BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016"

Transkript

1 BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN

2 2

3 Forord Skolemeldingen 2020 ble vedtatt av kommunestyret i desember Denne meldingen bygger på en ståstedsanalyse av bærumsskolen, og presenterer en helhetlig og strategisk utvikling av den pedagogiske kjernevirksomheten i kommunens skoler fram mot I forbindelse med behandlingen av Skolemeldingen 2020, ble det også satt en visjon for arbeidet i bærumsskolen mot 2020: y Alle elever i bærumsskolen skal få maksimal faglig og personlig utbytte av sin skolegang y Bærumsskolen skal være en inspirerende foregangsskole med fokus på langsiktig og systematisk utviklingsarbeid For å realisere visjonen, framhever «Skolemelding 2020» særlig fire områder: y Læringsoppdraget med fokus på læringstrykk og tydelige forventninger til eleven. Videre å gi elevene utfordringer som motiverer til innsats og læring, parallelt med god veiledning og støtte i læringsprosessen. y Den dyktige lærers rolle trekkes frem i meldingen. For å dyktiggjøre lærerne vil Bærum kommune satse på tilrettelegging for videreutdanning innen prioriterte fag, klasseledelse og arbeidsmetodikk. Videre skape en kultur for deling av kunnskap. y Gode skoleledere skal kjennetegnes ved at de vet hva som skjer på egen skole, følger opp, vurderer og iverksetter gjennom systematisk og langsiktig arbeid y Skoleeier må i kraft av sin rolle og sitt ansvar gi de nødvendige virkemidler slik at mål og forventninger kan innfris Våren 2012 ble skolemeldingen konkretisert gjennom handlingsplanen Bedre læring. Her lanseres de tre overordnede strategiene som er retningsgivende for utforming av tiltak. De tre strategiene er: y Inn i klasserommet indikerer at tiltakene først og fremst skal rettes mot det som skjer i klasserommet y Den digitale verden skal inn i skolen handler om digitalisering for å berike læringsutbyttet til elevene y Med kompetanse og kunnskapsdeling menes det strategier som legger opp til organisasjonsutvikling på hvert enkelt arbeidssted gjennom en vekselvirking mellom refleksjon, analyse og praktisk utprøving som fører til bedre læring Øyvind Moberg Wee Kommunalsjef grunnskole 3

4 Innhold Innledning...5 Læringsplakaten...7 Fokusområde 1: Relasjons- og ledelseskompetanse...8 A: Relasjonskompetanse...8 B: Struktur- og ledelseskompetanse...8 Mål...9 Kjennetegn på måloppnåelse...9 Fokusområde 2: Vurdering for læring...10 Mål...11 Kjennetegn på måloppnåelse...11 Fokusområde 3: Digital didaktikk...12 Mål...13 Kjennetegn på måloppnåelse...13 Bærumsskolens system for kvalitetssikring og utvikling...14 Skolenes egenvurdering

5 Innledning Prioriterte satsingsområder er utformet slik at de skal ha en innvirkning på alle nivå i bærumsskolen, fra skoleeier til skoleledere, lærere, foresatte og elever, men først og fremst konsentrerer planen seg om videreutvikling av lærernes didaktiske kompetanse. De tre satsingsområdene er: y Relasjons- og ledelseskompetanse y Vurdering for læring y Digital didaktikk Satsingsområdene har nær sammenheng med hverandre. Forskning peker klart på lærers evne til å inngå og opprettholde en sosial relasjon til elever, lærerens kompetanse til å lede klasser og undervisningsforløp og lærers faglige og didaktiske kompetanse som kjernefaktorer for elevers læring. I de nevnte faktorer finner vi også kvaliteten på lærers tilbakemelding til elevene. Læringsfremmende vurdering er avgjørende for utvikling på alle nivå i skolesystemet. Vi knytter tre begreper til lærerens digitale kompetanse; relevans, repertoar og refleksjon. Den digitalt kompetente lærer har faget i fokus og bruker IKT i en faglig sammenheng. Nye digitale verktøy brukes der de kan gi en merverdi til faget, relevans vurderes hele tiden. Den gode faglæreren har oversikt over de digitale hjelpemidlene som er tilgjengelige, han har et stort repertoar. I tillegg er refleksjon over egen praksis og evne til nytenking egenskaper hos denne læreren. 5

