Kvalitetsplan. Tjømeskolene Vedtatt i Kommunestyret

Transkript

1 HP Kvalitetsplan Tjømeskolene Vedtatt i Kommunestyret

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Læringsplakaten 3. Læringsresultater 3.1 Lesing, språk og begrepsutvikling 3.2 Vurdering for læring 3.3 Regning og matematikk 4. Læringsmiljø 4.1 Klasseledelse 4.2 Mobbing 4.3 Elevmedvirkning 5. Kvalitetssikring og utvikling av Tjømeskolene 5.1 Skolenes egenvurdering 6. Kompetanseplan 7. Avslutning 1

3 1.0 Innledning Kvalitetsplanen er Tjøme kommunes plattform for kvalitet i skolen, og et viktig ledd for en felles forståelse av det arbeidet som utføres på den enkelte skole. Planen angir grunnlag og retning for hvordan skolene skal utvikle best mulig kvalitet i arbeidet, slik at elevene får optimale læringsforhold og lærer mest mulig. Det skal etterstrebes et læringsmiljø som baserer seg på stein på stein-prinsippet, der det igangsatte arbeidet med å skape en kultur for læring forsterkes. Planen er et ledd i kommunens kvalitetsvurderingssystem (ref. opplæringsloven 13-10) med fokus på skolen som lærende organisasjon og økt læringsutbytte for den enkelte elev. Planen angir to viktige prinsipper: Skolen som en lærende organisasjon Ansvarsstyring Planen skal være et redskap for å nå skolens målsettinger kommunale målsettinger nasjonale målsettinger Plan for kvalitet i Tjømeskolen bygger på grunnlagsdokumentene Læreplanen for Kunnskapsløftet Opplæringsloven med forskrifter Sentrale pålegg og føringer Kommuneplanen Økonomiplanen Resultater og kunnskap om Tjømeskolen Planen konkretiseres gjennom skolenes utviklingsplaner. Kvalitetsplanen må forstås og bearbeides på den enkelte skole. Det er rektors ansvar at intensjonene i planen virkeliggjøres. Fokusområdene bygger både på tidligere planer, sentrale områder i læreplanverket og skolenes resultater slik de bl.a. fremgår av tilstandsrapporten 2014: 1. Læringsmiljø med spesielt fokus på: klasseledelse mobbing elevmedvirkning 2. Læringsresultater med spesielt fokus på: Lesing, språk og begrepsutvikling Vurdering for læring Regning og matematikk Skolene vektlegger tiltak knyttet til områdene i planen ut fra egen skoles utviklingsbehov. Dette kommer fram i skolenes utviklingsplaner. I tillegg til nevnte fokusområdene kan skolene utvikle sin skole gjennom eget valgt fokusområde for blant annet å ivareta lokalt initiativ, nyskaping og entusiasme. 2

4 Skoleeier og skoleleder vil initiere og prioritere kompetanseutvikling knyttet til fokusområder. Resultater innenfor hvert av fokusområdene vil bli etterspurt årlig. Planen forutsetter at ansatte og rådsorganene gjøres kjent med planen. 2.0 Læringsplakaten Læringsplakaten i læreplanen for Kunnskapsløftet inneholder viktige prinsipper for skolenes opplæringsvirksomhet. Læringsplakaten må ses i sammenheng med bestemmelsene i lov og forskrift, læreplanens generelle del og læreplaner for fag. Læringsplakaten inneholder 11 grunnleggende forpliktelser, som gjelder for alle skoler. Læringsplakaten vil derfor også gjelde for fokusområdene i Kvalitetsplan for skole Skolen skal: gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre stimulere elevenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning bidra til at lærere fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt må 3

