Nasjonal satsing på Vurdering for læring 5. samling for pulje 4, 17. og

Transkript

1 Nasjonal satsing på Vurdering for læring 5. samling for pulje 4, 17. og

2 Mål for samlingen er at deltakerne skal få inspirasjon og ideer til videre arbeid med vurdering for læring få inspirasjon og ideer til videre spredning og forankring

3

4 Veien videre Kjersti Flåten

5 Et tilbakeblikk på Vurdering for læring ( ) Målsetting o Å videreutvikle en vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som mål Satsingen bygger på kap. 3 om individuell vurdering i forskrift til opplæringsloven som alle skoler og lærebedrifter skal følge Deltakere til nå (pulje 1-4): o 187 kommuner med til sammen rundt 560 grunnskoler o Alle fylkeskommunene med 97 skoler og 55 lærebedrifter, o 28 private grunnskoler og 2 statlige og 19 private vgs

6 Hva har skjedd? Vurdering er det området det har skjedd størst praksisendring på etter innføringen av Kunnskapsløftet Rapportene fra deltakerne viser at arbeid med vurdering gir økt forståelse for læreplaner og kompetansebegrepet Vellykket implementering fant man særlig der skoleeier kommuniserer mål og innhold tydelig mellom nivåene og integrerer satsingen i annet utviklingsarbeid Store forskjeller mellom kommuner og mellom skoler Det er stadig stort behov for kompetanseheving, både hos tidligere deltakere i VfL og de som ikke har deltatt

7 Pulje 4: Vurderingspraksis og vurdering for læring Alle FM-embetene melder om positive endringer som et resultat av satsingen. Gjelder endringer i både vurderingskultur og -praksis Eksempler på endringer er mer presis begrepsbruk, større forståelse for fagfeltet, økt fokus på tydelige læringsmål og forventninger, og dypere forståelse for innholdet i forskriften. Mange melder om konkrete endringer i hvordan undervisningen organiseres VfL har bidratt til økt bevisstgjøring og mer fokus på praksisen i klasserommet. Stadig flere lærere bruker mål, kriterier og kjennetegn som en integrert del av praksisen, og gir tilbakemeldinger om hvordan elevene kan utvikle seg

8 Pulje 4: Lærende nettverk, kompetanse og erfaringsspredning Erfaringsdeling foregår på ulike måter. De aller fleste kommuner har etablert en eller annen form for nettverk, enten nye eller basert på eksisterende. Fungerer godt, men det er av og til noen utfordringer knyttet til tid og avvikling Alle bruker interne krefter i kompetanseutviklingen. Flere har i tillegg fått hjelp av eksterne fagmiljø Flere av skoleeierne har allerede begynt planleggingen for videreføring av satsingen

9 Pulje 4: Utfordringer Deltakerperioden oppleves som for kort til god nok forankring Flere nevner nok tid til samarbeid og erfaringsdeling mellom lærere, mellom ledere, og til tid nok for ledelsen til å følge opp Flere har mange konkurrerende prosjekter samtidig. Utfordring å se i sammenheng og skape synergi Få alle skoler og lærere, hektet på slik at endringene når alle PPT involvert i for liten grad Elevinvolvering oppleves vanskelig å få til i praksis Holde trykket oppe slik at skolene beholder motivasjonen

10 Elevundersøkelsen 2013 Prinsipp 1 mål og vurderingskriterier

11 Elevundersøkelsen 2013 Prinsipp 1 Mål - forskjeller trinn

12 Elevundersøkelsen 2013 Prinsipp 4 Egenvurdering og elevinvolvering

13 Elevundersøkelsen 2013 Prinsipp 4 - Egenvurdering - forskjeller trinn

14 Fra Meld. St. nr. 20 og oppdragsbrev 33/13 Departementet vil «videreføre en nasjonal satsing for å øke lærernes og instruktørenes vurderingskompetanse og styrke sammenhengen mellom underveis- og sluttvurdering»

15 Tiltakspakken i videresatsingen Tiltak Tiltak 1 Videreføring av Vfl-satsing pulje 5, 6, 7, 8 Målgrupper Skoleeiere som ikke har deltatt tidligere Tiltak 2 Tolkningsfellesskap - samlinger lokalt Tiltak 3 Nettressurser udir.no: VfL Tiltak 4 Skolebasert kompetansetilbud på nett Tiltak 5 Webcaste samlingene i Udir Tiltak 6 Kartlegge behov i fag- og yrkesopplæringen Skoleeiere og skoleledere i fylket Alle Alle skoler Alle Lærebedrifter

16 Innhold i videresatsingen på vurdering De fire prinsippene og sammenhengen mellom disse fremdeles helt sentrale Innholdselementer vil blant annet være Sammenhengen mellom lokalt læreplanarbeid, vurdering og læring Sammenhengen mellom underveis- og sluttvurdering Egenvurdering og elevinvolvering i vurdering Vurderingsskjønn og tolkningsfellesskap Hvordan bruke prøver i underveisvurdering Lærende nettverk og spredning

17 Den viktige veien videre Planlegg for spredning og videreutvikling Pass på at kompetansen til ressurspersonen(e) også blir en ressurs i fremtiden Del kunnskapen deres med andre Hold kontakten

18

19 «Taking Assessment for Learning a step forward» Gordon Stobart, Professor Emeritus, University of London

20 Praksisfortellinger Fra barne- og ungdomstrinnet: 1. Kolbotn skole, Oppegård 2. Heddal ungdomsskole, Notodden 3. Bergmo ungdomsskole, Molde

21 Bård og Harald diskuterer karaktersetting

22 Om tolkningsfellesskap og eksamen Tips for å skape en god vurderingskultur Vi skal ha rettferdig sensur og standpunktvurdering! Rettferdig vurdering krever at vi utvikler tolkingsfellesskap Tolkingsfellesskap krever drøfting og samarbeid Sissel Skillinghaug

23 Hva skal styre vurderingen? Forskrift til opplæringsloven, kap 3. Grunnlaget for vurdering i fag Karakterbeskrivelsene Standpunktkarakterer Eksamen Eksamensveiledningen (gjelder kun til sentralt gitt skriftlig eksamen, men kan ha gode tips) Faglig profesjonelt skjønn (som kommer fra hodet) Tolkningsfellesskapet

24 Hvordan jobber vi med tolkningsfellesskap til eksamen? Sensorskolering! Kurs i sentrale føringer for å vurdere til eksamen Lese og vurdere et utvalg besvarelser Drøfte seg frem til en enighet om hvilken karakter den enkelte besvarelse skal ha Begrunne vurderingen med utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen og kjennetegnene i vurderingsveiledningen Lojalitet til tolkningsfellesskapet!

25 Hva er et tolkningsfellesskap? Enighet om hva som kjennetegner de ulike karakterene i de ulike fagene, på tvers av: Kolleger Skoler Kommuner I hele landet Hva kjennetegner en toer? Hva skiller tre og fire? Hva skal til for å få seks (høy måloppnåelse)?

26 Hva sier statistikken? Gjennomsnittskarakter Karakterfordeling Antall klager Hvor mange klager får medhold?

27 Eksamen er sluttvurdering Sluttvurdering skal gi informasjon om kompetansen til elevene ved avslutninga av opplæringa i faget Hvordan finne elevens kompetanse i faget? Vanskegrad Kan alle, uansett nivå, klare noe? Har det vært mulig å vise høy kompetanse?

28 Positiv vurdering! Let etter hva eleven kan, ikke hva de ikke kan (trekke)

29 Dere kan gjøre det samme lokalt!

30 Bli sensor! Å være sensor gir kompetanseheving i sluttvurdering Det er rimelig sammenliknet med andre kompetansehevingstiltak Den enkelte sensor får betalt Tre om å være sensor: Sensurerfaring gir tryggleik og kompetanse. At eg dessutan møter gode kollegaer, er rein bonus! Sensorarbeidet er viktig for en felles standard for vurderingsarbeidet i skolen, og dermed også for skolens utvikling. Den enkelte lærer får svært verdifull kunnskap om både fag og vurdering. Det som har vært mest nyttig og positivt ved å være sensor, er å møte andre lærere i faget, utveksle erfaringer og sikre en lik vurdering av elevene. Det gir en trygghet i mitt arbeid som faglærer.

31 Sammenhengen mellom underveisog sluttvurdering

32 Sammenhengen mellom underveis- og sluttvurdering Forutsetningen for en god sammenheng mellom underveisvurdering og standpunktvurdering er at det jobbes systematisk med underveisvurdering i løpet av opplæringen, og at læreren følger med på elevenes faglige progresjon.

33 3-2 Underveisvurderingen og sluttvurderingen skal ses i sammenheng hva vil det si? 1. Arbeide med «the end in mind» 2. Gjennomsiktighet i vurderingspraksisen 3. Følge med på eleven utvikling

34 1. Arbeide med «the end in mind»

35 Vurderingens ulike tidsspenn Det korte (f.eks. hver dag: detaljene, mål for timen/uka) Det mellomlange (f.eks. noen uker: emnene, mål for en periode) Det lange (f.eks. halvårlig, årlig, de samlete kompetansemålene) (jf. Olga Dysthe, Dylan Wiliam)

36 Konsekvenser for praksis Læreren må ha det lange tidsspennet i tankene allerede tidlig i opplæringen. Det handler blant annet om å være tydelig på hva som kjennetegner kompetansen som kreves for å få de ulike standpunktkarakterene og hva som vurderes til eksamen I det korte og mellomlange tidsspennet vil måloppnåelse ift lokale mål og mer konkretiserte mål være gjenstand for vurdering. Det lange tidsspennet handler å vurdere samlet kompetanse i faget ift kompetansemålene i læreplanene for fag

37 Karakterer underveis og til slutt Karakterer underveis sier noe om måloppnåelse på ferdigheter på et begrenset område? ett kompetansemål? flere kompetansemål? de samlete kompetansemålene? hva som er forventet på tidspunktet (relative karakterer det skal være mulig å få 6 på 8. trinn) Karakterer til slutt (standpunkt, eksamen) skal uttrykke den samlete kompetansen etter endt opplæring på 10. trinn Halvårsvurderinga med karakter skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har nådd ut frå det som er forventa på tidspunktet for vurderinga (jf 3-13)

38 Mulige tilnærminger Drøfte hva kompetanse i faget er og hvordan kjenne igjen kompetanse på ulike nivåer med andre lærere med elevene Bevisst forhold til ulike tidsspenn planlegge opplæringen med de ulike tidsspennene i tankene, blant annet ha langsiktige mål i bakhodet i det daglige vurderingsarbeidet Justere opplæringen underveis navigere mot kompetanse i faget på gitt nivå

39 Vurdering i ulike tidsspenn forutsetter læreplananalyse For å kunne knytte opplæring og vurdering i ulike tidsspenn til hverandre og til kompetansemålene, er man avhengig å analysere læreplanene for fag og å gjøre et arbeid lokalt.

40 Kompetansemålene i læreplanene for fag Kompetansemålene uttrykker hva eleven skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn Elevene skal utvikle kompetanse Kompetanse er forstått som evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer All opplæring må være koblet til kompetansemål og egnet til at elevene kan nå kompetansemålene

41 Kompetansemål og det korte og mellomlange tidsspennet Kompetansen i kompetansemålene består ofte av kunnskaper og ferdigheter som må brukes sammen. I opplæringen kan det noen ganger kan det være hensiktsmessig å arbeide med enkeltferdigheter eller enkeltkunnskaper for seg. I det korte og mellomlange tidsspennet kan vurdering derfor være knyttet til deler av kompetansemålet.

42 Eksempel fra læreplan i norsk Etter 10. årstrinn skal eleven kunne gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke noen av dem i egne tekster

43 Kompetansetenkning i det korte og mellomlange tidsspennet Selv om kompetansemålet kan bestå av kunnskaper og ferdigheter som arbeides med hver for seg, uttrykker kompetansemålet en samlet kompetanse Elevene skal kunne anvende og kombinere kunnskaper og ferdigheter i møte med en konkret utfordring Det er denne samlede kompetansen som elevene skal mestre

44 Kompetansetenkning i det korte og mellomlange tidsspennet Det blir derfor viktig ikke å miste av syne den samlede kompetansen som kompetansemålet uttrykker verken i opplæringen eller i vurderingen

45 Læreplanene og det lange tidsspennet Det lange tidsspennet handler om å vurdere samlet kompetanse i faget Men hva er den samlede kompetansen i faget?

46 Læreplaner for fag - deler og oppbygning Formål hensikten for den enkelte elev og for samfunn og arbeidsliv gir informasjon om hvordan den samlede kompetansen i faget skal forstås og hvordan opplæringen i faget skal ivareta overordnede formål med opplæringen Hovedområder gir retning for hvordan kompetansemålene skal forstås og hvordan opplæringen kan organiseres utgjør en helhet i faget og må sees i sammenheng med hverandre Grunnleggende ferdigheter er avgjørende redskaper for læring i fag er en forutsetning for at eleven skal kunne vise sin kompetanse Kompetansemål Bestemmelser for sluttvurdering

47 LK06 Generell del av læreplanen Verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for grunnopplæringen Grunnlag for arbeid med faglig og sosial utvikling Prinsipper for opplæringen Utdyper opplæringsloven og generell del, tydeliggjør skoleeiers ansvar for ivareta viktige områder i opplæringen Fag- og timefordelingen Læreplaner for fag gir rammer for innholdet i opplæringen i det enkelte fag definerer den kompetansen eleven skal ha tilegnet seg i faget etter ulike trinn

48 Kompetansemålene er gjenstand for vurdering hva med resten? Tekstene om formål, hovedområder og de grunnleggende ferdighetene gir bakgrunn til å forstå kompetansemålene og hva samlet kompetanse i faget er Generell del og Prinsipper for opplæringen bidrar til å sette opplæringen i fag inn i en større sammenheng

49 Eksempel demokratisk deltakelse: Læreplan i samfunnsfag Prinsipper for opplæringen Skolen og lærebedrifta skal førebu elevane på å delta i demokratiske avgjerdsprosessar og stimulere til samfunnsengasjement både nasjonalt og internasjonalt. Formål med faget Faget skal stimulere til og gje erfaring med aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking. Kompetansemål etter 10. årstrinn bruke statistiske kjelder til å berekne og beskrive tendensar og variasjonar i samfunnsfaglege drøftingar og vurdere om statistikken gjev påliteleg informasjon gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette til aktuelle samfunnsspørsmål og argumentere for eige syn gjere greie for politiske institusjonar i Noreg og deira rollefordeling og samanlikne dei med institusjonar i andre land

50 Eksempel historisk forståelse: Læreplan i samfunnsfag Formål med faget Beskrivelsen av hovedområdet historie Som menneske inngår vi i ein historisk samanheng, og ei lang rekkje historiske hendingar har påverka utviklinga av samfunnet. Hovudområdet dreier seg om å utvikle historisk oversikt og innsikt, og å undersøkje og drøfte korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene. Kompetansemå l etter 4. årstrinn bruke omgrepa fortid, notid og framtid om seg sjølv og familien sin

51 Lokalt arbeid med læreplanene for fag Reflektere over og diskutere Hva er kompetanse i fag? Hva er kompetanse innenfor hovedområdene og på tvers av hovedområdene? Hva innebærer det at grunnleggende ferdigheter er en del av kompetanse i faget og hvordan kommer de til uttrykk i læreplanen?

52 Refleksjons- og diskusjonsoppgave Har vi satt av tid til diskusjoner av kompetanse i fag? Hvordan finner vi tid til slike diskusjoner?

53 Læreplananalyse for sammenhengen mellom ulike tidsspenn Hvordan sikre at opplæringen og underveisvurdering i det korte og mellomlange tidsspennet bidrar til at elevene når kompetansen som de samlede kompetansemålene uttrykker?

54 Progresjon i læreplanen og «The end in mind» Refleksjon rundt progresjon i læreplanen kan sette opplæringen og underveisvurderingen på et konkret årstrinn inn i en større sammenheng Hva har elevene lært tidligere? Hvilken kompetanse skal eleven tilegne seg videre? Hvordan vil det eleven lærer nå være med å bygge opp under kompetansen elevene skal mestre senere i opplæringsløpet? Kan dette bidra til å ha «The end in mind» og skape sammenheng mellom de ulike tidsspennene?

55 Ulike måter progresjon kommer til uttrykk i læreplanene for fag Kompetansemålenes vanskegrad, og progresjon mellom kompetansemål på ulike trinn, kan uttrykkes for eksempel gjennom: 1. Verb i kompetansemålene 2. Konteksten verbene står i 3. Kvaliteten på det eleven skal kunne

56 1. Progresjon uttrykt gjennom verb I noen sammenhenger kan enkelte verb oppfattes som mer krevende enn andre verb For eksempel kan diskutere et tema oppfattes som mer krevende enn å beskrive eller gjøre greie for samme tema

57 Eksempler fra læreplan i engelsk Etter 7. årstrinn skal eleven kunne beskrive eget arbeid med å lære engelsk Etter Vg1/Vg2 skal eleven kunne vurdere egen framgang i arbeidet med å lære engelsk

58 2. Progresjon uttrykt gjennom konteksten Samme verb kan brukes i kompetansemål på ulike trinn Det kan da være hva som skal beskrives, diskuteres eller vurderes som angir vanskegraden i kompetansemålet

59 Eksempler fra læreplan i naturfag Etter 2. årstrinn skal eleven kunne gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter i nærområder og sortere dem i grupper Etter Vg1 skal eleven kunne beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og gi eksempler på hvordan slik stråling utnyttes til teknisk og medisinsk bruk

60 Progresjon fra «det nære» til «det fjerne» Flere kompetansemål på lavere årstrinn tar utgangspunkt i det nære, kjente og konkrete Flere kompetansemål på høyere årstrinn beveger seg over mot det mer fjerntliggende, ukjente og abstrakte

61 Eksempler fra læreplan i samfunnsfag Etter 4. årstrinn skal elevene kunne finne informasjon om og presentere eigen familie for ein til to menneskealdrar siden og fortelje om korleis levevis, levekår og kjønnsroller ha endra seg Etter 10. årstrinn skal elevene kunne gjere greie for framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved Noreg i dag

62 3. Progresjon gjennom beskrivelser av kvalitet Progresjon kan også komme til uttrykk gjennom kvaliteten på det elevene skal kunne Kvalitet kommer ofte til uttrykk ved hjelp av adjektiv

63 Eksempler fra læreplan i engelsk Etter 4. årstrinn skal eleven kunne bruke noen høflighetsuttrykk og enkle fraser for å få hjelp til å forstå og å bli forstått Etter 10. årstrinn skal elevene kunne uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset formål og situasjon Etter Vg1/Vg2 skal eleven kunne uttrykke seg på en nyansert og presis måte med god flyt og sammenheng tilpasset formål og situasjon

64 Refleksjons- og diskusjonsoppgave I og med at det ikke er sluttvurdering på barne- og mellomtrinnet, hva er da «The end i mind»? I lærernes eget arbeid? Overfor elevene?

65 3-2 Underveisvurderingen og sluttvurderingen skal ses i sammenheng hva vil det si? 1. Arbeide med «the end in mind» 2. Gjennomsiktighet i vurderingspraksisen 3. Følge med på eleven utvikling

66 2. Gjennomsiktighet i vurderingspraksisen

67 Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem ( 3-1) 2. Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen ( 3-11 og 3-13) 3. Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg ( 3-11 og 3-13) 4. Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling ( 3-12)

68 Elevundersøkelsen 2013

69 Mulige tilnærminger Være tydelig på hva som er målet med opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen hvor elevene skal, med eksempler på hva som er en god prestasjon, f eks gode besvarelser eller produkter (mål) og hva som gjør dem gode (kriterier) Tilbakemeldinger på arbeid, prøver og oppgaver som gir elevene beskrivende informasjon om hvor de står i faget og hva de må jobbe mer med (læringsfremmende tilbakemeldinger) La elever vurdere egne prestasjoner Bygge opp et trygt læringsmiljø der elever kan prøve og feile, og stole på at vurderinger har til hensikt å hjelpe dem videre (ikke mini-sluttvurderinger underveis)

70 3. Følge med på elevens utvikling

71 Mulige tilnærminger Jobbe systematisk med underveisvurdering, og sørge for at informasjon om elevenes kompetanse og utvikling gir retning for planlegging og gjennomføring av opplæringen Dette krever at lærere innhenter, analyserer og bruker vurderingsinformasjon med det formål å se: hvor eleven er i sin læring hvor eleven skal hvordan eleven best kan nå sine mål Ta i bruk ulike vurderingsformer for at elevene kan vise sin kompetanse

72 Oppsummering

73 Underveisvurdering Sluttvurdering Vurdering for læring Vurdering av og for læring Vurdering av læring Tidspunkt Den daglige vurderingen (det korte tidsspennet) Oppsummerende vurderinger underveis (det mellomlange tidsspennet) - skal følges opp med veiledning Etter endt opplæring på 10 trinn og i videregående opplæring (det lange tidsspennet) Formål Fremme læring, gi grunnlag for tilpasset opplæring (TPO) og bidra til å øke kompetanse Informasjon om kompetanse, skal brukes som grunnlag for videre læring/tpo og bidra til å øke kompetanse Informasjon om kompetansenivå ved slutten av opplæringen Eksempel på vurderings former Muntlige og/eller skriftlige tilbakemeldinger, direkte knyttet til den læringsaktiviteten eleven jobber med Egenvurdering Arbeider og oppgaver, observasjoner, dialog, prøver (inkl ukeprøver), nasjonale prøver, kartleggingsprøver, tentamen etc Egenvurdering Standpunktvurdering, eksamen, fag- og svenneprøve, kompetanseprøve Eksempel på arena for tilbake melding Daglig kommunikasjon mellom lærer og elev og mellom elever, refleksjon over egen læring (egenvurdering) Oppsummerende periodevurderinger med eller uten karakter, halvårsvurdering, halvårlig samtale med elev og evt foreldre, refleksjon over egen læring (egenvurdering) Standpunktkarakter og eksamenskarakter på vitnemål, karakter til fag- og svenneprøve på fag-/svennebrev, kompetansebevis

74

75 Velkommen til dag 2

76 Tegn på læring og utvikling Sluttrapportering frist

77 Hovedtemaer i sluttrapport Status for mål Organisering og lokal forankring Vurderingspraksis og vurdering for læring beskrive endringer i praksis og hva ev endringer går ut på ev andre tegn på utvikling/endringer i satsingen beskrive hva som har viktig for å oppnå disse endringene oppfølging av Elevundersøkelsen skoleeiers/skolenes betraktninger om kompetanseheving og ev. endring i underveisvurdering har fått konsekvenser for standpunktvurderingspraksis

78 Hovedtemaer i sluttrapporten forts. Lærende nettverk og kompetansebygging erfaringer med lærende nettverk hvordan opplegg for kompetansebygging har fungert samarbeid med eksternt fagmiljø om modellen med ressurspersoner erfaringer med direktoratets rolle i satsingen

79 Hovedtemaer i sluttrapporten forts. Erfaringsspredning og videreføring av VFL områder skoleeier/skole skal arbeide videre med? prosesser skoleeier og skoler har planlagt for videreføring planer for spredning til skoler som ikke har deltatt i satsingen planer skoleeier har for å benytte ressurspersonens erfaringer og kompetanse videre (nytt punkt) Utfordringer Annet Råd til Fylkesmannen og Utdanningsdirektoratet

80 Tegn på aktivitet eller læring? Satsingen i seg selv (gjennomføring) hvordan er satsingen gjennomført? Hva har satsingen ført til? endret kultur hva er tegn på det? endret praksis hva er tegn på det? Hva går endringene ut på?

81 Om rapportskriving Vær konkret i beskrivelsen av endring og strategier hva går endringene ut på? hvordan «vet» dere at det har skjedd endring? har ev. endringer i praksis fått konsekvenser for organiseringen på ulike nivå? I så fall hva slags? på hvilken måte har satsingen møtt motstand? hvilke strategier er valgt ift å møte motstand?

82 Kontinuerlig kvalitetsarbeid for varig endring av praksis Initiere Planlegge Utvikle/ reflektere Prøve ut/ Ta i bruk Enddring Sørge for varig endring Tid

83 Tilbakemeldinger- prinsipp 2

84 Fremovermeldinger prinsipp 3

85 prinsipp 4

86 Summeoppgave Hvordan er resultatene i din kommune eller på din skole? Hva er bra og hvorfor? Hvordan kan dere jobbe videre med utfordringene?

87 Oppfølging Elevundersøkelsen er frivillig for skolene å gjennomføre i vårsemesteret. Mulighet for å velge ett eller flere tema. Skolene kan bestille og gjennomføre undersøkelsene fra 3. februar. Siste dag for gjennomføring er 20. juni.

88 Ny film om egenvurdering og selvregulert læring

89 «Langt nok og lenge nok til å foreta nye veivalg? Om videreføring av Vfl på egen grunn- muligheter og begrensninger.» v/ Torbjørn Lund, førsteamanuensis, Universitet i Tromsø

90 Problemstillinger til gruppearbeidet Hva er konkret gjort for å videreføre kompetansen som er utviklet i Vfl-satsingen på skoleeiernivå, skolenivå og i klasserommet? Hvordan kan dere bygge videre på erfaringer fra satsingen? Hvordan kan dere involvere de som ikke har deltatt?

91 Del erfaringer og historier Ta gjerne kontakt med oss i Udir: praksisfortellinger eller videoopptak til inspirasjon planer og verktøy som har vært nyttige noe dere savner på nettsiden? send e-post til: vfl@udir.no eller en av oss i teamet

92