Kunnskapsløftet og vurdering

Transkript

1

2 Kunnskapsløftet og vurdering Vivi Bjelke og Ida Large Regional konferanse Kristiansand

3 Situasjonen i grunnopplæringen Forskning, utredninger og undersøkelser sier: Skolen har et høyt aktivitetsnivå - Legger lærerne mer til rette for en mengde varierte aktiviteter enn for læring? Lettere å få gode karakterer i noen fag, særlig de det ikke avholdes eksamen i Fravær av systematisk vurdering som utgangspunkt for forbedring både på individog systemnivå Et misforhold mellom hva elevene tror de kan og hva de faktisk kan

4 Situasjonen i grunnopplæringen Ulike vurderingstradisjoner på barne- og ungdomstrinnet Elevene kjenner i liten grad til målene for opplæringen og hva det legges vekt på i vurderingen Tilbakemeldingene elevene får gir dem i for liten grad retningslinjer for hva en god faglig prestasjon faktisk er Norsk skole er preget av en kultur hvor det ikke gis høye nok faglige utfordringer til elevene

5

6 Ulik forståelse ulik praksis Vurderingsgrunnlaget ulikt: Hva legges det (mest) vekt på i vurderingen? Ulik forståelse av hvilken kompetanse som kjennetegner de ulike karakterene: Hvorfor 4 og ikke 5 eller 3? Ulike vurderingstradisjoner: Bra (til deg å være) Ole!

7 St.meld. nr. 16 ( ) og ingen sto igjen Fire hovedutfordringer knyttet til individvurdering: Uklart regelverk Manglende vurderingskompetanse i skole og LU Svak vurderingskultur og vurderingspraksis i skolen Lite dokumentert kunnskap om individvurdering

8 Oppdragsbrev nr fra Kunnskapsdepartementet Utdanningsdirektoratet skal gjennomføre tiltak som samlet sett skal bidra til Et klarere regelverk Økt vurderingskompetanse på alle nivåer En mer faglig relevant og rettferdig vurderingspraksis Et bedre system for dokumentasjon av underveis- og sluttvurdering av elevene (omfatter også lærlinger, voksne og andre lærende)

9 Utfordringer ift sluttvurdering og bruk av IKT Kartlegge og vurdere ordninger og praksis i forbindelse med sluttvurdering (standpunkt, eksamen, fag- og svenneprøve) - Forholdet eksamen standpunkt? - Felles rammeverk for eksamen og fag- og svenneprøver? - Bruk og videreutvikling av digitale verktøy og systemer i underveis- og sluttvurdering

10 Prosjekt bedre vurderingspraksis Arbeid med regelverket Vurdere og foreslå eventuelle endringer i forskriften om vurdering Utprøving av kjennetegn Planlegge og iverksette en bredt anlagt utprøving av ulike modeller for kjennetegn på måloppnåelse i fag

11 Prosjekt bedre vurderingspraksis Vurdere og eventuelt foreslå endringer i forskriften om individvurdering - felles bestemmelser G/VGO? - felles karakterbeskrivelser G/VGO? (frist til KD ) - grunnlaget for vurdering med og uten karakter (frist til KD ) - Foreslå modeller for hvordan sentrale bestemmelser om individvurdering kan gjøres mer tilgjengelig for brukerne

12 Prosjekt bedre vurderingspraksis En bredt anlagt utprøving av ulike modeller for kjennetegn på måloppnåelse i fag på trinn med kompetansemål Strukturert kompetansebygging Samarbeid mellom lærerutdanning, kommuner, fylkeskommuner, skoler og lærebedrifter Øremerkede kompetanseutviklingsmidler til individvurdering generelt i 2008? Følgeevaluering

13 Prosjekt bedre vurderingspraksis Kartlegge og vurdere opplegg for vurdering som er i bruk Utvikle verktøy/veiledningsmateriell for vurdering som bygger på læreplanene for fag Sikre at alle skoler får tilgang til informasjon, materiale og erfaringer fra utprøvingen

14 Vurderingskultur noen elementer Holdninger (pedagogisk og profesjonelt verdisyn) Kompetanse (på alle nivåer i utdanningssystemet, inkl elev) Bevissthet om mål og virkemidler Systematikk (planlegging, gjennomføring, oppfølging) Utviklingsberedskap

15 Vurderingspraksis Vurderingskulturen kommer til uttrykk i den vurderingspraksisen som utøves Samtidig er det gitt nasjonale rammer for vurderingspraksisen gjennom bl.a. forskrift til opplæringslova Kultur Vurderingspraksis Forskrift

16 Vurdering Styringsdokumenter Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Læreplanverket for Kunnskapsløftet Vurderingsformer Underveisvurdering Sluttvurdering Vurderingsformer Læreplanverket for Kunnskapsløftet Opplæringsloven Forskrift til Opplæringsloven

17 Forskrift til opplæringslova Fastsatt 23. juni 2006, iverksatt 1. august 2006 Kapittel 2: Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda Kapittel 3: Vurdering i grunnskolen Kapittel 4: Vurdering i videregående opplæring Kapittel 5: Klage på vurdering Underveisvurdering og sluttvurdering Vurdering med og uten karakter

