Sluttrapport pulje 2 Ungdomstrinn i utvikling

Transkript

1 Sluttrapport pulje 2 Ungdomstrinn i utvikling Svar - Rissa Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Automatisk bekreftet via lukket innsending. Innsendt av: Eirin Folde Innsenders e-post: Eirin.Folde@rissa.kommune.no Innsendt dato: Hvilken kommune? (f.eks. X kommune): Rissa Kommune (Offentlig) - Sør-Trøndelag Stilling: Fungerende oppvekstsjef Jeg bekrefter at uttalelsen er sendt inn på vegne av hele kommunen.

2 Rapportering fra pulje 2 Ungdomstrinn i utvikling. Skjema for skoleeiere. Svarfrist 15. februar Mål og måloppnåelse 1. Spørsmål: 1.1 Hvilke hovedmål har skolen(e) hatt for utviklingsarbeidet i satsingsperioden? Hovedmål: Pedagogisk utvikling når det gjelder klasseledelse, regning og vurdering for læring. I tillegg har vi ønsket å utvikle oss på organisasjonsnivå gjennom skolebaserte fokus (nedenfra og opp strategi). SATSNINGSOMRÅDE 1: Regning med fokus på delingskultur. Skape en felles forståelse for og anvendelse av regning som grunnleggende ferdighet i alle fag. SATSNINGSOMRÅDE 2: Klasseledelse og vurdering for læring. Skape en felles forståelse for og anvendelse av delingskultur som fremmer læring og utvikling for kolleger og elevene. Vi har jobbet samtidig med SKU og vurdering for læring. Begge områdene har hatt likt fokus i perioden. 1. Spørsmål: 1.2 Nevn hovedmål som har hatt høy grad av måloppnåelse. Hva kan forklare høy grad av måloppnåelse? Klasseledelse og vurdering for læring: Bruk av læringspartner: Bruk av læringspartner har hatt stor grad av måloppnåelse. Gjennom VFL har vi innført læringspartner som fast pedagogisk strategi i alle klasser. Dette har vært en suksess. Elevundersøkelsen viser også at elevene har merket dette. Alle lærerne bruker denne metoden med gode resultat. Dette er en metode som har satt seg som en sannhet i hele kollegiet. Denne metoden ble innført som et ledd i vurdering for læring. Felles tankegang rundt oppstart, overganger og avslutninger av timer har hatt høy grad av måloppnåelse. Vi har i fellesskap utarbeidet retningslinjer for dette og disse er skriftliggjort og forpliktende. Vi har også blitt flinkere til å ta i bruk elevmedvirkning i vurderingsarbeidet. Dette har vi blitt bevisstgjort både gjennom elevundersøkelsen og ekstern skolevurdering. Regning med fokus på delingskultur: Vi har jobbet godt med begrepet grunnleggende ferdigheter, og regning i alle fag. Vi har brukt analyse og etterarbeid av nasjonale prøver i det videre arbeidet. Vi startet med å jobbe systematisk med delingskultur, og bruk av verktøy for dette. Her innførte vi metoder for delingene, og deling av undervisningsopplegg hvor bruk av regning som grunnleggende ferdighet i fag var fokus. Elevundersøkelsen bekrefter også at vi har lyktes med dette området. Bruk av nettverk og erfaringsdeling har altså vært vellykket. Vi har hatt fokus på å synliggjøre regning i alle fag på planene og hatt gode diskusjoner om temaet slik at bevisstheten rundt bruken av regning i alle fag i praksis har økt, selv om vi har litt å gå på her ennå. Vi må øke forståelsen av at regning i alle fag skal gjelde i alle fag der det er naturlig. Vi har også begynt prosessen med å bryte ned kompetansemål til læringsmål i forhold til RAF. Mange mener å ha hatt fokus på regning i alle fag over tid. De sier at de har blitt flinkere til å sette det inn i system og synliggjøre det på planer. Vi har progresjon i formulering av læringsmål og bruken av disse, også i forhold til læringsmål i regning i alle fag.

