Ungdomstrinn i utvikling Tromsø kommune

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ungdomstrinn i utvikling Tromsø kommune"

Transkript

1 Ungdomstrinn i utvikling Tromsø kommune

2 Innhold Hva er Ungdomstrinn i utvikling?... 2 Mål... 2 Vurdering av måloppnåelse... 2 Bakgrunn for og forankring av satsingen... 3 Satsingsområder... 3 Gjennomgående temaer... 3 Sentrale virkemidler/tiltak Skolebasert kompetanseutvikling Utvikling av pedagogiske ressurser Lærende nettverk... 4 Nasjonale støttetiltak... 4 Rapportering... 5 Aktører i satsingen rolleavklaring og forventninger... 6 Organisering av satsingen i Tromsø kommune... 8 Forankring av satsingen i kommunens overordnede planer Satsingens mål for Tromsø kommune - skoleeier Mal for innhold i skolenes planer: Side 1

3 Hva er Ungdomstrinn i utvikling? En nasjonal satsing med tilbud om støtte til lokalt utviklingsarbeid i klasseledelse, regning, lesing og skriving i perioden Støtten skal bidra til en mer praktisk, variert og relevant undervisning. Essensen i satsingen: Mål I arbeidet med å følge opp ungdomstrinnet ligger de overordnede mål for grunnopplæringen til grunn (KD, 2011): Alle skal inkluderes og oppleve mestring Alle skal beherske grunnleggende ferdigheter Alle skal fullføre videregående opplæring Satsingens skal øke kvaliteten på opplæringen for å oppnå bedre læring for elevene. Dette skal oppnås gjennom å gjøre opplæringen i alle fag mer praktisk og variert, slik at den oppleves mer relevant og utfordrende og bidrar til større motivasjon og mestring for elevene. For å nå målene må det skje en forbedring av praksisen i klasserommet. Lærere som behersker og bruker flere undervisningsmetoder og som åpner for samarbeid og involvering av elevene, har elever som får bedre resultater. Skolene skal legge til rette for kollektiv læring med vekt på å utvikle kultur for deling, samarbeid blant lærere og refleksjon over egen praksis, og se denne i sammenheng med eksisterende forskningsbasert kunnskap. En hovedprioritering er å utvikle lærernes didaktiske kompetanse for at opplæringen skal bli mer praktisk, variert og motiverende i alle fag. Opplæringen på ungdomstrinnet skal styrkes gjennom systematisk arbeid med grunnleggende ferdigheter og klasseledelse. Vurdering av måloppnåelse For å kunne vurdere måloppnåelse og følge opp data vil det bli utviklet indikatorer som skal gi informasjon om: Elevenes motivasjon for å lære bedres Opplæringen blir mer praktisk og variert, og oppleves mer utfordrende og relevant Gjennomføringen av tiltakene i strategien Side 2

4 Bakgrunn for og forankring av satsingen Satsingen er forankret i Strategi for ungdomstrinnet; Motivasjon og mestring for bedre læring Felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving, utgitt av Kunnskapsdepartementet våren Strategien er ett av hovedtiltakene etter Meld. St. 22 ( ): Motivasjon - Mestring Muligheter. Stortingsmeldingen signaliserer videreutvikling av en mangfoldig og inkluderende fellesskole der det sentrale budskap er at et mer praktisk, variert, relevant og utfordrende ungdomstrinn skal øke elevenes motivasjon og læring. Lærere, skoleledere, skoleeiere og UHinstitusjonene er alle viktige aktører for å nå målene beskrevet i strategien. Stortingsmeldingen peker på at statistikk og forskning viser at ungdomstrinnet på mange områder fungerer godt, med elever som trives og med gode relasjoner mellom elever og lærere. Samtidig framkommer det at elevenes motivasjon for læring er lavest på ungdomstrinnet. Mange elever opplever at skolehverdagen er kjedelig og monoton. Dette fører til at elever sakker akterut i læringen og at en del av dem aldri fullfører videregående opplæring. For å finne svaret på problemet med lav motivasjon har Kunnskapsdepartementet hatt dialog med et høyt antall elever, lærere og foreldre på ungdomstrinnet. Ønske om, og behovet for, mer praktiske og varierte arbeidsmåter på ungdomstrinnet kom klart fram. Samtidig er det viktig at undervisningen oppleves både relevant og utfordrende. For å lykkes med dette er en hovedprioritering i satsingen å videreutvikle lærernes didaktiske kompetanse. Nasjonale utdanningsmyndigheter har fått en klar utfordring fra internasjonale eksperter i OECD og fra nasjonale forskere om å formidle prioriterte tiltak i utdanningspolitikken klarere til alle nivåer i utdanningssystemet. Det må klargjøres for alle hvilke forventninger som stilles til de ulike parter og hvilke oppgaver som skal ivaretas av de ulike aktører. Satsingsområder Klasseledelse Regning Lesing Skriving Regning, lesing og skriving er viktige grunnleggende ferdighetene som redskap for læring og utvikling i alle fag, og er samtidig en forutsetning for at elevene skal kunne vise sin kompetanse i fagene. De grunnleggende ferdighetene handler ikke om ferdigheter på et elementært nivå, men om ferdigheter som er grunnleggende og nødvendige redskaper for læring i alle fag på alle trinn. Bruk av praktiske og mer varierte arbeidsmetoder stiller høye krav til lærernes evne til å lede klassen og til å etablere gode relasjoner til elevene. God klasseledelse og evne til å skape et positivt og godt læringsmiljø er derfor også et prioritert område. Gjennomgående temaer Vurdering for læring Organisasjonslæring Side 3