5 3.0 Læringsresultater 3.1 Lesing, språk og begrepsutvikling Forståelsen av lesing i kunnskapsløftet innebærer at «elevene kan forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i skrevne tekster for å kunne nå sine mål, for å utvikle sine kunnskaper og evner, og for å delta i samfunnet». Lesing er forstått som en aktiv, målrettet handling som brukes i en rekke situasjoner for ulike formål. Lesing er et redskap for lesing i alle fag. Det å kunne lese er en del av fagkompetansen i de ulike fagene. Erfaring fra undersøkelser og forskning (jfr U-.dir. «Forskning viser 2013») viser en sammenheng mellom: elevenes positive holdninger til lesing og deres leseferdigheter elevenes holdninger til lesing og deres prestasjoner i fag som naturfag og matematikk motivasjon for lesing og god leseferdighet avkodingsferdigheter og leseforståelse, spesielt i tidlig skolealder Elevene må være i stand til å kunne avkode ordene i en tekst uten for mye strev for å kunne opparbeide seg god leseforståelse. Det er dokumentert at leseforståelsen svekkes hos mange elever på de eldste trinnene fordi de retter så mye av oppmerksomheten mot enkeltord i en tekst. Lærere har et medansvar for å sikre at elevene utvikler leseferdighetene også etter begynneropplæringen. Alle lærere er leselærere. Barneskolen viderefører SOL - systematisk observasjon av lesing et forskningsbasert verktøy som har til mål at elevene skal bli gode lesere. Et system/verktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. Et program for kompetanseheving for lærere. Et verktøy der hver elev skal følges i sin leseutvikling gjennom alle 10 årene. Et verktøy for tilbakemelding til elever og foresatte. Verktøyet kan brukes på elever fra 1. til 10. trinn. Ut av denne kartleggingen skisseres tiltak som blir satt inn for den enkelte elev. SOL er et observasjonsverktøy. I tillegg er det også en kunnskapsbank og et oppslagsverk både for den generelle undervisning og for tetting av hull hos den enkelte elev. SOL gir en oversikt over hvor eleven befinner seg i sin leseutvikling, og gir læreren en bedre forutsetning for å drive god og tilpasset leseopplæring. Erfaringer med SOL på barneskolen evalueres og vurderes videreført på ungdomsskolen. Videreføring av SOL krever at skolen kurser nytilsatte lærere og i tillegg legger til rette for intern erfaringsutveksling. 4

6 Mål: Styrke og videreutvikle leseopplæringen og tiltak i denne opplæringen slik at elevene får økt leseferdigheter, leseforståelse og leseglede. Kjennetegn på måloppnåelse: Elevene vet hvor de er i sin leseforståelse Elevene vet hva de må øve på for å videreutvikle sin leseforståelse Elevene er motivert for lesing, tilegner seg økt fagkunnskap og forståelse gjennom lesing Elevene har glede av å lese Elevene viser bedre resultater i lesing 3.2 Vurdering for læring Skolens vurderingskultur og vurderingspraksis har stor betydning for elevenes læringsutbytte. Forskning viser at en av de pedagogiske strategiene som har mest innvirkning på elevenes læringsutbytte, er kvaliteten på de tilbakemeldinger som gis til elevene. Informasjon om elevers læring brukes som utgangspunkt for å kunne tilpasse opplæringen og involvere elevene i egen læringsprosess. Vurderingsarbeidet kretser rundt spørsmålene: Hvor er jeg? Hvor skal jeg? Hvordan skal jeg komme dit? Erfaring viser at elever lærer best når de: Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen Får råd om hvordan de kan forbedre seg (fremovermeldinger) Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Arbeidet med de fire prinsippene for god underveisvurdering har som mål å bidra til at innholdet i opplæringen blir mer tydelig for den som skal lære. I tillegg vil elevenes læring og utvikling få konsekvenser for den videre opplæringen i form av tilpasset undervisning. Dyktige lærer reflekterer over og evaluerer elevenes resultater og evaluerer sin virksomhet og tar konsekvensen av dette i planlegging og gjennomføring av undervisningen. En grunnleggende ide innenfor vurdering for læring er at vurderingsinformasjon blir brukt til å justere opplæringen slik at elevene skal lære bedre og deres kompetanse i fagene øker. Læreren må se vurderingen som en del av undervisningen og planlegge hvordan eleven skal involveres i vurderingsarbeidet, hvordan de skal vurderes underveis og tilslutt. Det vektlegges at betydningen av relasjon mellom lærer og elev og kontinuerlige vurderinger integrert i opplæringen styrker elevers faglige prestasjoner. Utvikling av lærers læringsfremmende vurderingspraksis og utvikling av lærers relasjons- og ledelseskompetanse er to områder som gjensidig bidrar til å utvikle lærer som en profesjonell leder av elevers læring. 5

