Femte samling for pulje 1

Transkript

1

2 Satsing på Vurdering for læring Femte samling for pulje 1 6. og. 7. september 2011 Utdanningsdirektoratet

3 Vurdering i norsk skole Vurderingsfeltet er høyt oppe på den politiske agenda Vurdering for læring sentralt satsningsområde i Norge og mange andre land

4 Helhetlig satsning på vurdering fra sentrale myndigheter Fra fokus på eksamen og prøver til kultur for læring Betydelig oppmerksomhet mot kunnskapsgrunnlag og kompetansebehov På vei mot en god balanse?

5 Målrettet satsning mot få kjerneområder i skolen Satsningsområder er regning, lesing og klasseledelse Vurderingspraksis sentral del av satsningen

6 Vurdering i norsk skole Dokumentert endring i vurderingspraksis i norsk skole Betydelige endringer på relativt kort tid Lærerne er tydeligere i måten de tenker og praktiserer vurdering på

7 Erfaringer fra VfL så langt Stor interesse for deltakelse fra skoleeiere og skoler Stort engasjement og vilje til å forbedre egen vurderingspraksis Gode erfaringer med lærende nettverk, men en krevende kompetanseutviklingsmodell Tydelige tegn på praksisendring Rektors rolle svært viktig

8 Videre (sam)arbeid Bruk og del erfaringer i det videre arbeidet Viktige ressurser for direktoratet i videre satsning på VfL Vær stolte av egne resultater!

9 Satsing på Vurdering for læring Femte samling for pulje 1 6. og. 7. september 2011 Utdanningsdirektoratet

10 Hovedtema for samlingen Videreføring av arbeidet med Vurdering for læring denne høsten og etter at deltakelsen i pulje 1 er avsluttet Prosesser for kompetanseutvikling og erfaringsdeling Temaer innenfor Vurdering for læring

11 Mål for samlingen: Deltakerne skal få ideer til egen praksis fra eksempler og erfaringer fra skoleeiere og skoler Deltakerne skal få innspill til og reflektere over videre utviklingsprosess på skole- og skoleeiernivå

12 - Tegn på læring og utvikling - Sluttrapportering

13 Hvordan vet vi at læring og utvikling skjer? I klasserommet? Lærer Elev På skolenivå? Lærere Ledere På skoleeiernivå? På nasjonalt nivå?

14 Tegn på aktivitet eller læring? Satsingen i seg selv (gjennomføring) Hvordan er satsingen gjennomført? Hva har satsingen ført til? Endret kultur hva er tegn på det? Endret praksis hva er tegn på det? Hva går endringene ut på? Endrede elevresultater hva er tegn på det? Er dette tegn på en vellykket utviklingsprosess? Vil vi se endrede elevresultater på så kort tid?

15 Tegn på læring og utvikling fra ulike kilder Observasjon Tegn på læring og utvikling Resultater (Kvantitative/kvalitative) Dialog Inspirert av Anne Davies m fl 2008

16 Hovedtemaer i sluttrapporten Samme temaer som i underveisrapport Organisering Status for mål Tiltak praktisere vurdering for læring i klasserommet Tiltak - kompetansebygging og erfaringsspredning Utfordringer Råd til Fylkesmannen og Udir

17 Hovedtemaer i sluttrapporten forts. Tilleggsfokus i sluttrapporten: Eksempler på utvikling (beskrivelser av/ fortellinger fra praksis, resultater fra undersøkelser/analyser, videoopptak?) Hva er planene for videreføring av arbeidet med Vurdering for læring? Skoleeiers rolle og ansvar Planlagte prosesser på de involverte skolene Involvering av andre skoler

18 Arbeidet med sluttrapporten Skriv både for dere selv og oss.. Viktig med felles prosesser i forkant av rapporten Skoleeiere: Kan få økt innsikt i hva skolene har oppnådd og erfart Skolene: Felles refleksjon over hva skolen har oppnådd og tegn på utvikling Viktig grunnlag for å planlegge veien videre

19 Spørsmål til erfaringsdeling i grupper Hva er deres planer for videreføring av arbeidet høsten 2011 og etter at satsingen er avsluttet? Hva mener dere er spesielt viktig å legge vekt på i det videre arbeidet?