6 6

7 Læringsplakaten Læringsplakaten i læreplanen for Kunnskapsløftet inneholder viktige prinsipper for skolenes opplæringsvirksomhet. Læringsplakaten må ses i sammenheng med bestemmelsene i lov og forskrift, læreplanens generelle del og læreplaner for fag. Læringsplakaten inneholder 11 grunnleggende forpliktelser som gjelder for alle skolene. Skolen skal y gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre y stimulere elevenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet y stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning y stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse y legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid y fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter y stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse y bidra til at lærere fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge y sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring y legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/ foresattes medansvar i skolen y legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte 7

8 Fokusområde 1: Relasjons- og ledelseskompetanse A: Relasjonskompetanse Et godt læringsmiljø er et grunnleggende fundament for læring. Som leder, er det lærerens ansvar å skape gode relasjoner til elevene og et solid sosialt klima i klassen. Relasjoner handler om hva mennesker betyr for oss og hva slags oppfatning og innstilling vi har til dem. Videre hvordan vi evner å la et menneske føle seg sett, akseptert, respektert og bekreftet. Det er ut fra disse aspektene vi kan vurdere kvaliteten på relasjoner. I skolesammenheng er en lærers relasjonskompetanse knyttet til lærernes evne til å se den enkelte elev på vedkommendes egne premisser og tilpasse sin egen atferd til eleven. Videre hvordan læreren tar ansvar for og kontroll over egen kommunikasjon og atferd slik at den fungerer til beste for elevene. Det er også viktig å understreke at det ikke er noen motsetning mellom det å være en tydelig lærer på den ene siden og det å gi støtte til elevene på den andre siden. Voksne med høy relasjonskompetanse skaper trygghet, motivasjon og rom for mestring. Læreren benytter seg da av læringsfremmende kommunikasjon. Læreren har alltid ansvar for å etablere, opprettholde og videreutvikle relasjonene til elevene. Likeens er det lærerens ansvar å ta initiativ til nær dialog og samarbeid med foreldrene. Pedagogikk er en mellommenneskelig aktivitet. God relasjonskvalitet skaper motivasjon, inspirasjon, trivsel og gir elevene mot og lyst til å strekke seg lenger. Positive lærer- elev- relasjoner preges av: y Anerkjennelse (lytter, forstår og bekrefter) y Nærhet y Støtte y Åpenhet y Involvering y Respekt B: Struktur- og ledelseskompetanse Gode lærer- elev- relasjoner trenger tydelige og gode rammer. Sammenhengen mellom klasseledelse og positive relasjoner mellom lærer og elev er godt dokumentert gjennom forskning. God klasseledelse handler om hvordan læreren leder elevenes læringsarbeid. Læreren skaper mestringsmuligheter for elevene ved å gi støtte, skape et inkluderende klassemiljø og samtidig lede undervisningen på en strukturert og tydelig måte. God klasseledelse innebærer en kombinasjon av kunnskap, holdninger og godt håndverk. Denne kompetansen videreutvikles via refleksjon og evaluering av egen virksomhet og elevenes resultater, og tar konsekvensene av dette i undervisningen. Dette kritiske perspektivet på egen ledelse danner grunnlag for å søke ny kunnskap samt trene på områder man ønsker å videreutvikle. De aller fleste elever har stor nytte av en klar struktur og gode rutiner i skolehverdagen. På bakgrunn av dette, kan vi si at en av de mest avgjørende ferdighetene hos en lærer er evnen til å lede elevgrupper og lede undervisningsforløp. En tydelig struktur gjelder på den ene siden regler og rutiner som skaper et forutsigbart og trygt klassemiljø. På den andre siden handler det om struktur i undervisningen. Et strukturert undervisningsforløp innebærer blant annet en klart formulert målsetning for timen, lærer som sjekker at alle elever har forstått, som benytter variasjon i arbeidsformer og formidling, har gode strukturer for oppfølging av enkeltelever, overblikk og gruppefokus, er proaktiv med hensyn til å holde en produktiv arbeidsro, gir læringsfremmende tilbakemeldinger, oppsummerer læringsøktene og ber om tilbakemeldinger fra elevene. De ytre, innarbeidede rutinene fremmer et smidig undervisningsforløp. 8

