Ungdomstrinn i utvikling Tromsø kommune

Transkript

1 Ungdomstrinn i utvikling Tromsø kommune

2 Innhold Hva er Ungdomstrinn i utvikling?... 2 Mål... 2 Vurdering av måloppnåelse... 2 Bakgrunn for og forankring av satsingen... 3 Satsingsområder... 3 Gjennomgående temaer... 3 Sentrale virkemidler/tiltak Skolebasert kompetanseutvikling Utvikling av pedagogiske ressurser Lærende nettverk... 4 Nasjonale støttetiltak... 4 Rapportering... 5 Aktører i satsingen rolleavklaring og forventninger... 6 Organisering av satsingen i Tromsø kommune... 8 Forankring av satsingen i kommunens overordnede planer Satsingens mål for Tromsø kommune - skoleeier Mal for innhold i skolenes planer: Side 1

3 Hva er Ungdomstrinn i utvikling? En nasjonal satsing med tilbud om støtte til lokalt utviklingsarbeid i klasseledelse, regning, lesing og skriving i perioden Støtten skal bidra til en mer praktisk, variert og relevant undervisning. Essensen i satsingen: Mål I arbeidet med å følge opp ungdomstrinnet ligger de overordnede mål for grunnopplæringen til grunn (KD, 2011): Alle skal inkluderes og oppleve mestring Alle skal beherske grunnleggende ferdigheter Alle skal fullføre videregående opplæring Satsingens skal øke kvaliteten på opplæringen for å oppnå bedre læring for elevene. Dette skal oppnås gjennom å gjøre opplæringen i alle fag mer praktisk og variert, slik at den oppleves mer relevant og utfordrende og bidrar til større motivasjon og mestring for elevene. For å nå målene må det skje en forbedring av praksisen i klasserommet. Lærere som behersker og bruker flere undervisningsmetoder og som åpner for samarbeid og involvering av elevene, har elever som får bedre resultater. Skolene skal legge til rette for kollektiv læring med vekt på å utvikle kultur for deling, samarbeid blant lærere og refleksjon over egen praksis, og se denne i sammenheng med eksisterende forskningsbasert kunnskap. En hovedprioritering er å utvikle lærernes didaktiske kompetanse for at opplæringen skal bli mer praktisk, variert og motiverende i alle fag. Opplæringen på ungdomstrinnet skal styrkes gjennom systematisk arbeid med grunnleggende ferdigheter og klasseledelse. Vurdering av måloppnåelse For å kunne vurdere måloppnåelse og følge opp data vil det bli utviklet indikatorer som skal gi informasjon om: Elevenes motivasjon for å lære bedres Opplæringen blir mer praktisk og variert, og oppleves mer utfordrende og relevant Gjennomføringen av tiltakene i strategien Side 2