5 Vurdering for læring og organisasjonslæring skal være gjennomgående temaer i satsingen gjennom hele strategiperioden. God underveisvurdering og god organisasjonskultur er viktige forutsetninger for å skape en mer praktisk og variert undervisning. Dette er derfor viktige temaer i utviklingsarbeidet, uavhengig av satsingsområdene skolen velger. Sentrale virkemidler/tiltak Satsingen har tre sentrale virkemidler/tiltak. Disse bygger på forskning om god praksis og systematisering av erfaringer fra tidligere satsinger, bl.a. Ny GIV, Vurdering for læring, Bedre læringsmiljø og veilederkorpset. Gjennom de tre hovedtiltakene; skolebasert kompetanseheving, pedagogiske ressurser og lærende nettverk skal skolen settes i stand til å gi bedre tilpasset opplæring og øke elevenes ferdigheter i lesing, skriving og regning, slik at de er i stand til å fullføre og bestå videregående opplæring. 1. Skolebasert kompetanseutvikling; omtalt som det mest omfattende tiltaket for å støtte lærere og skoleledere i arbeidet; «Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid.» (Plan for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet , s.6) 2. Utvikling av pedagogiske ressurser; Det er utviklet lett tilgjengelige pedagogiske ressurser for å støtte og stimulere bruken av praktiske og varierte arbeidsmåter, samt gi faglig retning i arbeidet med god klasseledelse, regne-, lese- og skriveopplæring. Det er også utviklet bakgrunnsdokumenter om vurdering for læring og organisasjonslæring for å støtte arbeidet på skolene. Alle ressursene er tilgjengelig på nettsidene til Utdanningsdirektoratet. 3. Lærende nettverk; Skoler som har godt fungerende profesjonsfellesskap ser ut til å ha bedre evne til å skape en god opplæring for elevene enn skoler der lærerne arbeider mer individuelt. (Strategi for ungdomstrinnet s. 9) Kobling mellom skolebasert kompetanseutvikling og deltakelse i lærende nettverk er viktig. Læreres profesjonelle utvikling styrkes når de deltar i lærende fellesskap på egen skole, og styrkes ytterligere når de kan delta i lærende nettverk med lærere fra andre skoler. Lærende nettverksstrukturer skal etableres på ulike nivå og gi rom for felles refleksjon om teori og praksis, bl.a. for skoleeiere og skoleledere, for skoler, for kompetansemiljøer, for ressurslærere og for utviklingsveiledere. Strategidokument, rammeverk, ressurser m.m. for satsingen finnes på: Nasjonale støttetiltak Alle offentlige og private skoler med ungdomstrinn har fått tilbud om støtte til skolebasert kompetanseutvikling i løpet av perioden Tromsø kommune takket våren 2013 ja til å motta denne støtten. Landets skoleeiere er delt i fire puljer á tre semester, første pulje med oppstart høstsemesteret 2013, fjerde og siste pulje med oppstart høst Tromsø kommune er plassert i pulje to, med puljeperiode fra oppstart høstsemesteret 2014 og ut høstsemesteret Hovedtyngden av støtte fra nasjonale myndigheter til skoleeier gis i de tre semestre kommunen er i pulje Side 4

6 Støttetiltakene bygger på erfaring og forskning om god praksis. Skoleeier og skolene får støtte gjennom følgende støttetiltak: Lønnsmidler og reisekostnader for engasjementet som utviklingsveileder i regionen for hele satsingsperioden fra januar 2014 og ut desember Til skolebasert kompetanseutvikling gjennom UH-sektor, utviklingsveiledere, ressurslærere og pedagogiske nettressurser Gjennom kompetanseutvikling for skoleeiere, skoleledere, utviklingsveiledere, ressurslærere og UH-sektor. Gjennom stimuleringsmidler til skoleeier; til lønnsmidler for ressurslærere i puljeperioden, samt reisekostnader for skoleeiere, skoleledere og ressurslærere i forbindelse med nasjonal kompetanseutvikling Fylkesmannen tildeler stimuleringsmidler til skoleeier før oppstart av puljeperiode. Rapportering Direktoratet vil be om en sluttrapport fra hver av fylkesmennene ved avslutning av hver puljeperiode. Rapportene skal være basert på skoleeiers rapporteringer etter en felles mal. Skolene rapporterer til skoleeier. Maler for rapportering for pulje 1 finnes på følgende nettside: Malene skal revideres noe for pulje 2, men vil i hovedsak etterspørre rapportering på de samme områder Side 5

7 Aktører i satsingen rolleavklaring og forventninger Forankret i «Plan for skolebasert kompetanseutvikling », Strategi for ungdomstrinnet (KD) og Utdanningsdirektoratets nettside for ungdomstrinn i utvikling: Skoleeier: Bidra til forankring av satsingen og støtte skolenes arbeid for å få til en mer praktisk og variert undervisning på ungdomstrinnet Bidra til og hjelpe skolene med analyse av skolenes ståsted og utviklingsbehov, samt valg av satsingsområde Prioritere satsingsområdene i sitt plan- og utviklingsarbeid og forankre det politisk Utarbeide en 4-årig plan for satsingen Samarbeide med høgskoler som tilbyr støtte i den skolebaserte kompetanseutviklingen i kommunen Følge opp og legge til rette for at skolelederne og lærerne har tid til arbeidet Legge til rette for og delta i nettverk for samarbeid, kompetanse- og erfaringsdeling, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Fordele stimuleringsmidler i kommunen Rektor/Skoleledere: Utvikle skolen som lærende organisasjon Initiere og lede det pedagogiske utviklingsarbeidet på egen skole, herunder arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling Etablere gode arenaer for kompetanse- og erfaringsdeling på den enkelte skole og mellom skoler Legge til rette for å utnytte tilgjengelig støtte- og veiledningsmateriell Delta i regionale nettverk for skoleledere for å dele erfaring og øke egen kompetanse Etablere samarbeid med ressurslærere, UHsektor og utviklingsveileder Videreføre utviklingsarbeidet som en del av skolens systematiske arbeid med læringsmiljøet Lærergruppen og skolens øvrige ansatte: Elever: Bruke mulighetene for medbestemmelse og formidle forventninger til skolen Bidra til målene gjennom innsats og medvirkning Bidra til godt læringsmiljø og læringsfellesskap Utviklingsveiledere: Bidra til å utvikle skolene som lærende organisasjon og sammen med skoleeier og skoleleder analysere skolens kompetanse og utviklingsbehov Etablere gode arenaer for kompetanse og erfaringsdeling på og mellom skoler Veilede skolene i bruk av tilgjengelig støtte- og veiledningsmateriell Organisere og tilrettelegge for skolens bruk av ressurslærere, herunder drift av ressurslærernettverk, lokalt og regionalt Legge til rette for lokale nettverk, samordne tiltakene innenfor skoleutvikling og opprettholde god dialog med alle aktører innenfor satsingen (Udir, UH, fagutvalg, KS, FM, UDF) Ha dialog med UH-institusjonen for å sikre en felles retning i veilednings- og utviklingsarbeidet Ressurslærere: Bidra i arbeidet med skolens utviklingsplan, konkretisere skolens overordnede mål og planer, skape en felles forståelse for utviklingsarbeidet Være drivkraft, delta aktivt i skolens utviklingsprosess og bidra til faglig utvikling i kollegiet Følge opp skolens planer og gjennomføre utviklingsarbeidet skolen har besluttet å prøve ut Bidra med innsikt i endrings- og utviklingsarbeid og arbeidsmåter som er hensiktsmessig i skolebasert kompetanseutvikling Støtte lærerne i arbeidet med valgte satsingsområde for å gjøre opplæringen mer praktisk, variert og relevant Være faglig ressurs ved å ha didaktisk kompetanse og kunnskap Side 6

8 Videreutvikle skolens praksis gjennom kollektiv og kontinuerlig refleksjon og samarbeid Ha god læreplanforståelse og kunnskap om lokalt læreplanarbeid Bistå rektor i planlegging av tiltak for å nå mål for skolens satsing Kjenne og ta i bruk de ulike dokumenter og ressurser som ligger på udir.no/ungdomstrinnet Sammen med skoleledelsen legge til rette for den skolebaserte kompetanseutviklingen Delta i nettverk for ressurslærere i regionen Ha ansvar for drift og ledelse av fagnettverk mellom skolene. Lærere: UH-sektoren; for Tromsø kommune: UiT Norges Arktiske Universitet: Bidra, delta og støtte utviklingsprosessene ved skolen Faglig støtte innenfor satsingsområdene som skoleeiere og skoler har bestemt og Delta i kollegialt samarbeid og reflektere over skolens praksis tilrettelegging for faglig refleksjon på skolen om videre utvikling av praksis. Dette innebærer å Dele erfaringer fra utvikling av egen praksis bringe inn eksisterende forskningsbasert Ha en åpen og raus holdning til eget, og andre kollegers utviklingsarbeid kunnskap og evt. bruke denne kunnskapen som grunnlag for utvikling gjennom samarbeid om Gi konstruktive tilbakemeldinger til kolleger i FoU lærergruppemøter Analysere utviklingsbehov innenfor Observere kolleger og gi konstruktive tilbakemeldinger satsingsområdene i samarbeid med skoleeiere og skoler Vurdere egne utviklingsområder og videreutvikle egen praksis Kunnskap om organisasjonsutvikling som kan bidra til å styrke samarbeidsrutinene på skolene Ta imot råd og veiledning slik at den skolebaserte kompetanseutviklingen Videreføre arbeid med utvikling av elevenes videreføres etter at medvirkning fra UH-sektoren læringsmiljø er avsluttet Holde seg oppdatert i skolens planer og følge Bidra til å utvikle og formidle kunnskap om god med på faglig utvikling praksis i klasseledelse, regning, lesing og skriving Foresatte: Informeres og oppdateres om utviklingsarbeidet via foreldremøter, utviklingssamtaler og skolens rådsorganer Bidra i evalueringsarbeidet Stille krav, oppmuntrer og motiverer sine barn til fortsatt innsats Delta aktivt i skole-hjemsamarbeid Foresattes positive holdning til utdanning, læring og et godt samarbeid mellom hjem og skole er gunstig både for læringsmiljøet, elevenes motivasjon og læringsresultater. 1 For mer utdyping av skoleeiers, skoleleders, lærergruppens og læreres roller i henholdsvis initierings-, implementerings- og videreføringsfasen se interaktiv tabell: 1 Se også årshjul for samarbeid om Ungdomstrinn i utvikling, Troms Side 7

9 Organisering av satsingen i Tromsø kommune Organisering av satsingen i Tromsø kommune: Satsingens eier: Tromsø kommune v/byrådsavdeling for utdanning Satsingens leder på skoleeiernivå: Skolefaglig rådgiver sammen med skoleeiers utviklingsgruppe Skoleeiers utviklingsgruppe: skoleeier v/ skolefaglig rådgiver, representanter fra ungdomsskoleledernettverket, utviklingsveileder, ressurslærere og hovedtillitsvalgt Satsingens ansvarlige på skolenivå: rektor Satsingens ledelse på skolenivå: rektor sammen med sitt lederteam og skolens utviklingsgruppe/de ansvarlige for satsingen på egen skole Utviklingsveileder: Tromsø kommune har i samarbeid med Balsfjord, Karlsøy, Longyearbyen, Ekrehagen skole, Steinerskolen i Tromsø, Tromsø International School og Troms fylkeskommune tilsatt utviklingsveileder i 100 % stilling/engasjement fra 1.januar 2014 og ut Tromsø kommune er tildelt arbeidsgiveransvar for stillingen. Utdanningsdirektoratet finansierer lønn og reiseutgifter ifbm stillingen. Ressurslærere: Tromsø kommune tilsetter ressurslærere med kompetanse innenfor alle satsingsområder; klasseledelse, regning, lesing og skriving fra og ut Se også vedlegg med oversikt over den enkelte skoles hovedsatsingsområde. Ressurslærerstillingene finansieres med øremerkede stimuleringsmidler fra utdanningsdirektoratet. Fagteam fra UiT Norges arktiske universitet: Skal støtte skoleeiere/-ledere og lærere i arbeidet med organisasjonsutvikling, vurdering for læring og satsingsområdene klasseledelse, regning, lesing og skriving i Side 8

