SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/176

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/176 SPRÅKKOMMUNE Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at Dønna kommune skal bli språkkommune fra høsten 2018 og ut Bakgrunn: Kommuner og fylkeskommuner kan søke om bli språkkommuner. De som blir valgt ut, skal få hjelp til å styrke arbeidet med språk i barnehage og skole. Satsingen er del av Språkløyper - den nasjonale strategien for språk, lesing og skriving Om lag 30 millioner kroner er satt av til strategien. En forutsetning for å bli språkkommune er at kommunen forplikter seg til å arbeide systematisk og helhetlig for å forbedre barn og unges ferdigheter innenfor områdene språk, lesing og/eller skriving. Fra barnehage til fullført grunnskole eller til fullført videregående opplæring. Lærere og barnehagelærere i språkkommuner skal delta i faglige nettverk, for å utvikle nye måter å jobbe lokalt med språk, lesing og skriving i barnehage og skole. Kommunene og fylkeskommunene får tilskudd til å danne lærende nettverk og til delvis frikjøp av ressurslærere. De får også faglig støtte underveis fra Lesesenteret og Skrivesenteret. Utdanningsdirektoratet inviterte kommuner og fylkeskommuner fra hele landet til å søke om å bli språkkommuner, med søknadsfrist 9. mars kommuner fra 12 fylker får tilbud om å delta i ordningen i Dønna kommune har et tett samarbeid med HALD-kommunene (Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna). Av disse ble Herøy og Alstahaug språkkommuner i Leirfjord og Dønna kommuner blir språkkommuner i Saksutredning:

2 Målet ved språkkommunesatsningen er å styrke barnehagens språkmiljø og gjøre norske elever bedre til å lese og skrive. Språkløyper hadde først en utprøving blant enkelte skoler og barnehager i landet, og ble satt i gang for hele Norge fra august Målet er at samtlige barnehager, grunnskoler og videregående skoler skal igjennom denne kompetansehevingen frem til Dønna kommune er, etter søknad, tildelt kr til faglig og økonomisk støtte til lokalt nettverksarbeid og frikjøp av ressurspersoner. Støtten gis over tre semestre fra høsten 2018 og ut Lesesenteret og Skrivesenteret samarbeider med språkkommunene for å kartlegge behov for støtte. Lesesenteret og Skrivesenteret bidrar, etter behov, i språkkommunenes arbeid med planlegging, forankring og gjennomføring av utviklingsarbeidet. I samarbeid med Utdanningsdirektoratet arrangeres det samlinger hvor arbeidet med språk, lesing og skriving og lokal språkstrategi er hovedtema. Kommunene får veiledning i arbeid med sin egen språk-, lese og skrivestrategi. Utdanningsdirektoratet tildeler midlene for at kommunen skal etablere, lede og drifte lokale og lærende nettverk i språk, lesing og/eller skriving der barnehagelærere og/eller lærere deltar. Tilskuddet skal også brukes til å frikjøpe ressurspersoner som skal støtte utviklingsarbeidet i barnehage og skole. Midlene til hver kommune fordeles med utgangspunkt i antall årsverk i barnehage og skole i deltakende kommune Kostnadene til arbeid med innsatsområder utover de lokale faglige nettverkene og ressurspersonene, dekkes av kommunene selv. Språkkommunene må forplikte seg til å: Utarbeide en lokal strategi for arbeidet med språk, lesing og skriving. Sikre forankring av arbeidet hos politisk ledelse. Planlegge, koordinere og iverksette konkrete utviklingstiltak med bakgrunn i strategien. Sikre at det settes av tilstrekkelig med tid og ressurser til å forankre og gjennomføre arbeidet. Lage stillingsbeskrivelse og tilsette ressurspersoner som skal støtte utviklingsarbeidet i barnehager og skoler. Etablere, lede og drifte lokale lærende nettverk. Mobilisere og motivere styrere og skoleledere til å lede utviklingsarbeid med språk, lesing og skriving i egne barnehager og skoler. Mobilisere barnehagelærere og lærere til deltakelse i lærende nettverk. Samarbeide med Lesesenteret og/eller Skrivesenteret for å koordinere støtten fra sentrene ut fra kartlagte behov og innsatsområder. Se pågående og nye satsinger i sammenheng med språk, lesing og skriving. Stille arbeidet med språk, lesing og skriving til disposisjon for forskning tilknyttet strategien - inntil to år etter perioden de deltok i strategien. Systematisere og dele erfaringer og kunnskap som opparbeides underveis i egen organisasjon. Delta på samlinger for språkkommuner. Levere / rapportere i henhold til frister.

