Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014"

Transkript

1 U Ungdomstrinn i utvikling Noen forskningsfunn Pulje 1, samling 4 Høsten

2 Hvem dokumenterer hva? Rapporter fra NIFU Rapportering to ganger i året fra NTNU Oppsummering fra samlinger Sluttrapport fra skoleeiere via Fylkesmannen Årlig indikatorrapport fra Udir

3 U-trinn i utvikling Noen rapporter Improving Lower Secondary Schools in Norway (OECD ) En gavepakke til ungdomstrinnet? En undersøkelse av den skolebaserte kompetanseutviklingen på ungdomstrinnet i piloten 2012/2013 (NTNU ) Å bidra til skolebasert kompetanseutvikling En kartlegging av lærerutdanningsinstitusjonenes ressurser (NTNU 2013) Den gode timen En kvalitativ studie av undervisning og læringsarbeid på fire ungdomsskoler i Oslo (NIFU Rapport 3/2013) Kartlegging av kompetansemiljøenes arbeid med skolebasert kompetanseutvikling høsten 2013 (NTNU januar 2014) Rapportering fra nettverk for kompetansemiljøer i den skolebaserte kompetanseutviklingen på ungdomstrinnet (NTNU ) Ungdomstrinn i utvikling Resultater fra «Spørsmål til skole-norge våren 2014» vedrørende satsingen «Ungdomstrinn i utvikling» (NIFU Arbeidsnotat 1/2014) Rapportering fra skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Praksisfortellinger (NTNU ) Utdanningsspeilet 2014 (Utdanningsdirektoratet)

4 Hva er viktige utgangspunkter for eleven?

5 For mange elever går ut av ungdomsskolen med - svake læringsresultater - dårlig motivasjon for videre læring OECD sine anbefalinger for ungdomstrinnet i Norge Publisert:

6 Elevene: Hva er gode løsninger? «( ) skolen for mange (elever) er en endeløs rekke med aktiviteter som har uklart formål og hvor de ikke vet hva som skal til for å lykkes. Særlig gjelder dette elever med dårligere forutsetninger.» Henning Fjørtoft, NTNU, Skolelederen

7 Elevene må få tid til fordyping Læreren snakker % av tida. Det blir stilt spørsmål pr dag. 60 % av disse er rene faktaspørmål, 20 % handler om praktisk prosedyre. Mindre enn 5 % dreier seg om meningsutveksling og faglig diskusjon. Læreren venter i snitt under ett sekund på svar. 70 % av svarene elevene gir, tar ca 5 sekunder. Elevene må vite hvilke standarder som gjelder og må involveres dypere i læringsprosessen. Etter prof.gordon Stobart, Skolelederen

8

9 Elevenes læring Det elevene gjør, er viktigere for læringen enn hva læreren gjør. (Etter Thomas Shuell)

10 Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet skal m.a. resultere i - elevenes motivasjon for å lære skal bedres - opplæringen skal bli mer praktisk og variert og oppleves utfordrende og relevant - elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og skriving skal bli bedre

11 Hva er viktige utgangspunkter for eleven? Hvordan praktiserer kommunene /skolene??

12 Organisasjonslæring! Skolene har etter lærernes oppfatning vært gjennom en utvikling det siste året. Utviklingen har vært tydeligst på området «Erfaringsdeling og deling». Det er i all hovedsak «skolens organisasjonslæring» som kan tilskrives effekt forhold kalt «Læring mellom lærere», «Observasjon av og refleksjon over undervisning», «Systematisk og målrettet utviklingsarbeid» Målrettet arbeid basert på læring mellom lærere og vurdering av egen praksis «En gavepakke til ungdomstrinnet?» En undersøkelse av den skolebaserte kompetanseutviklingen på ungdomstrinnet i piloten NTNU

