3. samling for ressurspersoner Pulje september 2013

Transkript

1 3. samling for ressurspersoner Pulje september 2013

2 Mål for samlingen Deltakerne skal: få økt innsikt i prinsipp 2 og 3 (tilbakemeldinger) og konkrete tips og ideer til hvordan arbeidet med dette kan praktiseres i klasserom få inspirasjon og ideer til gjennomføring av satsingen lokalt få grunnlag for arbeidet med underveisrapport

3 Program 16. september

4 FIVIS Forskning på individuell vurdering i skolen NTNU og Sintef

5 Hovedformål Studere vurderingspraksiser belyse hvordan vurdering stimulerer til læring og hva som kjennetegner ulike klasseromspraksiser når vurdering brukes som redskap for læring

6 Problemstillinger (NTNU) 1. Hvordan kommer skoleeieres, skolelederes og læreres vurderingskompetanse til uttrykk gjennom fortolkninger, forståelse og praksiser? 2. Hvilke vurderingspraksiser finnes i norske klasserom? 3. Hvilken betydning har vurderingspraksisene for elevenes opplevelse av læringsprosesser og læringsutbytte?

7 3 rapporter Delrapport 1 (sept. 2012) Vurdering i skolen. Intensjoner og forståelser. Delrapport 2 (aug. 2013) Vurdering i skolen. Operasjonaliseringer og praksiser Sluttrapport (nov. 2014)

8 Kort om delrapport 1 Metode: Breddekartlegging (790 lærere) Tema: Kjennskap til - og forståelse av nasjonale føringer om vurdering Rapportering om egen vurderingspraksis Funn: Lærerne er positive til nasjonale føringer om vurdering Underveisvurdering styrker muligheten for å gi tilpasset opplæring Mål og kriterier virker motiverende for læring Variasjon i forståelsen av vurdering på ulike nivå

9 Metode og data i delrapport II 8 caseskoler: Alle skoleslag (1-7, 1-10, 8-10 og vgs deltakelse/ikke deltakelse i satsningen «Vurdering for læring» Norsk, engelsk, matematikk og kroppsøving Klasseromsobservasjoner, intervjuer og plandokumenter innsamlet Sentrale perspektiver: Tolkningsfellesskap validitet i vurdering Læringsprosesser ledelse av utviklingsarbeid innenfor vurdering

10 Noen overordnede funn 1/6 Variasjon i vurderingspraksis Arbeid med mål og kriterier godt i gang Elevmedvirkning en utfordring, men benyttes i noe større grad i kroppsøvingsfaget Klasseromsdialogen bidrar i ulik grad til utvikling og læring

11 Noen overordnede funn 2/6 Skoleledelsen er sentral i etableringen av tolkningsfellesskap -> nødvendig for å etablere god vurderingspraksis 1-10-skoler har særlig utfordringer med å etablere kollektiv forståelse for god praksis

12 Noen overordnede funn 3/6 Skoler med VfL-deltakelse har mer kollektiv og valid vurderingspraksis, enn de som ikke deltatt. De har bl.a i større grad vektlagt utvikling av forståelse i praksisfellesskap en skoleledelse som er aktiv i utviklingsarbeidet

13 Noen overordnede funn 4/6 58 % av lærerne bruker lokalt utviklede læreplaner i undervisning (32 % i vgs) (delrapport 1) Arbeidsplaner Lærerne mener mål, kriterier og elevdeltakelse er viktig, men gjenspeiles i liten grad i planene Ulik forståelse av læringsmålenes funksjon (aktivitet, tema, lærebok) Arbeidsprosesser på skolen fremgår ikke i planene

14 Presentasjon av flere funn fra forskningen på 4. samling v/henning Fjørtoft, NTNU Delrapport 1 og 2 ligger tilgjengelig på Vfl-siden (under aktuelt)

15 2. og 3. prinsipp for god underveisvurdering - grunnlag i regelverket

16 Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem ( 3-1) 2. Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen ( 3-11) 3. Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg ( 3-11) 4. Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling ( 3-12)

17 Formålet med vurdering Forskriften 3-2 Vurdering har to formål: Fremme læring Uttrykke kompetanse Underveisvurdering: Fremme læring, grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til å øke kompetansen i faget Sluttvurdering: Gi informasjon om kompetansenivå ved avslutningen av opplæringen i faget

18 Forskriften 3-1(4) «Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse»

19 2. og 3. prinsipp Forskriften 3-11, annet ledd: «Underveisvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten og gis som meldingar med sikte på fagleg utvikling»

20 Tilbakemeldinger i ulike tidsspenn Underveisvurdering skal gis løpende og systematisk ( 3-11(1)) Krav om halvårlig samtale og halvårsvurdering ( 3-11(3), 3-13) I praksis innebærer dette at tilbakemeldinger er knyttet både til ulike tidsspenn og ulike vurderingssituasjoner

21 Samtale om elevens faglige utvikling Krav om minst én samtale hvert halvår Kan gjennomføres i forbindelse med halvårsvurdering Skal handle om elevens faglige utvikling Ingen krav til lengde eller form Kontaktlærers ansvar, men rektor/skoleeier kan delegere til faglærer Formål: Bidra til at eleven får et aktivt forhold til egen læring

22 Halvårsvurdering Begrepet erstattet terminkarakter Gjelder for alle trinn i grunnopplæringen Uten og med karakter (sammenfallende) Skal gi informasjon om elevens kompetanse i faget Halvårsvurderinga med karakter skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har nådd ut frå det som er forventa på tidspunktet for vurderinga (jf 3-13) Det skal være mulig å få beste karakter tidlig i opplæringsløpet, for eksempel på 8. trinn selv om eleven vurderes opp mot kompetansemålene (10. trinn) Skal gi veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin i fag. Ikke krav om at halvårsvurdering uten karakter er skriftlig

23 Spørsmål til refleksjon Blir samtale om elevens faglige utvikling og halvårsvurdering lagt opp slik at det hjelper eleven i det videre arbeidet?

24 Gruppearbeid Hvordan kan «tilbakemeldinger» tematiseres på best mulig måte på samlinger i nettverk og/eller på skolen? På hvilken måte kan praksiseksempler brukes som utgangspunkt for felles refleksjon og videreutvikling av egen praksis?

25 Gruppearbeid Gruppe 1- møterom 1 Gruppe 7- kantina Gruppe 2 - møterom 3 Gruppe 8 - kantina Gruppe 3 - møterom 6 Gruppe 9 - kantina Gruppe 4 - møterom 7 Gruppe 10 - kantina Gruppe 5 - møterom 9 Gruppe 11 - kantina Gruppe 6 - møterom 10

26 Nettressurser