeidet med mål og kriterier/kjennetegn på måloppnåelse? I stor grad 5. Spørsmål: Har skolen(e)s vurderingspraksis endret seg de siste årene, når det gjelder arbeidet med tilbakemeldinger? I stor grad 5. Spørsmål: Har skolen(e)s vurderingspraksis endret seg de siste årene, når det gjelder arbeidet med egenvurdering og elevinvolvering? I noen grad

6 5. Spørsmål: Beskriv kort synlige tegn på endringer i lærernes opplærings- og vurderingspraksis, og hva som har vært viktig for å oppnå disse endringene I et utviklingsperspektiv har vi jobbet med vurdering for læring i kort tid. Den største synlige endringen så langt er at lærerne gjennom møter, samtaler og refleksjoner viser forståelse og innsikt i hvordan en god praksis bør være. Refleksjonsnivået og bevisstheten omkring temaet er blitt høyere og de gir også inntrykk av at de vil prøve å endre praksisen i klasserommet. Noen eksempler på konkrete endringer er: Høyere bevissthet omkring de overordna målene i Kunnskapsløftet og mer bevist bruk av læreplanmål i timene, mer fokus på samtaler med elevene hvorfor de skal lære dette og hva som forventes av dem. Bedre delingskultur på god praksis og hva som ser ut til å fungere. For å oppnå disse endringene har kompetanseheving, bevisstgjøring og refleksjon omkring egen praksis vært en del av arbeidet. Det har derfor vært viktig å sette av tid og skape gode møtearenaer som igjen har gitt muligheter for diskusjoner omkring temaet. 5. Spørsmål: Har det vært andre synlige tegn på utvikling/endring så langt - på skole og på skoleeiernivå? Gjennom arbeidet med VFL og deltakelse på Udir sine samlinger, samt involvering i møter/arbeid ved skolen, har skoleeier fått hevet sin kompetanse omkring temaet og et direkte eierskap til utviklingsarbeidet. 6. UTFORDRINGER 6. Spørsmål: Beskriv kort hvordan skoleeier og skoler har jobbet med eventuelle utfordringer eller hindringer i arbeidet med satsingen * på skoleeiernivå * på skolenivå På skoleeiernivå ser vi at det kan være en utfordring for skolene og lærerne og se at VFLsatsinga er noe mer enn SkoleVFL, MOOC, og at den bare er en del av den. Det at gjennomføring av MOOC tar såpass med tid, gjør at den kanskje oppfattes som hoveddelen av satsinga. Tid er alltid ei utfordring og man ser viktigheten av at utviklingsarbeidet blir lagt inn i møteplanen for bruk av fagmøtetida. Som skoleleder ser man utfordringer med å følge opp lærerne i klasserommet for å sikre at endringer blir gjennomført og implementert. På den andre siden har det også vært en utfordring å få alle til å forstå at det er viktig å bruke god tid på felles plattform og kompetanseheving før man starter med å endre det pedagogiske arbeidet. 7. RÅD TIL FYLKESMANNEN OG UTDANNINGSDIREKTORATET 7. Spørsmål: Her kan skoleeier gi råd til Fylkesmannen og direktoratet om forhold de mener bør endres eller justeres i den videre satsingen, f.eks. ut fra erfaringer med direktoratets opplegg for denne satsingen.

7 8. ANNET 8. Spørsmål: Her kan skoleeier beskrive forhold som ikke er omfattet av rapportmalen og som de ønsker å formidle.