En liten utfordring til møtedeltakerne før vi begynner:

Transkript

1 Underheading

2

3 En liten utfordring til møtedeltakerne før vi begynner: Vi vil først ha en presentasjon, deretter håper vi på en god runde med spørsmål og innspill Vi ønsker oss de to viktigste kritiske spørsmålene hver av dere sitter med Vi ønsker oss de to beste rådene hver av dere kan gi oss Vi ber dere skrive ned spørsmålene og rådene slik at vi kan få med oss disse etterpå

4

5

6

7

8

9

10 EU - nøkkelkompetanse Kommunikativ kompetanse i morsmålet Kommunikativ kompetanse i fremmedspråk Matematisk kompetanse, naturvitenskapelig og teknologisk basiskompetanse Digital kompetanse Læringskompetanse Sosial kompetanse og medborgerskapskompetanse Evne til å ta initiativ og entreprenørskap Kulturell bevissthet og uttrykksevne 9/7/14

11 Hargreaves og Fullan (2012) Det mest misbrukte forskningsresultatet for tiden er: «Kvaliteten til læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevens læring.» (s.15) Læreren er vitterlig nøkkelen. Men det betyr ikke at vi skal fokusere på å utvikle og belønne individuelle lærere. (s. 21) Høyt presterende (skole-)systemer kjennetegnes av at så å si samtlige lærere er i bevegelse. Det er et skoleanliggende, et profesjonsanliggende, et systemanliggende (s. 22)

12 Stortingsmelding 31( ) Kvalitet i skolen 3 hovedmål for skolen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. 2. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis. 3. Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring.

13 Vårt svar på utfordringene i en et samfunn der utdanning stadig blir viktigere Jærskolen

14 JÆRSKOLEN

15 Kontekst og kultur Utdanning har ikke hatt høy status det er de praktiske yrkene som har verdi. Stor velstand og høyt inntektsnivå Høy sysselsetting Landbruk og olje Stadig større forventninger til det offentlige. Rettighetstenkning.

16 Bakgrunn og mål

17 Bakgrunn for Jærskulesamarbeidet Tre hovedgrunner: Lokale samarbeidstradisjoner og felles mål for skolen. Skolepolitiske forhold i Norge. Forskning og erfaring

18 Bakgrunn 1 Lokale samarbeidstradisjoner a) Jærnettverket har hatt mange felles prosjekter over mange år(vfl, lokalgitt eksamen, Plogen, høringer m.m.) b) Vi har et mål om et helhetlig og forpliktende samarbeid der vi sammen ønsker å: oppnå et bedre læringsutbytte for elevene på Jæren ha stolte, profesjonelle medarbeidere som har handlingsrom og støtte i sin profesjonsutøvelse for å nå målene.

19 Bakgrunn 2 Skolepolitiske forhold i Norge a) En aktiv skoleeier som har fokus på elevens læring. Kritikk av små kommuner som ikke klarer å følge opp og ha nok trøkk på utvikling og læring. b) Skole og utdanning er og kommer til å bli et viktig nasjonalt politisk tema. c) Jærskolen har sammen større muligheter til å bli hørt/få til samarbeid med eksterne parter (Fylkesmann, KD, UH-sektor) d) Små kommuner blir ikke hørt.

20 Bakgrunn 3 Forskning og erfaring a) McKinsey&company En studie av de 10 høytscorende landhva gjør de? b) Fullan, Hargreaves, Knut Roald med flere c) New Public Management - er det løsningen? d) Vivian Robinson e) Erfaring fra andre land/områder som lykkes

21 Hvorfor snakke om Jærskulen nå? Samarbeid mellom fire kommuner som har skolefaglig kompetanse og aktivt skoleeierskap Samarbeidet er omfattende og ambisiøst Sterkt fokus på samarbeidet med Utdanningsforbundet og mulighetene som ligger i partsforholdet

22 Overordna mål for Jærskulen Jærskolen har godt læringsutbytte Jærskolen har et godt læringsmiljø med god kultur for læring. Jærskolen trekker til seg kompetente lærere, inspektører og rektorer, og stimulerer til videre kompetanseheving. Jærskolen har skoleeiere som tek ansvar for mandatet. Jærskulen gir positive assosiasjoner.

23 Men hva er Jærskulen? Om å gå fra hva til hvordan... Jærskulen: Omfattende interkommunalt samarbeid om skoleutvikling på eit godt utgangspunkt med 4 aktive skoleeiere og 35 gode skoler Lærings- og utviklingsfellesskap Om det gode skoleeierskapet Profesjonsutvikling, profesjonsutvikling i samspillet mellom fagforening og arbeidsgiver

24

25 Jærskulen som utviklings- og læringsfellesskap Jærskulen som lærende organisasjon Skoleledernettverk Nettverk ATV Utdanningsforbundet Arbeidsgruppen= De skolefaglig ansatte ved de fire skolekontorene Styringsgruppen: Kommunalsjefene på skoleområdet og HTV Utdanningsforbundet Politisk nivå

26

27

28 Noen prosesser og tiltak i Jærskulen Ny arbeidsdeling mellom de fire skolekontorene Samordning av utviklingsdialogen mellom skoleeier og skolene, felles tilstandsrapport til politisk nivå Informasjon/ prosesser med politisk nivå: Jærrådet, kontaktgruppe, fellesmøte hovedutvalgene m.m. Ungdomsskolesatsingen Felles kompetansetiltak, eksempelvis samling med professor Eirik Irgens nå på torsdag

29 Innføring av det digitale verktøyet Puls til vurdering og utvikling av kvalitet, innføring av elevoppfølgingsverktøyet Vokal Deltakelse i FoU- prosjektet "Evidensinformert kvalitetsarbeid" EIKA Arbeid med rekruttering av lærere Felles system for oppfølging av nye ansatte og nyutdannede lærere Innvilget midler til forprosjekt fra forskningsrådet, samarbeid med Universitetet og fylkeskommunen Jærskulen på Itslearning og Facebook

30

31 Noen av utfordringene Om å legge bort for å gi plass til nytt, prioritere...kollisjon mellom ulike logikker Det er ikke nok å fokusere på kvalitet i innhold og prosesser, vi må også jobbe med endringsutfordringene i seg selv Dette krever lederkompetanse og bevisste ledere på alle nivå Interkommunalt arbeid og faren for svekket involvering av politisk nivå Jærskuleidentitet ved siden av kommunal identitet/ skoleidentitet Interkommunalt samarbeid starter top-down...

32 Jærskulen og profesjonsutvikling i samspill mellom tillitsvalgte og ledere Partssamarbeidet som ubrukt mulighet? Seminardagen med Eirik Irgens for alle skoleledere og ATV: Partssamarbeidet om profesjonsutvikling, Jærskulen som lærings- og utviklingsfellesskap, skolebasert kompetanseutvikling

33

34

35 Sogn og Fjordane: Forankring gjennom alle nivå, HTV som endringsledere, behovet for orden i medbestemmelsesprosessene som utgangspunkt for medskaping Utfordringer knyttet til Utdanningsforbundets organisasjon og arbeid med tiltak gjennom Jærskulesamarbeidet Om hva vi egentlig tror på og gjør

36 En stor utfordring og en stor mulighet... Hva må til for å lykkes med ambisjonen om at profesjonen samlet skal være en sterkere driver for profesjonsutvikling og skoleutvikling i skolen, kommunen og Jærskulen?