13 * I hvilken grad er disse formuleringene nye i lys av vår tenking og praksis så langt? Men denne strategien handler ikke bare om lærerne. Det er et lagarbeid å bygge en bedre skole. Vi må styrke skolen som lærende organisasjon. Den enkelte lærer må bli en del av sterke profesjonsfellesskap som setter seg faglige mål, deler kunnskap og gir ros og ris. «( ) Faglig sterke og motiverte lærere er det viktigste bidraget for at barna skal lære mer på skolen. Denne strategien stiller høye krav til lokale skoleledere som må utvikle sine skoler til å bli gode læringsfellesskap. Den krever at skoleeiere kommuner og fylkes-kommuner må være lyttende og åpne, systematiske og langsiktige. Skoleeierne må være klare i sine forventninger til skolen, og de må legge til rette for at lærerne får videreutvikle seg faglig. ( ) «

14 Å styrke arbeidet Noen viktige fokusområder Kartlegginga peker i klar retning av betydninga av en god forankring av arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling i UH-institusjonene. Det er også viktig at arbeidet er godt forankret i skolene. Skoleledelsen spiller en avgjørende rolle, både for utviklingsarbeidet i skolen og for i hvor stor grad skolene klarer å dra nytte av kompetansen til UH-miljøene. (Skoleledelsen sin kompetanse knyttet til skole- og organisasjonsutvikling vurderes som ) rundt middels, og spredninga i vurderinga er stor. ( ) for enkelte skoler kan det være behov for ekstra tiltak for å styrke denne kompetansen ( ) Kartlegging av kompetansemiljøenes arbeid med skolebasert kompetanseutvikling - Høsten 2013 NTNU Januar

15 Læringspraksis Noen utvalgte funn På alle skolene har vi sett både gode og dårlige timer ( ) (vi ) har bare sjelden sett at elevene presenteres for mål for undervisningsøkta, og det er enda sjeldnere at timen oppsummeres med henblikk på l æringsmålene. Vi har ( ) sett svært få eksempler på ( ) tilpasset opplæring. Samtidig er det bare et fåtall av lærerne som gjennomgår lekser som del av undervisningen, ( ). ( ) store variasjoner i lærernes innsats ( ) «Den gode timen» En kvalitativ studie av undervisning og læringsarbeid på fire ungdomsskoler i Oslo NIFU Rapport 3/

16 Læreres læring og lærernes læringsmiljø Lærerne hadde en bestilling fra ledelsen om at de skulle observere i hverandres klasserom. En lærer forteller: Da samarbeidet jeg med naturfaglæreren i klassen min. Og vi har jobbet sammen på samme skole i 24 år, og jeg har aldri vært inne i hans timer, og han har aldri vært inne i mine timer. ( ) vi ( ) ga hverandre tilbakemelding ( ), og det var en ny opplevelse. «Praksis-fortellinger Lærerutdannere og ledere og lærere forteller» Rapportering fra skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet NTNU

17 Læreres ønske om felles kompetanseutvikling «Lærerne gir et klart uttrykk for at de ønsker å dele erfaringer på grunnlag av observasjoner i hverandres klasserom. Dette er et ønske om en praksis som kan føre til en forbedring av praksis. Dersom observasjoner og refleksjoner skal bli en del av den hverdagslige praksisen i skolen, kreves det imidlertid at det legges til rette for dette fra skoleledelsen. Studien viser at allerede eksisterende kunnskap i skolene må bevisstgjøres, fremheves og gjøres eksplisitt. «(Side 8) «En gavepakke til ungdomstrinnet?» En undersøkelse av den skolebaserte kompetanseutviklingen på ungdomstrinnet i piloten NTNU 14. juni 2013

18 Hva er viktige utgangspunkter for eleven? Hvordan praktiserer kommunene /skolene?? Hva får vi til? Hva strever vi med?

19 Lærerutdannere Pulje 1 Noen inntrykk ( ) lærerutdannere i pulje 1 sammenlignet med de som deltok i piloten har en større forståelse for kompetanseutvikling. ( ) kunnskap fra forskningen på piloteringen har hatt betydning for en felles forståelse av skolebasert kompetanseutvikling i UH-sektoren og for hvordan lærerutdannere samarbeider på egen institusjon og i møte med skolene. ( ) lærerutdannerne opplever arbeidet som meningsfylt og betydningsfylt både for skolene og for egen institusjon. Rapportering fra Nettverk for kompetansemiljøer i den skolebaserte kompetanseutviklingen på ungdomstrinnet NTNU (Diverse ønsker for veien videre) 20

