Ressursgruppe på alle skoler: Rektor 1-5 lærere (teamledere, personer som er en ressurs innen vurdering, evt. andre.)

Transkript

1 1 ORGANISERING, ROLLER OG ANSVARSFORDELING 1.1 Organisering Ressursgruppe kommune: Elfrid Boine leder ved seksjon undervisning Marit Buvik ressursperson, rådgiver ved seksjon undervisning Ressursskoler: Neverdal skole: trinn Halsa skole: trinn Ørnes skole: trinn Meløy kommune har til sammen ni grunnskoler. Seksjon undervisning har bestemt at alle skolene blir en del av prosjektet. Det er også bestemt at alle lærere på alle trinn skal delta. Ressursgruppe på alle skoler: Rektor 1-5 lærere (teamledere, personer som er en ressurs innen vurdering, evt. andre.) Ekstern ressursperson: Meløy kommune har vært i kontakt med Nils Ole Nilsen v/ Universitetet i Nordland. Han vil sannsynligvis bli Meløy kommunes eksterne ressursperson og vil være med i planlegging og gjennomføring vi de oppsatte møtene i lærende nettverk. 1.2 Roller og ansvarsfordeling Skoleeier Marit Buvik deltar på Udir`s ressurssamlinger. Skoleeier skal lage et faglig og organisatorisk opplegg for deltakerne som skal bidra til å styrke/utvikle kunnskapen, forståelsen og bruken av underveisvurdering. Det innebærer at skoleeier gjør både faglige og organisatoriske vurderinger, etterspør og følger opp den enkelte skoles prosess i utviklingsarbeidet, samt legge til rette for gode møteplasser for kompetanseheving og erfaringsutveksling. For å lykkes som skoleeier må skoleeier være lydhør og vise forståelse for skolenes ståsted. Samtidig må oppdraget tydeliggjøre, stille krav og etterspørre ståsted og framdrift. 1

2 Lærerne Elever og foreldre Elevene og foreldrene skal få informasjon om VFL og skolenes satsingsområde. De skal være kjent med de fire prinsippene for god underveisvurdering. Det skal også være et av temaene på klasseforeldremøtene. Skolene skal arbeider systematisk med utvikling- og vurderingssamtaler der måloppnåelse og elevenes medvirkning til egen læring er tema. Skolene Den enkelte skole skal arbeide med VFL ut fra sitt ståsted og lage sin egen plan for utviklingsprosessen. 2 UTVIKLINGSOMRÅDER 2.1 Skoleeier nivå Skoleeier v/seksjon undervisning har vurdering for læring som felles satsingsområde. Alle skolene har vurdering som læring i sin virksomhetsplan som et av sine satsingsområder inneværende skoleår Det er også bestemt at satsingen også skal gjelde for neste skoleår 2012/13. I utviklingsarbeidet vil skoleeier vil ta utgangspunkt i de fire prinsippene for god underveisvurdering. Punktene blir helt sentral i forbindelse med de prosessene som skolene i Meløy skal arbeide ut fra. De fire prinsippene for god underveisvurdering 1. Elevene/lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem ( 3-1). 2. Elevene/lærlingene skal ha tilbakemeldinger som forteller om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen ( 3-11). 3. Elevene/lærlingene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg ( 3-11) 4. Elevene/lærlingene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling ( 3-12) Opplæringsloven Overordnet målsetting i Meløy vil være å videreutvikle en vurderingskultur ut fra de fire prinsippene. Dette ser skoleeier mer på som en prosess enn et prosjekt fordi det handler om selve grunnsteinen i opplæringen; hvordan elevene lærer best og hvilke 2

3 undervisningsmetoder skal brukes for å gi den enkelte elev en mer tilpasset opplæring og større medinnflytelse på egen opplæring. I utviklingsprosessen vil skoleeier blant annet ha fokus på temaene fra Udir`s samlinger: Sammenhengen mellom læring og vurdering Å endre læreres vurderingspraksis Å etablere nettverk og jobbe i lærende nettverk Mål og kriterier (kjennetegn for måloppnåelse) Elevinvolvering Egenvurdering 2.2 Skolenivå På enhver skole opplever vi at det kan bli motstand mot endringer og igangsetting av nye utviklingsprosesser. I utgangspunktet kan man tro at dette skjer bare blant de lærerne som viser liten interesse for nye føringer og holdninger til nye prosesser. Sterke lærere, som er gode pedagoger og gir ei god opplæring er fornøyd med seg selv og ser ikke alltid behovet for den kollektive prosessen i et utviklingsarbeid. Gode enkeltlærere er nødvendig, men ikke en tilstrekkelig forutsetning for å skape en god skole. Noen skjermes for beslutninger og arbeid som ikke er direkte elevrettet. Det vektlegges mest fokus på egen jobb og egen undervisning. Gode enkeltlærere sørger for god læring hos enkeltelevene. Et kollektivt orientert personale og en god organisasjon understøtter god undervisning og et godt sosialt miljø, som igjen understøtter god læring hos elevene. Uin v/nils Ole Nilsen; foredraget. Skolen som organisasjon lederen som konstruktør av den gode skole Å jobbe med vurdering som et virkemiddel for å fremme læring, handler om at vurdering sees som en integrert del av det kontinuerlige læringsarbeidet. Dette krever en lærings- og vurderingskultur som har læring som mål. Underveisvurdering blir et viktig virkemiddel for læring dersom det blir kommunisert på riktig måte. 2.3 Skolering og arbeidsformer Kommunal ressursgruppe: o Ressursperson skal delta på samlingene hos Udir. 3

