BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016"

Transkript

1 BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN

2 2

3 Forord Skolemeldingen 2020 ble vedtatt av kommunestyret i desember Denne meldingen bygger på en ståstedsanalyse av bærumsskolen, og presenterer en helhetlig og strategisk utvikling av den pedagogiske kjernevirksomheten i kommunens skoler fram mot I forbindelse med behandlingen av Skolemeldingen 2020, ble det også satt en visjon for arbeidet i bærumsskolen mot 2020: y Alle elever i bærumsskolen skal få maksimal faglig og personlig utbytte av sin skolegang y Bærumsskolen skal være en inspirerende foregangsskole med fokus på langsiktig og systematisk utviklingsarbeid For å realisere visjonen, framhever «Skolemelding 2020» særlig fire områder: y Læringsoppdraget med fokus på læringstrykk og tydelige forventninger til eleven. Videre å gi elevene utfordringer som motiverer til innsats og læring, parallelt med god veiledning og støtte i læringsprosessen. y Den dyktige lærers rolle trekkes frem i meldingen. For å dyktiggjøre lærerne vil Bærum kommune satse på tilrettelegging for videreutdanning innen prioriterte fag, klasseledelse og arbeidsmetodikk. Videre skape en kultur for deling av kunnskap. y Gode skoleledere skal kjennetegnes ved at de vet hva som skjer på egen skole, følger opp, vurderer og iverksetter gjennom systematisk og langsiktig arbeid y Skoleeier må i kraft av sin rolle og sitt ansvar gi de nødvendige virkemidler slik at mål og forventninger kan innfris Våren 2012 ble skolemeldingen konkretisert gjennom handlingsplanen Bedre læring. Her lanseres de tre overordnede strategiene som er retningsgivende for utforming av tiltak. De tre strategiene er: y Inn i klasserommet indikerer at tiltakene først og fremst skal rettes mot det som skjer i klasserommet y Den digitale verden skal inn i skolen handler om digitalisering for å berike læringsutbyttet til elevene y Med kompetanse og kunnskapsdeling menes det strategier som legger opp til organisasjonsutvikling på hvert enkelt arbeidssted gjennom en vekselvirking mellom refleksjon, analyse og praktisk utprøving som fører til bedre læring Øyvind Moberg Wee Kommunalsjef grunnskole 3

4 Innhold Innledning...5 Læringsplakaten...7 Fokusområde 1: Relasjons- og ledelseskompetanse...8 A: Relasjonskompetanse...8 B: Struktur- og ledelseskompetanse...8 Mål...9 Kjennetegn på måloppnåelse...9 Fokusområde 2: Vurdering for læring...10 Mål...11 Kjennetegn på måloppnåelse...11 Fokusområde 3: Digital didaktikk...12 Mål...13 Kjennetegn på måloppnåelse...13 Bærumsskolens system for kvalitetssikring og utvikling...14 Skolenes egenvurdering

5 Innledning Prioriterte satsingsområder er utformet slik at de skal ha en innvirkning på alle nivå i bærumsskolen, fra skoleeier til skoleledere, lærere, foresatte og elever, men først og fremst konsentrerer planen seg om videreutvikling av lærernes didaktiske kompetanse. De tre satsingsområdene er: y Relasjons- og ledelseskompetanse y Vurdering for læring y Digital didaktikk Satsingsområdene har nær sammenheng med hverandre. Forskning peker klart på lærers evne til å inngå og opprettholde en sosial relasjon til elever, lærerens kompetanse til å lede klasser og undervisningsforløp og lærers faglige og didaktiske kompetanse som kjernefaktorer for elevers læring. I de nevnte faktorer finner vi også kvaliteten på lærers tilbakemelding til elevene. Læringsfremmende vurdering er avgjørende for utvikling på alle nivå i skolesystemet. Vi knytter tre begreper til lærerens digitale kompetanse; relevans, repertoar og refleksjon. Den digitalt kompetente lærer har faget i fokus og bruker IKT i en faglig sammenheng. Nye digitale verktøy brukes der de kan gi en merverdi til faget, relevans vurderes hele tiden. Den gode faglæreren har oversikt over de digitale hjelpemidlene som er tilgjengelige, han har et stort repertoar. I tillegg er refleksjon over egen praksis og evne til nytenking egenskaper hos denne læreren. 5