3 1. Spørsmål: 1.3 Nevn hovedmål som har hatt lav grad av måloppnåelse. Hva kan forklare lav grad av måloppnåelse? Vi synes vi har lyktes godt med satsningsområdene våre, og har ikke lav grad av måloppnåelse innen hovedmålene våre. Det vi likevel ønsker å kommentere her er at vi muligens har hatt litt for bredt fokus gjennom at vi har arbeidet med SKU og VFL samtidig. Vi har en vei å gå i forhold til å se endring i nasjonale prøver i regning og på eksamen. Vi kan ikke i tilstrekkelig grad dokumentere at utviklingsarbeidet har hatt tydelig effekt på resultatene til elevene. Forberedelsene til nasjonale prøver og eksamen har ikke kommet inn i system ennå. Dette må skje i alle fag, ikke bare overlates til mattelærere. Arbeidet med de lokale læreplanene er et stort arbeid som kan virke uoverkommelig i startfasen. Mange sliter med å se hvor veien går og hva som kommer ut av dette arbeidet i sluttfasen. Her kan ledelsen bli enda tydeligere i forhold til bestilling av oppgaver knyttet til lokal læreplan og også i forhold til hva sluttproduktet skal bli. Det må settes av enda mer tid enn vi allerede har gjort i forhold til samarbeid på tvers av fag og trinn. Satsningsområdet regning i alle fag kom litt seint på banen i utviklingsarbeidet for noen av skolene. Der dette gjelder er plangruppa bevisst på dette og har startet prosessen med å løfte temaet blant annet gjennom arbeidet med lokale læreplaner. De har også løftet dette ytterligere med foredragsholder i temaet i slutten av januar. Vi tenker også å bruke alternative dager til å sette fokus på regning i alle fag. 2. Oppstart av utviklingsarbeidet 2. Spørsmål: 2.1 I hvilken grad er skolen(e) fornøyd(e) med analyseprosessen(e) i oppstartsfasen? 2. Spørsmål: 2.2 Var skolen(e) involvert(e) i valg av satsingsområde(r)? 3. Tegn til forbedring 3. Spørsmål: 3.1 Er det tegn til forbedring i klasserommene som følge av Hvis JA, skriv inntil to eksempler på forbedringer. Hvis NEI, beskriv mulige forklaringer. 1) Alle har tatt i bruk læringspartnermetoden. Dette har kommet elevene til gode i forhold til samarbeid, muligheten til å samtale om et svar før de skal svare, utfordre alle til å avgi svar slik at alle har blitt mer aktive i timene. 2) Elevene gav tydelig tilbakemelding gjennom elevundersøkelsen at regning ble brukt i alle fag mer etter at vi startet med regning i alle fag.

4 3. Spørsmål: 3.2 Har elevene opplevd at undervisningen har blitt mer variert og motiverende i satsingsperioden? mfør elevundersøkelsen har vi ikke konkrete tall som viser dette ennå. Vi mener at lærerne har blitt mer bevisst hvor viktig det er å variere opplæringa. Ser tendenser. En skole fikk et løft på dette gjennom ekstern skolevurdering i høst der de ønsket å bli vurdert i emnet elevmedvirkning og hvordan vi som skole kan bidra til å øke læringsutbyttet hos elevene gjennom blant annet varierte og praktiske arbeidsformer. De håper at dette vil gi utslag når elevundersøkelsesresultatene foreligger. Vurderingsmetodene skolene har tatt i bruk, med fokus på respons og underveisvurdering, har gitt mer motiverte elever. Elevene ser nytten og formålet av det de gjør. Økt fokus på læringsmål og baklengs planlegging har også gitt mer motiverte elever siden de vet vurderingsmetoden. Har også gitt elevene mulighet til å velge vurderingsmetode selv etter læringsmålene er presentert. Dette har gitt økt motivasjon. 3. Spørsmål: 3.3 Er det tegn til forbedring i kollegasamarbeidet på skolen(e) som følge av Hvis JA, skriv inntil to eksempler på forbedringer. Hvis NEI, beskriv mulige forklaringer. 1) Vi har «dratt» lærerne mer sammen gjennom jobbingen med SKU (V). Kollegaveiledning gjennomført med medlærere som «observatører» /veiledere. Vi har brukt en del metodikk som utfordrer lærere på tvers av trinn. Og som er variert. Vi har blitt gode på erfaringsdeling. Deling er fast tema på team, og at dette fører til at de samarbeider mer. SKU er fast ofte agenda på møtene. 2)Skolene har fått en mer helhetlig og felles tanke om klasseledelse og laget felles retningslinjer for oppstart, gjennomføring og avslutning av timer. Dette følges opp i stor grad, men med varierende resultat fra lærer til lærer. Elevene har fått en mer forutsigbar hverdag og kan se at lærerne jobber på samme måte og etterstreber å håndheve regler likt. Alle har blitt mer bevisste viktigheten av felles retningslinjer og rutiner for å skape en forutsigbar hverdag for elevene.vi har også hatt fokus på læringsmål og ser at vi nærmer oss en mer lik praksis på dette området også, selv om vi har en god vei å gå i forhold til målformulering. 3. Spørsmål: 3.4 Er det tegn til forbedring på andre områder som følge av Hvis JA, skriv inntil to eksempler. Som lærende organisasjon har vi oppnådd større grad av involvering og aktivisering gjennom SKU arbeidet. Vi har vitalisert teamlederrollen, gjennom å bruke de som