20 Eksempel fra praksis Underveisvurdering og sluttvurdering: Regelverk, prinsipper og begrunnelser Arbeid med sentralt gitt eksamen og sensur

21 Sammenhengen mellom underveis- og sluttvurdering Forutsetningen for en god sammenheng mellom underveisvurdering og sluttvurdering er at det jobbes systematisk med underveisvurdering i løpet av opplæringen, og at læreren følger med på elevenes faglige progresjon

22 Systematisk arbeid med underveisvurdering vil gi lærer og elev et kart de kan bruke for å nå de samlete kompetansemålene Elev og lærer må justere veien underveis Sluttvurdering skal gi informasjon om i hvilken grad de samlete kompetansemålene er nådd

23 Vurderingens ulike tidsspenn Det korte (f.eks. hver dag: detaljene, mål for timen/uka) Det mellomlange (f.eks. noen uker: emnene, mål for en periode) Det lange (f.eks. halvårlig, årlig, de samlete kompetansemålene) (jf. Olga Dysthe, Dylan Wiliam)

24 Working with the end in mind Læreren må ha det lange tidsspennet i tankene allerede tidlig i opplæringen. Det handler blant annet om å være tydelig på hva som kjennetegner kompetansen som kreves for å få de ulike standpunktkarakterene og hva som vurderes til eksamen I det korte og mellomlange tidsspennet vil måloppnåelse ift lokale mål og mer konkretiserte mål være gjenstand for vurdering. Det lange tidsspennet handler å vurdere elevenes samlete kompetanse i faget på et gitt tidspunkt

25 Karakterer underveis og til slutt Karakterer underveis Sier noe om måloppnåelse på ferdigheter på et begrenset område? ett kompetansemål? flere kompetansemål? de samlete kompetansemålene? hva som er forventet på tidspunktet (relative karakterer) Karakterer til slutt (standpunkt, eksamen) Skal uttrykke kompetanse etter endt opplæring

26 Mulige tilnærminger Drøfte hva kompetanse i faget er og hvordan kjenne igjen kompetanse på ulike nivåer med andre lærere med elevene Bevisst forhold til ulike tidsspenn planlegge med de ulike tidsspennene i tankene, blant annet ha langsiktige mål i bakhodet i det daglige vurderingsarbeidet

27 Mulige tilnærminger forts Viktig å vise elevene tidlig hvor de skal og hva som er en god prestasjon gjennom eksempler på gode besvarelser, prestasjoner eller produkter og hva som gjør dem gode (mål og kriterier) Tilbakemeldinger på prøver og oppgaver må gi elevene beskrivende informasjon om hvor de står og hva de må jobbe mer med (læringsfremmende tilbakemeldinger) Må man legge prøver i slutten av en periode? Bygge opp et trygt læringsmiljø der elever kan prøve og feile, og stole på at vurderinger har til hensikt å hjelpe dem videre (ikke mini-sluttvurderinger underveis) La elever vurdere egen faglig utvikling (egenvurdering)

28 Standpunktvurdering Standpunktkarakteren må baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag som samla viser kompetansen eleven har i faget. Eleven skal ha høve til å forbetre kompetansen sin i faget inntil standpunktkarakteren er fastsett (..) 3-18 (2) En standpunktkarakter basert på et matematisk gjennomsnitt bryter med prinsippet om at elevene skal ha mulighet til å utvikle kompetansen sin gjennom hele opplæringen Det er opp til skolen å avgjøre hva som er avslutningen av opplæringen, men normalt vil det dreie seg om de siste én til to månedene med opplæring i faget Rundskriv Udir nr om individuell vurdering

29 Standpunktvurdering forts En standpunktkarakter fastsettes ved at læreren bruker sitt profesjonelle skjønn og gjør en vurdering av elevens kompetanse. I underveisvurderingen handler det om å bidra til utvikling og faglig progresjon, mens det i standpunktvurdering, eksamen eller fag- og svenneprøver handler om hvor langt eleven eller lærlingen har nådd. Rundskriv Udir nr om individuell vurdering

30 Om eksamensvurdering Eksamen skal vere i samsvar med læreplanverket. Eksamen skal organiserast slik at deltakaren eller privatisten kan få vist kompetansen sin i faget. Eksamenskarakteren skal fastsetjast på individuelt grunnlag og gi uttrykk for kompetansen til deltakaren eller privatisten slik denne kjem fram på eksamen Forskrift til opplæringsloven 3-25

31 Å introdusere sluttvurdering i underveisvurderingen La elevene bli kjent med kompetansemålene tidlig og hva som vektlegges til standpunkt Bruke tidligere eksamensoppgaver og la elevene arbeide med dem, vurdere egne besvarelser og diskutere måloppnåelse med utgangspunkt i vurderingsveiledninger og kompetansemål NB! Eksamensoppgaver prøver ikke elevene i hele faget, men et utvalg kompetansemål