4 o Skal være pådriver i prosessen o Ressursperson skal i samarbeid med ressursgruppe og ekstern ressursperson, organisere og planlegge lærende nettverksmøter. o Ressursperson skal støtte opp om utviklingsarbeidet på den enkelte skole gjennom informasjon og skolebesøk. o Ha vurdering som tema på hvert ledermøte Skolens ressursgruppe: o Skal være en støttegruppe for rektor o Skal ha jevnlige møter med rektor o Skal i samarbeid med rektor planlegge arbeidet med underveisvurdering på skole - Arbeidsområder, tiltak, implementering, tidspunkter og tidsfrister o Skal være en pådriver i utviklingsarbeidet. o Skal delta på nettverkssamlingene i kommunene, og følger opp ny kunnskap/kompetanse på egen enhet. Lærende nettverk: o Skolering med teori av ekstern veileder/ressursperson o Skal legge til rette for dialog, erfaringsutveksling og refleksjon som grunnlag for utvikling av praksis o Fortellinger fra skolene o Alle skolene skal presentere eget ståsted og valg av arbeidsområde i starten og underveis i prosjektperioden o Lærende nettverk skal gi kompetanseheving o Lærende nettverk skal etablere strukturer og arbeidsformer lokalt som bidrar til videreutvikling av praksis 3 MÅL PÅ LOKALT NIVÅ Målet er at vurdering for læring skal brukes som redskap i læringsprosessen, som grunnlag for tilpasset opplæring og skal bidra til at eleven skal få økt kompetanse i fagene Vi vil at alle praksishandlinger, særlig de som er knyttet til vurdering og feedback, gjennomføres på en slik måte at elevenes selvregulering utvikles. Læringsstrategier, motivasjon og selvoppfatning er viktige sider ved begrepet selvregulert læring. Selvregulerte elever nærmer seg læringsaktiviteter og oppgaver med høy forventning om mestring og kunnskap om hvordan de kan gå fram for å løse dem. Elevene forstår at det å lære og å studere er aktive prosesser som de langt på vei kan kontrollere selv. Selvregulert læring er en aktiv prosess hvor eleven setter seg mål for læringen, og så forsøker å overvåke, regulere og kontrollere egen tenkning, motivasjon og atferd. 4

5 3.1 Overordnet mål For elevene: o Bevisstgjøre elevene ved å kommunisere læringsmålene på en forståelig måte o Få elevene mer delaktig i egenvurdering o Å ivareta og fremme motivasjon for videre læring For lærerne: o Økt kompetanse o Mer lik vurderingspraksis Skolens vurderingskultur: o Å videreutvikle et læringsmiljø som har fokus på elevenes læringsbehov og måloppnåelse for alle elever o Å utvikle en er kollektiv praksis for underveisvurdering o Å fortelle elevene hvor de skal Skoleeier Skoleeier skal sammen med skolene videreutvikle gjeldende vurderingskultur og vurderingspraksis som har læring som mål. Gjennom økt kompetanse og forståelse skal vi utvikle forståelsen for vurdering som redskap for læring. Skoleeier har også som mål å implementere og utvikle en mer kollektiv praksis for underveisvurdering. Skolene Den enkelte skole skal ut fra felles mål og føringer i satsingen utforme egne mål. Målene skal utformes på en slik måte at de kan evalueres. Et godt verktøy kan være å lage S-M-A-R-T-E mål. Det vil si; spesifikke, målbare, akseptable, realistiske og tidfeste når de skal evalueres. 4 TILTAK PÅ LOKALT NIVÅ 4.1 Redskaper og forslag til arbeidsmåter på skolene Kartleggingsverktøy Alle skolene skal kartlegge eget ståsted. Kartleggingsverktøyet skal hjelpe skolene til å finne fram til skolens praksis og ståsted. Den skal avdekke hvilke område(-er) de jobber godt med og hvilke områder de trenger å utvikle en bedre og mer kollektiv praksis for i underveisvurdering. Det er viktig at det verktøyet skolene tar i bruk sees på med «vurderingsbriller». Av ulike grunner har ikke alle skolene gjennomført ståstedssanalysen. Etter nærmere vurdering har skoleeier bestemt at alle skal bruke følgende kartleggingsskjema fra Udir. Dette må sees på som et minimum av kartleggingsverktøy og skolene oppfordres til å benytte flere som de mener er egnet for dere enhet. Det finnes flere refleksjons og observasjonsskjema til bruk. 5

