Hvordan drive nettverk og utviklingsarbeid etter at den nasjonale stasingsperioden er over?

Transkript

1 Hvordan drive nettverk og utviklingsarbeid etter at den nasjonale stasingsperioden er over?

2 International Studier PISA/TALIS resultater Global idea Assessment for learning Kunnskaps departementet Utdaningsdirektoratet Program Vurdering for læring Den enkelte skole Skoleiere LÆRENDE NETTVERK SOM REDSKAP Utviklings Grupper Ledere og lærere Kollegiet Lærere Elever og Foresatte??

3 VURDERING FOR LÆRING Direktorat Den laaange oversettelsen! skoleleder utviklingsgruppen Skoleeier Foresatte elevene kollegiet

4 En økologi for læring Skoleutvikling Nettverkets struktur Organisering av læring og kunnskapsutvikling Blandet grupper Plenum Skolens utviklingsarbeid Dialoger, Idèer Refleksjon Nye planer Teori God praksis Kritisk praksis Læreren som forsker Lokalt utviklingsarbeid Aksjonslæring Deltakelse Forpliktelse Gjensidighet Objektivering Skolegrupper Plenum Læring som sosialt samspill

5 Tilbakemeldinger Kjennskap til Mål og kriterier Fremover meldinger Egen vurdering

6 Det ultimate budskapet! You can`t change teachers over night, you have to do it slowly! Gordon Stobart, Trondheim 27. feb 2012 kl 1517

7 1. spørsmål Skal vi, dvs ressurspersoner, skoleeiere og andre støttespillere, drive utviklingsarbeidet framover, eller var det nok med en inspirasjonsreise?

8 2. spørsmål Dersom vi skal drive utviklingsarbeidet videre, hvordan skal dette organiseres? Hva er de sentrale prinsipper for design av læringsaktivitetene?

9 3. spørsmål Dersom vi skal drive det som nettverk mellom skoler, skal vi gjøre A) noen faglige innholdsmessige endringer? B) Noen strukturelle endringer?

10 5. spørsmål Dersom vi skape drive nettverket videre, vet vi hvor stor utbredelse prosjektideen har fått på den enkelte skole? Hvilke tanker finnes om hvordan spredning foregår?

11 6. spørsmål Dersom vi skal drive dette utviklingsarbeidet videre som nettverk; a) hva slags tidshorisont finnes? b) hvordan skal nettverket organiseres? c) hvordan sikre oss at nødvendig ny energi tilføres nettverket?

12 7. spørsmål Er de deltakende lærere og skoleledere involvert og deltakende i planarbeidet videre?

13 8. spørsmål Hvordan har vi tenkt å designe den videre satsingen med tanke på at vi fortsatt er et lærende nettverk?

14 9. spørsmål Hva slags økonomisk, faglig og strukturell støtte har vi tenkt å bidra med?

15 10. spørsmål Hvis ikke minst fem av disse spørsmålene er på dagsorden allerede; hva da?

16 Hva er signalene? Begreper som den lærende skolen og skolen som lærende organisasjon som har fulgt reformene er uttrykk for at reformarbeid styrkes gjennom at skolen selv tar ansvar for endringer. Styringssignaler om skoleutvikling legger vekt på at vellykkede skoler i stor grad bygger på god kommunikasjon mellom lærere og mellom lærere og ledere og at utvikling av profesjonskunnskap er avhengig av gode og konstruktive dialoger mellom de ansatte (St. mld. 31 Kvalitet i skolen ( ). Betydningen av at lærere lærer om og i sin egen praksis anses i dag som viktig for skoleutvikling og forbedret klasseromspraksis. Forskning viser at endring av pedagogisk praksis hos lærere som arbeider individuelt eller isolert i mindre grad lykkes (Hargreaves 1994).

17 New directions! Change is underdesigned!!

18 Forandringens mystikk Refleksiv Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Reaktiv 2. Friksjoner Diskusjoner (Hvem har rett?) (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

19 Utfordringer for læring i den organisatoriske konteksten 4. Kreativitet Hvilke ideer kan Prøves? Refleksiv 3. Undersøkelser, gjennom dialoger Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Reaktiv 2. Friksjoner Diskusjoner (Hvem har rett?) (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

20 Utfordringer for læring i den organisatoriske konteksten Refleksiv 3. Undersøkelser, gjennom dialoger Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Reaktiv 2. Friksjoner Diskusjoner (Hvem har rett?) (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

21 Utviklingsområder Utv gruppen Mål og kriterier Elevens deltakelse Elevsamtalen Tilb og frem overmld Idealet og dilemmaet Hvordan finne flytsonen? INITIERING IMPLEMENERING INSTITUSJO- NALISERING Implementerings- Tid, spredning

22 Tre eksempler på videreføring: Harstad (kommune eksempelet) Lofoten (regioneksempelet) Søre Ål (skoleeksempelet)