6 6

7 Læringsplakaten Læringsplakaten i læreplanen for Kunnskapsløftet inneholder viktige prinsipper for skolenes opplæringsvirksomhet. Læringsplakaten må ses i sammenheng med bestemmelsene i lov og forskrift, læreplanens generelle del og læreplaner for fag. Læringsplakaten inneholder 11 grunnleggende forpliktelser som gjelder for alle skolene. Skolen skal y gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre y stimulere elevenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet y stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning y stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse y legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid y fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter y stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse y bidra til at lærere fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge y sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring y legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/ foresattes medansvar i skolen y legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte 7

8 Fokusområde 1: Relasjons- og ledelseskompetanse A: Relasjonskompetanse Et godt læringsmiljø er et grunnleggende fundament for læring. Som leder, er det lærerens ansvar å skape gode relasjoner til elevene og et solid sosialt klima i klassen. Relasjoner handler om hva mennesker betyr for oss og hva slags oppfatning og innstilling vi har til dem. Videre hvordan vi evner å la et menneske føle seg sett, akseptert, respektert og bekreftet. Det er ut fra disse aspektene vi kan vurdere kvaliteten på relasjoner. I skolesammenheng er en lærers relasjonskompetanse knyttet til lærernes evne til å se den enkelte elev på vedkommendes egne premisser og tilpasse sin egen atferd til eleven. Videre hvordan læreren tar ansvar for og kontroll over egen kommunikasjon og atferd slik at den fungerer til beste for elevene. Det er også viktig å understreke at det ikke er noen motsetning mellom det å være en tydelig lærer på den ene siden og det å gi støtte til elevene på den andre siden. Voksne med høy relasjonskompetanse skaper trygghet, motivasjon og rom for mestring. Læreren benytter seg da av læringsfremmende kommunikasjon. Læreren har alltid ansvar for å etablere, opprettholde og videreutvikle relasjonene til elevene. Likeens er det lærerens ansvar å ta initiativ til nær dialog og samarbeid med foreldrene. Pedagogikk er en mellommenneskelig aktivitet. God relasjonskvalitet skaper motivasjon, inspirasjon, trivsel og gir elevene mot og lyst til å strekke seg lenger. Positive lærer- elev- relasjoner preges av: y Anerkjennelse (lytter, forstår og bekrefter) y Nærhet y Støtte y Åpenhet y Involvering y Respekt B: Struktur- og ledelseskompetanse Gode lærer- elev- relasjoner trenger tydelige og gode rammer. Sammenhengen mellom klasseledelse og positive relasjoner mellom lærer og elev er godt dokumentert gjennom forskning. God klasseledelse handler om hvordan læreren leder elevenes læringsarbeid. Læreren skaper mestringsmuligheter for elevene ved å gi støtte, skape et inkluderende klassemiljø og samtidig lede undervisningen på en strukturert og tydelig måte. God klasseledelse innebærer en kombinasjon av kunnskap, holdninger og godt håndverk. Denne kompetansen videreutvikles via refleksjon og evaluering av egen virksomhet og elevenes resultater, og tar konsekvensene av dette i undervisningen. Dette kritiske perspektivet på egen ledelse danner grunnlag for å søke ny kunnskap samt trene på områder man ønsker å videreutvikle. De aller fleste elever har stor nytte av en klar struktur og gode rutiner i skolehverdagen. På bakgrunn av dette, kan vi si at en av de mest avgjørende ferdighetene hos en lærer er evnen til å lede elevgrupper og lede undervisningsforløp. En tydelig struktur gjelder på den ene siden regler og rutiner som skaper et forutsigbart og trygt klassemiljø. På den andre siden handler det om struktur i undervisningen. Et strukturert undervisningsforløp innebærer blant annet en klart formulert målsetning for timen, lærer som sjekker at alle elever har forstått, som benytter variasjon i arbeidsformer og formidling, har gode strukturer for oppfølging av enkeltelever, overblikk og gruppefokus, er proaktiv med hensyn til å holde en produktiv arbeidsro, gir læringsfremmende tilbakemeldinger, oppsummerer læringsøktene og ber om tilbakemeldinger fra elevene. De ytre, innarbeidede rutinene fremmer et smidig undervisningsforløp. 8