9 Mål y Elevene i bærumsskolen skal oppleve seg verdsatt og anerkjent på en måte som fremmer læring, og oppleve lærere som styrer læringsaktivitetene med tydelighet, respekt og engasjement Kjennetegn på måloppnåelse y Alle elever ved vår skole opplever seg verdsatt og anerkjent på en måte som fremmer læring y Alle elever ved vår skole blir møtt med positive forventninger om mestring y Alle elever ved vår skole blir møtt og omtalt på en respektfull måte y Alle lærere ved vår skole vedlikeholder et godt samarbeid med elevenes foreldre y Alle lærere ved vår skole har forutsigbare og læringsfremmende regler og rutiner for dagliglivet i klassen og håndhever disse på en vennlig og trygg måte med kjente konsekvenser y Alle lærere ved vår skole sørger for tydelig struktur på skoledagen, undervisningen og læreprosessen y Alle lærere ved vår skole har god kjennskap til elevene, og bidrar aktivt i å skape gode relasjoner mellom alle deltakere i skolesamfunnet. 9

10 Fokusområde 2: Vurdering for læring Vurderingskultur og lærers vurderingspraksis har stor betydning for elevers læringsutbytte. Forskning viser at en av de pedagogiske strategiene som har mest innvirkning på elevene læringsutbytte er kvaliteten på de tilbakemeldingene som gis til elevene. Informasjon om elevers læring brukes som utgangspunkt for å kunne tilpasse opplæringen og involvere elevene i egen læringsprosess. Vurderingsarbeidet kretser rundt spørsmålene: Hvor er jeg? Hvor skal jeg? Hvordan skal jeg komme meg dit? Erfaringer viser at elever lærer best når de: y Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem y Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen y Får råd om hvordan de kan forbedre seg y Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Arbeidet med de fire prinsippene for god underveisvurdering har som mål å bidra til at innholdet i opplæringen blir mer tydelig for den som skal lære. I tillegg vil elevenes læring og utvikling få konsekvenser for den videre opplæringen i form av tilpasset undervisning. Dyktige lærere reflekterer over og evaluerer elevenes resultater og evaluerer sin virksomhet og tar konsekvensen av dette i planlegging og gjennomføring av undervisningen. En grunnleggende idé innenfor vurdering for læring er at vurderingsinformasjon blir brukt til å justere opplæringen slik at elevene skal lære bedre og deres kompetanse i fagene øker. Læreren må se vurdering som en del av undervisningen og planlegge hvordan eleven skal involveres i vurderingsarbeidet, hvordan de skal vurderes underveis og til slutt. Forskning vektlegger betydningen av relasjonen mellom lærer og elev og kontinuerlige vurderinger integrert i opplæringen for å styrke elevers faglige prestasjoner. Utvikling av lærers læringsfremmende vurderingspraksis og utvikling av lærers relasjons- og ledelseskompetanse er to områder som gjensidig bidrar til å utvikle lærer som en profesjonell leder av elevers læring. 10

11 Mål y Elevene i bærumsskolen skal oppleve en helhetlig, systematisk og læringsfremmende vurderingskultur gjennom hele sitt skoleløp Kjennetegn på måloppnåelse y Elevene vet hva de skal lære og hva som er forventet av dem y Elevene får faglige tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet y Elevene får konkrete råd om hvordan de kan forbedre seg y Elevene er med på å vurdere kvaliteten på eget arbeid og om målene er nådd y Lærerne vurderer aktivt sitt eget bidrag til elevenes læring y Det foregår jevnlig og systematisk utveksling av forskningsbasert kunnskap knyttet til vurdering for læring y Skolens resultater analyseres og drøftes slik at det kan iverksettes tiltak for elever som strever på et så tidlig tidspunkt som mulig y Ledelsen ved skolen bruker systematisk resultater fra kartlegginger, nasjonale prøver, termin- og standpunktkarakterer, eksamen og brukerundersøkelser som grunnlag for å videreutvikle skolens praksis y De foresatte får informasjon om elevens faglige og sosiale utvikling i henhold til målene slik at de aktivt kan hjelpe sitt barn videre 11