20 Skoleledelsen er viktig En avdelingsleder forteller at det er ledelse uten fasit, men at de har styrt med hård hånd. De har brukt aksjonslæring og ITP-modellen, ( ) men de har ikke styrt resultatet. ( ) det har vært en styrt prosess ut fra ønsker som kommer fra personalet «Praksis-fortellinger Lærerutdannere og ledere og lærere forteller» Rapportering fra skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet NTNU

21 Utfordringer for kommuners skoleledelse Jeg/vi har utfordringer med å - gi/få tilstrekkelig støtte og hjelp til skolen(e) i gjennomføringen av skolebasert kompetanseutvikling - samarbeide med universiteter og høgskoler som skal støtte i den skolebaserte kompetanseutviklingen - finne tilstrekkelig med tid til gjennomføringen - få med alle lærene - støtte og veilede alle lærerne - lage gode planer for skolebasert kompetanseutvikling - utvikle skolen som en lærende organisasjon - få til forbedring av klasseromspraksis

22 Hva er viktige utgangspunkter for eleven? Hvordan praktiserer kommunene /skolene?? Hva får vi til? Hva strever vi med? Hva bør gjøres?

23 Nøkkelen til varig endring etablering av evalueringsrutiner vedlikehold av lærings- og kompetanseutvikling blant lærerne opplæring av nyansatte etablering av vedlikeholdsrutiner (Etter M. Fullan 2001)

24 Ungdomstrinn i utvikling Status våren (2) (noen vakgte momenter; personer fra 202 skoler har besvart) Skolelederne er positive til satsingen. Sentrale virkemidler benyttes i stor grad (skolebasert kompetanseutvikling (90 %), nettbasert støttemateriell (85 %), lærende nettverk (92 %). De har positive forventninger til langtidseffektene i form av mer praktisk (64 %) og variert (82 %) undervisning. Desto mer involvert de er i satsingen, desto større tro har de på langtidseffektene Resultater av «Spørsmål til skole-norge våren 2014» vedrørende satsingen «Ungdomstrinn i utvikling» NIFU Arbeidsnotat 1/2014 (August 2014) 25

25 Ungdomstrinn i utvikling Status våren (2) (noen vakgte momenter; 120 kommuner har besvart) Skoleeierne er positive til satsingen De forventer mer variert undervisning (83 %), bedret pedagogisk praksis (85 %), endring i skoleleders og skoleledelsensens praksis (70 %), og at satsingen totalt sett blir vellykket (74 %). Totalt sju av ti skoleeiere tror at satsingen vil bidra til en fortsatt utvikling ved skolene etter at satsingen er avsluttet. Resultater av «Spørsmål til skole-norge våren 2014» vedrørende satsingen «Ungdomstrinn i utvikling» NIFU Arbeidsnotat 1/2014 (August 2014) 26

26 Skolebasert kompetanseutvikling bidrar til læring.. En rektor forteller Jeg tror det å gjøre ting i stedet for å høre ting og slik være en bidragsyter selv er en viktig ting da. ( ) man kan sende 100 mennesker på kurs, og så får man kanskje effekr av en av dem. Jeg tror mye mer på denne måten å jobbe på I tillegg har jeg lært at ting tar tid, ( ) «Praksis-fortellinger Lærerutdannere og ledere og lærere forteller» Rapportering fra skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet NTNU

27 Fra sunn skepsis til engasjement En lærer uttaler Det er bare en ting å utsette på skolebasert kompetanseutvikling, og det er at det ikke har kommet i gang tidligere. «Praksis-fortellinger Lærerutdannere og ledere og lærere forteller» Rapportering fra skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet NTNU

28 Talk together, plan together, work together that s the simple key. The bigger challenge is how to get everyone doing that.