9 Mål y Elevene i bærumsskolen skal oppleve seg verdsatt og anerkjent på en måte som fremmer læring, og oppleve lærere som styrer læringsaktivitetene med tydelighet, respekt og engasjement Kjennetegn på måloppnåelse y Alle elever ved vår skole opplever seg verdsatt og anerkjent på en måte som fremmer læring y Alle elever ved vår skole blir møtt med positive forventninger om mestring y Alle elever ved vår skole blir møtt og omtalt på en respektfull måte y Alle lærere ved vår skole vedlikeholder et godt samarbeid med elevenes foreldre y Alle lærere ved vår skole har forutsigbare og læringsfremmende regler og rutiner for dagliglivet i klassen og håndhever disse på en vennlig og trygg måte med kjente konsekvenser y Alle lærere ved vår skole sørger for tydelig struktur på skoledagen, undervisningen og læreprosessen y Alle lærere ved vår skole har god kjennskap til elevene, og bidrar aktivt i å skape gode relasjoner mellom alle deltakere i skolesamfunnet. 9

10 Fokusområde 2: Vurdering for læring Vurderingskultur og lærers vurderingspraksis har stor betydning for elevers læringsutbytte. Forskning viser at en av de pedagogiske strategiene som har mest innvirkning på elevene læringsutbytte er kvaliteten på de tilbakemeldingene som gis til elevene. Informasjon om elevers læring brukes som utgangspunkt for å kunne tilpasse opplæringen og involvere elevene i egen læringsprosess. Vurderingsarbeidet kretser rundt spørsmålene: Hvor er jeg? Hvor skal jeg? Hvordan skal jeg komme meg dit? Erfaringer viser at elever lærer best når de: y Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem y Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen y Får råd om hvordan de kan forbedre seg y Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Arbeidet med de fire prinsippene for god underveisvurdering har som mål å bidra til at innholdet i opplæringen blir mer tydelig for den som skal lære. I tillegg vil elevenes læring og utvikling få konsekvenser for den videre opplæringen i form av tilpasset undervisning. Dyktige lærere reflekterer over og evaluerer elevenes resultater og evaluerer sin virksomhet og tar konsekvensen av dette i planlegging og gjennomføring av undervisningen. En grunnleggende idé innenfor vurdering for læring er at vurderingsinformasjon blir brukt til å justere opplæringen slik at elevene skal lære bedre og deres kompetanse i fagene øker. Læreren må se vurdering som en del av undervisningen og planlegge hvordan eleven skal involveres i vurderingsarbeidet, hvordan de skal vurderes underveis og til slutt. Forskning vektlegger betydningen av relasjonen mellom lærer og elev og kontinuerlige vurderinger integrert i opplæringen for å styrke elevers faglige prestasjoner. Utvikling av lærers læringsfremmende vurderingspraksis og utvikling av lærers relasjons- og ledelseskompetanse er to områder som gjensidig bidrar til å utvikle lærer som en profesjonell leder av elevers læring. 10