12 Fokusområde 3: Digital didaktikk Målet for opplæringen er å ruste barn og unge til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre i en framtid preget av omskiftende omgivelser. Opplæringen i bærumsskolen skal kvalifisere elevene til videre utdanning og i framtiden delta i et arbeidsliv med yrker vi per i dag ikke kjenner. Gode digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring og aktiv deltakelse i et samfunn i stadig endring. Digitale ferdigheter er en naturlig del av grunnlaget for læringsarbeidet både i, og på tvers av faglige emner. Bruk av digitale verktøy i opplæringen skal bidra til bedre læring for elevene. Endring i skole og samfunn stiller nye krav til lærerrollen. Lærerne har fått nye teknologiske, pedagogiske og didaktiske utfordringer når undervisningen skal planlegges, gjennomføres og vurderes. Digital didaktikk legger til grunn en didaktisk og fagdidaktisk tilnærming med særlig fokus på kunsten å undervise i digitale læringsomgivelser. Med digital didaktikk menes lærernes kompetanse i å bruke digitale verktøy som en integrert del av undervisningens mål, innhold og arbeidsmetoder i både i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen for å støtte elevenes læringsprosess. Vi knytter tre begreper til lærerens digitale kompetanse; relevans, repertoar og refleksjon: y Relevans: Den digitalt kompetente lærer har faget i fokus og bruker IKT i relevante faglige sammenhenger. Nye digitale verktøy brukes da der de kan gi en merverdi til faget og relevans vurderes hele tiden. y Repertoar: Den dyktige lærer har oversikt over de digitale hjelpemidlene og læringsressursene som er tilgjengelige og benytter det som er formålstjenlig. y Refleksjon: Læreren reflekterer over egen digital praksis og søker erfaring hos kolleger og kunnskap der det er tilgjengelig. I sum handler det om å gjøre mer av det som gir gode resultat og søke nye innfallsvinkler for videreutvikling. Elev-og lærerforutsetninger Vurdering Mål Innhold Rammefaktorer Arbeidsmåter 12

13 Mål y Lærerne bruker ulike digitale verktøy i opplæringen for å støtte elevens læring og gi maksimalt læringsutbytte i fagene Kjennetegn på måloppnåelse y Eleven bruker ulike digitale verktøy, medier og ressurser i læringsarbeidet y Eleven kan vurdere hvilke digitale verktøy, medier og ressurser som er best egnet i ulike læringssituasjoner y Elevene kan tolke digital informasjon hensiktsmessig og kritisk y Elevene har et bevisst forhold til personvern og etisk bruk av internett y Læreren bruker digitale verktøy, medier og ressurser i opplæringen slik at det gir elevene maksimalt læringsutbytte i fagene y Læreren har et tilstrekkelig repertoar til å kunne bruke ulike digitale verktøy, medier og ressurser i opplæringen y Skolen har en helhetlig og systematisk plan for refleksjon og kompetanseutvikling på det digitale feltet 13

14 Bærumsskolens system for kvalitetssikring og utvikling Fra forskrift til opplæringsloven 2-1 Skolen og lærebedrifta skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei mål som er fastsette i den generelle delen av læreplanen og dei enkelte læreplanane for fag. Kommunen og fylkeskommunen har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. Fra forskrift til opplæringsloven 2-2 Kommunen og fylkeskommunen skal medvirke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innafor opplæringa. Det er elevenes opplevelse av læringsmiljøet som har konsekvenser for deres motivasjon, selvoppfatning, prestasjoner og handlinger. (Skaalvik og Skaalvik, 1998) Handlingplanen Bedre læring beskriver bærumsskolens overordnede strategier og satsingsområder fram mot Den enkelte skoles utvikling av læringsmiljøet tar utgangspunkt i skolens ståsted og handlingsplanen Bedre læring.læringsmiljøet defineres i denne sammenheng som hele skolens virksomhet. Til hjelp for skolene i den stadig pågående prosessen mot den gode skole gjennomføres det årlig kartlegginger og brukerundersøkelser i Bærumsskolen. Resultatene brukes både til veiledning og utvikling av enkeltelever, samtidig som de danner grunnlag for utvikling av skolen som en lærende organisasjon. Skolen skal ikke nødvendigvis tilegne seg mer kunnskap. Den skal i større grad nyttiggjøre seg den kunnskapen som allerede finnes som grunnlag for bedre opplæring av eleven. Systemet for kvalitetssikring og utvikling av Bærumsskolen bygger på: Responsen - en skriftlig tilbakemelding til den enkelte skole på bakgrunn av innhentede data fra ulike kilder. Responsdokumentet danner utgangspunkt for Dialogen. Dialogen - en oppfølgende samtale mellom skole og skoleeier ut fra resultater og spørsmålsstillinger som fremkommer i Responsen. Et mål med Dialogen er å få innblikk i skolens hverdag og praksis. Videre at skolen får bekreftelse og støtte på god praksis, samt at eksisterende praksis blir analysert og utfordret. Avtale om oppfølging Mot slutten Dialogen utarbeides det en kort, skriftlig avtale om oppfølging innenfor de områder skolen skal videreutvikle. Dette er en del av rektors lederavtale. Skolens oppfølgingsavtale inngår som ett av punktene i seksjonsleders ledersamtale med den enkelte rektor. 14