29

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Hva ønsker Norge å oppnå? Hva gjør vi med det vi vet? Hvorfor? Hva gjør

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Velkommen pulje 4! 18 fylker 127 skoleeiere (inkl. 37 private) 245 skoler

Detaljer

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 FORMÅL Formålet med ressurslærersamlingene er at de skal: bidra til at dere som ressurslærere kan støtte og veilede kolleger

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Vivi Bjelke, Samling for skoleeiere og skoleledere i pilot skoleåret 2012/13

Vivi Bjelke, Samling for skoleeiere og skoleledere i pilot skoleåret 2012/13 Vivi Bjelke, vbj@udir.no Samling for skoleeiere og skoleledere i pilot skoleåret 2012/13 Internasjonal lærdom om vellykket endring Innholdssiden: 1. Sette standarder (målestokk, norm) (Standards) 2. Vurdere

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid 1 I piloten deltar: - 22 kommuner - 36 ungdomsskoler 2 Arbeidet for koordineringsgruppen i piloten Bidra

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15 Ungdomstrinn i utvikling Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15 Sør-Trøndelag To UH-institusjoner Pulje 1: 18 skoler Pulje 2: 20 (+ 2) skoler Pulje 3 : 24 skoler 25 kommuner Så, hva

Detaljer

LANGSIKTIG SATSING. - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje

LANGSIKTIG SATSING. - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje LANGSIKTIG SATSING - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje RESSURSLÆRERE «Ressurslærerne skal støtte lærerne i arbeidet med klasseledelse, og i å gjøre opplæringen

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Vurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013

Vurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013 Vurdering for Læring - Lofoten Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013 ~ region fast -Lofoten ~ - Flakstad kommune 2 skoler - Moskenes kommune 1 skole - Vestvågøy skole 8

Detaljer

Plan for skolebasert kompetanseutvikling. Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2013-2017

Plan for skolebasert kompetanseutvikling. Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2013-2017 Plan for skolebasert kompetanseutvikling Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2013-2017 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Innledning... 3 Dokumenter som gir rammer og retning til

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring

Motivasjon og mestring for bedre læring Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet 2 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant ungdomstrinn Egen strategi for gjennomføring

Detaljer

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Berit Kirksæther, Rådgiver, Rådmannens fagstab, Trondheim kommune Ingfrid Thowsen, Studieleder/Førsteamanuensis HiST Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Foto: Geir Hageskal Hva har vi lyktes

Detaljer

SKOLEEIERS ROLLE. Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST

SKOLEEIERS ROLLE. Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST SKOLEEIERS ROLLE Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST Meld. St. 22 (2010-2011) Motivasjon Mestring Muligheter. Ungdomstrinnet «Et strukturert samarbeid mellom skole, skoleeier

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling -skolebasert kompetanseutvikling 3.november 2015 sektormål: Alle skal beherske grunnleggende ferdigheter Alle skal inkluderes og oppleve mestring Alle skal gjennomføre videregående

Detaljer

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE 1 pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE Organisering og lokal forankring Ressursperson i Meløy Meløy kommune Marit Buvik Marit.Buvik@meloy.kommune.no Ekstern ressurs i nettverket Universitetet i Nordland

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Skolebasert kompetanseutvikling

Ungdomstrinn i utvikling. Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling Skolebasert kompetanseutvikling Innhold for dagen: Informasjon SWOT Gallerivandring Spørsmål Mål: gi dere informasjon om ungdomstrinnsatsningen og mulighet for refleksjon. Meld.

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

amk@udir.no Noles-samling Værnes 6. -7. februar

amk@udir.no Noles-samling Værnes 6. -7. februar amk@udir.no Noles-samling Værnes 6. -7. februar Melding til Stortinget Fleksibel disponering av fag- og 3mefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing Frafall vgo Synkende motivasjon Hvorfor forbedre

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Bakgrunn for satsinga * St.meld.22, Stortingsmelding om Ungdomstrinn * Strategi for ungdomstrinn Hva er UiU En nasjonal satsing

Detaljer

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering

Detaljer

Årlige indikatorrapporter

Årlige indikatorrapporter Indikatorrapportering for Ungdomstrinn i utvikling, 2015 Årlige indikatorrapporter Alle som arbeider med gjennomføring av de nasjonale støttetiltakene i strategien har behov for informasjon om måloppnåelsen