11 Mål y Elevene i bærumsskolen skal oppleve en helhetlig, systematisk og læringsfremmende vurderingskultur gjennom hele sitt skoleløp Kjennetegn på måloppnåelse y Elevene vet hva de skal lære og hva som er forventet av dem y Elevene får faglige tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet y Elevene får konkrete råd om hvordan de kan forbedre seg y Elevene er med på å vurdere kvaliteten på eget arbeid og om målene er nådd y Lærerne vurderer aktivt sitt eget bidrag til elevenes læring y Det foregår jevnlig og systematisk utveksling av forskningsbasert kunnskap knyttet til vurdering for læring y Skolens resultater analyseres og drøftes slik at det kan iverksettes tiltak for elever som strever på et så tidlig tidspunkt som mulig y Ledelsen ved skolen bruker systematisk resultater fra kartlegginger, nasjonale prøver, termin- og standpunktkarakterer, eksamen og brukerundersøkelser som grunnlag for å videreutvikle skolens praksis y De foresatte får informasjon om elevens faglige og sosiale utvikling i henhold til målene slik at de aktivt kan hjelpe sitt barn videre 11

12 Fokusområde 3: Digital didaktikk Målet for opplæringen er å ruste barn og unge til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre i en framtid preget av omskiftende omgivelser. Opplæringen i bærumsskolen skal kvalifisere elevene til videre utdanning og i framtiden delta i et arbeidsliv med yrker vi per i dag ikke kjenner. Gode digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring og aktiv deltakelse i et samfunn i stadig endring. Digitale ferdigheter er en naturlig del av grunnlaget for læringsarbeidet både i, og på tvers av faglige emner. Bruk av digitale verktøy i opplæringen skal bidra til bedre læring for elevene. Endring i skole og samfunn stiller nye krav til lærerrollen. Lærerne har fått nye teknologiske, pedagogiske og didaktiske utfordringer når undervisningen skal planlegges, gjennomføres og vurderes. Digital didaktikk legger til grunn en didaktisk og fagdidaktisk tilnærming med særlig fokus på kunsten å undervise i digitale læringsomgivelser. Med digital didaktikk menes lærernes kompetanse i å bruke digitale verktøy som en integrert del av undervisningens mål, innhold og arbeidsmetoder i både i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen for å støtte elevenes læringsprosess. Vi knytter tre begreper til lærerens digitale kompetanse; relevans, repertoar og refleksjon: y Relevans: Den digitalt kompetente lærer har faget i fokus og bruker IKT i relevante faglige sammenhenger. Nye digitale verktøy brukes da der de kan gi en merverdi til faget og relevans vurderes hele tiden. y Repertoar: Den dyktige lærer har oversikt over de digitale hjelpemidlene og læringsressursene som er tilgjengelige og benytter det som er formålstjenlig. y Refleksjon: Læreren reflekterer over egen digital praksis og søker erfaring hos kolleger og kunnskap der det er tilgjengelig. I sum handler det om å gjøre mer av det som gir gode resultat og søke nye innfallsvinkler for videreutvikling. Elev-og lærerforutsetninger Vurdering Mål Innhold Rammefaktorer Arbeidsmåter 12

13 Mål y Lærerne bruker ulike digitale verktøy i opplæringen for å støtte elevens læring og gi maksimalt læringsutbytte i fagene Kjennetegn på måloppnåelse y Eleven bruker ulike digitale verktøy, medier og ressurser i læringsarbeidet y Eleven kan vurdere hvilke digitale verktøy, medier og ressurser som er best egnet i ulike læringssituasjoner y Elevene kan tolke digital informasjon hensiktsmessig og kritisk y Elevene har et bevisst forhold til personvern og etisk bruk av internett y Læreren bruker digitale verktøy, medier og ressurser i opplæringen slik at det gir elevene maksimalt læringsutbytte i fagene y Læreren har et tilstrekkelig repertoar til å kunne bruke ulike digitale verktøy, medier og ressurser i opplæringen y Skolen har en helhetlig og systematisk plan for refleksjon og kompetanseutvikling på det digitale feltet 13