5 ressurslærere i satsningen. Dette er noe vi vil fortsette med i det videre utviklingsarbeidet på skolene. Vi har elevsamtaler og foreldresamtaler der lærerne er innom motivasjon som tema. Elevene trekker fram arbeidsmåter som de opplever som bra, som f.eks læringspartnere Uformelt i timene sier også elevene fra om hvordan de synes oppleggene er bra - eller at de ikke opplever dem som motiverende. Viktig med mestring og mening. Én skole kommenterer at utviklingsarbeidet har gjort skolen mer til en 1-10 skole, hvor alle trinn/fag sees mer i sammenheng. Skoleledelsen i kommunen er mer samkjørt. Mer felles praksis på skolene i kommunen. Ressurs på VFL med ansvar for alle skolene positivt. 4. Klasseromsobservasjon 4. Spørsmål: 4.1 I hvilken grad har skolen(e) benyttet klasseromsobservasjon i 4. Spørsmål: 4.2 I hvilken grad har skolen(e) hatt nytte av klasseromsobservasjon? 5. Involverte 5. Spørsmål: 5.1 I hvilken grad har rektor(ene) ledet 5. Spørsmål: 5.2 I hvilken grad har alle lærerne deltatt i 5. Spørsmål: 5.3 I hvilken grad har tillitsvalgt(e) vært involvert(e) i 5. Spørsmål: 5.4 I hvilken grad har FAU vært involvert i 6. Støtte, veiledning og samarbeid 6. Spørsmål: 6.1 I hvilken grad har skolen(e) hatt nytte av støtte og veiledning fra universitet- og høyskolesektoren? Hvis skolen(e) har hatt nytte, beskriv de to viktigste bidragene.