7 Mål: Elevene i skolene på Tjøme skal oppleve en helhetlig, systematisk og læringsfremmende vurderingskultur gjennom hele sitt skoleløp. Kjennetegn på måloppnåelse: Elevene vet hva de skal lære og hva som er forventet av dem Elevene får faglige tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet Elevene får konkrete råd om hvordan de skal forbedre seg Elevene er med på å vurdere kvaliteten på eget arbeidet og om målene er nådd Lærerne vurderer aktivt sitt eget bidrag til elevenes læring Det foregår jevnlig og systematisk utveksling av forskningsbasert kunnskap knyttet til vurdering for læring Skolenes resultater analyseres og drøftes slik at det kan iverksettes tiltak for elever som strever på et så tidlig tidspunkt som mulig. Ledelsen ved skolen bruker systematisk resultater fra kartlegginger, nasjonale prøver, termin- og standpunktkarakterer, eksamen og brukerundersøkelser som grunnlag for å utvikle skolens praksis Foresatte får informasjon om elevenes faglige og sosial utvikling i henhold til målene slik at de aktivt hjelper sitt barn videre 3.3 Regning og matematikk Regning er en av fem grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne er delt inn i fire ferdighetsområder: gjenkjenne og beskrive, bruke og bearbeide kommunisere reflektere og vurdere. Regning er en del av kompetansen i alle fag og et redskap for videre læring og utvikling i faget. De nasjonale prøvene i regning er en prøve i regning som grunnleggende ferdighet knyttet til kompetansen i flere fag. Arbeidet med regning som grunnleggende ferdighet skal skje på fagenes premisser. Ferdigheten er uttrykt på ulik måte og i varierende grad i læreplanene avhengig av fagenes egenart. Den nasjonale satsningen Ungdomstrinn i utvikling , gir alle ungdomsskoler tilbud om skolebasert kompetanseutvikling i regning som grunnleggende ferdighet. Målet 6

8 med kompetanseutviklingen er blant annet å synliggjøre hvordan regning kan bidra til å utvikle elevenes fagkompetanse i alle fag. Begge skolene viderefører samarbeidsprosjekt knyttet til regning i alle fag i planperioden, ungdomsskolen i samarbeid med ungdomsskolene på Nøtterøy og Tønsberg, barneskolen i sammen med barneskolene på Nøtterøy. Opplæringen i matematikk og regning styrkes gjennom mer vekt på utforskende og praktiske arbeidsmåter. Mål: Det etableres nettverk på tvers av skolene i kommunene Alle lærere øker kunnskap og forståelse for hva regning i eget fag vil si Skolene utvikler en felles begrepsforståelse i regning Alle lærerne kan lage gode spørsmål for å løfte regningen fram for elevene Lærerne i matematikk bygger på et felles syn på læring og undervisning i matematikk Skolene endrer undervisningen i tråd med teori og forskning mot en mer spørrende holdning til faget, mer utforskning og problemløsning og matematiske samtaler i timene Opplæringen i matematikk styrkes gjennom mer vekt på utforskende og praktiske arbeidsmåter Kjennetegn på måloppnåelse: Regning og regnestrategier diskuteres blant kolleger Det er satt av tid til å dele opplegg og erfaringer på egen skole og i andre nettverk Det er utviklet en felles begrepsbruk knyttet til regning og matematikk Elever deltar i større grad i matematiske samtaler og i samtaler om regneoppgaver Elevene viser bedre resultat i matematikk og regning 4. Læringsmiljø For å sikre utvikling av det hele mennesket, fremme trivsel og læringsutbytte, må skolene arbeide planmessig og målrettet. Et godt læringsmiljø er for mange elever en forutsetning for gode læringsresultater. Det vil også være med på å utviske sosiale forskjeller, som også er en viktig målsetting for skolene. Et godt læringsmiljø med et høyt læringstrykk forutsetter at: både elever og personale er trygge og trives på skolen elevene får tilpasset opplæring elevene opplever både faglig og sosial mestring det er struktur, orden og arbeidsro på skolen elevene utvikler en adekvat sosial kompetanse for å mestre skolehverdagen 7

9 Det er flere komponenter som sammen og hver for seg bidrar til et godt læringsmiljø. Med bakgrunn i resultater fra elevundersøkelsen og statlige føringer, setter denne planen fokus på klasseledelse, mobbing og elevmedvirkning. 4.1 Klasseledelse Skolen skal bidra til at lærere fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge Læreren skal lede elevenes læring og utvikling på skolen (fra Læringsplakaten). En god klasseledelse preges av: en positiv relasjon mellom lærer og elev - læreren bryr seg om alle elevene og viser interesse for den enkelte. god struktur i undervisningen - struktur, regler og rutiner er virkemidler for å fremme læring og trivsel på skolen. en positiv læringskultur som oppmuntrer til læring - elevene må oppleve at det er lov å prøve og feile og å gjøre sitt beste på skolen. lærere med tydelige positive forventninger til elevenes faglige og sosiale utvikling og som støtter dem i læringsarbeidet - elevene blir motivert av å mestre. Lærere som er leder i klasserommet den autoritative lærerrollen der læreren både har en god støttende relasjon til hver elev og nødvendig struktur i undervisningen. Skolene skal ha fokus på motivasjon, faglig utfordring, og arbeidsro i forhold til sin skoles resultat på elevundersøkelsen Mobbing Skolen skal sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring (fra Læringsplakaten). Systematisk og langsiktig arbeid med læringsmiljøet er viktig for å forebygge og håndtere mobbing. Skolene skal ha utarbeidet Handlingsplan mot mobbing. Mål: Skolene skal være mobbefrie og være preget av god trivsel. 4.3 Elevmedvirkning Skolen skal stimulere elevene i personlig utvikling og i styrking av egen identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltaking. Skolen skal også legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene kan ta bevisste verdivalg (fra Læringsplakaten). Skolen skal forberede elevene på: Å delta og medvirke i demokratiske prosesser og avgjørelser og stimulere til samfunnsengasjement både nasjonalt og internasjonalt. Å utvikle kunnskap om demokratiske prinsipp og institusjoner. 8

10 Skolen skal også trene elevene i deltagelse i avgjørelser som gjelder læring, både for den enkelte og for gruppa. I et inkluderende læringsmiljø er elevmedvirkning positivt for utvikling av sosiale relasjoner og motivasjon for læring på alle trinn i opplæringa. deltakelse i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæring. I arbeidet med fag er elevmedvirkning med på å gjøre elevene mer bevisste om egne læringsprosesser, og det gir større innvirkning på egen læring. å ta ulike valg og mulige konsekvenser av disse. Mål: Skolene på Tjøme skal i større grad tilrettelegge for elevmedvirkning i læringsprosesser og vurderingsarbeidet, og styrke deltakelse i det lokale demokratiet på skolen og i lokalmiljøet. 9