18 Kapittel 2 vektlegger at Skoleeier har ansvar for at vurdering av i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene i LK06 blir gjennomført på skolene og i lærebedriftene ( 2-1) Skoleeier skal sørge for at elevene deltar i nasjonale undersøkelser og i prøver og utvalgsprøver fastsatt av departementet ( 2-3 og 2-4) Skoleeier skal medvirke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysninger som trengs for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen ( 2-2)

19 St.meld. nr. 16 og ingen sto igjen (side 77-80) For få skoler baserer sitt utviklingsarbeid på systematiske vurderinger av elevenes læringsutbytte Skoleledelsen har behov for informasjon om utviklingen i skolens resultater for å kunne målrette skolens utviklingsarbeid Systematisk oppfølging av skolenes resultater bør være kjernen i skoleeiernes styring av skolene

20 Kapittel 3 og 4 vektlegger at underveisvurdering skal fremme læring, gi grunnlag for tilpasset opplæring og utvikle kompetansen til eleven ( 3-3, 4-4) sluttvurdering (standpunkt, eksamen) skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av grunnskoleopplæringen. Vgo: informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av opplæringen i faget kompetanse i faget vurderes atskilt fra personlig utvikling og orden og atferd ( 3-2, 3-4, 3-7, 4-5, 4-7) grunnlaget for sluttvurdering er hvordan eleven og lærlingen står ift kompetansemålene i faget elevene og lærlingene deltar i vurderingen av sitt eget arbeid og gjør gode egenvurderinger ( 3-1, 3-4, 4-5)

21 Vurdering uten karakter Underveisvurdering - hensikt skal gis løpende i opplæringen som veiledning til eleven skal fremme læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpasset opplæring Underveisvurdering hva skal vurderes? Kompetansemål i fag De andre målene i Læreplanverket Orden Atferd Vurdering med karakter Underveisvurdering hensikt m.m skal gis løpende i opplæringen som veiledning til eleven skal fremme læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpasset opplæring terminkarakterer, karakterer på prøver og annet arbeid underveis i opplæringen skal suppleres med begrunnelser og veiledning Sluttvurdering (standpunkt, eksamen) skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av grunnskoleopplæringen skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av opplæringen i faget (vgo) Underveis- og sluttvurdering hva skal vurderes? Kompetansemål i fag (hele tallkarakterer: Grunnskolen 1-6, Vgo 1-6, bestått 2-6 i vg) Orden (G-Ng-Lg) Atferd (G-Ng-Lg)

22 Norm- og standardbasert vurdering I Norge har vi et standard(kriterie)basert vurderingsprinsipp som er nedfelt i styringsdokumentene (hvordan eleven og lærlingen står i forhold til kompetansemålene) Ifm eksamen pekte St.mld. nr. 30 ( ) på at av hensyn til konkurranseaspektet ved søking til utdanning på høyere nivå eller til arbeid, har eksamen hatt et element av normering ved fastsettelse av karakterer Meldingen slår fast (s 40) at når nye læreplaner med mål for elevenes kompetanse er innført, vil en standardbasert vurdering bli lagt til grunn ved eksamenskarakterene

23 Norm- (gruppe)basert vurdering Prestasjonen verdsettes i forhold til hvordan de andre elevene har gjort det (eks 6 erne er brukt opp.) Sier ikke noe om kvaliteten på kompetanse, dvs hvor god er egentlig en middels prestasjon?

24 Standard- (kriterie)basert vurdering Prestasjonen verdsettes i forhold til faste faglige standarder -Sier noe om kvaliteten på kompetansen som kreves for åoppnåde ulike karakterene Osv. Osv. Osv. Osv. For å få 2 i faget kreves følgende kompetanse: For å få 1 i faget kreves følgende kompetanse:

25 Kompetanse St. meld. nr. 30: evnen til å mestre en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave Denne funksjonelle definisjonen knytter kompetanse til det å kunne mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan.

26 Kompetansemål Angir hva elevene skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn Elevene vil i ulik grad nå, eller kunne nå, de fastsatte kompetansemålene Skolen skal gi tilpasset opplæring slik at hver enkelt elev stimuleres til høyest grad av måloppnåelse Fem grunnleggende ferdigheter er integrert på det enkelte fags premisser

27 Vurdering av kompetanse Vurdering av oppnådd kompetanse uttrykkes som det man gjør og får til i møte med utfordringen Underveis- og sluttvurdering må så langt som mulig gjenspeile den komplekse virkeligheten som læreplanmålene uttrykker Ikke lenger vurdering av elevenes helhetlige kompetanse Hva skal kjennetegn på ulik grad av oppnådd kompetanse være?