15 Skolenes egenvurdering Skolene blir årlig bedt om å rapportere grad av måloppnåelse i forhold til vedtatte fokusområder. Rapporteringen har form som en egenvurdering og har først og fremst til hensikt å være utgangspunkt for drøftinger og refleksjoner ved den enkelte skole. Samtidig gir skolenes samlede tilbakemeldinger rådmannen nyttig informasjon om virksomhetenes arbeid med de ulike fokusområdene. Alle elever ved vår skole opplever seg verdsatt og anerkjent på en 1 måte som fremmer læring 2 Alle elever ved vår skole blir møtt med positive forventninger om mestring 3 Alle elever ved vår skole blir møtt og omtalt på en respektfull måte Alle lærere ved vår skole vedlikeholder et godt samarbeid med 4 elevenes foreldre Alle lærere ved vår skole har forutsigbare og læringsfremmende 5 regler og rutiner for dagliglivet i klassen og håndhever disse på en vennlig og trygg måte med kjente konsekvenser Alle lærere ved vår skole sørger for tydelig struktur på skoledagen, 6 undervisningen og læreprosessen Alle lærere ved vår skole har god kjennskap til elevene, og bidrar 7 aktivt i å skape gode relasjoner mellom deltakerne i skolesamfunnet Alle elevene ved vår skole vet hva de skal lære og hva som er 8 forventet av dem Alle elevene ved vår skole får faglige tilbakemeldinger som forteller 9 dem om kvaliteten på arbeidet Alle elevene ved vår skole får konkrete råd om hvordan de kan 10 forbedre seg Alle elevene ved vår skole er med på å vurdere kvaliteten på eget 11 arbeid og om målene er nådd Alle lærerne ved vår skole vurderer aktivt sitt eget bidrag til elevenes 12 læring Ved vår skole utveksler vi jevnlig og systematisk forskningsbasert 13 kunnskap knyttet til vurdering for læring Ved vår skole analyserer og drøfter vi skolens resultater slik at vi kan 14 iverksette tiltak for elever som strever på et så tidlig tidspunkt som mulig Ved vår skole bruker ledelsen systematisk resultater fra kartlegginger, 15 nasjonale prøver, termin- og standpunktkarakterer, eksamen og brukerundersøkelser som grunnlag for å videreutvikle skolens praksis Ved vår skole får de foresatte informasjon om elevens faglige og 16 sosiale utvikling i henhold til målene slik at de aktivt kan hjelpe sitt barn videre Alle elevene ved vår skole bruker ulike digitale verktøy, medier og 17 ressurser i læringsarbeidet Alle elevene ved vår skole kan vurdere hvilke digitale verktøy, medier 18 og ressurser som er best egnet i ulike læringssituasjoner Alle elevene ved vår skole kan tolke digital informasjon 19 hensiktsmessig og kritisk Alle elevene ved vår skole har et bevisst forhold til personvern og 20 etisk bruk av internett Ved vår skole bruker lærerne digitale verktøy, medier og ressurser i 21 opplæringen slik at det gir elevene maksimalt læringsutbytte i fagene Ved vår skole har lærerne et tilstrekkelig repertoar til å kunne bruke 22 ulike digitale verktøy, medier og ressurser i opplæringen Ved vår skole har vi en helhetlig og systematisk plan for refleksjon og 23 kompetanseutvikling på det digitale feltet

16 16

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Pedagogisk utviklingsplan BERG SKOLE

