Ungdomstrinn i utvikling. Praksisfortelling fra Nesodden kommune

Transkript

1 Ungdomstrinn i utvikling. Praksisfortelling fra Nesodden kommune Edel Hammersmark Gjervan Ingrid Birgitte Hamnes Jorunn Lunde Jenssen, , UiU Pulje 4

2 Skole, barnehage og oppvekst. Hovedansvarsområder 2Tekst 9 grunnskoler Alværn ungdomsskole, Bakkeløkka ungdomsskole, Tangenåsen ungdomskole Nesodden Kulturskole 9 kommunale barnehager Virksomhet Barn, unge og familie

3 . Tekst 3 Strategi for kvalitetsutvikling i Nesoddskolen Vedtatt i kommunestyret 17. oktober 2012

4 Tekst 4 Lære for livet! Kvalitetsutvikling basert på kunnskap Få, men felles områder over flere år: Synlig og aktiv skoleeier, inkludert skoleledelse Klasseledelse/læringsledelse Vurdering for læring Helhetlig og tilpasset opplæring

5 5 En synlig skoleeier Sak om skoleeierrollen i juni 2010 Deltagelse i «Kom Nærmere», KS-prosjekt 2009 Politisk skoleeier: 2 årlige dialogmøter med Skole- og oppvekstutvalget og rektorene Skoleeiermelding årlig (Tilstandsrapport) Utviklingsplan «Lære for livet» Politisk vedtatt årlige styringsdialoger mellom kommunalsjef og skolens utviklingsgruppe Skolevandring (Intensjon: Utvikle læreren. Skape tillit. Relasjonsbygging. Bli sett.) Ha læringsmøter: Videreutvikle en vurderingskultur.

6 10/15/20 15 Nesodden kommune 6 Skoleeier i en lærende organisasjon Skoleeier legger til rette for at visjoner og mål for skolen utformes i fellesskap, og brukes kontinuerlig refleksjon og som referanse i diskusjoner og beslutningsprosesser. Samhandlingen mellom skoleeier og skoleledere er bygget på felles forpliktelse og helhetlig forståelse for oppdraget Skoleeier legger til rette for at arbeidet dokumenteres og vurderes, med fokus på læring og Utvikling. Samhandlingen mellom skoleeier og skoleledere preges av åpenhet, tillit og gjensidig støtte Skoleeier legger til rette for at problemstillinger fra skoleledernes hverdag drøftes kritisk, og holdes opp mot tidligere erfaringer og ny teori og forskning som grunnlag for utvikling av ny felles kunnskap. Skoleeier legger til rette for at beslutninger treffes på bakgrunn av demokratiske prosesser Fra Masteroppgave i Utdanningsledelse Anne, Britt, Berit og Jorunn

7 7 Visjon for Nesoddskolen Skolene på Nesodden er lærende organisasjoner. Vi utvikler felles mål og felles retningslinjer, samtidig som det er stor frihet til å utvikle den enkelte skoles egenart. Vi møter hverandre med åpenhet, tydelighet, tillit og respekt. Fasthet i det sentrale, frihet i det perifere, kjærlighet i alt! (Marcus Aurelius/Confusius) Skolene på Nesodden har en kultur for raushet og mangfold, med konstruktive tilbakemeldinger og ros på tvers av enhetene. Kvaliteten sikres gjennom gode rekrutteringsprosesser og kontinuerlig kompetanseutvikling, slik at alle i skole- og oppvekstavdelingen har relevant og god kompetanse. De ansatte er motiverte, lærevillige og søker ny kunnskap. Skolene utveksler erfaringer, kunnskap og gode ideer, slik at vi sammen gjør hverandre gode. Kommunikasjon og deling av praksis skjer gjennom gode rutiner for erfaringsdeling og veiledning på alle nivåer. Vi har et godt samarbeidsklima og gode møtearenaer. Alle møter har et klart innhold og en hensiktsmessig struktur. Kommunikasjonen mellom lederne er preget av åpenhet, tillit, raushet og støtte. Skolelederne i kommunen er synlig og tydelig til stede i skolehverdagen. Elevene i skolene på Nesodden møter tydelige, konsekvente og trygge voksne som er gode rollemodeller for elevene. Faglig entusiasme, god klasseledelse og god vurderingspraksis bidrar til et høyt læringstrykk. Det er etablert en læringskultur der elevene arbeider mot tydelige mål. Elevene blir møtt med høye forventninger, konstruktiv veiledning, varierte arbeidsmåter og støtte i læringsarbeidet. De får uttrykke sine kreative sider og benytter estetiske læringsprosesser i fagene. Den enkelte elev blir sett, opplever mestring og får utfordringer. Elevene medvirker på alle nivå, og verdsettes for selvstendighet og initiativ. Alle opplever læringsglede og bidrar aktivt i utviklingen av sin faglige, etiske, sosiale og kulturelle kompetanse. Vi gjør hverandre sterke. Vi behandler hverandre med raushet og respekt.vi verner om den gode barndommen

