Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg. Styringsdialogen og muligheter for aktivt skoleeierskap

Transkript

1 Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg Styringsdialogen og muligheter for aktivt skoleeierskap

2 Politikernes ansvar Tema

3 Skoleeier Politisk skoleeier: Kommunestyret

4 Skoleeier skal planlegge og gjennomføre opplæringen for å nå nasjonale mål føre tilsyn og rapportere til staten

5 Administrativ skoleeier Utøver rollen ut fra delegert fullmakt fra politikerne Skoleeieransvaret ligger hos politikerne selv om myndighet delegeres.

6 Kommunen i framtida Stortingsmelding 12, Stat og kommune styring og samspel: behov for kommuner som kan ta lokale initiativ og finne fram til nyskapende løsninger statlig styring skal ikke svekke kommunene som arenaer for demokrati, prioritering og tilpasning

7 Skole er viktig Innbyggerne velger lokalpolitikere for å forme lokalsamfunnet Alle kan lære: De folkevalgtes ansvar å legge til rette for at det skjer Bruk lokalt handlingsrom: Skolen blir bedre hvis politikerne bryr seg!

8 Kunnskapsløftet ny styring av skolen klare nasjonale mål, kunnskap om resultater, tydelig ansvarsplassering, lokal handlefrihet et godt støtte- og veiledningsapparat

9 Skoleeier bevisstgjøres sitt ansvar settes i stand til å lede grunnopplæringens utvikling

10 Evaluering: Ansvaret var dårlig forstått (Sandberg og Aasen 2008, Det nasjonale styringsnivået. Intensjoner, forventninger og vurderinger) Ikke gode forbindelser mellom styringsnivåene (Møller, Prøitz og Aasen 2009, Kunnskapsløftet tung bør å bære?)

11 Suksesskriterier Dialog mellom nivå/felles forståelse/tilslutning til reformens mål og virkemidler Tillit mellom aktørene på og mellom nivå Tydelig ansvarsregime Lokalt lederskap og engasjement Politisk oppfølging og økonomiske insentiver/ Kompetanseutvikling på det operative nivået

12 Erfaringer fra Nesodden Bevisst ansvaret: Kommunestyret er skoleeier og skal sikre kvaliteten i grunnskolene Ønsker å være en synlig og aktiv skoleeier

13 Prosess, rammer for utøvelse av skoleeierrollen Kst ba om sak om politisk utøvelse av skoleeierrollen (form, innhold, ansvarsfordeling) 2009 Temamøte kommunestyre 2009 Deltakelse i KS-FoU. Rapporten Kom Nærmere 2009 Drøftingsmøte SOU 2010 Møte skolenes utviklingsgrupper 2010

14 Temamøte i kommunestyret om skole. Dialog med rektorene

15 KS FoU: Hvordan lykkes som skoleeier? Ordfører, rådmann, skolesjef, leder SOU, rektor, Utdanningsforbundet Mål: Bevisstgjøre og dyktiggjøre kommuner politisk, administrativt og faglig i utøvelsen av rollen som skoleeier Slik bidra til større læringsutbytte

16 Funn, KS-prosjektet: Kom nærmere!! Det er behov for - en mer synlig skoleeier - et endret kunnskapsgrunnlag i styringen av skolene - politikere med ambisjoner, engasjement og innsikt - administrativ kompetanse, kapasitet og evne til å transformere - profesjonsutvikling og ansvarliggjøring av skoleledere og lærere Jorunn Lunde Jenssen, Nesodden kommune 16

17 Kommunestyret vedtok måten skoleeierrollen skulle utøves på i 2010

18 1 - Skoleårsmøte Årlig kommunestyremøte med tema grunnskole: Behandle kvalitetsutviklingsplan, mål for skolen, drøfte Tilstandsrapporten. Dialog/samhandling på tvers av nivå

19 2 - Åpenhet om resultater Skoleeiers innsikt nødvendig for å sikre kvaliteten Elevorganisasjonen, Utdanningsforbundet, FUG og KS anbefalte at kommunene bruker informasjonen. Kommunen offentliggjør resultatene av nasjonale prøver på skolenivå Skolenes resultater drøftes når tilstandsrapporten legges fram for SOU og kommunestyre.

20 3 - Årlige dialogmøter i SOU 2 dialogmøter med tema skole. Samhandling på tvers: Ulike representanter møtes på samme arena

21 4 Revitalisere SU Mandat, delegeringsreglement og arbeidsfordeling for SU og FAU gjennomgås

22 Sammen - for en bedre skole Tiltak for å bedre samarbeidet om utvikling av grunnskolene på Nesodden. Hensikt: Få en felles forståelse av oppgaver, problemer, roller og ansvar i grunnskolen. Bli mer velinformerte og legge grunnen for bedre skolepolitiske avgjørelser (collective capacity, strategies with precision)

23 Eksempel Vedtak: «Skoleeiermeldinga for 2011 viser et godt resultat for Nesodden. Meldinga viser samtidig relativt store forskjeller mellom skolene, spesielt på barnetrinnet.