Pedagogisk utviklingsplan BERG SKOLE Pedagogisk utviklingsplan BERG SKOLE (en skole jeg ville hatt mitt barn på) Positiv leken modig raus tydelig lærende 1 Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006 Læringsplakaten Skolen skal: - Gi alle elever

Detaljer

Verdier og mål i rammeplanene

Verdier og mål i rammeplanene Verdier og mål i rammeplanene ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.10.2015 Utdrag fra Rammeplan for SFO i Bodø Mål "SFO skal: Ivareta småskolebarnas behov for variert lek og aktivitet I samarbeid med hjem og skole

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018 Målselv kommune Mulighetslandet Målselv Innhold Innledning... 3 Fokusområdet lesing og skriving i alle fag... 4 Fokusområdet vurdering... 6 Fokusområdet læringsmiljø...

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Strategiplan for grunnskolen

Strategiplan for grunnskolen Strategiplan for grunnskolen 2009 2012 Innhold Innledning.. s.3 Forventninger.... s.3 Røyken kommunes visjon.... s.4 Røykenskolens hovedmål og hovedvirkemiddel. s.4 Skolens oppdrag..... s.4 Områdene i

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse

Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse 2017-2020 Avdeling for kultur, oppvekst og skole ENEBAKK KOMMUNE Innhold 1. En helhetlig skoleutvikling med eleven i fokus...2 2. Overordnet målsetning...3 2.1

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015

KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015 KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015 29. nov 2011 GRUNNSKOLEN I TROMSØ Kvalitetsplan for Tromsøskolen 2011-2015 Grunnskolen i Tromsø omfatter p.t. 35 enheter som har ansvar for ordinær grunnskoleopplæring,

Detaljer

Strategiplan for kvalitetsarbeid

Strategiplan for kvalitetsarbeid Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida (Formålsparagrafen) 1 1. Innledning Intensjon med planen Avgrensninger Medvirkning 2. Nasjonalt

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

læring for framtida VISJON PEDAGOGISK PLATTFORM MÅL VERDIER Være en skole med kultur for læring Utvikle individets evner og talenter Respekt

læring for framtida VISJON PEDAGOGISK PLATTFORM MÅL VERDIER Være en skole med kultur for læring Utvikle individets evner og talenter Respekt MÅL Vi vil: Være en skole med kultur for læring Være en skole med gode arbeids- og læringsmiljø VISJON læring for framtida VERDIER Vårt arbeid skal preges av: Respekt Engasjement PEDAGOGISK PLATTFORM Læringsarbeidet

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Lier kommune Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Innhold: Kvalitetsplan for skolene i Lier... 3 1.0 Visjon for lierskolen... 5 Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer!... 5 2.0 Fokusområdene...

Detaljer

Det nye KRL-faget fra 2005*

Det nye KRL-faget fra 2005* Det nye KRL-faget fra 2005* Ved Tormod Tobiassen, HiB Innhold: Førende dokumenter og lover Nytt i KRL-faget Nytt KRLnett >> www.krlnett.no Alfabetisk lenke-liste * * Den nye læreplanen for KRL er allerede

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil

Detaljer

Fagplan i regning som grunnleggende ferdighet Bergen kommune

Fagplan i regning som grunnleggende ferdighet Bergen kommune BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Notat Saksnr.: 200803503-62 Saksbehandler: JATA Emnekode: SARK-20 Til: Fra: Alle kommunale grunnskoler i Bergen Fagavdeling barnehage og skole Dato:

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk 2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE Læring og trivsel et felles ansvar Alstad barneskoles visjon Læring og trivsel et felles ansvar Alstad skole, varm og nær, Dær vi leka, dær vi lær

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

Strategiplan for læringsutbytte

Strategiplan for læringsutbytte Strategiplan for læringsutbytte 2015-2018 Behandles i Kommunestyret 1.12.14 Behandles i Hovedutvalg for skole og barnehage 12.11.14 Ullensakerskolen - grunnskolen i Ullensaker Innhold Innledning... 2 Strategiplan

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Oppstartsamling pulje 7 Reidunn Aarre Matthiessen og Heidi Paulsen Deltakere i pulje 7 Pulje Deltakere Periode 3 66 kommunale og 15 private skoleeiere i Hedmark, Hordaland,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder TEMAPLAN SKOLE 2015-2019 Mål og satsingsområder 1 Mål for Askøyskolen I Askøyskolen skal alle elevene ha et positivt læringsmiljø. Gjennom grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring, skal de utvikle