28 Prosjekt bedre vurderingspraksis Arbeid med nasjonale kjennetegn på måloppnåelse Utdanningsdirektoratet utvikler forslag til felles kjennetegn i fire fag (norsk, matematikk, samfunnsfag og mat og helse) Hensikt: Prøve ut om dette kan bli et nyttig verktøy for lærere i deres arbeid med å utvikle kjennetegn på skolenivå

29 Hensikten med felles kjennetegn på nasjonalt nivå bidra til å forankre et nasjonalt faglig ambisjonsnivå være en støtte i arbeidet med lokale læreplaner og lokale kriterier for vurdering styrke vurdering av den enkelte elev underveis ved at elevene får faglige relevante tilbakemeldinger bidra til at elevene blir likeverdig og rettferdig vurdert uavhengig av hvem som vurderer og hvor sikre sammenheng mellom vurdering underveis og til slutt i opplæringsløpet fremme forståelighet, forutsigbarhet og åpenhet i vurdering for elever, lærere og foresatte

30 Utfordringer i arbeidet med felles kjennetegn Hvordan bør nasjonalt gitte kjennetegn formuleres for at det skal gi mening å drøfte dem og utvikle egne kjennetegn på lokalt nivå? Hva kjennetegner et passe åpent og likevel presist kjennetegn som gir nasjonal retning, men ikke hemmer den lokale handlefriheten?

31 Eksempel fra kompetansemålene i matematikk på 7. trinn I matematikk på 7. trinn skal elevene blant annet kunne: Stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar, og argumentere for løysingsmetodar (Tal og algebra) Bruke forhold i praktiske samanhengar, rekne med fart og rekne om mellom valutaer (Måling) Vurdere sjansar i daglegdagse samanhengar, spel og eksperiment og berekne sannsyn i enkle situasjonar (Statistikk og sannsyn)

32 Matematikk eksempel 7. TRINN matematikk Problemløsning Lav komp Høy komp Begreper og ferdigheter Kommunikasjon

33 7. TRINN Lav kompetanse Høy kompetanse Begreper og ferdigheter Problemløsning Kommunikasjon med utgangspunkt i enkle tekster og praktiske situasjoner løse noen enkle oppgaver og arbeide med enkle problemstillinger med veiledning bruke standardiserte metoder med veiledning bruke noen utleverte hjelpemidler vurdere rimelighet av svar i enkle praktiske situasjoner gjengi trekk ved noen begreper utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøker med og uten digitale hjelpemidler, men med veiledning gjennomføre enkle, rutinemessige beregninger med i hovedsak én metode, også uten digitale hjelpemidler beskrive egne og andres resonnement knyttet til enkle problemstillinger, med veiledning bruke uformelle uttrykksformer, enkle representasjoner og noen matematiske symboler finne informasjon og presentere data fra enkle situasjoner ved hjelp av digitale hjelpemidler med utgangspunkt i tekster og praktiske situasjoner stille opp matematiske modeller, løse oppgaver og utforske problemstillinger vise selvstendighet og velge egne metoder i arbeidet med faget, og kan gjøre antakelser og stille spørsmål velge og bruke et bredt spekter av hjelpemidler i ulike situasjoner vurdere rimelighet av svar i tallregning og praktiske situasjoner gjengi og analysere egenskaper ved sentrale begreper og utnytte sammenhenger mellom begreper utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøker med sikkerhet med og uten digitale hjelpemidler gjennomføre beregninger med sikkerhet i metodevalg og utøvelse, også uten digitale hjelpemidler gjøre rede for egne resonnement og forklare andres bruke og veksle mellom uformelle uttrykksformer, representasjoner og matematiske symboler finne informasjon, behandle og presentere data ved hjelp av digitale hjelpemidler

34 Eksempel på kjennetegn i matematikk på 7. trinn - ett kompetanseområde (problemløsning) 7. trinn Lav kompetanse Høy kompetanse Problemløsning Eleven kan med utgangspunkt i enkle tekster og praktiske situasjoner løse noen enkle oppgaver og arbeide med enkle problemstillinger med veiledning bruke standardiserte metoder med veiledning bruke noen utleverte hjelpemidler vurdere rimelighet av svar i enkle praktiske situasjoner Eleven kan med utgangspunkt i tekster og praktiske situasjoner, stille opp matematiske modeller, løse oppgaver og utforske problemstillinger vise selvstendighet og velge egne metoder i arbeidet med faget, og gjøre antakelser og stille spørsmål velge og bruke et bredt spekter av hjelpemidler i ulike situasjoner vurdere rimelighet av svar i tallregning og praktiske situasjoner

35 Modeller for kjennetegn på Utprøving av fire modeller: måloppnåelse 1) Videreutvikle eks på kjennetegn på høy måloppnåelse, fire fag, barnetrinnet 2) Videreutvikle eks på kjennetegn på høy og lav måloppnåelse, fire fag, barnetrinnet 3) Utvikle kjennetegn på høy og lav måloppnåelse, fire fag, barnetrinnet 4) Utvikle kjennetegn på måloppnåelse i fag knyttet til karakterskalaen i forskriften, 10. trinn, vg1 og vg2

36 Nyttige lenker : Ofte stilte spørsmål (OSS) Underveis i Kunnskapsløftet (en hjelp til å forstå læreplanene) Opplæringslova og forskrift Høringsbrev om forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven nr. 724 og endring i Læreplanverket for Kunnskapsløftet