24 Rådmannen bes vurdere virkemidler, og om nødvendig komme tilbake til kommunestyret med sak, for å løfte de skolene som viser svakest utvikling opp på et nivå, slik at også disse skolenes elever stiller best mulig ved overgang til videregående skole.

25 Aktivt skoleeierskap Rektor Ingrid Hamnes Styringsdialogen i Nesodden kommune

26 Opplæringslova Ansvarsomfang Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. Jorunn Lunde Jenssen, Nesodden kommune 26

27 Profesjonsutvikling og ansvarliggjøring av skolelederne og lærerne Skolene trenger oppfølging fra skoleeier for å iverksette politiske vedtak og mål oppfølging av skolelederne og lærernes profesjonsutvikling, å få delegert ansvar med klart over sitt ansvarsområde. Både lærere og skoleledere må ansvarliggjøres for elevenes læringsresultater, men samtidig må disse aktørene få tilrettelagt en arbeidssituasjon som gjør det mulig å prioritere tid til indirekte og direkte pedagogisk arbeid.

28 Analyse av Nesodden som skolekommune Nesodden kommunes styrker Meget gode resultater på nasjonale prøver og grunnskoleeksamen Høy skolefaglig kompetanse på alle nivåer Skolefaglig leder på kommunenivå Fokus på læring i organisasjon Strategisk kompetanseutvikling Kvalitetsrunder/dialogrunder på skolene med skole- og oppvekstsjef og leder PS Kollektiv utvikling av skolene Pedagogiske nettverk Fokus på læringsstrategier, vurdering, lesing, matematikk, kunst og kultur Gode støtte- og samarbeidsfunksjoner: Pedagogisk senter (PS), førskoleteam, PPT, Psykisk helseteam, PMTO, barnehage, SLT, ungdomskontakter, gatemeglere Alternativt skoletilbud (Uteskolen) Godkjent system i forhold til oppl Skolen har godt omdømme Stolthet over Nesoddskolen Tillit mellom administrasjon og politikere Politisk lederskap som verdsetter skole Skolefaglig kompetanse blant politikere Svakheter Stort etterslep i vedlikehold av skolene Stram økonomi Store forskjeller i resultater skolene i mellom Lite fleksibilitet i skolestrukturen Få skolepolitiske saker i kommunestyret Lite kunnskap på politisk nivå om hverdagslæringen Muligheter Fortsette å tydeliggjøre politikeransvar i forhold til skolepolitikken Gi mer styringskunnskap til politikere på kommunestyrenivå Øke graden av synliggjøring av skolene Synliggjøre elevperspektivet Utvide systematisk tenking/skriving Utvikle videre en felles Nesoddskole Implementering av elektronisk kvalitetssystem Bedre integrering av lærernes tilknytning til arbeidsgiver kommuneidentitet Trusler Strammere kommunal økonomi kan ramme skolene/økonomikutt i skolebudsjettene Flere eldre - færre barn Rekruttering Teaching to test Opprettholde og utvikle skolen under stramme rammer

29 Skoleeiers ledelse forsterker sitt bidrag til læring og utvikling og utvikling av en lærende organisasjon, når: Det etableres arenaer der skoleeier og skolelederne møtes jevnlig. Hensikten med arenaene er å bidra til forbedring av elevenes læring Bestemte tema blir satt på dagsorden som: felles visjoner og mål for skolen skoleleders hverdagsutfordringer i forhold til å bidra til forbedring av elevenes læring ny forskning og teori om pedagogikk vurdering av skolens virksomhet som grunnlag for utvikling drøftinger der hverdagsutfordringer ses i lys av ny forskning og teori

30 Kommunestyret vedtak i juni 2010: KST- 041/10 - Administrativ skoleeier Dialogmøter mellom kommune-administrasjon og skolene. Dvs at kommunalsjef og rådgiver fortsetter årlig skolebesøk/læringsmøte med ledere/plangruppe/utviklingsgruppe Intensjon: Læring i organisasjonen. Styring av kvalitet i skolen.

31 21. januar 2011 Skolene på Nesodden er lærende organisasjoner. Vi utvikler felles mål og felles retningslinjer, samtidig som det er stor frihet til å utvikle den enkelte skoles egenart. Vi møter hverandre med åpenhet, tydelighet, tillit og respekt. Fasthet i det sentrale, frihet i det perifere, kjærlighet i alt! (Marcus Aurelius) Skolene på Nesodden har en kultur for raushet og mangfold, med konstruktive tilbakemeldinger og ros på tvers av enhetene. Kvaliteten sikres gjennom gode rekrutteringsprosesser og kontinuerlig kompetanseutvikling, slik at alle i skole- og oppvekstavdelingen har relevant og god kompetanse. De ansatte er motiverte, lærevillige og søker ny kunnskap. Skolene utveksler erfaringer, kunnskap og gode ideer, slik at vi sammen gjør hverandre gode. Kommunikasjon og deling av praksis skjer gjennom gode rutiner for erfaringsdeling og veiledning på alle nivåer. Vi har et godt samarbeidsklima og gode møtearenaer. Alle møter har et klart innhold og en hensiktsmessig struktur. Kommunikasjonen mellom lederne er preget av åpenhet, tillit, raushet og støtte. Skolelederne i kommunen er synlig og tydelig til stede i skolehverdagen. Elevene i skolene på Nesodden møter tydelige, konsekvente og trygge voksne som er gode rollemodeller for elevene. Faglig entusiasme, god klasseledelse og god vurderingspraksis bidrar til et høyt læringstrykk. Det er etablert en læringskultur der elevene arbeider mot tydelige mål. Elevene blir møtt med høye forventninger, konstruktiv veiledning, varierte arbeidsmåter og støtte i læringsarbeidet. De får uttrykke sine kreative sider og benytter estetiske læringsprosesser i fagene. Den enkelte elev blir sett, opplever mestring og får utfordringer. Elevene medvirker på alle nivå, og verdsettes for selvstendighet og initiativ. Alle opplever læringsglede og bidrar aktivt i utviklingen av sin faglige, etiske, sosiale og kulturelle kompetanse. Vi gjør hverandre sterke. Vi behandler hverandre med raushet og respekt. Vi verner om den gode barndommen

32 Strategi for kvalitetsutvikling i Nesoddskolen Vedtatt i kommunestyret 17. oktober 2012 Jorunn Lunde Jenssen, Nesodden kommune 32

33 Fokusområder Synlig og aktiv skoleeier Klasseledelse Vurdering for læring Tilpasset opplæring

34 Delingskultur en avgjørende suksessfaktor Bottom-up tenkning På skolenivå På rektornivå felles På kommunenivå med skoleeier

35 En lærende organisasjon Erfaringsdeling rektorer desember 2012

36 Skolevandring Intensjon med skolevandring er å ha en arena for dialog og refleksjon med medarbeiderne om læring ut i fra egen praksis. Bidra til kvalitetssikring og kvalitetsheving av læringen ved at det settes i system med oppfølging. Leder gir støtte og stiller krav. Alle blir sett. Fokusområder velges ut fra skolens satsningsområder og kommunale satsningsområder: Klasseledelse /vurdering for læring. Lærerne er med på å sette kriterier/kjennetegn for hva man skal observere.

37 Intensjon med dialogmøtet er Å bidra til læring i organisasjonen omkring skolenes kvalitetsutvikling. Å etterspørre hvordan skolene jobber med elevens læring, både bedring av elevenes læring og skolens mål for dette gjennom læringsmiljø og elevenes resultater, f. eks nasjonale prøver.

38 Dialogmøter - skolebesøk Bakkeløkka ungdomsskole

39 Dialogmøter - skolebesøk Tangenåsen ungdomsskole

40 Dialogmøtet/styringsdialogen høst 2013 Temaer Viktige momenter Oppfølging Områder for tjenestekvalitet Vurdering for læring Helhetlig og tilpasset opplæring Hvordan arbeider skolen med resultater av undersøkelser for å utvikle den enkelte elev? Status og videre fokus Varierte arbeidsmåter. Hva gjøres. Hvordan deles erfaringer. Overføringer til ny praksis? Klasseledelse Skolevandring Erfaringer fra skolevandring 2012/13. Fokusområder 2013/2014 Elevens læringsmiljø- Fokus vedlikehold. skolebruksplan Egne områder for kvalitetsutvikling Kultur: Hva fokuserer skolen på? Hvordan integreres kultur i fagene? Hva trenger dere støtte til? Jorunn Lunde Jenssen, Nesodden kommune 40

41 Nasjonale prøver Lokale mål i perioden : Utvikle videre de gode resultatene i kommunen, redusere antall elever på laveste mestringsnivå og øke andel elever på høyeste mestringsnivå Ha et spesielt fokus på å redusere antall elever på laveste mestringsnivå for lese, skrive og regneferdigheter Jorunn Lunde Jenssen, Nesodden kommune 41

42 Skolen som kulturarena - lokale mål i perioden Alle elever på Nesodden har høyt kvalifiserte lærere i alle praktisk-estetiske fag Alle elever på Nesodden får benytte estetiske læreprosesser i alle fag Alle elever på Nesodden har tilbud om fritidsaktiviteter i estetiske fag gjennom Kulturskolen

43 Skoleeiermeldingen 2014 for grunnskolen i Nesodden kommune Jorunn Lunde Jenssen, Nesodden kommune 43

44 1.Sammendrag 2. Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Lærertetthet Antall elever og lærerårsverk 2.2. Læringsmiljø Mobbing på skolen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Mestring Støtte fra lærer Vurdering for læring Læringskultur Elevdemokrati og medvirkning 2.3. Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn

45 Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng 2.4. Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO 2.5. Egne satsningsområder på skolene 3. System for oppfølging (internkontroll) 4. Konklusjon