3 Utdanningsdirektoratets oppfordrer språkkommunene til å inkludere friskoler de er vertskommune for i satsingen på språk, lesing og skriving. Frister / rapportering: 1. oktober 2018: Utkast til lokal strategi for språk, lesing og skriving. 15. desember 2018: Ferdig strategi for lokalt arbeid med språk, lesing og skriving. 15. januar 2020: Sluttrapportere på bruk av midler og resultater knyttet til mål og innsatsområder i den lokale strategien, i henhold til mal for rapportering. Dønna kommune mangler felles strategi og planarbeid for barnehagen og skolens språkarbeid. Det er behov for kompetanseheving på flere områder: språkarbeid i barnehagen, lesing og skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag, oppfølging av barn med minoritetsbakgrunn, tilpasset opplæring og målrettet spesialundervisning. Vurdering: En forutsetning for å bli språkkommune er at kommunen forplikter seg til å arbeide systematisk og helhetlig for å forbedre barn og unges ferdigheter innenfor områdene språk, lesing og/eller skriving, fra barnehage til fullført grunnskole. Målet for deltakelse som språkkommune for Dønna kommune er å styrke kompetansen og utvide verktøykisten til den enkelte lærer. Slik at elever med lese- og skrivevansker kan avhjelpes i klasserommet, som en del av den ordinære gode opplæringen. I arbeidet skal en også ha fokus på pedagogisk bruk av digitale læremidler. Dette henger nøye sammen med en allerede igangsatt prosess i Dønna kommune, hvor en i samarbeid med PPT har utarbeidet en satsning under arbeidstittelen «God tilpassa opplæring, med fokus på psykisk helse og elevens stemme». Alle skolene i kommunen (også den private skolen) skal delta i denne satsningen. Satsingen er en videreføring av LP og en ønsker å bruke LP-modellen for å fortsette utviklingen av læringsmiljøet og den kollektive læringskulturen, nå innenfor temaet tilpasset opplæring. Bakgrunnen for denne satsingen er «Tilstandsrapport for barnehage og skole 2017» og gjennomført analyse over spesialundervisningen i Dønna kommune i Kommunen ligger høyt på spesialundervisning, og i tidsperioden fra har vi hatt en økning fra 9,6 % til 15,2 %. Det er en negativ utvikling som gjør at vi ligger langt over landsgjennomsnittet, og vi skiller oss også negativt ut når en sammenligner seg med omkringliggende kommuner. Høy andel elever med spesialundervisning kan ha sammenheng med den generelle kvaliteten på undervisningen, men tilstandsrapporten gjennom de siste årene, hvor en blant annet analyserer læringsresultatene over tid, viser at elevene i Dønna kommune presenterer jevnt over landsgjennomsnittet. Høsten 2014 startet vi opp med en treårig satsing på LP-modellen. Denne modellen har som mål å utvikle gode læringsmiljø for alle. Modellen omfatter analyse og refleksjon i et

4 systemperspektiv, tiltaksutvikling og evaluering. Våren 2015 startet vi også opp med Ungdomstrinn i utvikling (UiU) som deltaker i pulje 3. UiU er en nasjonal satsing med tilbud om støtte til lokalt utviklingsarbeid i klasseledelse, regning, lesing og skriving. Satsingen har tre sentrale virkemidler skolebasert kompetanseutvikling, lærende nettverk og pedagogiske ressurser. Disse to satsningene har høynet kompetansen blant alle aktørene og bidratt til økt samhandling med PPT. Det ble også utarbeidet nye spesialpedagogiske rutiner for skolene i Dønna. Et av de nye tiltakene var å legge inn et ressursmøte mellom kommunen, PPT og skolene/barnehagene, hvor en sammen så på organisering og personalressurs - i forhold til spesialundervisningen. Dette førte til en bedre samkjøring av ressursene og antall timer gikk ned, men vi oppnådde ingen effekt i forhold til antall elever med spesialundervisning. Skoleåret ble det signalisert til PPT at en ønsker mer fokus på veiledning av skoler/barnehager på systemnivå. Høsten 2017 ble det lagt inn et systemmøte hver høst som et nytt tiltak i de spesialpedagogiske rutinene. I dette systemmøte kom det frem et felles ønske og behov for å få til et prosjekt der en prøver å finne en modell og en organisering som gir elevene i Dønna kommune en god tilpasset opplæring og en målrettet spesialundervisning. Dette ved hjelp av prinsippene fra LP-modellen og de sentrale virkemidlene i UiU-satsningen. Det at mange elever i Dønna kommune har spesialundervisning, har ført til en fortetning av elever med spesialundervisning i enkelte klasser. Noe som er en utfordring i forhold til organisering. Det er mange behov og mange voksne inne i klassen. Denne ressursen kan og bør utnyttes bedre. En ønsker nå, i tråd med forskning, å flytte fokus over på tilpasset opplæring, inkludering og fellesskap. En tilpasset opplæring som vektlegger systemperspektivet, tar utgangspunkt i det sosiale fellesskapet og det kollektive i skolen. Skolene skal ha fokus på faglig, sosial og psykisk inkludering blant annet ved å løfte frem elevens stemme. Deltakelse i språkkommune går rett inn som tiltak i satsingen på «God tilpassa opplæring, med fokus på psykisk helse og elevens stemme». Denne satsingen kommer som et resultat av en målrettet skoleutvikling over flere år. Det er gjennomført en god forankringsprosess på alle nivå. Dønna kommune skal arbeide systematisk og helhetlig for å forbedre barn og unges ferdigheter innenfor området språk, lesing og skriving fra barnehage til fullført grunnskole. Det skal etableres arbeidsgrupper og lærende nettverk etter LP-modellen. Det skal utarbeides en modell og en organisering som gir barn i Dønna kommune en god tilpasset opplæring og en målrettet spesialhjelp/spesialundervisning. Målet er å styrke kompetansen og utvide verktøykisten til det pedagogiske personalet. Dette vil blant annet medføre at elever med lese- og skrivevansker kan avhjelpes i klasserommet, som en del av den ordinære gode opplæringen. I arbeidet skal en også ha fokus på pedagogisk bruk av digitale læremidler. Konkrete resultat av arbeidet som språkkommune: Færre elever med enkeltvedtak om spesialundervisning.

5 Flere elever som ivaretas i klassefellesskapet. Mindre forskjeller i prestasjonsnivå for gutter og jenter i lesning. Vedlegg: