Hvordan tilrettelegge for og følge opp skolebasert kompetanseutvikling

Transkript

1 Hvordan tilrettelegge for og følge opp skolebasert kompetanseutvikling

2

3

4 Kommune i Troms med innbyggere Vel 2800 elever 328 lærerårsverk 13 skoler

5 Fra nivåmodell med balansert målstyring som styringssystem Et firkantet styringssystem i endring Fra elevert til elevrettet Et aktivt skoleeierskap vokser frem

6 Å lykkes som skoleeier handler om å bygge kunnskap og utviklingskapasitet i et nært samarbeid mellom politikk, administrasjon og profesjon. Å lykkes som skoleeier handler like mye om å legge til rette for skolebasert kompetanseheving i nært samarbeid med UH sektoren

7 Kommuner som får til et konstruktivt samarbeid bygd på dialog mellom politikk, administrasjon og profesjon synes å lykkes bedre som skoleeiere. Kommuner som får til et strukturert partnerskap med UH sektoren har gode sjanser for å lykkes i et lengre sammenhengende skoleutviklingsløp

8 Det er i det enkelte klasserom det daglige møtet mellom lærer og elever at skolens kvalitet skapes. Denne erkjennelsen utløser behov for tett oppfølging av lærere og skoleledere med sikte på å legge til rette for målrettet skolebasert kompetanseutvikling. Hvordan kommer skoleeier i posisjon til å ta grep her?

9 Rektorene utgjør Kvalitetsutvalg for skole ledes av en rektor, månedlig møte Arbeidsutvalg, AU, planlegger, innstiller, beslutter, tilrettelegger. SKU tema på alle møter, framlegg, statusrapporter

10 deltar i en faggrupper(norsk, engelsk, matematikk), opprettet i VFL-prosjektet Skolevise og kommunale faggrupper: På hver skole ledes faggruppa av 1 lærer som også er sin skoles representant i kommunal faggruppe SKU fast tema alle lærere involveres Aksjonslæring er metodikken Mandat for arbeidet

11 4 årlige konferanser à 2 dager Ledes av veilederne fra UH Skolenes utviklingsgrupper samt ressurslærerne Firedelt: forelesninger, på-tversgrupper, skolegrupper, presentasjoner 2 årlige møter for alle skoleledere LÆRENDE NETTVERK

12 Alle rektorer Kvalitetsutvalg skole KUS 1xm Rådmann tv/støtte Arb.utv Leder KUS Utvikling sveileder /ressurs -lærere Kommunal ressursgruppe 4xå Rådmann/ støtte/u H sektor/tv DIALOGKONFERANSER 4xå

13

14 Eg kjenner ingen beinvegar Vegar er krokete, attgrodde brått islagde, med svake kantar Dei fleste står ikkje på kartet. Paal-Helge Haugen

15 Selvstyrte, «konkurrerende» enheter Gradvis utvikling mot fellesskap Harstadskolen alle med

16 Fast tema på alle rektormøter Aksjonslæring prøves/brukes på alle skoler Alle er likeverdige partnere på dialogsamlinger Er «alle med» et hinder for u-trinnsfokus? Viktig veivalg; skoleutviklingsmodellen fast tema på alle ledersamlinger for skoleledere

17 KUS-AU Rådmann/skolefaglig rådgiver Utviklingsveileder Ressurslærere HTV (2 ganger pr år) UH-sektoren

18 UIT Faglig drøfting og refleksjon, dialogsamlinger, veiledning, organisasjonsutvikling, Ressurslærere Bidrar på dialogsamlinger, skolebesøk, inn i klasserommet Om lærende nettverk: laring/eksempler-fra-praksis/film-12- Harstad/

19 UH sektoren Dialogkonferansen 13 Ressursgrupper UH sektor Utviklingsveileder Skolens ressursgruppe Rektor og avd leder tv Ressurslærere Skolenes faggrupper Lærer i faget UH sektor Kommunale faggrupper Rektorer

20 Utarbeider planer deler erfaringer/tips Videreutvikler læringstenking Samarbeider med ressurslærere og veiledere Representerer skolen på dialogkonferansene Inspirerer og motiverer Prøver ut på vegne av kollegiet Deltar i drøfting om strategier Krysspress??

21 Praksis forankres i organisasjonen MMM krever endret praksis?

22 Lærers endrings arbeid

23 Felles ambisjoner men individuelle/skolebaserte fokusområder Hva gir dialogkonferansen? Ideene brytes mot andres synspunkt Nye ideer Bekreftelser Fellesskap

24 Mestring Klasseledelse Læringsmål Samspill den gode læring Trivsel Variasjon Undring

25 Hvordan flytte innovasjon og engasjement fra dialogsamlinger og over på egen enhet Er arbeidet med dialogkonferansemodellen mulig å drive uavhengig av personer? Hvordan påvirker den dynamiske planleggingen av dialogkonferansene, skolenes behov for langsiktighet og detaljering av planlegginga

26 Lang erfaring med modellen lærende nettverk ved flere av skolene En modell som ivaretar til fulle skolebasert kompetanseutvikling, ingen får være passive mottakere, alle bidrar, god struktur for læring på alle nivåer (jfr prinsippene på bilde 4) UH, skoleeier og skoler som partnere i et gjensidig og likeverdig læringsfellesskap Sømløs overgang fra VFL til SKU, strukturen var etablert og tas videre Alle parter tar ansvar: UH, skoleeier, Skoleleder og lærere, rollene avklart

27 Ressursprioritering - ressurslærere - utviklingsgrupper - dialogkonferanser