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Metodefrihetens vilkår i bergensskolen. Bergenskurset 2014 Anders Pedersen

Metodefrihetens vilkår i bergensskolen. Bergenskurset 2014 Anders Pedersen Metodefrihetens vilkår i bergensskolen Bergenskurset 2014 Anders Pedersen «Sammen for kvalitet» Bergen kommune en ansvarlig skoleeier Et «helhetlig system for kvalitetsutvikling» Definere kvalitet Drøfte

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

5 Bøndenes skole-abc. Synnøve Borge

5 Bøndenes skole-abc. Synnøve Borge 5 Bøndenes skole-abc Synnøve Borge Skolekultur og agri-kultur er to svært forskjellige kulturer. Hvis samarbeidet skal kunne lykkes, må bonden få et innblikk i både premissene som styrer lærernes gjerninger,

Detaljer

Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport

Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport Vår dato: 23.11.2012 Vår referanse: 2012/5682 Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport Dette dokumentet inneholder informasjon om planer og

Detaljer

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE 2012-16 1 2 Visjon Smørås skole Et godt sted å være Et godt sted å lære Smørås skole skal gi elevene inspirasjon, motivasjon og tilbakemeldinger som gjør at de får lyst til

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015

God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015 God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015 God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015 Innhold Forord...7 Innledning...8 Fokusområder og skolenes planer... 10 Læringsplakaten...11 Lesing,

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Vurdering for læring Nedre Eiker kommune. Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017

Vurdering for læring Nedre Eiker kommune. Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017 Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017 Oppdrag: Hva har vi fått til? Hva ville vi gjort annerledes? Veien videre Skolene i Nedre Eiker 3.200 elever 6 barneskoler 3-550 elever 3-200 elever 3 ungdomsskoler

Detaljer

regning Fagplan for som grunnleggende ferdighet

regning Fagplan for som grunnleggende ferdighet regning Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen (LK06) og den nasjonale planen «Realfag for framtida», gir føringer for hvordan skoler skal arbeide med realfag. Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

Veiledning faglig leder. Innhold: Lærlingens perm Hva vil det si å vurdere? Vurderingsskjemaer eksempler Lovverk

Veiledning faglig leder. Innhold: Lærlingens perm Hva vil det si å vurdere? Vurderingsskjemaer eksempler Lovverk Veiledning faglig leder Innhold: Lærlingens perm Hva vil det si å vurdere? Vurderingsskjemaer eksempler Lovverk Lærlingens/ - lærekandidatens opplæringsperm Når kontrakten blir inngått får lærlingen udelt

Detaljer

Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy

Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy 29.11.2011 Sissel Holten 2011 1 Bok om klasseledelse Forskning og læringsteorier Læreren i seg selv har størst betydning for gode læringsbetingelser som skaper

Detaljer

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil

Detaljer

Kunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama

Kunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama Kunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama Del av NFR KUPP programmet og prosjektet Elevaktiv læring og drama, 2002-2004 Prosjektleder Aud Berggraf Sæbø, UiS aud.b.sebo@uis.no Prosjektmedarbeider

Detaljer

Hvordan få ny kunnskap om læring, basert på forskning og data, implementert i klasserommet?

Hvordan få ny kunnskap om læring, basert på forskning og data, implementert i klasserommet? H Hvordan få ny kunnskap om læring, basert på forskning og data, implementert i klasserommet? Gullaug skole 230 elever på 1.-7. trinn 28 ansatte i skole og sfo Fokusområder: klasseledelse, lesing, vurdering,

Detaljer

Pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen

Pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen Pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen 2017-2020 Stavanger kommune Oppvekst og levekår 2016 Innhold Kompetanse for et digitalt samfunn 2 Om pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen 3 Mål for IKT-strategien

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014 RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 07.03.2006 2006/4806 FM-UA Monica Elin Lillebø

Detaljer

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Vår visjon og arbeidet på skolen vår preges av et positivt elevsyn. Vi jobber for at elevene skal oppleve læring, trygghet

Detaljer

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap.

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Skonseng skole Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017 Vår visjon: Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Et trygt og aktivt læringsmiljø der vi anerkjenner, samarbeider og respekterer hverandre.