4 Bakgrunn for og forankring av satsingen Satsingen er forankret i Strategi for ungdomstrinnet; Motivasjon og mestring for bedre læring Felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving, utgitt av Kunnskapsdepartementet våren Strategien er ett av hovedtiltakene etter Meld. St. 22 ( ): Motivasjon - Mestring Muligheter. Stortingsmeldingen signaliserer videreutvikling av en mangfoldig og inkluderende fellesskole der det sentrale budskap er at et mer praktisk, variert, relevant og utfordrende ungdomstrinn skal øke elevenes motivasjon og læring. Lærere, skoleledere, skoleeiere og UHinstitusjonene er alle viktige aktører for å nå målene beskrevet i strategien. Stortingsmeldingen peker på at statistikk og forskning viser at ungdomstrinnet på mange områder fungerer godt, med elever som trives og med gode relasjoner mellom elever og lærere. Samtidig framkommer det at elevenes motivasjon for læring er lavest på ungdomstrinnet. Mange elever opplever at skolehverdagen er kjedelig og monoton. Dette fører til at elever sakker akterut i læringen og at en del av dem aldri fullfører videregående opplæring. For å finne svaret på problemet med lav motivasjon har Kunnskapsdepartementet hatt dialog med et høyt antall elever, lærere og foreldre på ungdomstrinnet. Ønske om, og behovet for, mer praktiske og varierte arbeidsmåter på ungdomstrinnet kom klart fram. Samtidig er det viktig at undervisningen oppleves både relevant og utfordrende. For å lykkes med dette er en hovedprioritering i satsingen å videreutvikle lærernes didaktiske kompetanse. Nasjonale utdanningsmyndigheter har fått en klar utfordring fra internasjonale eksperter i OECD og fra nasjonale forskere om å formidle prioriterte tiltak i utdanningspolitikken klarere til alle nivåer i utdanningssystemet. Det må klargjøres for alle hvilke forventninger som stilles til de ulike parter og hvilke oppgaver som skal ivaretas av de ulike aktører. Satsingsområder Klasseledelse Regning Lesing Skriving Regning, lesing og skriving er viktige grunnleggende ferdighetene som redskap for læring og utvikling i alle fag, og er samtidig en forutsetning for at elevene skal kunne vise sin kompetanse i fagene. De grunnleggende ferdighetene handler ikke om ferdigheter på et elementært nivå, men om ferdigheter som er grunnleggende og nødvendige redskaper for læring i alle fag på alle trinn. Bruk av praktiske og mer varierte arbeidsmetoder stiller høye krav til lærernes evne til å lede klassen og til å etablere gode relasjoner til elevene. God klasseledelse og evne til å skape et positivt og godt læringsmiljø er derfor også et prioritert område. Gjennomgående temaer Vurdering for læring Organisasjonslæring Side 3

5 Vurdering for læring og organisasjonslæring skal være gjennomgående temaer i satsingen gjennom hele strategiperioden. God underveisvurdering og god organisasjonskultur er viktige forutsetninger for å skape en mer praktisk og variert undervisning. Dette er derfor viktige temaer i utviklingsarbeidet, uavhengig av satsingsområdene skolen velger. Sentrale virkemidler/tiltak Satsingen har tre sentrale virkemidler/tiltak. Disse bygger på forskning om god praksis og systematisering av erfaringer fra tidligere satsinger, bl.a. Ny GIV, Vurdering for læring, Bedre læringsmiljø og veilederkorpset. Gjennom de tre hovedtiltakene; skolebasert kompetanseheving, pedagogiske ressurser og lærende nettverk skal skolen settes i stand til å gi bedre tilpasset opplæring og øke elevenes ferdigheter i lesing, skriving og regning, slik at de er i stand til å fullføre og bestå videregående opplæring. 1. Skolebasert kompetanseutvikling; omtalt som det mest omfattende tiltaket for å støtte lærere og skoleledere i arbeidet; «Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid.» (Plan for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet , s.6) 2. Utvikling av pedagogiske ressurser; Det er utviklet lett tilgjengelige pedagogiske ressurser for å støtte og stimulere bruken av praktiske og varierte arbeidsmåter, samt gi faglig retning i arbeidet med god klasseledelse, regne-, lese- og skriveopplæring. Det er også utviklet bakgrunnsdokumenter om vurdering for læring og organisasjonslæring for å støtte arbeidet på skolene. Alle ressursene er tilgjengelig på nettsidene til Utdanningsdirektoratet. 3. Lærende nettverk; Skoler som har godt fungerende profesjonsfellesskap ser ut til å ha bedre evne til å skape en god opplæring for elevene enn skoler der lærerne arbeider mer individuelt. (Strategi for ungdomstrinnet s. 9) Kobling mellom skolebasert kompetanseutvikling og deltakelse i lærende nettverk er viktig. Læreres profesjonelle utvikling styrkes når de deltar i lærende fellesskap på egen skole, og styrkes ytterligere når de kan delta i lærende nettverk med lærere fra andre skoler. Lærende nettverksstrukturer skal etableres på ulike nivå og gi rom for felles refleksjon om teori og praksis, bl.a. for skoleeiere og skoleledere, for skoler, for kompetansemiljøer, for ressurslærere og for utviklingsveiledere. Strategidokument, rammeverk, ressurser m.m. for satsingen finnes på: Nasjonale støttetiltak Alle offentlige og private skoler med ungdomstrinn har fått tilbud om støtte til skolebasert kompetanseutvikling i løpet av perioden Tromsø kommune takket våren 2013 ja til å motta denne støtten. Landets skoleeiere er delt i fire puljer á tre semester, første pulje med oppstart høstsemesteret 2013, fjerde og siste pulje med oppstart høst Tromsø kommune er plassert i pulje to, med puljeperiode fra oppstart høstsemesteret 2014 og ut høstsemesteret Hovedtyngden av støtte fra nasjonale myndigheter til skoleeier gis i de tre semestre kommunen er i pulje Side 4

