Ungdomstrinn i Utvikling

Transkript

1 Ungdomstrinn i Utvikling

2 Hvor står vi? Tilnærming gjennom hovedfunn PISA mm Hovedbilde: stabilitet Presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Elevene mer positive til læringsmiljøet og samhandlingen med lærerne Hjemmebakgrunn og hvilken skole du går på, betyr mindre enn i de fleste andre land

3 Liten endring over tid i norske prestasjoner Matematikk Naturfag Lesing

4 Antall poeng over eller under OECD-gjennomsnittet 60 Matematikk Naturfag Lesing Norge Danmark Finland Island Sverige

5 Utvikling i læringsmiljø (PISA) Bedre arbeidsro enn i 2003, men fremdeles mener hver fjerde elev at det er mye uro i timene. Positiv utvikling i forholdet mellom lærer og elev Mindre rapportering om problematferd Tilpasset opplæring en utfordring Svake på strukturert undervisning Elevundersøkelsen indikerer positiv utvikling

6 En likeverdig skole Hvilken skole du går på, har mindre betydning i Norge enn i andre land. Mindre sammenheng mellom elevenes hjemmebakgrunn og matematikkskår i 2012 enn i Sammenhengen er svakere enn i de fleste OECD land. Forskjellen mellom majoritets- og minoritetselever er mindre i Norge enn i de andre nordiske landene.

7 Funn fra andre studier PIRLS (lesing 4. trinn) og TIMSS (matem og naturfag 4. og 8. trinn) viser bedring i resultatene. Mulig tolkingsmangfold sett i sammenheng med PISA PIRLS og TIMSS bekrefter positiv utvikling når det gjelder læringsmiljø Oppfølging av lekser og tilbakemeldinger til elevene styrket Talis 2013:Pos og fornøyde lærere. Lærere med god relasjon til elevene Pos utv fra 2008: tilbakemeldingskultur, aktive arbeidsformer i undervisning, veiledning av nyutdannede Svake på pedagogisk ledelse, profesjonelt samarbeid mellom lærere og på kompetanseutvikling

8 Ganske likeverdig, men

9 Gjennomføring og frafall Stabile frafallstall. 70 pst fullfører Ikke på bane med utviklingen som skal gi 75 pst fullføring innen fem år i 2015 Årsaken til frafall oppstår ikke i vgo Statistikk og forskning viser at elevenes motivasjon for læring er lavest på ungdomstrinnet. Mange elever opplever at skolehverdagen er kjedelig og monoton.2 Dette fører til at elever sakker akterut i læringen og at en del av dem aldri fullfører videregående opplæring. Årsakene er sammensatte, men vi vet hvem de er..

10 Betydningen av grunnskolepoeng på fullføringen av ulike nivå Fullført og bestått mindre enn 25 (N=1729) (N=3023) (N=6015) (N=8828) (N=11148) (N=11982) (N=11665) (N=6471)

11 Ungdomstrinn i utvikling Opplæringen skal bli mer praktisk og variert mer motiverende, utfordrende og relevant for elevene Opplæringen skal bedre elevenes grunnleggende ferdigheter i regning, lesing og skriving i alle fag

12 Fire spørsmål. Er problembeskrivelsen relevant? Konsentrerer vi oss om de viktigste områdene? Bruker vi de riktige virkemidlene på riktig måte? Er det grunn til optimisme? Hva kjennetegner de som lykkes?

13 Statens bidrag. En enkel modell for hvordan vi vil arbeide Innholdssiden: 1.Sette standarder (målestokk, norm) (Standards) 2.Vurdere og gi tilbakemeldinger (Assessment) 3.Bygge og mobilisere kraft (Capacity building) Organisatorisk tenkning: 4.Partnerskap, samarbeid, forankring, mobilisering av alle ressurser, involvere alle nivåer. Skoleeier viktig 5.Konsentrasjon om det viktigste 6.Langsiktighet

14 Skoleutvikling, ikke kun individuell kompetanseutvikling Lærere: stimulere kultur for deling, refleksjon og profesjonelt samarbeid Skoleledere: utvikle skolen som lærende organisasjon og prioritere pedagogisk ledelse Skoleeiere:prioritere satsingen, sette klare mål og aktivt støtte skolene Uh: tettere på praksisfeltet Nasj utdanningsmyndigheter: skolebasert kompetanseutvikling, tilrettelegging for lærende nettverk, pedagogiske ressurser, formidle mål, forventninger og tilrettelegge forskning

15 Hvem skal bistå skoleeiere og skoler i utviklingsarbeidet? En krevende modell GNIST nasjonalt Universiteter, høgskoler Nasjonale sentre, andre fagmiljøer KD Udir FM Skoleeiere GNIST regionalt/prosjektledere GNIST fylke Ressurslærere Skoler Utviklingsveiledere

16 Erfaringer Vi har utarbeidet rammer og strukturer, og gitt støtte til arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling, lærende nettverk og pedagogiske ressurser DERE har gjort jobben Måten å arbeide med skoleutvikling riktig? NIFU og NTNU undersøker Dere undersøker og rapporterer til FM (frist 15. februar 2015). NB! Rapporteringspunktet tegn på forbedring i undervisningen, i lærersamarbeidet, i organisasjonen for øvrig, inkl begrunnelser viktig (fra økt bevissthet om til konkrete beskrivelser av praksisforbedringer) «Lærerløftet»: Både faglig påfyll individuelt og kollektivt arbeid på skolene/lagarbeid/profesjonsfellesskap viktig for elevenes læring.

17 Lykke til i det videre arbeidet