11 5.0 Kvalitetssikring og utvikling i Tjømeskolene Skolen og lærebedrifta skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei mål som er fastsette i den generelle delen av læreplanen og dei enkelte læreplanane for fag. Kommunen og fylkeskommunen har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. For å optimalisere elevenes læringsutbytte, er det viktig at alle skoler utvikler seg som lærende skoler. (Fra forskrift til opplæringsloven 2-1) I Tjøme kommune vektlegges en kultur i skolene som kan beskrives slik: Et personale som verdsetter kontinuerlig læring, kreativitet og utvikling gjennom individuell og kollektiv handling Utstrakt erfaringsutveksling og hverdagslæring (kompetansedeling). Et personale som har evne og vilje til læring (personlig mestring) og har evnen til kritisk tolking av egne oppfatninger og egen praksis En organisasjonskultur som er preget av samspill, samstemthet og har høye ambisjoner koblet opp mot felles, klare målsetninger (systemtenkning). En velfungerende organisasjon der personalet opplever at de er en del av et fellesskap og ikke står alene med ansvaret for læringsresultatet En synlig og velfungerende ledelse som evner å utnytte skolens materielle og menneskelige ressurser i en felles retning Kommunen og fylkeskommunen skal medvirke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurderetilstanden og utviklinga innafor opplæringa. (Fra forskrift til opplæringsloven 2-2) Den enkelte skoles utvikling av læringsmiljøet tar utgangspunkt i skolens ståsted og utviklingsplaner. Læringsmiljøet defineres i denne sammenheng som hele skolens virksomhet. Til hjelp for skolene i den stadig pågående prosessen mot den gode skole gjennomføres det årlig kartlegginger og brukerundersøkelser. Resultatene brukes både til veiledning og utvikling av enkeltelever, samtidig som de danner grunnlag for utvikling av skolen som en lærende organisasjon. Skolen skal ikke bare tilegne seg mer kunnskap. Den skal i større grad nyttiggjøre seg den kunnskapen som allerede finnes som grunnlag for bedreopplæring av eleven. Skoleeier må utvikle sine skoler til å bli gode læringsfellesskap. Den enkelte lærer må bli en del av et sterkt profesjonsfellesskap som setter faglige og sosiale utviklingsmål. Rektor er ansvarlig for læringsresultatene ved egen skole og må ha fokus på skolen som lærende skole. I utviklings- og endringsprosesser på skolene er det å bruke modeller forankret i organisasjonsteori et nødvendig redskap i arbeidet. Kommunens skoleledere og tillitsvalgte er kjent med modellen «Hvordan lede endringsprosesser». 10

12 (Yngve Lingvik, xxx) Skolene må etablere systemer for å nå målsettingene. I dette arbeidet vil det være helt sentralt å ha: gode samarbeidsrutiner med foresatte og interne/eksterne hjelpeinstanser tiltak rettet mot systemnivå, elevnivå og personalnivå dokumentasjon av læringsresultater (kartleggingsprøver, nasjonale prøver, eksamen) og læringsmiljø (elevundersøkelsen) på bakgrunn av data fra skoleporten og PULS. 5.1 Skolenes egenvurdering Skolene blir årlig bedt om å rapportere grad av måloppnåelse i forhold til vedtatte fokusområder. Rapporteringen har form som en egenvurdering og har først og fremst til hensikt å være utgangspunkt for drøftinger og refleksjoner ved den enkelte skole. Samtidig gir skolenes samlede tilbakemeldinger kommunalsjefen nyttig informasjon om virksomhetenes arbeid med de ulike fokusområdene. Egenvurderingen vil, sammen med andre resultater som fremkommer i tilstandsrapporten, være tema i årlig styringssamtale mellom skoleeier og skolene (ref opplæringsloven 13-10) I samtalen vil det også være fokus på hvor skolene er i prosessen med eget utviklingsarbeid (jfr. Modell Yngve Lindvig, foran ). 11

13 Læringsmiljø med spesielt fokus på: klasseledelse mobbing elevmedvirkning Læringsresultater med spesielt fokus på: Lesing, språk og begrepsutvikling Vurdering for læring Regning og matematikk 6. Kompetanseutviklingsplan for perioden Det er innførtkompetansekrav ved nytilsettinger, 60 studiepoeng i fagene norsk, engelsk og matematikk på ungdomstrinnet og 30 stp. på barnetrinnet. Det er planlagt at kravene innen en 10 års periode skal gjelde alle som skal undervise i disse fagene. En kartlegging av kompetansen til lærerne på Tjøme våren 2015 ser slik ut: Skole Norsk 30 stp Norsk 60 stp(+) Matematikk 30 stp Matematikk 60 stp (+) Engelsk 30 stp Engelsk 60 stp (+) Lindhøy Tjøme ungdomss kole Det vil være behov for videreutdanning i årene fremover. Staten har etablert vikar- og stipendordning for videreutdanning av lærere. I vikarordningen dekker staten vikarutgiftene for videreutdanning 60 stp i matematikk og naturfag, for øvrige fag betaler kommunen 15 % av vikarutgiftene. Gjennom stipendordningen gis lærere kr. i stipend for videreutdanning i prioriterte fag. I begge ordningene finansierer staten studieplasser, mens skoleeier dekker kostnader til reise, opphold og læremidler. Det er signalisert en endring av modell for videreutdanning. I Lærerløftet på lag med kunnskapsskolen legges det opp til at skolebasert kompetanseheving vil være et viktig satsingsområde fremover. Det skal gjennomføres forsøk med kollegabasert videreutdanning. Staten bidrar også til etterutdanning innenfor prioriterte områder i form av skolebasert kompetanseheving for hele kollegier. Satsningen «Ungdomstrinn i utvikling» er et eksempel på dette. 12