6 Støttetiltakene bygger på erfaring og forskning om god praksis. Skoleeier og skolene får støtte gjennom følgende støttetiltak: Lønnsmidler og reisekostnader for engasjementet som utviklingsveileder i regionen for hele satsingsperioden fra januar 2014 og ut desember Til skolebasert kompetanseutvikling gjennom UH-sektor, utviklingsveiledere, ressurslærere og pedagogiske nettressurser Gjennom kompetanseutvikling for skoleeiere, skoleledere, utviklingsveiledere, ressurslærere og UH-sektor. Gjennom stimuleringsmidler til skoleeier; til lønnsmidler for ressurslærere i puljeperioden, samt reisekostnader for skoleeiere, skoleledere og ressurslærere i forbindelse med nasjonal kompetanseutvikling Fylkesmannen tildeler stimuleringsmidler til skoleeier før oppstart av puljeperiode. Rapportering Direktoratet vil be om en sluttrapport fra hver av fylkesmennene ved avslutning av hver puljeperiode. Rapportene skal være basert på skoleeiers rapporteringer etter en felles mal. Skolene rapporterer til skoleeier. Maler for rapportering for pulje 1 finnes på følgende nettside: Malene skal revideres noe for pulje 2, men vil i hovedsak etterspørre rapportering på de samme områder Side 5

7 Aktører i satsingen rolleavklaring og forventninger Forankret i «Plan for skolebasert kompetanseutvikling », Strategi for ungdomstrinnet (KD) og Utdanningsdirektoratets nettside for ungdomstrinn i utvikling: Skoleeier: Bidra til forankring av satsingen og støtte skolenes arbeid for å få til en mer praktisk og variert undervisning på ungdomstrinnet Bidra til og hjelpe skolene med analyse av skolenes ståsted og utviklingsbehov, samt valg av satsingsområde Prioritere satsingsområdene i sitt plan- og utviklingsarbeid og forankre det politisk Utarbeide en 4-årig plan for satsingen Samarbeide med høgskoler som tilbyr støtte i den skolebaserte kompetanseutviklingen i kommunen Følge opp og legge til rette for at skolelederne og lærerne har tid til arbeidet Legge til rette for og delta i nettverk for samarbeid, kompetanse- og erfaringsdeling, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Fordele stimuleringsmidler i kommunen Rektor/Skoleledere: Utvikle skolen som lærende organisasjon Initiere og lede det pedagogiske utviklingsarbeidet på egen skole, herunder arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling Etablere gode arenaer for kompetanse- og erfaringsdeling på den enkelte skole og mellom skoler Legge til rette for å utnytte tilgjengelig støtte- og veiledningsmateriell Delta i regionale nettverk for skoleledere for å dele erfaring og øke egen kompetanse Etablere samarbeid med ressurslærere, UHsektor og utviklingsveileder Videreføre utviklingsarbeidet som en del av skolens systematiske arbeid med læringsmiljøet Lærergruppen og skolens øvrige ansatte: Elever: Bruke mulighetene for medbestemmelse og formidle forventninger til skolen Bidra til målene gjennom innsats og medvirkning Bidra til godt læringsmiljø og læringsfellesskap Utviklingsveiledere: Bidra til å utvikle skolene som lærende organisasjon og sammen med skoleeier og skoleleder analysere skolens kompetanse og utviklingsbehov Etablere gode arenaer for kompetanse og erfaringsdeling på og mellom skoler Veilede skolene i bruk av tilgjengelig støtte- og veiledningsmateriell Organisere og tilrettelegge for skolens bruk av ressurslærere, herunder drift av ressurslærernettverk, lokalt og regionalt Legge til rette for lokale nettverk, samordne tiltakene innenfor skoleutvikling og opprettholde god dialog med alle aktører innenfor satsingen (Udir, UH, fagutvalg, KS, FM, UDF) Ha dialog med UH-institusjonen for å sikre en felles retning i veilednings- og utviklingsarbeidet Ressurslærere: Bidra i arbeidet med skolens utviklingsplan, konkretisere skolens overordnede mål og planer, skape en felles forståelse for utviklingsarbeidet Være drivkraft, delta aktivt i skolens utviklingsprosess og bidra til faglig utvikling i kollegiet Følge opp skolens planer og gjennomføre utviklingsarbeidet skolen har besluttet å prøve ut Bidra med innsikt i endrings- og utviklingsarbeid og arbeidsmåter som er hensiktsmessig i skolebasert kompetanseutvikling Støtte lærerne i arbeidet med valgte satsingsområde for å gjøre opplæringen mer praktisk, variert og relevant Være faglig ressurs ved å ha didaktisk kompetanse og kunnskap Side 6