10 puljeperioden f.o.m. høst 2014 t.o.m. høstsemesteret Skoleeier inngår partnerskapsavtale med UiT. Finansiering utover stimuleringsmidler fra Udir: Skoleeier finansierer drift av nettverk, fagdager, m.m gjennom budsjetterte kompetansemidler. Se også vedtak i sak 92/13: «Etter- og videreutdanning i Tromsøskolen » Tromsø kommune deltar med alle sine 13 grunnskoler med ungdomstrinn i satsingen, herav 7 rene ungdomsskoler og 6 kombinertskoler (1.-10.) skoler deltar med hele skolen/alle trinn. De fleste skoler i Tromsø kommune har lagt til rette for felles utviklingsarbeid hver onsdag mellom kl /12.30 og kl / Felles aktiviteter for alle skoler, f.eks. fagnettverk, og utviklingsarbeid på egen skole vil derfor i stor grad legges til dette tidspunktet. Gjennom arbeid med forankring av satsingen på den enkelte skole vårhalvåret 2014, har alle skoler valgt ett hovedsatsingsområde for satsingen. Se vedlagt plan for forankringsarbeid. For skoleåret 2014/2015 har Tromsø kommune lagt opp til to felles fagdager i tilknytning til satsingene for alle lærere på skoler med ungdomstrinn. Dette gjelder 21.november 2014 og 2.januar Se for øvrig vedlagt aktivitetsplan for skoleåret 2014/2015. Nettverksmøter for skoleledere på skoler med ungdomstrinn: Satsingen er fast punkt på de månedlige nettverksmøtene for ledere på ungdomstrinnet. Dialogkonferanser: Det planlegges én dialogkonferanse á 2 dager hvert semester for skoleeiere, skoleledere, skoleeiers utviklingsgruppe og skolenes utviklingsgrupper/ansvarlige for gjennomføringen av satsingen på den enkelte skole sammen med fagteamene fra Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet. De private skolene i regionen, Longyearbyen, Balsfjord, Karlsøy og Troms fylkeskommune v/ SMI-skolen inviteres til å samarbeide om og delta på dialogkonferansene. Hensikt med konferansen: Dele erfaringer fra og reflektere rundt tiltak som er gjennomført på skolene, knytte teori og forskningsbasert kunnskap til erfaringene, se fremover og legge planer for det videre løp i satsingen. Fagteam fra UiT veileder underveis. Mellom dialogkonferansene leder rektor i samarbeid med sin ledergruppe og skolens utviklingsgruppe det videre arbeid på egen skole. Ansvarlig for planleggingen av dialogkonferansen: Fagteam fra UiT sammen med skoleeiers utviklingsgruppe Ansvarlig for ledelse, gjennomføring og bidrag fra teori/forskningsbasert kunnskap tilknyttet konferansens tema: Fagteam UiT Ansvarlig for presentasjon av erfaringer fra praksisfeltet (erfaringsdeling): Skoleledere og skolenes utviklingsgrupper, som også er ansvarlig for å bringe erfaringene tilbake til og inn i egen organisasjon. Alle skoler skal bidra i løpet av puljeperioden. Fagnettverk: Representanter for lærere fra de enkelte skoler, gjerne lærere i skolens utviklingsgruppe, som har ansvar for å bringe kompetansen opparbeidet i nettverket tilbake til egen skole. Fagnettverkene møtes hver 4. til 6.uke. Ansvarlig for drift av fagnettverk: Ressurslærere, med støtte fra fagteam UiT og utviklingsveileder ved behov. Skoleeiernettverk: Skoleeiere i regionen deltar 2 ganger per semester i nettverk for skoleeiere i regionen. Ansvarlig for planlegging, gjennomføring og ledelse av skoleeiernettverk: Utviklingsveileder i samarbeid med de enkelte skoleeiere etter tur. UiT kobles på etter behov. Disse nettverkene skal videreføres i hele satsingsperioden, ut Målet er at de skal videreføres også etter dette. Regionale skoleledernettverk: Nettverk for skoleledere i regionen ivaretas gjennom dialogkonferansene. Ressurslærernettverk: Ressurslærere i Tromsø kommune deltar på lokale nettverk i kommunen, men også i regionale nettverk for hele Tromsøregionen. Ansvarlig for drift av ressurslærernettverk: Utviklingsveileder. Fagteam fra UiT kobles på disse nettverkene etter behov Side 9

11 Forankring av satsingen i kommunens overordnede planer I «Kvalitetsplan for Tromsøskolen » er de tre overordnede utviklingsmål for Tromsøskolen: 1. Tromsøskolen skal fremme og forbedre tilpasset opplæring 2. Tromsøskolen skal fremme og forbedre resultatene i de fem basisferdighetene: å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy 3. Tromsøskolen skal gi elevene et godt læringsmiljø Kvalitetsplanen for Tromsøskolen definerer felles forpliktelser for skolene i Tromsø og skal stimulere til deling av erfaringer og idéskaping mellom skolene. 2 Oversikten under viser hvordan innholdet i satsingen Ungdomstrinn i utvikling er i tråd med overordnede utviklingsmål i Kvalitetsplanen. Overordnede utviklingsmål for Tromsøskolen: 1. Tromsøskolen skal fremme og forbedre tilpasset opplæring 2. Tromsøskolen skal fremme og forbedre resultatene i de fem basisferdighetene: å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy 3. Tromsøskolen skal gi elevene et godt læringsmiljø Ungdomstrinn i utvikling: En mer praktisk og variert opplæring for at flere elever skal oppleve et større læringsutbytte og dermed en mer relevant og bedre tilpasset opplæring. Regning, lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter for bedre læring i alle fag er prioriterte satsningsområder. God klasseledelse og evne til å skape et positivt og godt læringsmiljø er et prioritert område i satsingen. Satsingen er også forankret i sak 92/13: «Etter- og videreutdanning i Tromsøskolen » vedtatt i kommunestyret 28.august. Her ble det bl.a. vedtatt at «byrådsavdeling for utdanning skal legge til rette for at det etableres nettverksstrukturer som grunnlag for arbeidet med god skolebasert kompetanseutvikling.» Den enkelte skole utarbeider egen plan ihht skoleeiers overordnede plan med utgangspunkt i eget ståsted og behov. Planene skal omfatte initieringsfasen (forankring), implementeringsfasen (puljeperioden) og videreføringsfasen (etter puljeperioden). 2 Kvalitetsplanen for Tromsøskolen skal revideres. Det anses som lite sannsynlig at de overordnede utviklingsmål endres Side 10

12 Satsingens mål for Tromsø kommune - skoleeier Overordnede mål: For satsingen: Elevene skal oppnå bedre læring gjennom mer variert og praktisk opplæring som oppleves inkluderende, relevant og motiverende Lærernes didaktiske kompetanse skal utvikles for at undervisningen skal bli mer praktisk, variert, motiverende og utfordrende i alle fag. Skolene skal preges av profesjonelle læringsfellesskap med kultur for deling og felles refleksjon rundt elevenes læring For hvert satsingsområde: Klasseledelse: Elevene skal oppleve og bidra til et positivt læringsmiljø som gir økt motivasjon, læring og utvikling hos den enkelte Regning: Elevene kan bruke regning som redskap for å øke egen læring og utvikling og for å vise sin kompetanse i alle fag Lesing: Elevene kan bruke lesing som redskap for å øke egen læring og utvikling og for å vise sin kompetanse i alle fag Skriving: Elevene kan bruke skriving som redskap for å øke egen læring og utvikling og for å vise sin kompetanse i alle fag Mål for skolene: Tegn på god praksis: Evaluering: Opplæringa skal oppleves Lærerne bruker strategier Elevundersøkelsen utfordrende og relevant slik som bidrar til å motivere Elev-/utviklingssamtalen at elevenes motivasjon for elevene i læringsarbeidet Nasjonale prøver å lære bedres Vurderingspraksisen på Grunnskolepoeng Elevenes læringsresultater skolen bidrar til at elevene Eksamensresultater skal bedres lærer mer Ståstedsanalysen Lærerne skal gjøre undervisninga mer praktisk Elevene deltar aktivt i læringsarbeidet og Medarbeidersamtale/- undersøkelse og variert vurderingen av egen læring Skoleeiers Prinsipper for god Lærerne bruker varierte utviklingssamtale underveisvurdering skal tas undervisnings- og i bruk av alle lærere arbeidsmetoder Skolevandring Lærernes profesjonelle utvikling skal styrkes systematisk i det daglige arbeidet i alle fag gjennom skolebasert kompetanseutvikling Skolene skal preges av kultur for deling og felles refleksjon rundt elevenes læring Lærerne samarbeider om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa Skolen jobber systematisk med å utvikle faglig og pedagogisk kompetanse Side 11

13 Mål for skolelederne: Tegn på god praksis: Evaluering: Skoleledere skal prioritere pedagogisk ledelse og satsingsområdene i sitt plan- og utviklingsarbeid Skoleledere skal ha god faglig og pedagogisk innsikt i elevenes og lærernes læring Skoleledere skal ha god kompetanse i å lede utviklingsprosesser Skolen har en tydelig pedagogisk ledelse Skolens ledelse motiverer til utviklingsarbeid Skolens ledelse identifiserer motstand og tar aktivt grep for å motarbeide denne Skolelederne har lagt godt til rette for samhandling mellom lærere for elevers læring Skolens ledelse gir god støtte, hjelp og veiledning til lærerne og etterspør hvordan lærerne følger opp i klasserommet Ledelsen sikrer at vurderingspraksisen på skolen bidrar til at elevene lærer mer Skolen ledelse sikrer at det etableres felles forståelse for hva grunnleggende ferdigheter er og hva arbeidet med disse innebærer Skolen bidrar til kompetansedeling i lærende nettverk Medarbeidersamtale/- undersøkelse Skoleeiers utviklingssamtale Ståstedsanalysen Mål for skoleeiere: Tegn på god praksis Evaluering: Skoleeier skal prioritere satsingen Ungdomstrinn i utvikling i sitt overordnede plan- og utviklingsarbeid for ungdomstrinnet i perioden Skoleeier skal legge til rette for at skoleledere kan prioritere UiU i sitt pedagogiske utviklingsarbeid Skoleeier skal gi støtte til skolelederne i arbeidet med satsingen. Etablerer, deltar aktivt og bidrar i lærende skoleeierog ledernettverk Prioriterer satsingen i sitt plan- og utviklingsarbeid, også etter at puljeperioden er over Forankrer satsingen politisk Deltar aktivt i gjennomføringen av utviklingsarbeidet Legger til rette for kompetansedeling på alle nivå Skolens årlige egenvurdering med utviklingssamtale Gjennom elevundersøkelser og eventuelt foreldreundersøkelser Gjennom resultater på NP, terminkarakterer og grunnskolepoeng Bruk av spesialundervisning Ungdommens kommunestyremøte Side 12

14 Skoleeier skal følge opp skolene mht satsingen, og legge til rette for videre prioritering av målene i satsingen også etter at puljeperioden er over Skoleeier prioriterer tilførsel av nødvendige ressurser til satsingen Skoleeiers fremdrifts-/aktivitetsplaner for satsingen: For forankring vår 2014, se vedlegg For puljeperiode f.o.m. høst 2014 t.o.m. høst 2015 (siste semester ferdigstilles når skolerute er klar), se vedlegg For oppfølging og videreføring etter puljeperiode skal utarbeides i løpet av 2014/2015 Hvordan skal det vises at skoler med ungdomstrinn i Tromsø kommune er i gang med satsingen? I planverket: Satsingen forankres i kommunens overordnede planverk for skoleutvikling. På Tromsø kommunes hjemmeside og intranett: Informasjon om satsingen og link til Utdanningsdirektoratets sider om satsingen legges ut på kommunens hjemmeside og på Intranett I utviklingssamtalen: Satsingen er et fast punkt i Byrådsavdelingens årlige utviklingssamtale med skolene. I skolens egenvurdering: Status for skolens arbeid med satsingen etterspørres i egenvurderingen som sendes Byrådsavdelingen hvert år i januar Side 13

15 Mal for innhold i skolenes planer: Skolens prioriterte satsingsområde(r): Overordnet mål for skolen: Bruke skoleeiers mål for satsingen og satsingsområdet Mål for elevene: Tegn på god praksis: Evaluering: Mål for lærerne: Tegn på god praksis: Evaluering: Mål for skolen: Tegn på god praksis: Evaluering: Mål for skoleledelsen: Tegn på god praksis: Evaluering: Side 14

16 Organisering av og struktur for skolebasert kompetanseutvikling på skolen; F.eks. bekrivelse av skolens utviklingsgruppe, deres oppgaver, organisering av fellestid, valg av metoder, refleksjonsmodeller, ansvar for oppfølging og etterspørring, Skolens forståelse av sentrale begreper i satsingen: F.eks.: Skolebasert kompetanseutvikling, profesjonelt læringsfellesskap, praktisk, variert, relevant, utfordrende, motivasjon, mestring Vise til vedlegg? Hvordan vise at skolen er i gang med satsingen «Ungdomstrinn i utvikling»? På hjemmeside? I klasserommet? I elevsamtalen? I utviklingssamtalen? I foreldremøter? I medarbeidersamtalen? I skolens planverk? Erfaringer viser at det er viktig med milepælplan som viser hvor organisasjonen skal være når, hvem som har ansvar for oppgavene og hvordan det skal evalueres underveis: Eksempel på milepælsplan se neste side! Side 15

17 Eksempel på milepælsplan: Mål Tiltak Ansvar Frist Evaluering

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling 2013-2017 Møte med regionkontaktene 28.05.2013 Oppvekst- og utdanningsavdelinga v/liv Marie Opstad 1 Målet med satsinga Tre sentrale tiltak: Skolebasert kompetanseutvikling: Klasseledelse

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 FORMÅL Formålet med ressurslærersamlingene er at de skal: bidra til at dere som ressurslærere kan støtte og veilede kolleger

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Velkommen pulje 4! 18 fylker 127 skoleeiere (inkl. 37 private) 245 skoler

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kommunene Kristne Friskolers Forbund (KFF) Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL) Norsk Montessoriforbund Steinerskoleforbundet Private skoler med ungdomstrinn(etter

Detaljer

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering

Detaljer

Ungdomstrinn i Utvikling

Ungdomstrinn i Utvikling Ungdomstrinn i Utvikling Hvor står vi? Tilnærming gjennom hovedfunn PISA mm Hovedbilde: stabilitet Presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Elevene mer positive til læringsmiljøet og samhandlingen

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Strategi for utvikling av ungdomstrinnet

Strategi for utvikling av ungdomstrinnet Strategi for utvikling av ungdomstrinnet Om skolebasert kompetanseutvikling og tilsetting av Utviklingsveiledere Lasse Arntsen Utdanningsdirektør, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Strategi for ungdomstrinnet

Detaljer

Honningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling.

Honningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling. Honningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling. 1. Bakgrunn for og forankring av satsingen Satsingen er forankret i Strategi for ungdomstrinnet og er ett av hovedtiltakene etter Meld.22

Detaljer

Plan for skolebasert kompetanseutvikling. Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2013-2017

Plan for skolebasert kompetanseutvikling. Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2013-2017 Plan for skolebasert kompetanseutvikling Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2013-2017 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Innledning... 3 Dokumenter som gir rammer og retning til

Detaljer

LANGSIKTIG SATSING. - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje

LANGSIKTIG SATSING. - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje LANGSIKTIG SATSING - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje RESSURSLÆRERE «Ressurslærerne skal støtte lærerne i arbeidet med klasseledelse, og i å gjøre opplæringen

Detaljer

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder «Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder 1 «Ungdomstrinn i utvikling» Disposisjon: Innledning: Noen rammer og forskningsfunn

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett: Ungdomstrinn i utvikling 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett: Questback 1.samling - oppsummering Delen om organisasjonslæring ved Knut Roald får svært gode tilbakemeldinger Skoleeiere

Detaljer

Ski kommunes plan for arbeidet med. Vurdering for læring

Ski kommunes plan for arbeidet med. Vurdering for læring Ski kommunes plan for arbeidet med Vurdering for læring 2016 18 Ski kommunes plan for arbeidet med Vurdering for læring 2016 18 Ski kommune deltar i pulje 7 i den nasjonale satsingen Vurdering for læring

Detaljer

Samling for skoleeiere 22. august Ungdomstrinn i utvikling

Samling for skoleeiere 22. august Ungdomstrinn i utvikling Samling for skoleeiere 22. august 2013 Ungdomstrinn i utvikling 1 Meld.St. 22 (2010/2011) Motivasjon Mestring - Muligheter 2 Meld.St. 22 (2010/11) Motivasjon og lærelyst på ungdomstrinnet Et mer praktisk,

Detaljer

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING ANDRE SAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 3 SEPTEMBER 2015

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING ANDRE SAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 3 SEPTEMBER 2015 UNGDOMSTRINN I UTVIKLING ANDRE SAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 3 SEPTEMBER 2015 MÅL FOR SATSINGEN Utvikle skolens praksis på områdene klasseledelse, regning, lesing og skriving på ungdomstrinnet Opplæringen

Detaljer

Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport

Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport Vår dato: 23.11.2012 Vår referanse: 2012/5682 Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport Dette dokumentet inneholder informasjon om planer og

Detaljer

Strategi for ungdomstrinnet «Motivasjon og mestring for bedre læring»

Strategi for ungdomstrinnet «Motivasjon og mestring for bedre læring» Strategi for ungdomstrinnet «Motivasjon og mestring for bedre læring» 21.Mars 2013 v/kirsti E. Grinaker Hva dreier strategien seg om? Satsingen skal konsentrere seg om de grunnleggende ferdighetene lesing,

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av

Detaljer

Plan for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet

Plan for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Plan for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2013-2017 Denne planen beskriver hvordan arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling skal foregå i satsingen Ungdomstrinn i utvikling. ARTIKKEL

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling 2013-17.med varig endringsarbeid som mål Analysearbeid, rapporter, læreplaner Udir s definisjon: Hva er skolebasert kompetanseutvikling (SKU)? Skolebasert kompetanseutvikling innebærer

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving Strategi for ungdomstrinnet 1 Innhold Innledning... 3 Mål og indikatorer...

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Årlige indikatorrapporter

Årlige indikatorrapporter Indikatorrapportering for Ungdomstrinn i utvikling, 2015 Årlige indikatorrapporter Alle som arbeider med gjennomføring av de nasjonale støttetiltakene i strategien har behov for informasjon om måloppnåelsen

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving Strategi for ungdomstrinnet 1 Forord For første gang på 40 år har en regjering

Detaljer

Vivi Bjelke, Samling for skoleeiere og skoleledere i pilot skoleåret 2012/13

Vivi Bjelke, Samling for skoleeiere og skoleledere i pilot skoleåret 2012/13 Vivi Bjelke, vbj@udir.no Samling for skoleeiere og skoleledere i pilot skoleåret 2012/13 Internasjonal lærdom om vellykket endring Innholdssiden: 1. Sette standarder (målestokk, norm) (Standards) 2. Vurdere

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15 Ungdomstrinn i utvikling Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15 Sør-Trøndelag To UH-institusjoner Pulje 1: 18 skoler Pulje 2: 20 (+ 2) skoler Pulje 3 : 24 skoler 25 kommuner Så, hva

Detaljer

Rapportering etter pulje 4 - Ungdomstrinn i utvikling. Skjema for skoleeiere

Rapportering etter pulje 4 - Ungdomstrinn i utvikling. Skjema for skoleeiere Rapportering etter pulje 4 - Ungdomstrinn i utvikling. Skjema for skoleeiere Avsender: Utdanningsdirektoratet 1. MÅL OG MÅLOPPNÅELSE Hvilke hovedmål har skolen(e) hatt for utviklingsarbeidet i satsingsperioden?

Detaljer

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser

Detaljer

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET Implementering 2013-2017 Kommuner og skoler som får oppstart SKU høst 15 NB foreløpig arbeidsplan sendt kommunene: 2015 Trondheim Trondheim Spongdal 1.-10. Rosenborg U,

Detaljer

Jens Garbo, Utdanningsforbundet Håkon Kavli, Gnist-sekretariatet/KD HORDALAND

Jens Garbo, Utdanningsforbundet Håkon Kavli, Gnist-sekretariatet/KD HORDALAND Jens Garbo, Utdanningsforbundet Håkon Kavli, Gnist-sekretariatet/KD HORDALAND 13.12.12 AGENDA Forslag til økt kvalitet i lærerprofesjonen og sammenhengen med satsingen på ungdomstrinnet Partnerskapets

Detaljer

Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik.

Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik. Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik. 04.02.16 Bergen/Flesland Fører det vi gjør til økt læring

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Vurdering for læring Nedre Eiker kommune. Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017

Vurdering for læring Nedre Eiker kommune. Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017 Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017 Oppdrag: Hva har vi fått til? Hva ville vi gjort annerledes? Veien videre Skolene i Nedre Eiker 3.200 elever 6 barneskoler 3-550 elever 3-200 elever 3 ungdomsskoler

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 U Ungdomstrinn i utvikling Noen forskningsfunn Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 1 Hvem dokumenterer hva? Rapporter fra NIFU Rapportering to ganger i året fra NTNU Oppsummering fra samlinger Sluttrapport

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Velkommen, pulje 6! 9. februar Skoleeiermøte Kl. 09.30 10.00 Kl. 10.00 11.30 Kaffe, te og rundstykker Velkommen v/ Utdanningsdirektoratet

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving Strategi for ungdomstrinnet 1 Strategi for ungdomstrinnet 1 Forord Forord

Detaljer

amk@udir.no Noles-samling Værnes 6. -7. februar

amk@udir.no Noles-samling Værnes 6. -7. februar amk@udir.no Noles-samling Værnes 6. -7. februar Melding til Stortinget Fleksibel disponering av fag- og 3mefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing Frafall vgo Synkende motivasjon Hvorfor forbedre

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Berit Kirksæther, Rådgiver, Rådmannens fagstab, Trondheim kommune Ingfrid Thowsen, Studieleder/Førsteamanuensis HiST Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Foto: Geir Hageskal Hva har vi lyktes

Detaljer

Mål. Nasjonale indikatorer

Mål. Nasjonale indikatorer Mål Hovedmålet med satsingen ungdomstrinn i utvikling er å gi elevene økt motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning. For hver deltakergruppe

Detaljer

Nasjonal satsing på vurdering for læring( )

Nasjonal satsing på vurdering for læring( ) Nasjonal satsing på vurdering for læring(2010 2017) Langsiktig og planlagt satsing på kompetanseutvikling i vurdering for læring Oppsummering av sluttrapporter fra pulje 5 Innledning Fylkesmannsembetene

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 2 Utdanningsdirektoratet 16.12.2010 Avdeling for vurdering Program Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning og erfaringer

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012 VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

GNIST og Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring

GNIST og Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring GNIST og Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Fylkesmannens skoleeiermøte 27. mai 2013 Torill Sommerlund, prosjektleder GNIST Troms Fokus for økta GNIST hva var nå det igjen?

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE 1 pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE Organisering og lokal forankring Ressursperson i Meløy Meløy kommune Marit Buvik Marit.Buvik@meloy.kommune.no Ekstern ressurs i nettverket Universitetet i Nordland

Detaljer

SKOLEEIERS ROLLE. Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST

SKOLEEIERS ROLLE. Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST SKOLEEIERS ROLLE Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST Meld. St. 22 (2010-2011) Motivasjon Mestring Muligheter. Ungdomstrinnet «Et strukturert samarbeid mellom skole, skoleeier

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016

Vurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016 Vurdering for læring Første samling for pulje 7, dag 1 12. mai 2016 Velkommen til pulje 7! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering - Satsingen Vurdering for læring - Nasjonale prøver,

Detaljer

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering

Detaljer

Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7

Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7 Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7 Svar - Tydal kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: mona.moan.lien@tydal.kommune.no Innsendt av: Mona Moan

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015 Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 2 10. april 2015 10. april Program for dag 2, første samling pulje 6 Kl. 09.00 09.30 Kl. 09.30 11.00 (inkl. pause) Kl. 11.00 11.30 Kl. 11.30 12.30 Kl.

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring

Motivasjon og mestring for bedre læring Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet 2 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant ungdomstrinn Egen strategi for gjennomføring

Detaljer

Ungdomstrinnsatsinga

Ungdomstrinnsatsinga Ungdomstrinnsatsinga 2012-2016 Stortinget behandla stortingsmeldinga om ungdomstrinnet Meld. St. 22 (2010 2011) Motivasjon Mestring Muligheter i januar 2012. Strategi for ungdomstrinnet: Motivasjon og

Detaljer

Invitasjon til deltakelse i en satsing på vurdering for læring

Invitasjon til deltakelse i en satsing på vurdering for læring Vår saksbehandler: Anne Husby og Hedda Birgitte Huse Direkte tlf: 23301436 ahu@udir.no, hbh@udir.no Vår dato: 21.04.2010 Deres dato: Vår referanse: 2010/1396 Deres referanse: Fylkesmannen i Aust-Agder,

Detaljer

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande

Detaljer

Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen

Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen 2014 og 2015 Innhold 1 Innledning 3 1.1 Om etter- og videreutdanning og kommunale mål og føringer 3 2 Matematikk 5 2.1 Etterutdanning i matematikk

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

Del A: Oversikt over framdrift i bruk av nasjonale støttetiltak.

Del A: Oversikt over framdrift i bruk av nasjonale støttetiltak. Saksbehandler: Petter aagensen Vår dato: 07.04.2017 Deres dato: Vår referanse: 2013/6571 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Årlig indikatorrapport for Ungdomstrinn i utvikling

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3

PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3 PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING Pulje 3 Hamar kommune v/ grunnskolesjef Anne-Grete Melby Organisering. I denne forbindelse viser vi til vedlagte organisasjonskartet for prosjektet i Hamarskolen, vedlegg

Detaljer

Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large

Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar 2012 Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large Målsetting for satsingen Overordnet målsetting er å videreutvikle en vurderingskultur

Detaljer

Sammendrag av FM-rapporter fra pulje 1 i Ungdomstrinn i utvikling

Sammendrag av FM-rapporter fra pulje 1 i Ungdomstrinn i utvikling Saksbehandlere: ALI, FIA, ALR, ASK, VU1 og prosjektgruppa for Ungdomstrinn i utvikling Vår dato: 15.04.2015 Deres dato: Vår referanse: 2015/1145 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep

Detaljer

Melding til Stortinget. Fleksibel disponering av fag- og timefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing

Melding til Stortinget. Fleksibel disponering av fag- og timefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing Melding til Stortinget Fleksibel disponering av fag- og timefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing Fagkonferanse for UH-sektoren, Oslo 12.-13. november 2012 Hvorfor forbedre ungdomstrinnet?