14 Bærumsskolens system for kvalitetssikring og utvikling Fra forskrift til opplæringsloven 2-1 Skolen og lærebedrifta skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei mål som er fastsette i den generelle delen av læreplanen og dei enkelte læreplanane for fag. Kommunen og fylkeskommunen har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. Fra forskrift til opplæringsloven 2-2 Kommunen og fylkeskommunen skal medvirke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innafor opplæringa. Det er elevenes opplevelse av læringsmiljøet som har konsekvenser for deres motivasjon, selvoppfatning, prestasjoner og handlinger. (Skaalvik og Skaalvik, 1998) Handlingplanen Bedre læring beskriver bærumsskolens overordnede strategier og satsingsområder fram mot Den enkelte skoles utvikling av læringsmiljøet tar utgangspunkt i skolens ståsted og handlingsplanen Bedre læring.læringsmiljøet defineres i denne sammenheng som hele skolens virksomhet. Til hjelp for skolene i den stadig pågående prosessen mot den gode skole gjennomføres det årlig kartlegginger og brukerundersøkelser i Bærumsskolen. Resultatene brukes både til veiledning og utvikling av enkeltelever, samtidig som de danner grunnlag for utvikling av skolen som en lærende organisasjon. Skolen skal ikke nødvendigvis tilegne seg mer kunnskap. Den skal i større grad nyttiggjøre seg den kunnskapen som allerede finnes som grunnlag for bedre opplæring av eleven. Systemet for kvalitetssikring og utvikling av Bærumsskolen bygger på: Responsen - en skriftlig tilbakemelding til den enkelte skole på bakgrunn av innhentede data fra ulike kilder. Responsdokumentet danner utgangspunkt for Dialogen. Dialogen - en oppfølgende samtale mellom skole og skoleeier ut fra resultater og spørsmålsstillinger som fremkommer i Responsen. Et mål med Dialogen er å få innblikk i skolens hverdag og praksis. Videre at skolen får bekreftelse og støtte på god praksis, samt at eksisterende praksis blir analysert og utfordret. Avtale om oppfølging Mot slutten Dialogen utarbeides det en kort, skriftlig avtale om oppfølging innenfor de områder skolen skal videreutvikle. Dette er en del av rektors lederavtale. Skolens oppfølgingsavtale inngår som ett av punktene i seksjonsleders ledersamtale med den enkelte rektor. 14

15 Skolenes egenvurdering Skolene blir årlig bedt om å rapportere grad av måloppnåelse i forhold til vedtatte fokusområder. Rapporteringen har form som en egenvurdering og har først og fremst til hensikt å være utgangspunkt for drøftinger og refleksjoner ved den enkelte skole. Samtidig gir skolenes samlede tilbakemeldinger rådmannen nyttig informasjon om virksomhetenes arbeid med de ulike fokusområdene. Alle elever ved vår skole opplever seg verdsatt og anerkjent på en 1 måte som fremmer læring 2 Alle elever ved vår skole blir møtt med positive forventninger om mestring 3 Alle elever ved vår skole blir møtt og omtalt på en respektfull måte Alle lærere ved vår skole vedlikeholder et godt samarbeid med 4 elevenes foreldre Alle lærere ved vår skole har forutsigbare og læringsfremmende 5 regler og rutiner for dagliglivet i klassen og håndhever disse på en vennlig og trygg måte med kjente konsekvenser Alle lærere ved vår skole sørger for tydelig struktur på skoledagen, 6 undervisningen og læreprosessen Alle lærere ved vår skole har god kjennskap til elevene, og bidrar 7 aktivt i å skape gode relasjoner mellom deltakerne i skolesamfunnet Alle elevene ved vår skole vet hva de skal lære og hva som er 8 forventet av dem Alle elevene ved vår skole får faglige tilbakemeldinger som forteller 9 dem om kvaliteten på arbeidet Alle elevene ved vår skole får konkrete råd om hvordan de kan 10 forbedre seg Alle elevene ved vår skole er med på å vurdere kvaliteten på eget 11 arbeid og om målene er nådd Alle lærerne ved vår skole vurderer aktivt sitt eget bidrag til elevenes 12 læring Ved vår skole utveksler vi jevnlig og systematisk forskningsbasert 13 kunnskap knyttet til vurdering for læring Ved vår skole analyserer og drøfter vi skolens resultater slik at vi kan 14 iverksette tiltak for elever som strever på et så tidlig tidspunkt som mulig Ved vår skole bruker ledelsen systematisk resultater fra kartlegginger, 15 nasjonale prøver, termin- og standpunktkarakterer, eksamen og brukerundersøkelser som grunnlag for å videreutvikle skolens praksis Ved vår skole får de foresatte informasjon om elevens faglige og 16 sosiale utvikling i henhold til målene slik at de aktivt kan hjelpe sitt barn videre Alle elevene ved vår skole bruker ulike digitale verktøy, medier og 17 ressurser i læringsarbeidet Alle elevene ved vår skole kan vurdere hvilke digitale verktøy, medier 18 og ressurser som er best egnet i ulike læringssituasjoner Alle elevene ved vår skole kan tolke digital informasjon 19 hensiktsmessig og kritisk Alle elevene ved vår skole har et bevisst forhold til personvern og 20 etisk bruk av internett Ved vår skole bruker lærerne digitale verktøy, medier og ressurser i 21 opplæringen slik at det gir elevene maksimalt læringsutbytte i fagene Ved vår skole har lærerne et tilstrekkelig repertoar til å kunne bruke 22 ulike digitale verktøy, medier og ressurser i opplæringen Ved vår skole har vi en helhetlig og systematisk plan for refleksjon og 23 kompetanseutvikling på det digitale feltet