8 Videreutvikle skolens praksis gjennom kollektiv og kontinuerlig refleksjon og samarbeid Ha god læreplanforståelse og kunnskap om lokalt læreplanarbeid Bistå rektor i planlegging av tiltak for å nå mål for skolens satsing Kjenne og ta i bruk de ulike dokumenter og ressurser som ligger på udir.no/ungdomstrinnet Sammen med skoleledelsen legge til rette for den skolebaserte kompetanseutviklingen Delta i nettverk for ressurslærere i regionen Ha ansvar for drift og ledelse av fagnettverk mellom skolene. Lærere: UH-sektoren; for Tromsø kommune: UiT Norges Arktiske Universitet: Bidra, delta og støtte utviklingsprosessene ved skolen Faglig støtte innenfor satsingsområdene som skoleeiere og skoler har bestemt og Delta i kollegialt samarbeid og reflektere over skolens praksis tilrettelegging for faglig refleksjon på skolen om videre utvikling av praksis. Dette innebærer å Dele erfaringer fra utvikling av egen praksis bringe inn eksisterende forskningsbasert Ha en åpen og raus holdning til eget, og andre kollegers utviklingsarbeid kunnskap og evt. bruke denne kunnskapen som grunnlag for utvikling gjennom samarbeid om Gi konstruktive tilbakemeldinger til kolleger i FoU lærergruppemøter Analysere utviklingsbehov innenfor Observere kolleger og gi konstruktive tilbakemeldinger satsingsområdene i samarbeid med skoleeiere og skoler Vurdere egne utviklingsområder og videreutvikle egen praksis Kunnskap om organisasjonsutvikling som kan bidra til å styrke samarbeidsrutinene på skolene Ta imot råd og veiledning slik at den skolebaserte kompetanseutviklingen Videreføre arbeid med utvikling av elevenes videreføres etter at medvirkning fra UH-sektoren læringsmiljø er avsluttet Holde seg oppdatert i skolens planer og følge Bidra til å utvikle og formidle kunnskap om god med på faglig utvikling praksis i klasseledelse, regning, lesing og skriving Foresatte: Informeres og oppdateres om utviklingsarbeidet via foreldremøter, utviklingssamtaler og skolens rådsorganer Bidra i evalueringsarbeidet Stille krav, oppmuntrer og motiverer sine barn til fortsatt innsats Delta aktivt i skole-hjemsamarbeid Foresattes positive holdning til utdanning, læring og et godt samarbeid mellom hjem og skole er gunstig både for læringsmiljøet, elevenes motivasjon og læringsresultater. 1 For mer utdyping av skoleeiers, skoleleders, lærergruppens og læreres roller i henholdsvis initierings-, implementerings- og videreføringsfasen se interaktiv tabell: 1 Se også årshjul for samarbeid om Ungdomstrinn i utvikling, Troms Side 7

