KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN

Transkript

1 KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN nov 2011

2 GRUNNSKOLEN I TROMSØ Kvalitetsplan for Tromsøskolen Grunnskolen i Tromsø omfatter p.t. 35 enheter som har ansvar for ordinær grunnskoleopplæring, i tillegg til voksenopplæringa som har grunnskoleopplæring for voksne. Skolene befinner seg både i sentrum og i distriktet, og det er stor variasjon i skolestørrelse målt i antall elever. Hver skole ledes av en enhetsleder/rektor, som i noen tilfeller har ansvar for flere skoler og barnehagedrift. Enhetsleder rapporterer for sin virksomhet direkte til Rådmannen gjennom ansvarlig kommunalsjef. De overordnede utviklingsmålene for skolene i Tromsø er formulert som en visjon og tre mål: Felles visjon for skolene i Tromsø: Sammen for en framtidsrettet skole De tre utviklingsmålene for skolene i Tromsø: 1) Tromsøskolen skal fremme og forbedre tilpasset opplæring. Vi skal særlig satse på faglig tilrettelegging, varierte arbeidsmetoder og utvikling av sosial kompetanse. 2) Tromsøskolen skal forbedre resultatene i de fem basisferdighetene: å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy. Vi skal særlig satse på systematisk testing og oppfølging av elevenes læringsresultat, samt kompetanseheving av personalet spesielt når det gjelder realfagskompetanse. 3) Tromsøskolen skal gi elevene et godt læringsmiljø. Elevene skal oppleve trygghet, trivsel og mestring. Vi skal særlig satse på elevmedvirkning og skole-/hjemsamarbeid. Visjonen og målene for Tromsøskolen er framforhandlet i gjeldende lokale arbeidstidsavtale. 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDET INNOVASJON... 7 MÅLSETTING... 8 TEGN PÅ GOD PRAKSIS... 8 VERKTØY FOR VURDERING AV MÅLOPPNÅELSE... 8 FOKUSOMRÅDET LÆRINGSMILJØ... 9 MÅLSETTING TEGN PÅ GOD PRAKSIS VERKTØY FOR VURDERING AV MÅLOPPNÅELSE FOKUSOMRÅDET VURDERING MÅLSETTING TEGN PÅ GOD PRAKSIS VERKTØY FOR VURDERING AV MÅLOPPNÅELSE TROMSØ KOMMUNES SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING I SKOLEN MAL FOR SKOLENES LOKALE KVALITETSPLAN

4 FORORD En kvalitetsplan for Tromsøskolen skal bidra til å nå vår visjon om å utvikle en framtidsrettet skole. Vi ønsker å skape en skole som gir rom for aktivt utviklingsarbeid både for elever, ansatte og skoleledere og som stimulerer til et ønske om å videreutvikle egne kunnskaper og ferdigheter i et trygt, inspirerende og faglig godt læringsmiljø. Gjennom å fokusere på noen prioriterte områder som skal være felles for alle skolene i Tromsø kommune, kommuniserer skoleeier tydelig både krav og forventninger overfor skolene. Dette er et viktig styringssignal for å utvikle kvaliteten i skolen. Det vil også være en viktig faktor med tanke på en styrket resultatoppfølging av den enkelte skole. Framtidas Tromsøskole skal kjennetegnes ved å være raus og inkluderende. Vi skal skape et best mulig grunnlag for elevenes læring ved å legge til rette for økt utbytte av læringsarbeidet både faglig og sosialt. Læringslyst og læringstrykk skal prege organisasjonen i årene framover. I dette arbeidet er det viktig å opprettholde og skape gode samarbeidsrelasjoner innad i skolene, mellom skolene, med foreldrene, med ulike kompetansemiljøer og andre aktører det er naturlig å samarbeide med i utviklingen av Tromsøskolen. Kvalitetsplan for Tromsøskolen er første strategiske skritt i denne retning. Tromsø, april 2011 Kari Henriksen kommunalsjef 4

5 INNLEDNING Gjennom en overordnet kvalitetsplan for Tromsøskolen ønsker Tromsø kommune som skoleeier å sikre kvaliteten i arbeidet som gjøres på hver skole gjennom et felles fokus for alle skolene. Både skoler og skoleeier har et felles ønske om samme mål og retning for skolene i Tromsø. En felles plan skal være med på å bygge en vi-følelse i Tromsøskolen, og samtidig gi tydelige styringssignaler fra skoleeier for de nærmeste fire årene. Planen definerer felles forpliktelser for skolene, og skal stimulere til deling av erfaringer og idéskaping mellom skolene. Alle skoler skal med utgangspunkt i denne kommunale kvalitetsplanen utforme sin egen, lokale kvalitetsplan for skolens utviklingsarbeid. Prosessen med å utvikle en felles kvalitetsplan for Tromsøskolen startet i mars 2010, og underveis har det vært viktig å involvere alle ledd i organisasjonen: skoleeier, skoleledere, ansatte, elever og foreldre. I Tromsøskolen vil vi arbeide med skoleutvikling på alle områder for å oppfylle kravene i læreplanen og lovverket. Denne planen har imidlertid et tydelig fokus på noen utvalgte områder som vi særlig skal satse på: innovasjon, læringsmiljø og vurdering. Planen definerer innhold, målsetting, tegn på god praksis og hvordan man skal vurdere måloppnåelse for hvert enkelt område. Fokusområdene griper inn i og utfyller hverandre. En rekke nasjonale og lokale dokumenter er styrende for Tromsøskolens kvalitetsplan. Stortingsmelding 31 ( ): Kvalitet i skolen angir nasjonale målsettinger for arbeidet med grunnleggende ferdigheter, inkludering og mestring. Skoleeier oppfordres til å sette konkrete målsettinger for hva man vil oppnå innenfor målområdene. Videre har Tromsø kommune en overordnet kommuneplan ( ) som legger føringer for skolenes utviklingsarbeid og dermed denne kvalitetsplanen. I tillegg finnes det også en egen kommunal plan for IKT, en kommunal handlingsplan mot mobbing i skolen, et strategidokument for lærings- og oppvekstmiljø i Tromsø kommune samt en kommunal plan for kompetanseheving (Lærerløftet) som også er en del av det totale kommunale planverket for Tromsøskolen. Kultur-, idrett- og oppvekstkomitéen (KIO) i Tromsø kommune har bedt om at kompetanse og erfaringer fra Nordområdeprosjektet og Navigareprosjektet brukes i arbeidet med kvalitetsplanen. KIO har videre bedt Rådmannen inkludere Ungt Entrepenørskap i utformingen av planen. Politikerne har også signalisert at ivaretakelse av elever med særskilte utfordringer må synliggjøres i planen, samt at den sees i sammenheng med en framtidig helhetlig plan for oppvekstområdet. I arbeidet med skolenes lokale planer er det også naturlig å bruke kompetanse og erfaringer fra kommunale prosjekter som Språkløftet og 5