6 Skolene o Observasjonsskjema egen vurderingspraksis o Spørreskjema skolenes vurderingspraksis Spørsmål til egen praksis 1. Hvordan vet dine elever hva som forventes av dem? 2. Hvordan vet dine elever hva du legger vekt på når du vurderer arbeidene eller prestasjonene deres? Spørsmål til skolens praksis 1. I hvilken grad diskuterer dere hva de ulike lærerne legger vekt på når de vurderer elevene, eller setter karakterer? Skoleeier o Diskusjon/refleksjonsskjema - Vurderingspraksis i kommunen Målet med kartleggingen er å finne ut: o Hvor står vi? o Hvor ønsker vi å være? o Hvilke tiltak skal vi sette i gang? Å analysere skolens egen praksis og ståsted innebærer å kartlegge sterke sider man vil bygge videre på, og hvilke utviklingsområder man vil satse på. Når kartleggingen er foretatt er det viktig å sette av god tid til refleksjon og diskusjon om ståsted og veien videre. Gjennom refleksjon, individuelt, i team og i plenum skal det gi skolen og den enkelte lærer innsikt i skolens ståsted. Lærende organisasjoner må ha arenaer for refleksjon omkring praksisfeltet. Skoler som lykkes i dette arbeidet, har etablert felles arenaer for refleksjon. I arbeidet mot et felles språk og felles forståelse av begreper blir det viktig at hele kollegiet på skolen er involvert. Det er nødvendig at lærerne kan snakke sammen på et pedagogisk språk som er kjent for alle, og som er gjenstand for diskusjon, vurdering og utvikling på den enkelte skole. Det kan være mange måter å arbeide mot et tolkningsfellesskap på. Samarbeid om vurdering vil bidra til utvikling av felles forståelse og et felles språk om hva elevene skal lære og hva som kjennetegner måloppnåelse hos elevene. Tolkningsfellesskap rundt vurdering handler ikke om at all vurdering skal gjøres på en bestemt måte. Det handler om at felles drøfting og forståelse av hva det legges vekt på i underveisvurderingen Aksjonslæring 6

7 Aksjonslæring er en strategi for kompetanseutvikling blant lærere og bidrar til å heve kvaliteten i skolen (Grøterud 2002). Aksjonslæring er en kontinuerlig lærings- og refleksjonsprosess støttet av kolleger der intensjonen er å få gjort noe med sikte på å forandre [situasjonen] til noe bedre (Tiller 1999, s. 47) Aksjonslæring vil være med på å styrke lærerens endrings- og utviklingskompetanse. En prosess der en gruppe mennesker regelmessig kommer sammen for å hjelpe hverandre til å lære fra sine erfaringer. Lære gjennom praksis. Skal det være en aksjonslæring må det skje en systematisk refleksjon over de erfaringene man har gjort. Gjennom aksjon setter vi oss inn i en situasjon der vi er nødt til å reflektere over det vi gjør. Aksjonslæring går ut på å stille spørsmål om egen praksis Veiledning Skolevandring Skolevandring som begrep er et forsøk på å skape en metodisk innfallsvinkel for utøvelse av pedagogisk ledelse i praksis. Skolevandring innebærer ganske så enkelt at rektor er ute i klasserommene for å observere og gi tilbakemeldinger på det som observeres. Rektor har på denne måten mulighet for å skape god kontakt med elever og følge opp lærere. Med skolevandring vil rektor kunne ha økt trykk på skoleutviklingsarbeidet, fordi det gir rektor et større innsyn i læringsarbeidet som foregår i klasserommet. Det girt også rektor en større legitimitet i forhold til veiledning og oppfølging. Positive og konstruktive tilbakemeldinger er en forutsetning for at skolevandringen skal bidra til konstruktiv læring og utvikling. «Observasjon er å legge merke til det som skjer på en særlig oppmerksom måte. (Løkken og Søbstad 1995) Lærende nettverk Nettverk vil si at utvikling og implementering skjer samtidig. Kortreist pedagogikk er forskning i egne og andres praksis. Vi kan også bruke begrepet aksjonslæring. 7

8 5 TILTAK PRAKTISERE VURDERING I KLASSEROM OG LÆREBEDRIFT 5.1 Tiltak - skolenes fokusområde Nasjonale føringer: Skolene skal arbeide med ett eller flere av de fire prinsippene for god underveisvurdering. o Skolene skal prøve ut ulike teknikker og vurderingsmåter som er i tråd med prinsippene o Utforske hvordan de kan gjøre prinsippene til en integrert del av opplæringen o Ha oppmerksomhet rettet mot elevenes læring o Reflektere over egen vurderingspraksis o Dele sine erfaringer med andre If students cannot learn the way we teach; we must teach the way they kan learn Vårt fokus: o Hvordan kan man drive en mer læringsfremmende underveisvurdering i klasserommet? o Hvordan utvikle en vurderingskultur og vurderingspraksis som har læring som mål o Hvordan utarbeide tydelige og forståelige mål m/kjennetegn slik at elevene forstår hva de skal lære og hva som forventes av dem o Hvordan videreutvikle og ta i bruk ulike former for tilbakemeldinger som kan bidra til økt læring Skolene i Meløy (Så langt pr.26.03) Skole Informasjon lokalt Kartlegging gjennomført Ørnes Mars Mars Fokusområde Neverdal Mars Februar Innenfor praksis og refleksjon i forhold til elevmedvirkning? Tidsplan Halsa Februar Mars Elevens medvirkning i læringsprosessen Glomfjord April April Reipå April April Enga Mai April Meløy Mai April Bolga Mai April 6 TILTAK LÆRENDE NETTVERK, KOMPETANSEBYGGING OG ERFARINGSSPREDNING 8

9 6.1 Skoleeier Skoleeier vil legge til rette for fem nettverkssamlinger i løpet av prosjektperioden. o en samling våren 2012 o To samlinger høst 2012 o To samlinger våre 2013 Innhold og organisering bestemmes i forkant av hver nettverkssamling. Målet for skoleeier er å etablere strukturer og arbeidsformer lokalt som bidrar til videre utvikling av praksis. Det legges til rette for møteplasser på tvers av enheter og nivå. Samlingen vil legge til rette for: o Teori o Dialog og erfaringsdeling o Refleksjon som grunnlag for utvikling av praksis. o Utvikle en kultur i nettverket for å lære av hverandre og for å reflektere over og stille spørsmål ved egen og andres praksis. Første nettverkssamling: 19. april. Viser til kalenderplan med tema og innhold. 7 FINANSIERING Budsjett Meløy tildeles kr ,- fra Utdanningsdirektoratet. Meløy kommune v/seksjon undervisning vil bidra med ca. kr ,- av egne midler i prosjektperioden. Utgifter Egenandel Prosjektmidler Ressursperson skal i prosjektperioden bruke 20 % til VFL o Delta på nasjonale og regionale samlinger i perioden Stillingen dekkes av arbeidsgiver, Meløy kommune Ressursskolene (Neverdal, Halsa og Ørnes) tildeles en ekstra ressurs på mellom 5-9 % stilling. o Delta på regional samling i Tromsø Lærende nettverk: o Utgifter til ekstern ressursperson o Skyssutgifter o Vikarutgifter Dekker halvparten av utgiftene Kommunen dekker lokale, bespisning og skyssutgifter internt i kommunen Utgiftene til reise og opphold dekkes av prosjektmidler Dekker halvparten av utgiftene Øvrige utgifter dekkes av prosjektmidler Kompetanseheving lokalt og gjennom RKK Skolene o Ressurspersoner Spleiselag mellom Meløy kommune og RKK 9 Dekkes av prosjektmidler

10 o Nettverk mellom skolene/skolebesøk m/observasjon o.l. o Vikarer Lokale nettverksgrupper/skoler o Bruk av ressurspersoner fra andre kommuner/skoler Dekkes av prosjektmidler Studietur for skoleledere høst 2012 Kommunen dekker reiseutgifter 8 UTFORDRINGER Meløy kommune har ni skoler. Bare tre skoler meldte seg på prosjektet. Skoleeier har bestemt at alle skolene skal implementeres selv om de ikke valgte å melde seg på satsingen. Dette fordi vår satsing gir alle skolene mulighet for kompetanseheving gjennom lærende nettverk. Det kan bety at det lokale trykke VFL vil variere på skolene. 10