9 Organisering av satsingen i Tromsø kommune Organisering av satsingen i Tromsø kommune: Satsingens eier: Tromsø kommune v/byrådsavdeling for utdanning Satsingens leder på skoleeiernivå: Skolefaglig rådgiver sammen med skoleeiers utviklingsgruppe Skoleeiers utviklingsgruppe: skoleeier v/ skolefaglig rådgiver, representanter fra ungdomsskoleledernettverket, utviklingsveileder, ressurslærere og hovedtillitsvalgt Satsingens ansvarlige på skolenivå: rektor Satsingens ledelse på skolenivå: rektor sammen med sitt lederteam og skolens utviklingsgruppe/de ansvarlige for satsingen på egen skole Utviklingsveileder: Tromsø kommune har i samarbeid med Balsfjord, Karlsøy, Longyearbyen, Ekrehagen skole, Steinerskolen i Tromsø, Tromsø International School og Troms fylkeskommune tilsatt utviklingsveileder i 100 % stilling/engasjement fra 1.januar 2014 og ut Tromsø kommune er tildelt arbeidsgiveransvar for stillingen. Utdanningsdirektoratet finansierer lønn og reiseutgifter ifbm stillingen. Ressurslærere: Tromsø kommune tilsetter ressurslærere med kompetanse innenfor alle satsingsområder; klasseledelse, regning, lesing og skriving fra og ut Se også vedlegg med oversikt over den enkelte skoles hovedsatsingsområde. Ressurslærerstillingene finansieres med øremerkede stimuleringsmidler fra utdanningsdirektoratet. Fagteam fra UiT Norges arktiske universitet: Skal støtte skoleeiere/-ledere og lærere i arbeidet med organisasjonsutvikling, vurdering for læring og satsingsområdene klasseledelse, regning, lesing og skriving i Side 8