6 Unge forskere. Universitetet i Tromsø, og spesielt den nye femårige lærerutdanninga og Universitetsskoleprosjektet, er en annen viktig ressurs i utviklingsarbeidet. Det vil også være ønskelig at skolene benytter ulike kompetansemiljøer som Nordnorsk vitensenter Tromsø og Senter for IKT i utdanningen for å stimulere til utvikling og læring. Den kommunale kvalitetsplanen er styrende for skolenes arbeid med en egen, lokal kvalitetsplan. Skolene skal jobbe med de samme fokusområdene og ha samme overordnede målsetting. Hver enkelt skole må med utgangspunkt i tegn på god praksis utforme lokale mål for arbeidet, og definere hva slags tiltak skolen vil iverksette for å nå sine mål. Måloppnåelse vurderes gjennom de verktøyene som er listet opp for hvert fokusområde. Tiltak for å få til tegn på god praksis vil variere fra skole til skole. Det skal etter hvert bygges opp en idébank med oversikt over tiltak som kan være aktuelle for flere skoler. Denne idébanken skal være digital/nettbasert og lett tilgjengelig gjennom samarbeidsområdet for kvalitetsplanen i Tromsøskolens læringsportal. For å lykkes med kvalitetsplanen vil det være avgjørende at arbeidet innenfor hvert fokusområde ledes på en tydelig måte av skoleeier, skoleleder, lærer og andre ansatte som skal lede elevene i det daglige læringsarbeidet. På alle nivå må verdsettende ledelse være et viktig prinsipp. Skoleeier skal gi styringssignaler, være tilrettelegger og pådriver for felles utviklingsarbeid som gjelder alle skoler. Utarbeiding av et helhetlig system for vurdering og andre felles kommunale rutiner og maler vil være skoleeiers ansvar. Skolelederen på hver skole skal sørge for at føringene i den kommunale planen blir oversatt til lokale tiltak og mål der hver enkelt skoles styrke blir identifisert, verdsatt og brukt som utgangspunkt for utviklingsarbeid. På samme måte som den kommunale planen har vært diskutert i alle ledd i Tromsøskolen, skal alle som er involvert i læringsarbeidet på hver skole også delta i arbeidet med den lokale planen. Skolenes egne kvalitetsplaner skal føre til faktiske endringer i praksis i klasserommet og skolefritidsordningen. 6

7 FOKUSOMRÅDET INNOVASJON Begrepet innovasjon betyr å fornye noe som allerede eksisterer eller lage noe helt nytt. Innovasjon skal knyttes både til utvikling av skolen som organisasjon og til utvikling av undervisningspraksis. Satsingen på innovasjon er forankret både i læreplanens generelle del og i Læringsplakaten. Tromsøskolen legger vekt på den enkeltes evne til og ønske om å tilegne seg, fornye og anvende kunnskap. Det er dagens elever som skal skape framtidens verdier og arbeidsplasser. Opplæringen skal kvalifisere for deltakelse og nyskaping i arbeidslivet. Skolene i Tromsø driver utviklingsarbeid og fremmer en kultur for entreprenørskap. Entreprenørskap handler om utvikling av personlige egenskaper og holdninger, det dreier seg om sosiale ferdigheter, samarbeid, nytenkning, prøving og feiling, kreativitet og det å kunne stole på egne valg. Entreprenørskap gir store muligheter for å aktivisere barn og unge i lokalmiljøet og til å bygge lokal identitet, noe som igjen gir gode muligheter for skolen til å samarbeide med lokalsamfunnet rundt seg. Dette er en styrke for elevene og for skolen som organisasjon. Skolene i Tromsø legger til rette for elevmedvirkning og fleksibilitet i arbeidsmåter og organiseringsformer. Gjennom samarbeid skal kompetanse deles og videreutvikles. Skolen samarbeider med foreldre, næringsliv og kompetansemiljøene i landsdelen for å utvikle en framtidsrettet skole. Tromsøskolen utvikler barn og ungdoms kreativitet, skaperglede og tro på seg selv. 7

8 MÅLSETTING Elevene i Tromsøskolen tilegner seg holdninger, kunnskaper og ferdigheter som gjør at de ser mulighetene i framtidens samfunn. TEGN PÅ GOD PRAKSIS Eleven ser ressurser, behov og muligheter i lokalsamfunnet. Foreldrene brukes aktivt der det er relevant for undervisningen. Skolen ser og bruker elevens egen kompetanse. Skolen stimulerer evnen til kreativitet, utforsking og problembasert læring. Skolen jobber systematisk med pedagogisk utviklingsarbeid for å styrke elevens læringsutbytte. Skolen har kultur for innovasjon og entreprenørskap. Skolene arbeider i nettverk som deler kompetanse og erfaringer. Skolen har varierte arbeidsmetoder og bruker muligheter til praktisk læring. Skolen samarbeider med lokalt næringsliv og andre aktører og organisasjoner. Skolen bruker teknologi aktivt i læringsarbeidet. VERKTØY FOR VURDERING AV MÅLOPPNÅELSE Elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen, SFO-undersøkelsen og medarbeiderundersøkelsen Tilbakemeldinger fra skolens samarbeidsorganer Skolens årlige egenvurdering til skoleeier Ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen fra Utdanningsdirektoratet 8