32 Tolkningsfellesskap til eksamen

33 Om tolkningsfellesskap og eksamen Tips for å skape en god vurderingskultur Vi skal ha rettferdig sensur og standpunktvurdering! Rettferdig vurdering krever at vi utvikler tolkingsfellesskap Tolkingsfellesskap krever drøfting og samarbeid

34 Hva skal styre vurderingen? Forskrift til opplæringsloven Grunnlaget for vurdering i fag Karakterbeskrivelsene Standpunktkarakterer Eksamen Vurderingsveiledningen (gjelder kun til sentralt gitt skriftlig eksamen, men kan ha gode tips) Faglig profesjonelt skjønn Tolkningsfellesskapet

35 Hva er et tolkningsfellesskap? Enighet om hvordan vi vurderer måloppnåelse i de ulike fagene, på tvers av: Kolleger Skoler Kommuner I hele landet Hva kjennetegner en toer? Hva skiller tre og fire? Hva skal til for å få seks (høy måloppnåelse)?

36 Hvordan jobber vi med tolkningsfellesskap til eksamen? Sensorskolering! Kurs i sentrale føringer for å vurdere til eksamen Lese og vurdere et utvalg besvarelser Drøfte seg frem til en enighet om hvilken karakter den enkelte besvarelse skal ha Begrunne vurderingen med utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen og kjennetegnene i vurderingsveiledningen Lojalitet til tolkningsfellesskapet!

37 Kan vi bruke statistikk? Gjennomsnittskarakter Karakterfordeling Antall klager Hvor mange klager får medhold?

38 Eksamen er sluttvurdering Sluttvurdering skal gi informasjon om kompetansen til elevene ved avslutninga av opplæringa i faget Hvordan finne elevens kompetanse i faget? Vanskegrad Kan alle, uansett nivå, klare noe? Har det vært mulig å vise høy kompetanse?

39 Positiv vurdering! Let etter hva eleven kan, ikke hva de ikke kan

40 Bli sensor! Å være sensor gir kompetanseheving i sluttvurdering Det er rimelig sammenliknet med andre kompetansehevingstiltak Den enkelte sensor får betalt Tre om å være sensor: Sensurerfaring gir tryggleik og kompetanse. At eg dessutan møter gode kollegaer, er rein bonus! Sensorarbeidet er viktig for en felles standard for vurderingsarbeidet i skolen, og dermed også for skolens utvikling. Den enkelte lærer får svært verdifull kunnskap om både fag og vurdering. Det som har vært mest nyttig og positivt ved å være sensor, er å møte andre lærere i faget, utveksle erfaringer og sikre en lik vurdering av elevene. Det gir en trygghet i mitt arbeid som faglærer.

41 Avslutning og evaluering 7.9

42 Nye Udir.no Nettsiden Vurdering for læring er flyttet fra Skolenettet til

43 Del erfaringer og eksempler Ta gjerne kontakt med oss i Udir: Praksisfortellinger eller videoopptak til inspirasjon Planer og verktøy som har vært nyttige Noe dere savner på nettsiden? Send epost til: vfl@udir.no

44 Veien videre Sluttrapportering (sendes til Fylkesmannen) Forskning om vurdering i skolen Nye kommuner i pulje 3 fra feb Regionale konferanser om Vurdering for læring feb. - mars 2012 Samling i Haugesund i uke 36/ ? (dere vil få e-post fra Andreas Holvik)

45 Regionale Vfl-konferanser Formål: Spre erfaringer fra satsingen så langt og presentere en mulig ramme for kompetanseutvikling i Vfl Trondheim 27. og 28. feb Tromsø 7. og 8. mars Bergen 12. og 13. mars Oslo 28. og 29. mars (lunsj til lunsj-konferanser)

46 Evaluering av samlingen Evaluering ift målene for samlingen: Deltakerne skal få ideer til egen praksis fra eksempler og erfaringer fra skoleeiere og skoler Deltakerne skal få innspill til og reflektere over videre utviklingsprosess på skole- og skoleeiernivå Hva fungerte bra og hvorfor? Hva kunne vært bedre og hvordan?

47 Evaluering av opplegget for ressurspersoner Gjøres av ressurspersonene: Med tanke på de som skal starte opp i pulje 3 og 4 er det noe vi i Udir bør gjøre på en annen måte (samlinger, oppstart etc.)? Evt. synspunkter på hvordan ressurspersonenes rolle har fungert?

48 Takk for samarbeidet!