Landskonferansen PPT 2017 Læreplananalyse og vurdering for læring i en spesialpedagogisk sammenheng v/reidunn Aarre Matthiessen, Udir

Transkript

1 Landskonferansen PPT 2017 Læreplananalyse og vurdering for læring i en spesialpedagogisk sammenheng v/reidunn Aarre Matthiessen, Udir

2 Læreplananalyse og vurdering for læring i en spesialpedagogisk sammenheng 1. Hvorfor er det så viktig at PPT og skolene samarbeider om læreplananalyse og vurdering for læring? 2. Hva bør PPT og skolene samarbeide om? 3. Hvordan kan PPT og skolene samarbeide?

3 Hvorfor er det viktig at PPT og skolen samarbeider om læreplananalyse og vurdering for læring? bedre læring og opplæring samarbeid om systematisk innhenting, analyse og bruk av vurderingsinformasjon med det formål å se: hvor elevene er i sin læring hvor de skal hvordan de best kan komme dit informasjon om elevenes kompetanse og utvikling gir retning for planlegging og gjennomføring av opplæringen 5-4 Skolen skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innanfor det ordinære opplæringstilbudet med sikte på å gi eleven tilfredsstillende utbytte før det blir gjort sakkunnig vurdering dialog mellom skolen og PPT om elevens ståsted og behov PPT støttespiller for rektor

4 Hvorfor er det viktig at PPT og skolen samarbeider om læreplananalyse og vurdering for læring? bedre følge med på elevenes læring gjennom underveisvurdering og innhente og bruke informasjon om elevenes læring ivareta elevinvolveringsperspektivet hvordan deltar elevene i egen læring etablere felles forventninger og ambisjoner forebygge gjennom felles, tidlig innsats en lavere terskel for kontakt og samarbeide på alle nivå

5 Hva bør skolene og PPT samarbeide om? Læreplanene og vurdering for læring to sider av samme sak Opplæringen og IOP skal være koblet til kompetansemålene og bidra til at eleven oppnår kompetansen med høyest mulig grad av måloppnåelse læreplanen må tolkes og diskuteres i fellesskap vurdering kan være et verktøy for å utvikle kompetanse i fag god underveisvurdering kan ha stor betydning for elevenes læringsmuligheter hva slags mål er hensiktsmessige for elevenes læring/iop? det er ikke et krav i opplæringslova, forskriftene til lova eller i læreplanverket at det må utarbeides lokale læringsmål skolen/lærerne/ppt må utfra sitt profesjonelle skjønn vurdere når og om lokale læringsmål er hensiktsmessig langsiktige/kortsiktige behov

6 Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem ( 3-1, 4-1) 2. Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen ( 3-11, 4-2) 3. Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg ( 3-11, 4-2) 4. Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling ( 3-12, 4-8)

7 Learning Pit - James Nottingham Spesialpedagogisk kompetanse? Kommunikasjon Henvises PPT? Læringsprosess i rammen av VFL - bruk av spesialpedagogisk kompetanse

8 Vurdering for læring av elever med spesielle behov samme prinsippene for vurdering som fremmer læring gjelder for alle elever, uavhengig av hvilke kommunikasjonsformer som blir benyttet forskjellen ligger i hvilken type verktøy og hvilke kommunikasjonsformer som benyttes (elevenes forutsetninger) metoder og verktøy som er blitt utviklet for elever med spesielle behov kan benyttes i ordinære skoler for å forbedre opplæringstilbudet for alle elever

9 Underveisvurdering av elever med spesielle behov (David Mitchell) formidle at tilbakemeldinger er ment som hjelp og at siktemålet er læring gi hyppige og eksplisitte tilbakemeldinger til eleven om deres forståelsesnivå i klasser med blandet nivå er det lett å unngå å stille spørsmål til elever med lærevansker, både for å unngå å sette dem i forlegenhet, men også for å sikre at timene flyter jevnt. Disse elevene kan dermed gå i lang tid uten at de blir bedt om å vise sitt forståelsesnivå. Ta aktivt skritt for å unngå denne situasjonen.

10 Underveisvurdering av elever med spesielle behov ( David Mitchell) underveisvurdering er basert på tanken om at undervisning og læring står i et innbyrdes forhold. Dermed blir det mulig å analysere visse elevers manglende fremgang, tilpasse undervisningsplanene og planlegge undervisningen på nytt underveisvurdering betyr at man regelmessig undersøker og samtaler med elevene om deres progresjon; som igjen fører til at elever eller lærere endrer strategi det er viktig å undersøke elevenes kunnskaper og ferdigheter på mange forskjellige måter og til forskjellige tider for å sikre at de forstår, husker og generaliserer nye begreper vurderingen bør gi mest mulig beskrivelse av hva eleven vet, kan, gjør eller har opplevd ved systematisk å benytte underveisvurderingen oppnår en bedre innsikt i elevenes behov og blir bedre i stand til å «tune» inn undervisningen.

11 Tegn på læring hvilke kilder finnes? Læreren/skolen/PPT må planlegge opplæringen og vurderingen slik at de får nok informasjon om elevenes utvikling underveis (er de på rett vei?)