9 FOKUSOMRÅDET LÆRINGSMILJØ Med læringsmiljøet forstås de miljømessige faktorene i skolen som har innflytelse på elevenes sosiale og faglige læring. Disse faktorene er i hovedsak relatert til vennskap og deltagelse i sosiale og faglige fellesskap, relasjoner til medelever og lærere, klasseledelse, normer og regler, verdier, forventninger til læring og det fysiske miljøet i skolen. Det er en klar sammenheng mellom et godt læringsmiljø og gode faglige resultater. Hovedfokuset for denne planen er elevenes rett til et godt psykososialt miljø som er lovfestet gjennom opplæringsloven 9a-3 og forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Retten til et godt læringsmiljø er også forankret i generell del av læreplanen og i Læringsplakaten. Fire forhold har avgjørende betydning for å utvikle et godt læringsmiljø: ledelseskompetanse, lærerkompetanse, elevenes medvirkning og hjemskolesamarbeidet. Med ledelseskompetanse menes her skoleeier og skoleleders oppfølging av lovverket og evne til å skape et positivt klima for kontinuerlig arbeid med læringsmiljøet. Med lærerens kompetanse menes her relasjonskompetanse, kompetanse i klasse- og undervisningsledelse samt faglig og fagdidaktisk kompetanse. Elevene skal ta aktivt del i og ha reell innflytelse på arbeidet med klassemiljøet og læringsmiljøet på skolen. I samarbeidet mellom hjem og skole må skolens og foreldrenes gjensidige forventninger være tydelige og avklarte. Foreldrene skal delta i arbeidet med læringsmiljøet i klassen og i skolens formelle samarbeidsorganer. I Tromsøskolen skal arbeidet med læringsmiljøet være systematisk, kunnskapsbasert og omfatte hele skolen. 9

10 MÅLSETTING Elevene i Tromsøskolen opplever et læringsmiljø preget av struktur, åpenhet og inkludering som gir trygghet og fremmer læring. TEGN PÅ GOD PRAKSIS Elevenes ressurser brukes aktivt i opplæringen. Elevene får tilpasset opplæring som sikrer gode mestringsopplevelser. Elevene bruker ulike læringsstrategier. Elever og foreldre opplever reell mulighet til medvirkning på egen skole. Læreren utøver god klasseledelse. Skolens planer synliggjør systematisk arbeid med sosial kompetanse og trivselsfremmende tiltak. Skolen arbeider systematisk med å oppnå gode faglige resultater. Skolen praktiserer nulltoleranse mot mobbing. Skoleleder arbeider aktivt for at skolens samarbeidsorganer jevnlig diskuterer saker knyttet til læringsmiljø. Skoleeier og skoleleder arbeider systematisk og målrettet med kompetanseheving av ansatte i skolen. VERKTØY FOR VURDERING AV MÅLOPPNÅELSE Elevsamtalen Utviklingssamtalen Elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen, SFO-undersøkelsen og medarbeiderundersøkelsen Skolens egne trivselsundersøkelser Mobbeundersøkelser Medarbeidersamtalen Innspill fra diskusjoner i skolens samarbeidsorganer Skolens årlige egenvurdering til skoleeier Ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen fra Utdanningsdirektoratet 10