16 16

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018 Målselv kommune Mulighetslandet Målselv Innhold Innledning... 3 Fokusområdet lesing og skriving i alle fag... 4 Fokusområdet vurdering... 6 Fokusområdet læringsmiljø...

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015

KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015 KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015 29. nov 2011 GRUNNSKOLEN I TROMSØ Kvalitetsplan for Tromsøskolen 2011-2015 Grunnskolen i Tromsø omfatter p.t. 35 enheter som har ansvar for ordinær grunnskoleopplæring,

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Det nye KRL-faget fra 2005*

Det nye KRL-faget fra 2005* Det nye KRL-faget fra 2005* Ved Tormod Tobiassen, HiB Innhold: Førende dokumenter og lover Nytt i KRL-faget Nytt KRLnett >> www.krlnett.no Alfabetisk lenke-liste * * Den nye læreplanen for KRL er allerede

Detaljer

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Lier kommune Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Innhold: Kvalitetsplan for skolene i Lier... 3 1.0 Visjon for lierskolen... 5 Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer!... 5 2.0 Fokusområdene...

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE Læring og trivsel et felles ansvar Alstad barneskoles visjon Læring og trivsel et felles ansvar Alstad skole, varm og nær, Dær vi leka, dær vi lær

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Kunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama

Kunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama Kunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama Del av NFR KUPP programmet og prosjektet Elevaktiv læring og drama, 2002-2004 Prosjektleder Aud Berggraf Sæbø, UiS aud.b.sebo@uis.no Prosjektmedarbeider

Detaljer

Veiledning faglig leder. Innhold: Lærlingens perm Hva vil det si å vurdere? Vurderingsskjemaer eksempler Lovverk

Veiledning faglig leder. Innhold: Lærlingens perm Hva vil det si å vurdere? Vurderingsskjemaer eksempler Lovverk Veiledning faglig leder Innhold: Lærlingens perm Hva vil det si å vurdere? Vurderingsskjemaer eksempler Lovverk Lærlingens/ - lærekandidatens opplæringsperm Når kontrakten blir inngått får lærlingen udelt

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET OG DRAMA Drama sitt potensial i forhold til Læringsplakaten og grunnleggende ferdigheter

KUNNSKAPSLØFTET OG DRAMA Drama sitt potensial i forhold til Læringsplakaten og grunnleggende ferdigheter Aud Berggraf Sæbø, Førsteamanuensis Universitetet i Stavanger, 4036 Stavanger aud.b.sebo@uis.no KUNNSKAPSLØFTET OG DRAMA Drama sitt potensial i forhold til Læringsplakaten og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