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET OG DRAMA Drama sitt potensial i forhold til Læringsplakaten og grunnleggende ferdigheter

KUNNSKAPSLØFTET OG DRAMA Drama sitt potensial i forhold til Læringsplakaten og grunnleggende ferdigheter Aud Berggraf Sæbø, Førsteamanuensis Universitetet i Stavanger, 4036 Stavanger aud.b.sebo@uis.no KUNNSKAPSLØFTET OG DRAMA Drama sitt potensial i forhold til Læringsplakaten og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Enhet for Li skole VIRKSOMHETSPLAN 2016

Enhet for Li skole VIRKSOMHETSPLAN 2016 Enhet for Li skole VIRKSOMHETSPLAN 2016 1 Nittedal kommunes strategiske styringsmål 2 Enhetsleders innledning Li skole har ca 500 elever i ordinært opplæringstilbud. Vi har Young Mentors (YouMe). YouMe-elevene

Detaljer

Hva står i loven? Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Hva står i loven? Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Hva står i loven? 1 Regelverk Utviklingsarbeid KVALITETSUTVIKLING 2 Hva er tilsyn? Lovlighetskontroll Dypdykk i en/noen bestemmelser Fra paragraf til rettslige krav Å undersøke praksis Tilsyn eller veiledning?

Detaljer

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge

Detaljer

Skole hjem samarbeid Sammen for en bedre skole

Skole hjem samarbeid Sammen for en bedre skole Skole hjem samarbeid Sammen for en bedre skole Lunde skole 2011 Skolens forventninger til foresatte Skolen forventer : - at foresatte gir barna god oppdragelse - at barna møter på skolen til rett tid

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING kurs for prøvenemnder og faglige ledere/instuktører i Aust-Agder 11. juni 2009 Hilde Witsø 1 Mål for kurset i dag Å gi ledere og medlemmer i prøvenemnder og faglige ledere/instruktører

Detaljer

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk. Elevvurdering i skolen Utdanningsforbundets politikk www.utdanningsforbundet.no 2 www.utdanningsforbundet.no Skal fremme læring og utvikling Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

DEN GODE FINNMARKSSKOLEN

DEN GODE FINNMARKSSKOLEN PEDAGOGISK PLATTFORM DEN GODE FINNMARKSSKOLEN Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av respekt, tillit og fritt for mobbing og krenkelser. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal oppleve

Detaljer

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012 VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

«Glød og go fot Hele dagen!»

«Glød og go fot Hele dagen!» «Glød og go fot Hele dagen!» KVALITETSPLAN FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN i Orkdal kommune FORMÅL FORMÅLET MED KVALITETSPLANEN: Styringsredskap for skoleeier, rektorer, skolefritidsleder og ansatte Sikre alle

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012

VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012 1 VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012 Tema: God faglig og sosial utvikling for alle elevene. Strategisk mål: Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Pedagogisk plattform. for Romolslia skole

Pedagogisk plattform. for Romolslia skole Pedagogisk plattform for Romolslia skole Ved Romolslia skole settes læring i høysetet. Vi er opptatt av å skape et trygt og stimulerende skolemiljø som fremmer lærelyst og kreativ tenking. Vi tror på den

Detaljer

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1 Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1 Bakgrunn Damsgård skole flytter høsten 2016 inn i Lynghaugparken avlastningsskole 1. Skolen har skoleåret 2016/17 ca.

Detaljer

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU Ledelse av et inkluderende læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU Disposisjon Begrepet læringsmiljø Læringsmiljø og læringsutbytte Skole hjem samarbeid Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og

Detaljer

Virksomhetsplan 2011-2012

Virksomhetsplan 2011-2012 Virksomhetsplan 2011-2012 Sammen om mestring, mangfold og miljø Mestring Vi skal hver dag utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger som styrker og utvikler den enkeltes faglige og sosiale kompetanse.

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017

Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017 Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017 Opplæringlova Kunnskapsløftet Nasjonale pol. vedtak og føringer Politisk drøfting Strategisk plan for skoleavdelinga i RK Strategisk plan på skolenivå Med

Detaljer

SKOLEPOLITISK PLATTFORM

SKOLEPOLITISK PLATTFORM Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune SKOLEPOLITISK PLATTFORM FOR HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret den 23.06.05, sak 24/05 - 2 - Skolene i Holtålen mulighetenes skoler. Skolene i Holtålen,

Detaljer