10 puljeperioden f.o.m. høst 2014 t.o.m. høstsemesteret Skoleeier inngår partnerskapsavtale med UiT. Finansiering utover stimuleringsmidler fra Udir: Skoleeier finansierer drift av nettverk, fagdager, m.m gjennom budsjetterte kompetansemidler. Se også vedtak i sak 92/13: «Etter- og videreutdanning i Tromsøskolen » Tromsø kommune deltar med alle sine 13 grunnskoler med ungdomstrinn i satsingen, herav 7 rene ungdomsskoler og 6 kombinertskoler (1.-10.) skoler deltar med hele skolen/alle trinn. De fleste skoler i Tromsø kommune har lagt til rette for felles utviklingsarbeid hver onsdag mellom kl /12.30 og kl / Felles aktiviteter for alle skoler, f.eks. fagnettverk, og utviklingsarbeid på egen skole vil derfor i stor grad legges til dette tidspunktet. Gjennom arbeid med forankring av satsingen på den enkelte skole vårhalvåret 2014, har alle skoler valgt ett hovedsatsingsområde for satsingen. Se vedlagt plan for forankringsarbeid. For skoleåret 2014/2015 har Tromsø kommune lagt opp til to felles fagdager i tilknytning til satsingene for alle lærere på skoler med ungdomstrinn. Dette gjelder 21.november 2014 og 2.januar Se for øvrig vedlagt aktivitetsplan for skoleåret 2014/2015. Nettverksmøter for skoleledere på skoler med ungdomstrinn: Satsingen er fast punkt på de månedlige nettverksmøtene for ledere på ungdomstrinnet. Dialogkonferanser: Det planlegges én dialogkonferanse á 2 dager hvert semester for skoleeiere, skoleledere, skoleeiers utviklingsgruppe og skolenes utviklingsgrupper/ansvarlige for gjennomføringen av satsingen på den enkelte skole sammen med fagteamene fra Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet. De private skolene i regionen, Longyearbyen, Balsfjord, Karlsøy og Troms fylkeskommune v/ SMI-skolen inviteres til å samarbeide om og delta på dialogkonferansene. Hensikt med konferansen: Dele erfaringer fra og reflektere rundt tiltak som er gjennomført på skolene, knytte teori og forskningsbasert kunnskap til erfaringene, se fremover og legge planer for det videre løp i satsingen. Fagteam fra UiT veileder underveis. Mellom dialogkonferansene leder rektor i samarbeid med sin ledergruppe og skolens utviklingsgruppe det videre arbeid på egen skole. Ansvarlig for planleggingen av dialogkonferansen: Fagteam fra UiT sammen med skoleeiers utviklingsgruppe Ansvarlig for ledelse, gjennomføring og bidrag fra teori/forskningsbasert kunnskap tilknyttet konferansens tema: Fagteam UiT Ansvarlig for presentasjon av erfaringer fra praksisfeltet (erfaringsdeling): Skoleledere og skolenes utviklingsgrupper, som også er ansvarlig for å bringe erfaringene tilbake til og inn i egen organisasjon. Alle skoler skal bidra i løpet av puljeperioden. Fagnettverk: Representanter for lærere fra de enkelte skoler, gjerne lærere i skolens utviklingsgruppe, som har ansvar for å bringe kompetansen opparbeidet i nettverket tilbake til egen skole. Fagnettverkene møtes hver 4. til 6.uke. Ansvarlig for drift av fagnettverk: Ressurslærere, med støtte fra fagteam UiT og utviklingsveileder ved behov. Skoleeiernettverk: Skoleeiere i regionen deltar 2 ganger per semester i nettverk for skoleeiere i regionen. Ansvarlig for planlegging, gjennomføring og ledelse av skoleeiernettverk: Utviklingsveileder i samarbeid med de enkelte skoleeiere etter tur. UiT kobles på etter behov. Disse nettverkene skal videreføres i hele satsingsperioden, ut Målet er at de skal videreføres også etter dette. Regionale skoleledernettverk: Nettverk for skoleledere i regionen ivaretas gjennom dialogkonferansene. Ressurslærernettverk: Ressurslærere i Tromsø kommune deltar på lokale nettverk i kommunen, men også i regionale nettverk for hele Tromsøregionen. Ansvarlig for drift av ressurslærernettverk: Utviklingsveileder. Fagteam fra UiT kobles på disse nettverkene etter behov Side 9

11 Forankring av satsingen i kommunens overordnede planer I «Kvalitetsplan for Tromsøskolen » er de tre overordnede utviklingsmål for Tromsøskolen: 1. Tromsøskolen skal fremme og forbedre tilpasset opplæring 2. Tromsøskolen skal fremme og forbedre resultatene i de fem basisferdighetene: å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy 3. Tromsøskolen skal gi elevene et godt læringsmiljø Kvalitetsplanen for Tromsøskolen definerer felles forpliktelser for skolene i Tromsø og skal stimulere til deling av erfaringer og idéskaping mellom skolene. 2 Oversikten under viser hvordan innholdet i satsingen Ungdomstrinn i utvikling er i tråd med overordnede utviklingsmål i Kvalitetsplanen. Overordnede utviklingsmål for Tromsøskolen: 1. Tromsøskolen skal fremme og forbedre tilpasset opplæring 2. Tromsøskolen skal fremme og forbedre resultatene i de fem basisferdighetene: å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy 3. Tromsøskolen skal gi elevene et godt læringsmiljø Ungdomstrinn i utvikling: En mer praktisk og variert opplæring for at flere elever skal oppleve et større læringsutbytte og dermed en mer relevant og bedre tilpasset opplæring. Regning, lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter for bedre læring i alle fag er prioriterte satsningsområder. God klasseledelse og evne til å skape et positivt og godt læringsmiljø er et prioritert område i satsingen. Satsingen er også forankret i sak 92/13: «Etter- og videreutdanning i Tromsøskolen » vedtatt i kommunestyret 28.august. Her ble det bl.a. vedtatt at «byrådsavdeling for utdanning skal legge til rette for at det etableres nettverksstrukturer som grunnlag for arbeidet med god skolebasert kompetanseutvikling.» Den enkelte skole utarbeider egen plan ihht skoleeiers overordnede plan med utgangspunkt i eget ståsted og behov. Planene skal omfatte initieringsfasen (forankring), implementeringsfasen (puljeperioden) og videreføringsfasen (etter puljeperioden). 2 Kvalitetsplanen for Tromsøskolen skal revideres. Det anses som lite sannsynlig at de overordnede utviklingsmål endres Side 10

12 Satsingens mål for Tromsø kommune - skoleeier Overordnede mål: For satsingen: Elevene skal oppnå bedre læring gjennom mer variert og praktisk opplæring som oppleves inkluderende, relevant og motiverende Lærernes didaktiske kompetanse skal utvikles for at undervisningen skal bli mer praktisk, variert, motiverende og utfordrende i alle fag. Skolene skal preges av profesjonelle læringsfellesskap med kultur for deling og felles refleksjon rundt elevenes læring For hvert satsingsområde: Klasseledelse: Elevene skal oppleve og bidra til et positivt læringsmiljø som gir økt motivasjon, læring og utvikling hos den enkelte Regning: Elevene kan bruke regning som redskap for å øke egen læring og utvikling og for å vise sin kompetanse i alle fag Lesing: Elevene kan bruke lesing som redskap for å øke egen læring og utvikling og for å vise sin kompetanse i alle fag Skriving: Elevene kan bruke skriving som redskap for å øke egen læring og utvikling og for å vise sin kompetanse i alle fag Mål for skolene: Tegn på god praksis: Evaluering: Opplæringa skal oppleves Lærerne bruker strategier Elevundersøkelsen utfordrende og relevant slik som bidrar til å motivere Elev-/utviklingssamtalen at elevenes motivasjon for elevene i læringsarbeidet Nasjonale prøver å lære bedres Vurderingspraksisen på Grunnskolepoeng Elevenes læringsresultater skolen bidrar til at elevene Eksamensresultater skal bedres lærer mer Ståstedsanalysen Lærerne skal gjøre undervisninga mer praktisk Elevene deltar aktivt i læringsarbeidet og Medarbeidersamtale/- undersøkelse og variert vurderingen av egen læring Skoleeiers Prinsipper for god Lærerne bruker varierte utviklingssamtale underveisvurdering skal tas undervisnings- og i bruk av alle lærere arbeidsmetoder Skolevandring Lærernes profesjonelle utvikling skal styrkes systematisk i det daglige arbeidet i alle fag gjennom skolebasert kompetanseutvikling Skolene skal preges av kultur for deling og felles refleksjon rundt elevenes læring Lærerne samarbeider om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa Skolen jobber systematisk med å utvikle faglig og pedagogisk kompetanse Side 11