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling

Skolebasert kompetanseutvikling Skolebasert kompetanseutvikling 2012-2017 Henning Fjørtoft NTNU Innhold Organisasjonslæring Ungdomstrinnsatsningen Mer variert, praktisk, relevant, motiverende og utfordrende undervisning 21 UH-institusjoner

Detaljer

Plan for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet

Plan for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Plan for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2013-2017 Denne planen beskriver hvordan arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling skal foregå i satsingen Ungdomstrinn i utvikling. ARTIKKEL

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet NTNU som koordinator - rammer, muligheter og oppdraget Koordineringsgruppensog tilbydergruppens arbeid 1 I piloten deltar: - 6 lærerutdanningsinstitusjoner

Detaljer

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder trivsel

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Mål. Nasjonale indikatorer

Mål. Nasjonale indikatorer Mål Hovedmålet med satsingen ungdomstrinn i utvikling er å gi elevene økt motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning. For hver deltakergruppe

Detaljer

3. samling for ressurspersoner Pulje september 2013

3. samling for ressurspersoner Pulje september 2013 3. samling for ressurspersoner Pulje 4 16.-17. september 2013 Mål for samlingen Deltakerne skal: få økt innsikt i prinsipp 2 og 3 (tilbakemeldinger) og konkrete tips og ideer til hvordan arbeidet med dette

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Støtte til skoleeiere og skoler i utviklingsarbeidet GNIST nasjonalt KD Udir FM Universiteter,

Detaljer

Kartlegging av kompetansemiljøenes arbeid med skolebasert kompetanseutvikling høsten 2013

Kartlegging av kompetansemiljøenes arbeid med skolebasert kompetanseutvikling høsten 2013 Kartlegging av kompetansemiljøenes arbeid med skolebasert kompetanseutvikling høsten 2013 Thomas Dahl, Gunnar Engvik og Trine Holter NTNU Program for lærerutdanning Skoleutvikling og utdanningsledelse

Detaljer

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Resultater fra «Spørsmål til skole-norge våren 2014» vedrørende satsingen «Ungdomstrinn i utvikling»

Ungdomstrinn i utvikling. Resultater fra «Spørsmål til skole-norge våren 2014» vedrørende satsingen «Ungdomstrinn i utvikling» Ungdomstrinn i utvikling Resultater fra «Spørsmål til skole-norge våren 2014» vedrørende satsingen «Ungdomstrinn i utvikling» Jørgen Sjaastad Arbeidsnotat 1/2014 Ungdomstrinn i utvikling Resultater fra

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

GNIST og Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring

GNIST og Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring GNIST og Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Fylkesmannens skoleeiermøte 27. mai 2013 Torill Sommerlund, prosjektleder GNIST Troms Fokus for økta GNIST hva var nå det igjen?

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Resultater fra «Spørsmål til skole-norge våren 2014» vedrørende satsingen «Ungdomstrinn i utvikling»

Ungdomstrinn i utvikling. Resultater fra «Spørsmål til skole-norge våren 2014» vedrørende satsingen «Ungdomstrinn i utvikling» Ungdomstrinn i utvikling Resultater fra «Spørsmål til skole-norge våren 2014» vedrørende satsingen «Ungdomstrinn i utvikling» Jørgen Sjaastad Arbeidsnotat 1/2014 Ungdomstrinn i utvikling Resultater fra

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik.

Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik. Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik. 04.02.16 Bergen/Flesland Fører det vi gjør til økt læring

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Sammendrag av FM-rapporter fra pulje 1 i Ungdomstrinn i utvikling

Sammendrag av FM-rapporter fra pulje 1 i Ungdomstrinn i utvikling Saksbehandlere: ALI, FIA, ALR, ASK, VU1 og prosjektgruppa for Ungdomstrinn i utvikling Vår dato: 15.04.2015 Deres dato: Vår referanse: 2015/1145 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep

Detaljer

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET Implementering 2013-2017 Kommuner og skoler som får oppstart SKU høst 15 NB foreløpig arbeidsplan sendt kommunene: 2015 Trondheim Trondheim Spongdal 1.-10. Rosenborg U,