12 Eks på kilder Læringsdialog Bevisst bruk av spørsmål, ventetid spørsmål og svar Observasjon Egenvurdering Tenk, gå sammen og del (Think, pair and share) Prøving/feiling Feilsvar, «my favourite no» Finn og juster, egenvurdering ABCD-kort Exit-lapper Elevprodukt Læringslogg Mappevurdering Prøver generelt Læringsstøttende prøver Kartleggingsverktøy

13 Hvordan kan PPT og skolene samarbeide? Hvilken rolle har PPT i satsingen Vurdering for læring? Fra invitasjonsbrevet: Skoleeiere oppfordres til å involvere PPT i satsingen. Det er en forutsetning at deltakelsen er frivillig. Ved utvelgelse av kommunale skoleeiere skal Fylkesmannen legge vekt på at skoleeiere har planer for hvordan de skal involvere elever og foresatte i utviklingsarbeidet, eventuelt hvordan de skal involvere PPT

14 Fra skoleeierrapportene: Spørsmål til skoleeier i rapportmalen: hvilke forankringsprosesser det er lagt opp til med de ulike involverte (inkl. lærere, PPT, elever og foresatte) om alle lærere på deltakerskolene (ev VO og PPT)har deltatt i satsingen hvilke områder innenfor vurdering for læring skoler (ev VO og PPT) og skoleeiere vil arbeide videre med etter deltakerperioden prosesser som er planlagt hos skoleeier og på skolene (ev VO og PPT) i arbeidet med vurdering for læring etter at deltakerperioden er over om hvilke planer skoleeier har for videre kompetanseutvikling i vurdering for læring på skoler, i voksenopplæring og i PPT som ikke har vært involvert i satsingen

15 Fra skoleeierrapportene - PPT deltar på ulike måter i VfLsatsingen blir invitert sammen med skolene blir invitert til fellessamlinger og ressursgruppe deltar på kommunale kursdager deltar sammen med skolene, barnehagene og VO deltar i prosjektgruppe sammen med prosjektansvarlig, prosjektleder, rektorene og teamledere fra skolene er med på samlingene og i styringsgruppa PPT ved faglig leder deltar i styringsgruppa sammen med kommunalsjef, kommunal ressursperson og ressurspersonene ved skolene styringsgruppa inviterer ulike parter etter behov, f.eks. PPT og tillitsvalgte kompetansesenteret deltar med sin PPT

16 Eks fra underveisrapporter pulje 7 VfL fra Møre og Romsdal Alle kommunane rapporterar at PPT har vore / er involvert i satsinga, men i ulik grad. Nokre av kommunane melder at interkommunalt PPT har vore involvert i tidlegare puljer. Ein av kommunane skriv at: "gjennom arbeid med enkeltelevar, er det merkbart at dei sakkunnige vurderingane meir vert skrive i lys av at skulane tek del i denne satsinga, og skulane kan enklare lage IOP-planar til enkeltelevar med å ha VFL -tenkinga i bakhovudet".

17 Fra skoleeierrapportene PPT deltar ikke i satsingen manglende ressurser i kommunen PPT burde i større grad vært knyttet til satsingen med tanke på systemrettet arbeid det skal lages forpliktende planer for vurdering i samarbeid med elever, foresatte og PPT planen er at PPT inviteres til å delta i satsingen skoleeier har som mål å få til en felles vurderingspraksis på skolene, kompetansedeling, nettverksbygging og knytte PPT til det systematiske arbeidet med vurdering på skolene

18 Hva nå? Etter sju år med nasjonal satsing ser vi at mye er fremdeles opp til den enkelte lærer skoler og lærere ønsker mer vurderingskompetanse mange vil videreutvikle vurderingspraksisen sin til å bli mer læringsfremmende det er store forskjeller mellom klasser, skoler og kommuner

19 Fra Barneombudets Fagrapport 2017 Uten mål og mening Elever med spesialundervisning i grunnskolen Lave forventninger til elevenes læring Liten grad av elevinvolvering og medvirkning Varierende kvalitet på opplæringen Mange lærere uten kompetanse Innhold og organisering ikke tilrettelagt elevenes behov Mangelfull kartlegging og oppfølging

20 Jobber du i en vfl- kommune? 313 av 428 kommuner har deltatt Vi forvente at skoleeier har en plan for videreføring av kompetanseutvikling i vurdering Hvilke behov har PPT for kompetanseutvikling i vurdering? Dere kan etterspørre - skoleeiers planer for å involvere PPT - hvem som er skoleeiers ressursperson - informasjon om satsingen og ev. hvilken rolle PPT kan ha - hvilke kompetansenettverk som eksisterer - deltar skolene i SkoleVFL MOOC? Nettsiden vfl en kilde til kompetanseutvikling - presentasjoner, filmer og avklaring av begreper

21 Vurdering for læring i en spesialpedagogisk sammenheng 1. Hvorfor er det så viktig at PPT og skolene samarbeider om læreplananalyse og vurdering for læring? 2. Hva bør PPT og skolene samarbeide om? 3. Hvordan kan PPT og skolene samarbeide?

22 Spørsmål til refleksjon Er det muligheter for samarbeid om kompetanseutvikling i vfl i din kommune? I hvilken grad diskuterer dere med kollegaer hvordan vurderingspraksisen kan hjelpe elevene/lærlingene til å lære bedre? Tenk gjennom tilbakemeldingene du gir dine kollegaer. Hvordan tror du dine tilbakemeldinger er med på å påvirke tilbakemeldingskulturen hos dere? Hvordan jobber dere sammen for å skape et læringsmiljø hvor elevene/lærlingene tør å vise hva de kan og hva de må lære bedre? Hvordan utveksler dere ideer og erfaringer med bruk av ulike kilder til informasjon om elevenes og lærlingenes læring?