13 Mål for skolelederne: Tegn på god praksis: Evaluering: Skoleledere skal prioritere pedagogisk ledelse og satsingsområdene i sitt plan- og utviklingsarbeid Skoleledere skal ha god faglig og pedagogisk innsikt i elevenes og lærernes læring Skoleledere skal ha god kompetanse i å lede utviklingsprosesser Skolen har en tydelig pedagogisk ledelse Skolens ledelse motiverer til utviklingsarbeid Skolens ledelse identifiserer motstand og tar aktivt grep for å motarbeide denne Skolelederne har lagt godt til rette for samhandling mellom lærere for elevers læring Skolens ledelse gir god støtte, hjelp og veiledning til lærerne og etterspør hvordan lærerne følger opp i klasserommet Ledelsen sikrer at vurderingspraksisen på skolen bidrar til at elevene lærer mer Skolen ledelse sikrer at det etableres felles forståelse for hva grunnleggende ferdigheter er og hva arbeidet med disse innebærer Skolen bidrar til kompetansedeling i lærende nettverk Medarbeidersamtale/- undersøkelse Skoleeiers utviklingssamtale Ståstedsanalysen Mål for skoleeiere: Tegn på god praksis Evaluering: Skoleeier skal prioritere satsingen Ungdomstrinn i utvikling i sitt overordnede plan- og utviklingsarbeid for ungdomstrinnet i perioden Skoleeier skal legge til rette for at skoleledere kan prioritere UiU i sitt pedagogiske utviklingsarbeid Skoleeier skal gi støtte til skolelederne i arbeidet med satsingen. Etablerer, deltar aktivt og bidrar i lærende skoleeierog ledernettverk Prioriterer satsingen i sitt plan- og utviklingsarbeid, også etter at puljeperioden er over Forankrer satsingen politisk Deltar aktivt i gjennomføringen av utviklingsarbeidet Legger til rette for kompetansedeling på alle nivå Skolens årlige egenvurdering med utviklingssamtale Gjennom elevundersøkelser og eventuelt foreldreundersøkelser Gjennom resultater på NP, terminkarakterer og grunnskolepoeng Bruk av spesialundervisning Ungdommens kommunestyremøte Side 12

14 Skoleeier skal følge opp skolene mht satsingen, og legge til rette for videre prioritering av målene i satsingen også etter at puljeperioden er over Skoleeier prioriterer tilførsel av nødvendige ressurser til satsingen Skoleeiers fremdrifts-/aktivitetsplaner for satsingen: For forankring vår 2014, se vedlegg For puljeperiode f.o.m. høst 2014 t.o.m. høst 2015 (siste semester ferdigstilles når skolerute er klar), se vedlegg For oppfølging og videreføring etter puljeperiode skal utarbeides i løpet av 2014/2015 Hvordan skal det vises at skoler med ungdomstrinn i Tromsø kommune er i gang med satsingen? I planverket: Satsingen forankres i kommunens overordnede planverk for skoleutvikling. På Tromsø kommunes hjemmeside og intranett: Informasjon om satsingen og link til Utdanningsdirektoratets sider om satsingen legges ut på kommunens hjemmeside og på Intranett I utviklingssamtalen: Satsingen er et fast punkt i Byrådsavdelingens årlige utviklingssamtale med skolene. I skolens egenvurdering: Status for skolens arbeid med satsingen etterspørres i egenvurderingen som sendes Byrådsavdelingen hvert år i januar Side 13

15 Mal for innhold i skolenes planer: Skolens prioriterte satsingsområde(r): Overordnet mål for skolen: Bruke skoleeiers mål for satsingen og satsingsområdet Mål for elevene: Tegn på god praksis: Evaluering: Mål for lærerne: Tegn på god praksis: Evaluering: Mål for skolen: Tegn på god praksis: Evaluering: Mål for skoleledelsen: Tegn på god praksis: Evaluering: Side 14

16 Organisering av og struktur for skolebasert kompetanseutvikling på skolen; F.eks. bekrivelse av skolens utviklingsgruppe, deres oppgaver, organisering av fellestid, valg av metoder, refleksjonsmodeller, ansvar for oppfølging og etterspørring, Skolens forståelse av sentrale begreper i satsingen: F.eks.: Skolebasert kompetanseutvikling, profesjonelt læringsfellesskap, praktisk, variert, relevant, utfordrende, motivasjon, mestring Vise til vedlegg? Hvordan vise at skolen er i gang med satsingen «Ungdomstrinn i utvikling»? På hjemmeside? I klasserommet? I elevsamtalen? I utviklingssamtalen? I foreldremøter? I medarbeidersamtalen? I skolens planverk? Erfaringer viser at det er viktig med milepælplan som viser hvor organisasjonen skal være når, hvem som har ansvar for oppgavene og hvordan det skal evalueres underveis: Eksempel på milepælsplan se neste side! Side 15

17 Eksempel på milepælsplan: Mål Tiltak Ansvar Frist Evaluering