Detaljer

LÆRERUTDANNINGENE I STORE NASJONALE SATSINGER. NRLU 17. okt 2013 Erik Bolstad Pettersen

LÆRERUTDANNINGENE I STORE NASJONALE SATSINGER. NRLU 17. okt 2013 Erik Bolstad Pettersen LÆRERUTDANNINGENE I STORE NASJONALE SATSINGER NRLU 17. okt 2013 Erik Bolstad Pettersen Kompetanse for mangfold 2013-2017 Barnehage- og skolebasert etterutdanning fra høsten 2013 Etterutdanning for ansatte

Detaljer

Utviklingsarbeid på arbeidsplassen

Utviklingsarbeid på arbeidsplassen Utviklingsarbeid på arbeidsplassen Fagsamling FM 041115 trond.lekang@uin.no Få kunnskap om hvilke utfordringer det er ved å drive utviklingsarbeid på arbeidsplassen Få kunnskap om kollektiv tenkning og

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015 Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,

Detaljer

Årsplan for Lesesenteret, 2014

Årsplan for Lesesenteret, 2014 Årsplan for Lesesenteret, 2014 Felles oppgaver 1. Rammeplan- og læreplanrelatert virksomhet Oppgave Barnehage Gi innspill i prosessen med revidering av rammeplanen. Bistå direktoratet i å forberede implementering

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Dette er punktene u-dir etterspurte fra oss

Dette er punktene u-dir etterspurte fra oss Dette er punktene u-dir etterspurte fra oss Organisering av ressurslærerstillingen hva prioriteres tiden til? Deres samarbeid med skoleledelsen og eventuelt UH andre? Forankring av skolebasert kompetanseutvikling

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

Hvordan tilrettelegge for og følge opp skolebasert kompetanseutvikling

Hvordan tilrettelegge for og følge opp skolebasert kompetanseutvikling Hvordan tilrettelegge for og følge opp skolebasert kompetanseutvikling Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 328 lærerårsverk 13 skoler Fra 2002 2 nivåmodell med balansert målstyring

Detaljer

Helhet og sammenheng - UiU skoleeierkonferanse 23.01.2015

Helhet og sammenheng - UiU skoleeierkonferanse 23.01.2015 Helhet og sammenheng - UiU skoleeierkonferanse 23.01.2015 Mål med konferansen: Skoleeiere i Akershus ser ulike satsinger i sammenheng for å lykkes med kvalitetsutvikling i skolen. Konferansen skal belyse

Detaljer

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 14/65 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder

Detaljer

Prosjektskisse for skolebasert kompetanseutvikling (arbeidsdokument) Bakgrunn, mål, roller, fremdriftsplan. Høst 2012-sommer 2014

Prosjektskisse for skolebasert kompetanseutvikling (arbeidsdokument) Bakgrunn, mål, roller, fremdriftsplan. Høst 2012-sommer 2014 Prosjektskisse for skolebasert kompetanseutvikling (arbeidsdokument) Bakgrunn, mål, roller, fremdriftsplan Høst 2012-sommer 2014 Innledning... 1 Bakgrunn... 2 Historikk i GNIST partnerskapet... 2 Partnerskapets

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

VARIASJON OG ØKT BEVISSTHET

VARIASJON OG ØKT BEVISSTHET Nasjonal satsing på vurdering for læring (2010-2014) VARIASJON OG ØKT BEVISSTHET Oppsummering av skoleeieres underveisrapporter i pulje 1 Utdanningsdirektoratet Mai 2011 Innledning Denne oppsummeringen

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 5

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 5 Vår saksbehandler: Reidunn Aarre Matthiessen Direkte tlf: 23 30 27 22 E-post: rma@udir.no Vår dato: 10.03.2014 Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: Til alle fylkesmannsembeter v/utdanningsdirektøren

Detaljer

Sluttrapport pulje 2 Ungdomstrinn i utvikling

Sluttrapport pulje 2 Ungdomstrinn i utvikling Sluttrapport pulje 2 Ungdomstrinn i utvikling Svar - Rissa Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Automatisk bekreftet via lukket innsending. Innsendt av: Eirin Folde Innsenders e-post: Eirin.Folde@rissa.kommune.no

Detaljer

Satsinga Vurdering for læring

Satsinga Vurdering for læring Satsinga Vurdering for læring Møte med skoleeigarar i pulje 3 Utdanningsdirektoratet 13.12.2011 Avdeling for vurdering Siv H. Lindstrøm - Dag Johannes Sunde - Trude S. Wille Anne Husby - Hedda B. Huse

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling. Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby

Skolebasert kompetanseutvikling. Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby Skolebasert kompetanseutvikling Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby Hamar Åpen Modig På Hel Hamarskolen som merkevare Framoverlent i Hamarskolen Hamarskolens kvalitetsvurderingssystem Utviklingsplaner

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper,

Detaljer

Arbeid med å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø

Arbeid med å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø Arbeid med å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø Innhold Hva menes med barnehage- og skolemiljø, læringsmiljø m.m. Om kompetansepakken og bakgrunnen for denne De tre differensierte tilbudene

Detaljer

BLR og satsingar i skulane i Os kommune

BLR og satsingar i skulane i Os kommune BLR og satsingar i skulane i Os kommune Pedagogsamling 2. februar 2016 Knut Vidar Garlid Rådgjevar Oppvekst og kultur Os kommune Satsingsområder Prosjekt Betre læringsresultat (BLR) Eit godt læringsmiljø

Detaljer

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 1 PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 Bakgrunn for prosjektet: Ringsaker kommune søker å finne effektive tiltak for å øke læringsutbyttet til elevene. Internasjonale studier

Detaljer

Nasjonal satsing Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring

Nasjonal satsing Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring Nasjonal satsing 2009-2014 Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring Godt læringsmiljø en rettighet og en forutsetning Skolen har ansvar for at

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

KVALITETSMELDING 2015

KVALITETSMELDING 2015 KVALITETSMELDING 2015 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst 7.12.2015 Kommunestyret 28.1.2016 Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.: 2015/6728-1 RÅDMANNENS INNSTILLING:

Detaljer

Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen

Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen 2014 og 2015 Innhold 1 Innledning 3 1.1 Om etter- og videreutdanning og kommunale mål og føringer 3 2 Matematikk 5 2.1 Etterutdanning i matematikk

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring Ressurssamling pulje 2 Oslo 28. og 29. november 2011 Dagens program Kort om evalueringen fra siste samling Mål for denne samlingen Oppsummering av underveisrapportene

Detaljer

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen i Vestre Toten 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 med utgangpunkt i mål og satsingsområder for grunnskolen i Vestre Toten 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

KVALITETSMELDING 2014

KVALITETSMELDING 2014 KVALITETSMELDING 2014 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 01.10.2014 Kommunestyret 30.10.2014 Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.: 2014/1075-9 RÅDMANNENS

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Samling for ressurspersoner 9. og 10. september 2010 Anne Husby, Dag Johannes Sunde, Hedda. B. Huse, Ida Large, Trude Saltvedt Presentasjonsrunde Navn, kommune, arbeidssted

Detaljer

Om presentasjonen. Vi har lagt til utfyllende tekst i notat-feltet på mange av lysbildene, som dere også kan velge å bruke.

Om presentasjonen. Vi har lagt til utfyllende tekst i notat-feltet på mange av lysbildene, som dere også kan velge å bruke. Om presentasjonen Presentasjonen er bygget opp på følgende måte: Lysbilde 2-4: Om Kultur for læring. Vi mener det er vesentlig å ta med dette for å si noe om konteksten. Lysbilde 5-16: Om FoU-prosjektet.

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

SKUV hvordan Rissa kommune jobber for å utvikle lærernes refleksjon og praksis

SKUV hvordan Rissa kommune jobber for å utvikle lærernes refleksjon og praksis SKUV hvordan Rissa kommune jobber for å utvikle lærernes refleksjon og praksis Skoleeiersamling 5.5.2015 VISJON OG UTVIKLINGSMÅL Elevene i Rissa-skolen skal være like motivert for å lære når de går ut

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Skoleledelse og elevenes læring

Skoleledelse og elevenes læring 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl

Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 08.11.10 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet

Detaljer