11 FOKUSOMRÅDET VURDERING Med vurdering menes dialog og bevisstgjøring om elevens mestring i henhold til kompetansemål, og om hva som skal til for at den enkelte elev kan øke sin kompetanse. Vurdering skal sikre at alle elever får et godt og likeverdig opplæringstilbud. Det er nødvendig at elever kjenner til formålet med vurdering før arbeidet starter, vet når de vurderes, hva de skal vurderes i forhold til og hvilken vurderingsform som skal benyttes. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven for videre læringsarbeid. Eleven skal selv delta aktivt i vurdering av egen læring. Dialog mellom lærer og elev er sentralt. Kapittel 3 og 4 i forskrift til opplæringsloven omhandler elevenes rett til individuell vurdering i form av underveisvurdering og sluttvurdering. Underveisvurdering har til formål å fremme læring, utvikle elevens kompetanse og gi grunnlag for tilpasset opplæring. Underveisvurdering kan gis både som vurdering for læring og som vurdering av læring. Når underveisvurdering brukes til å fremme elevers læring og tilpasse opplæringen, er det vurdering for læring. Vurdering av læring har til hensikt å gi informasjon om elevenes kompetanse på et gitt tidspunkt, og vil også forekomme underveis i opplæringa. Sluttvurdering gir informasjon om nivået til elevene ved avslutningen av opplæringen i fag. Skolens vurderingskultur og lærerens vurderingspraksis har stor betydning for elevens læringsutbytte. For å utvikle en vurderingskultur som har læring som mål, er det viktig å arbeide med felles forståelse av begreper som kompetanse, kunnskap, ferdigheter, vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse. I vurderingen skal lærerne være spesielt oppmerksomme på å fremheve sterke sider og ferdigheter hos eleven relatert til kompetansemålene i faget. I arbeidet med vurdering er den faglige samtalen og dialogen om elevens generelle utvikling viktig. I Tromsøskolen vektlegger vi elevsamtalen som et verktøy for å involvere eleven i egen læringsprosess. Elev, foreldre og skole samarbeider om vurderingsarbeidet. Gjennom den halvårlige utviklingssamtalen får elev, foreldre og skole en felles forståelse av elevens kompetanse og hvordan denne kan økes. Målet er å skape god dialog med fokus på hva eleven må arbeide med for å øke sin kompetanse. 11

12 MÅLSETTING Elevene i Tromsøskolen opplever en vurderingspraksis som fremmer læring og gir god informasjon om egen kompetanse. TEGN PÅ GOD PRAKSIS Eleven og foreldrene kjenner mål, vurderingskriterier og hva som kjennetegner kompetanse på ulike nivå. Eleven tar aktivt del i underveisvurderingen som har som formål å fremme læring. Skolen vektlegger å skape god dialog med eleven og foreldrene gjennom å utvikle gode verktøy for utviklingssamtalen. Skolen jobber aktivt med å utvikle kompetanse hos ansatte, elever og foreldre om vurdering. Skolen bruker erfaringsdeling som et virkemiddel for å utvikle god vurderingspraksis. Skolen har gode systemer for oppfølging av kartlegginger og prøveresultater. Skolen har gode rutiner for overlevering av informasjon mellom barnehage, barnetrinn, ungdomstrinn og ved flytting mellom skoler i kommunen. VERKTØY FOR VURDERING AV MÅLOPPNÅELSE Elevsamtalen Utviklingssamtalen Kartleggingsprøver Nasjonale prøver Eksamensresultater Elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen, SFO-undersøkelsen og medarbeiderundersøkelsen Skolens årlige egenvurdering til skoleeier Ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen fra Utdanningsdirektoratet 12

13 TROMSØ KOMMUNES SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING I SKOLEN I forskrift til opplæringsloven 2-1 Skolebasert vurdering heter det at skolen jevnlig skal vurdere i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa medvirker til å nå målene i læreplanen. Skoleeier skal påse at denne vurderinga blir gjennomført i henhold til forutsetningene. I tillegg stiller opplæringsloven krav til skoleeier om å ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylte. I Tromsø kommune følges kravet i forskriften 2-1 opp ved at hver skole må ha et skriftliggjort system for skolebasert vurdering der alle aktiviteter som bidrar til å vurdere skolen som organisasjon kommer fram. Rådmannen har bedt skolene om å gjøre dette dokumentet til et godt arbeidsdokument som bidrar til å forenkle og systematisere vurderingen av egen virksomhet i løpet av skoleåret. Det må framgå av dokumentet når de ulike vurderingsaktivitetene skal finne sted, hvem som har ansvaret for at det blir gjennomført og hvordan skolen tenker seg at man evaluerer og reflekterer over resultatene man finner. Kravet til skoleeier om et forsvarlig system oppfylles ved at skolene hvert år i januar leverer en rapport til Rådmannen: Skolenes egenvurdering. I oppdraget fra Rådmannen til skolene velges det hvert år ut områder som det er spesielt interessant for skoleeier å få mer kunnskap om fra skolene, i tillegg til at oppfylling av kravene fra utvalgte paragrafer i loven og forskriften etterspørres. Etter at rapport er sendt til Rådmannen, får hver skole annethvert år besøk fra skolefaglig administrasjon i Tromsø kommune. Besøket har som formål å samtale om innholdet i rapporten med skolens samlede ledelse for å få bedre kjennskap til skolen, utveksle erfaringer og kunne stille spørsmål til hverandre. Samtalen på skolen skal være dialogbasert og gi gode muligheter for refleksjon og veiledning i forhold til mulige forbedringer. Annethvert år igjen besvares skolens egenvurdering med en skriftlig tilbakemelding fra Rådmannen. Rapporteringen som gjøres i skolenes egenvurdering i perioden vil være knyttet til fokusområdene i den kommunale kvalitetsplanen og skolens egen lokale kvalitetsplan. 13

14 MAL FOR SKOLENES LOKALE KVALITETSPLAN 14

15 LOKAL KVALITETSPLAN FOR [SETT INN SKOLENS NAVN] FOR SKOLEÅRET [20XX/20XX] INNOVASJON Overordnet målsetting for fokusområdet innovasjon: Elevene i Tromsøskolen tilegner seg holdninger, kunnskaper og ferdigheter som gjør at de ser mulighetene i framtidens samfunn. SKOLENS LOKALE MÅL OG TILTAK FOR INNOVASJON: MÅL TILTAK ANSVAR (ledelse, lærere, SFO, elever, foresatte) FRIST (når gjennomføre tiltak) EVALUERING (når og hvordan, sjekk mot tegn på god praksis) 15

16 LOKAL KVALITETSPLAN FOR [SETT INN SKOLENS NAVN] FOR SKOLEÅRET [20XX/20XX] LÆRINGSMILJØ Overordnet målsetting for fokusområdet læringsmiljø: Elevene i Tromsøskolen opplever et læringsmiljø preget av struktur, åpenhet og inkludering som gir trygghet og fremmer læring. SKOLENS LOKALE MÅL OG TILTAK FOR LÆRINGSMILJØ: MÅL TILTAK ANSVAR (ledelse, lærere, SFO, elever, foresatte) FRIST (når gjennomføre tiltak) EVALUERING (når og hvordan, sjekk mot tegn på god praksis) 16

17 LOKAL KVALITETSPLAN FOR [SETT INN SKOLENS NAVN] FOR SKOLEÅRET [20XX/20XX] VURDERING Overordnet målsetting for fokusområdet vurdering: Elevene i Tromsøskolen opplever en vurderingspraksis som fremmer læring og gir god informasjon om egen kompetanse. SKOLENS LOKALE MÅL OG TILTAK FOR LÆRINGSMILJØ: MÅL TILTAK ANSVAR (ledelse, lærere, SFO, elever, foresatte) FRIST (når gjennomføre tiltak) EVALUERING (når og hvordan, sjekk mot tegn på god praksis) 17