14 Videre- og etterutdanning utdanning i perioden , forslag til prioritering: Vår 2 lærere Vår 1 lærer Videreutdanning i matematikk Høst 2 lærere Videreutdanning norsk Høst 1 lærer Høst/vår 2 lærer Videreutdanning engelsk Høst 2 lærere Vår - 2 lærere Videreutdanning i kunst- og håndverk Høst 1 lærer Vår 1 lærer Videreutdanning mat og helse Høst 1 lærer Vår 1 lærer Barneskolen Barneskolen økonomi dekkes av budsjett/fond Barneskolen Utdanning av SOL veiledere økonomi dekkes av budsjett/fond vurdere ungdomsskolen Ev. ungdomsskolen Etterutdanning matematikk/regning Begge skolene, økonomi dekkes av skolene, fond og statlige midler Begge skolene, økonomi dekkes av skolene, fond og statlige midler vurderes Barneskolen Barneskolen Vurdering for læring Skolebasert kompetanseheving Økonomi dekkes innenfor rammen og ev. fond Økonomi dekkes innenfor rammen og ev. fond Etterutdanning IKT Skoleledelse Etterutdanning engelsk Skoleeierrollen, udir med mer Eventuelle økonomiske konsekvenser må behandles i forbindelse med økonomiplan og budsjett. 13

15 Lærende organisasjon Dersom kompetansetiltakene skal få effekt, er det helt avgjørende at det arbeides godt med lederutvikling. Skoleledelsens betydning for kvalitetsutvikling er et helt sentralt område det må arbeides kontinuerlig med. Satsingen på skolebasert kompetanseutvikling videreføres. Våren 2015 har alle rektorene fått skolering i «vandrende skoleledelse». Dette skal bidra til at ledelsen kommer enda tettere på undervisningen og fungerer som «mentor» for teamene/lærerne. Fokuset skal i enda større grad å ha fokus på elevenes læring og hvilken læringsaktivitet som gjennomføres. Undervisningsinspektørene skal få opplæring både eksternt og internt slik at de kan bistå rektor i dette viktige arbeidet. 6. Avslutning Denne planen angir grunnlag og retning for hvordan skolene skal utvikle best mulig kvalitet i arbeidet, slik at elevene får optimale læringsforhold og lærer mest mulig. Planen angir to viktige prinsipper. Skolen som en lærende organisasjon Ansvarsstyring Det betyr at det skal etterstrebes et læringsmiljø som baserer seg på stein på steinprinsippet, der det igangsatte arbeidet med å skape en kultur for læring forsterkes. Forståelsen av at resultatene kommer av planmessig og systematisk arbeid i alle ledd, er viktig. Derfor blir det viktigere å ha fokus på arbeidet underveis, enn å ha enøyd oppmerksomhet mot resultater på nasjonale prøver og eksamener. Det er i treningsarbeidet grunnlaget skal legges. Den gis en tydelig plass i styringssystemet. Den gir også skoleledere og ansatte i skolen frihet til å utøve arbeidet ut fra avtalte og vedtatte målsettinger. Ansvarsstyring betyr også at skolene må følges. Kommunalsjefen har en oppgave med å bidra inn i utviklinga av den lærende skolen. Ikke for å finne feil og påpeke negative ting, men for å stimulere til innsats og driv i kvalitetsarbeidet. 14