6 I starten var UH sektoren ganske nært knyttet til oss. Veiledet oss i starten av planarbeidet. På fagområdet regning og delingskultur fikk vi gode konkrete opplegg som de kjørte sammen med oss. Men i fortsettelsen ble det vanskeligere. Da skulle vi skifte fokus fra regning til klasseledelse. Vi slet med å finne kompetanse som vi følte traff våre behov. Vi benyttet det i noen grad, men følte kompetansen ble for langt unna praksisfeltet i klasserommet. Vi savner mer tydelig kompetanse på det konkrete arbeidet med klasseledelse fra UH sektoren. Både i forhold til arbeidet på skolene, men også på ressurslærer og skoleledersamlingene vi har deltatt på. Blir litt for mye teorier, og litt for lite praksis. Vi føler også at vi ikke at vi har fått utnyttet den ressursen vi hadde mulighet til. Da vi sendte forespørsler til dem fikk vi ikke alltid klar nok tilbakemelding og dermed ikke en følelse av god nok hjelp, selv om noen av innspillene var ok. 6. Spørsmål: 6.2 I hvilken grad har skoleeier hatt nytte av støtte og veiledning fra utviklingsveilederne? Hvis skoleeier har hatt nytte, beskriv de to viktigste bidragene. Utviklingsveileder var nært knyttet til arbeidet vårt på skolene spesielt det første året. Skoleeier har delegert myndighet ned til utviklingsveileder slik at rollen har vært tett knyttet til den enkelte skoles utviklingsarbeid. Skoleeier har sammen med utviklingsveileder og ressurslærer i vurdering for læring, planlagt og sammen drevet nettverksarbeid i forhold til SKU og vurdering for læring satsningen på tvers av skoler. Dette har vært nyttig både for skoleeier og helt ned til satsingen på elevnivå. Det har vært viktig for skolen og rektor at utviklingsveileder har vært så på tilbudssiden og aktiv i forhold til å ta kontakt. Da har det blitt naturlig å ta kontakt for de enkleste spørsmål. Uten at hun har gitt oss svaret på våre utfordringer har hun stilt de rette spørsmålene slik at vår egen refleksjon har ført oss framover. Hun har hele tiden vist en genuin interesse for å hjelpe til i prosessen vår 6. Spørsmål: 6.3 I hvilken grad har skolen(e) hatt nytte av støtte og veiledning fra ressurslærerne? Hvis skolen(e) har hatt nytte, beskriv de to viktigste bidragene. God nytte som plangruppemedlem. Faglig støtte til ledelsen i utviklingsarbeidet, men noen av skolene sier at brukt ressurslærer litt for lite overfor kollegene. Ressurslærer har hatt gode innspill og kunne ha fått mer tid. Kunne ha vært mer presis deling av oppgaver mellom ledelsen og ressurslærer.rollen oppleves som noe uklar 6. Spørsmål: 6.4 I hvor stor grad har skolen(e) hatt nytte av de nettbaserte ressursene på

7 6. Spørsmål: 6.5 I hvor stor grad har skoleeier hatt nytte av lærende nettverk? I svært stor grad 6. Spørsmål: 6.6 I hvor stor grad har skoleleder(e) hatt nytte av lærende nettverk? 6. Spørsmål: 6.7 I hvor stor grad har utviklingsveileder(ne) hatt nytte av det nasjonale nettverket for utviklingsveiledere? Har ikke arbeidsgiveransvar for utviklingsveileder(e) 6. Spørsmål: 6.8 I hvor stor grad har ressurslærer(e) hatt nytte av lærende nettverk? 6. Spørsmål: 6.9 I hvilken grad er erfaringene med skolebasert kompetanseutvikling overførbare til arbeid med annet utviklingsarbeid? I svært stor grad 7. Utfordringer for skoleeier I liten grad Vi har jobbet samtidig med SKU og vurdering for læring. Det har vært krevende å organisere arbeidet innen såpass store satsningsområder, men samtidig oppleves arbeidet som viktig, riktig og i stor grad utviklende for skolene i kommunen. 8. Råd til Utdanningsdirektoratet 1) Flere praksisfortellinger fra kommuner/skoler som har vært gjennom prosessen før.uh sektoren må bli mere konkrete i sitt arbeide med praksisfeltet i klasseledelse. Det vil si, ikke så mye teori, men mer kobling mellom hvilken praksis bekreftes gjennom teori og forskning - som god praksis i klasseledesesarbeidet. 2) Flere matnyttige, konkrete tips til hvordan man kan legge opp arbeidet både for ledelse og ansatte.uh og utviklingsveilederne må i enda høyere grad delta i oppfølging (strukturerte møtepunkter) av den enkelte skole og ressurslærerne. Dette må være en forpliktelse som synliggjøres som arbeidskrav og oppfølging i etterkant av samlingene. Det er muligens for mange roller involvert. Det er mulig det hadde vært klokt å stramme opp organiseringa. 3) Tilbyderne må ha en liste over hva de faktisk kan tilby skolene og være mer tydelig på innholdet i dette. Det må ikke være opp til skolen å finne alle bestillingene i en prosess der vi ikke er helt sikre på hvor veien går.