8 8 Dra i samme retning Stryingskort. Budsjettprosess Skoleeiermelding årlig. Fokus på hva skolen gjør. Penger fra politikerene til å øke resultater på nasjonale prøver Systemtenking. BUF årlige møter med støtteapparatet personalet og fagsjefer Ser sammen med PPT. Hva kan vi gjøre for å forbedre læringen? Ned med spesialundervisning Veileder for ugyldig skolefravær Tannhjul.

9 9 Skolevandring Intensjonen med skolevandring er å ha en arena for dialog og refleksjon med medarbeiderne om læring ut ra egen praksis. Bidra til kvalitetssikring og kvalitetsheving av læringen ved å sette det i system med oppfølging Leder gir støtte og stiller krav. Alle blir sett. Fokusområder velges ut fra skolens satsningsområder: Klasseledelse/vurdering for læring Lærerne er med på å sette kriterier/kjennetegn for hva man skal observere. Forutsetning: Rektorer/skoleleder som kan drøfte og reflektere over pedagogikk. Teori og praksis. Prioritering av tidsbruk. Eierforhold.

10 10 Kollektiv utvikling Felles fagdag årlig Temaer fra utviklingsområdene i «Lære for livet» Visible learning: James Nottingham Hattie, Carol Dweck Nettverk Deling av kunnskap i rektorkollegiet

11 Skoleeiers ønsker og prioriteringer innenfor satsingen Kommunen har klasseledelse/læringsledelse og vurdering for læring som satsningsområde kvalitetsutviklingsplanen Lære for livet (vedlegg). Å sette klasseledelse, tilpasset opplæring og vurdering i ett helhetlig system vil være viktig. En tilbakemeldingskultur som fremmer læring og som skaper et godt læringsmiljø for alle er et hovedmål. Dette krever en bevisstgjøring hos alle i skolen, og ikke minst hos den enkelte lærer slik at deres arbeidskraft brukes på det som utvikler og fremmer læring hos elevene. Vi ønsker å utvikle og utvide lærernes profesjonelle verktøy og holdninger videre. Dette betyr bl.a. at lærerne må få hjelp til utvikle redskaper som gir dem kunnskap om hva slag innvirkning deres undervisning har for deres elevers læring, og hvordan de kan utnytte denne kunnskapen. Vi ønsker at skolene skal bruke hverandre og jobbe sammen i dette arbeidet. I forlengelsen vil det også være bra at ungdomsskolene samarbeider videre med de barneskolene de får barn fra. 11

12 12 Intensjon UiU og bruk av observasjon Videreutvikle vurdering som læringsfremmende underveisvurdering Utvikling av tilbakemeldingskultur Å videreutvikle skolene som lærende organisasjoner der delingskultur er fokus

13 Lærende nettverk/møte UiU 13 Tidspunkt: 4. februar 2015 kl Intensjon: Etablere struktur og rammer for lærende nettverk i skolebasert kompetanseutvikling i forhold til satsningen UIU. Reflektere rundt egen praksis sett i forhold til forskning og de andre skolenes praksis. Målgruppe: Rektor på hver ungdomsskole, ressurslærer og en til to lærere til. Forberedelsesoppgave: På hvilken måte utforsker lærerne på vår skole egen praksis gjennom f.eks. observasjon og refleksjon? Hvilken effekt har dette på lærernes praksis? Vær konkret på eksempler på hva dere ser og hører. Alle som skal delta i nettverket drøfter forberedelsesoppgaven i forkant av dagen. Alle deltagere fra samme skole må være forberedt på å dele resultatet av skolegruppas drøftinger med deltagere fra andre skoler i grupper på tvers av skolene. Innhold Ansvar Ca. tidsbruk Intensjon for lærende møter, rammer og Jorunn 15 min presentasjon av deltakere Lærende møter Lise Merethe 20 min Bakkeløkka-videoobservasjoner Drøfting av forberedelsesoppgavene i grupper på tvers av skolene Drøfting av forberedelsesoppgavene i skolegruppene-hva betyr dette for oss? Læringsaksjoner Drøfting i skolegruppene-hva betyr dette for oss? Oppsummering/erfaringsdeling på tvers av gruppene. Hvor er vi? Hvor skal vi? Bakkeløk ka Alle Alle Lise Merethe Alle Alle 15 min 15 min 20 min 30 min 15 min 15 min

14 10/15/20 15 Nesodden kommune 14 Alværn ungdomsskole Læring, liv og latter

15 Nesodden kommune 10/15/ Organisering

16 Klasseledelse støttende relasjoner 10/15/20 15 Nesodden kommune 16

17 10/15/20 15 Nesodden kommune 17 Utfordringer Eierskap Behov Tid Uvant med kollega i klasserommet

18 + LÆRINGSMILJØ OG LÆRINGSKULTUR

19 Nesodden kommune 10/15/ Klasseledelse i fagseksjoner Oppdrag: Samarbeide om gode undervisningsopplegg for å dele tips og verktøy for god klasseledelse. Hvordan sikre variasjon, motivasjon og mestring for alle?

20 20 Veien videre: Lesson study Fokusere videre på samarbeid og deling i fag Lesson Study

21 Videobservasjon Bakkeløkka ungdomsskole Reflektere over egen og andres praksis Læringsledelse med fokus på oppstart og avslutning av timer. Formål: Studere våre nye oppstarts- og avslutningsrutiner i.f.m. læringsøkter og se hvilken effekt de hadde på hele læringsarbeidet. Dele og lære av hverandres praksis. Vi ønsket praksisnært utviklingsarbeid. Vi ønsket å tvinge oss selv og hverandre ut av komfortsonen for å lære. Vi jobbet med kollegaobservasjon i fjor, fant det nyttig, men strevde med å finne tid. Det er lettere å fange opp detaljer i hendelser og samspill når vi har det på tape og kan stoppe og se flere ganger. Høsten 2014 ble lærerne enige om følgende fellesrutiner som gjelder alle timer: Lærer og elev møter presis til timen, og lærer kommuniserer tydelig at timen har begynt Lærer kommuniserer tydelig overgang til neste time/økt Lærer kommuniserer mål for timen og arbeidsmetode, inkl repetisjon fra forrige økt Lærerstyrt avslutning av hver time. 21

22 22 Helhet i utviklingen av skolene Fellesskap i Akershus (kollektiv utvikling i fylket). Pulje 1 med høgskolemiljøet, bruk av utviklingsveilederen. - overgangsmøte Ny Giv Vurdering for læring Kommunens utviklingsplan Deling av kunnskap og kapasitetsbygging i egen kommune. Kapasitetsbygging og samhold skolene i mellom Arenaer: Skoleeier og utviklingsveileder Ungdomsskolerektorene, skoleeier og utviklingsveileder Kommunal ressursgruppe med ressurslærere, skoleledere, utviklingsveileder og skoleeier

23 10/15/20 15 Nesodden kommune 23 Skoleeier Kollektiv satsning