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER 2012-2016 STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER Christi Krybbe skoler 2012-2016 Strategisk plan Christi Krybbe skoler 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon: En levende skole i sentrum av Bergen!

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015

KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015 KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015 29. nov 2011 GRUNNSKOLEN I TROMSØ Kvalitetsplan for Tromsøskolen 2011-2015 Grunnskolen i Tromsø omfatter p.t. 35 enheter som har ansvar for ordinær grunnskoleopplæring,

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Bakgrunn for satsinga * St.meld.22, Stortingsmelding om Ungdomstrinn * Strategi for ungdomstrinn Hva er UiU En nasjonal satsing

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Møte i kompetansenettverket i Vestfold 18. mai 2017 18.05.2017 1 Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen Lærelyst Meld. St. 21 2016-20177

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Støtte til skoleeiere og skoler i utviklingsarbeidet GNIST nasjonalt KD Udir FM Universiteter,

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Rapportering etter pulje 2 Ungdomstrinn i utvikling fra skoleeiere og Fylkesmannen

Rapportering etter pulje 2 Ungdomstrinn i utvikling fra skoleeiere og Fylkesmannen Vedlegg del D til årlig indikatorrapport for Ungdomstrinn i utvikling Rapportering etter pulje 2 Ungdomstrinn i utvikling fra skoleeiere og Fylkesmannen Sammenstilling og analyse Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering. Samling for skoleledere og skoleeiere i Troms 25. november 2014

Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering. Samling for skoleledere og skoleeiere i Troms 25. november 2014 Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering Samling for skoleledere og skoleeiere i Troms 25. november 2014 Tromsøskolen hvem er vi? 35 enheter, både sentrum og distrikt Tonivå kommune, med parlamentarisk

Detaljer

Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1

Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1 Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1 Innhold 2 Kort presentasjon av Halden videregående skole Vurdering for læring-satsningen

Detaljer

Nasjonal satsing Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring

Nasjonal satsing Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring Nasjonal satsing 2009-2014 Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring Godt læringsmiljø en rettighet og en forutsetning Skolen har ansvar for at

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje mai 2014

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje mai 2014 Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 5 13. mai 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for satsingen Vurdering for læring Overordnet målsetting er å legge til rette for at skoleeier og skoler

Detaljer

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 7

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 7 Saksbeh.: Berit Aarnes, 35 58 62 32 Vår dato 05.12.2014 Deres dato «REFDATO» Vår ref. 2014/1232 Deres ref. «REF» Til kommunene i Telemark v/skolefaglig ansvarlig Til private skoler i Telemark Invitasjon

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Skolebasert kompetanseutvikling

Ungdomstrinn i utvikling. Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling Skolebasert kompetanseutvikling Innhold for dagen: Informasjon SWOT Gallerivandring Spørsmål Mål: gi dere informasjon om ungdomstrinnsatsningen og mulighet for refleksjon. Meld.

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Hva ønsker Norge å oppnå? Hva gjør vi med det vi vet? Hvorfor? Hva gjør

Detaljer

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder trivsel

Detaljer

Kontaktmøte Morgedal 6. og 7.des Robert Lien Pettersen, GNISTprosjektleder

Kontaktmøte Morgedal 6. og 7.des Robert Lien Pettersen, GNISTprosjektleder Kontaktmøte Morgedal 6. og 7.des Robert Lien Pettersen, GNISTprosjektleder Og ilden brenner fortsatt... Agenda 1. GNIST 2. Stortingsmelding & Ungdomstrinnstrategien 3. GNIST-prosjektet i Telemark 4. Skolebasert

Detaljer

Plan for prosjektdeltakelse 2013-14

Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vurdering for læring i Vadsø kommune Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vadsø kommune deltar i den nasjonale satsingen Vurdering for læring, i regi av Utdanningsdirektoratet. Vi deltar i Pulje 4 som gjennomfører

Detaljer

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt?

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING I PRAKSIS NÅR LÆRERE SKAL LÆRE -hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? Ca. 6600 innbyggere Nordligste kommunen på Helgeland

Detaljer

Det er skoleeiere, altså kommuner, fylkeskommuner og private og statlige skoleledere, som kan søke om funksjonstilskudd. Søknadsfrist er 15. mars.

Det er skoleeiere, altså kommuner, fylkeskommuner og private og statlige skoleledere, som kan søke om funksjonstilskudd. Søknadsfrist er 15. mars. Funksjon som lærerspesialist Skoleeiere kan i perioden 1. februar til 15. mars søke om tilskudd til funksjon som lærerspesialist. Lærerspesialistene skal dykke enda dypere i sitt fag eller fagområde, og

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Invitasjon til deltakelse i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk om barnehage-, skolemiljø og mobbing

Invitasjon til deltakelse i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk om barnehage-, skolemiljø og mobbing Alle kommuner i Nordland Alle friskoler i Nordland Saksb.: Arne Sandnes Larsen e-post: fmnoala@fylkesmannen.no Tlf: 75531589 Vår ref: 2016/6686 Deres ref: Vår dato: 20.09.2016 Deres dato: Arkivkode: Invitasjon

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Praksisfortelling fra Nesodden kommune

Ungdomstrinn i utvikling. Praksisfortelling fra Nesodden kommune Ungdomstrinn i utvikling. Praksisfortelling fra Nesodden kommune Edel Hammersmark Gjervan Ingrid Birgitte Hamnes Jorunn Lunde Jenssen, 08.10.2015, UiU Pulje 4 Skole, barnehage og oppvekst. Hovedansvarsområder

Detaljer

Rapportering etter pulje 3 Ungdomstrinn i utvikling fra skoleeiere og Fylkesmannen

Rapportering etter pulje 3 Ungdomstrinn i utvikling fra skoleeiere og Fylkesmannen Vedlegg del D til årlig indikatorrapport for Ungdomstrinn i utvikling Rapportering etter pulje 3 Ungdomstrinn i utvikling fra skoleeiere og Fylkesmannen Sammenstilling og analyse Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Veilederkorps. tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps. tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Fra Meld. St.31 (2007-2009) Om kvalitet i skolen Departementet vil styrke arbeidet rettet mot skoleeiere og skoler som trenger veiledning for å komme

Detaljer