5 Bøndenes skole-abc. Synnøve Borge

5 Bøndenes skole-abc. Synnøve Borge 5 Bøndenes skole-abc Synnøve Borge Skolekultur og agri-kultur er to svært forskjellige kulturer. Hvis samarbeidet skal kunne lykkes, må bonden få et innblikk i både premissene som styrer lærernes gjerninger,

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014 RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING kurs for prøvenemnder og faglige ledere/instuktører i Aust-Agder 11. juni 2009 Hilde Witsø 1 Mål for kurset i dag Å gi ledere og medlemmer i prøvenemnder og faglige ledere/instruktører

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015

God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015 God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015 God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015 Innhold Forord...7 Innledning...8 Fokusområder og skolenes planer... 10 Læringsplakaten...11 Lesing,

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder TEMAPLAN SKOLE 2015-2019 Mål og satsingsområder 1 Mål for Askøyskolen I Askøyskolen skal alle elevene ha et positivt læringsmiljø. Gjennom grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring, skal de utvikle

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap.

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Skonseng skole Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017 Vår visjon: Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Et trygt og aktivt læringsmiljø der vi anerkjenner, samarbeider og respekterer hverandre.

Detaljer

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

KVALITETUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I AGDENES

KVALITETUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I AGDENES KVALITETUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I AGDENES 2013 2015 GOD BEDRE BEST 1 Innledning Kvalitetsutviklingsplan for skolen i Agdenes for perioden 2013-2013 er nyutviklet. Den skal ivareta helhet og sammenheng

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012 VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

SKOLEPOLITISK PLATTFORM

SKOLEPOLITISK PLATTFORM Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune SKOLEPOLITISK PLATTFORM FOR HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret den 23.06.05, sak 24/05 - 2 - Skolene i Holtålen mulighetenes skoler. Skolene i Holtålen,

Detaljer

Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017

Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017 Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017 Opplæringlova Kunnskapsløftet Nasjonale pol. vedtak og føringer Politisk drøfting Strategisk plan for skoleavdelinga i RK Strategisk plan på skolenivå Med

Detaljer

Virksomhetsplan 2011-2012

Virksomhetsplan 2011-2012 Virksomhetsplan 2011-2012 Sammen om mestring, mangfold og miljø Mestring Vi skal hver dag utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger som styrker og utvikler den enkeltes faglige og sosiale kompetanse.

Detaljer

en forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris

en forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris Ny vurderingspraksis Bruk tid på å utvikle vurderingskriterier i egen skole, bruk bunden tid og planleggingsdager riktignok blir informasjon gjort tilgjengelig, men for eierforhold er det viktig at man

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018.

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Innhold: Side 1 Forside Side 2 Skolen / visjon Side 3 Grunnleggende ferdigheter Side 4 Organisering og forankring Side 5 God vurderingskultur / Prioriterte

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Hedmark 2. Hvordan VFL ble koblet opp til hverdagen

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012

VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012 1 VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012 Tema: God faglig og sosial utvikling for alle elevene. Strategisk mål: Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø

Plan for et godt læringsmiljø Behandles årlig i skolens SMU. Sist oppdatert 14.01.2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Pedagogisk plattform for... 3 Kjennetegn ved et godt læringsmiljø... 4 Kvalitet i klasseledelse og læringsarbeid...

Detaljer

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE

TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE PEDAGOGISK PLATTFORM TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE Pedagogisk plattform er et målstyringsdokument som skal synliggjøre skolens verdisyn og felles retning. Den pedagogiske plattformen

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Kulturskoledagene i Tromsø 01.10.2015 Inger Anne Westby Oppgaven Å utarbeide lokale læreplaner; Hva innebærer det? Hvorfor skal vi gjøre det? Ett skritt tilbake Hvilke

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 11 gode grunner til å velge Steinerskolen 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape en livslang motivasjon

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011.

Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011. Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011. Kvalitetssikring og kvalitetsoppfølging Bakgrunn for systemet

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer