Å skape forandringer i klasserommets praksis hva bør vi være oppmerksom på?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Å skape forandringer i klasserommets praksis hva bør vi være oppmerksom på?"

Transkript

1 Å skape forandringer i klasserommets praksis hva bør vi være oppmerksom på? Torbjørn Lund, Uit

2 Litteraturtips Viviane Robinson: Elevsentrert skoleledelse.» Cappelen Damm 2014 Michael Fullan: Å dra i samme retning. Et skolesystem som virker Kommuneforlaget 2014

3 Egen bakgrunn og ambisjoner Arbeidet med lærende nettverk og skoleutviklingsspørsmål siden 2001, i hovedsak knyttet til 3-4 nasjonale reformideer Harstad kommune Lærende nettverk knyttet til VFL og u- trinnsatsing (19 skoler og 13 skoler) Region Midt Finmark Alta kommune , alle skolene Vurdering for læring og U- trinnsatsing Rogaland fylkeskommune Vurdering for læring 8 vgs Opptatt av skoleutvikling som kollektive og profesjonelle prosesser Opptatt av at kommuner og skoler tar på alvor at skoleutvikling er en langsom og pågående prosess som ikke tar slutt At kommuner og skoler utvikler bærekraftige strategier for skoleutvikling

4 Ulike sider ved utviklingsarbeid Mikroprosesser Drift Utvikling Makroprosesser

5 Ulike roller som prosessleder Administratoren Mikroprosesser Veilederen Drift Utvikling Prosjektlederen Makroprosesser Organisasjonsutvikleren

6 Bli med på praktiker-forsker konferanse i mai 2015 om utvikling i skole og barnehage: g_og_aksjonsfor

7 Første runde.. Fraidetilrealsieringavidetil iverksettingavidetilenreformtil iverksettingavenreformtil implementeringavenreformtilat reformenfårnoenutslag.

8 Å være i dialoger med andre om sine praksiser! En setning er en tanke som pakkes inn og sendes videre. Men det er den som pakker opp som bestemmer hva det betyr. Sigve Indregard, journalist i Morgenbladet og medlem av Ludvigsen-utvalget 02/03/2015

9 Hva denne forelesningen skal handle om En betraktning om Vurdering for læring som reformidè og utfordringer som finnes i ideen Et innspill om betydningsfulle sider ved forandringer i skolen En innspill om læreres læring Og muligens et perspektiv på ideer på reise i skolen

10 Vurdering for læring De 4 fokusområder og sammenheng mellom disse Elevens deltakelse Mål og kriterier Fremover meldinger Tilbake meldinger

11 Elevens deltakelse Tilbakemeldinger Mål og kriterier Fremovermeldinger

12 Global ide Vurdering for læring! PISA/TALIS resultater Kunnskaps dep U-dir Satsingen Vurdering for læring Den enkelte skole Lærl bedrift Skoleiere og lærebedrifter Utviklings Grupper Ledere og lærere Instruktører Lærere Elever og foresatte En lang reformreise

13 Den laaange oversettelsen! Direktorat skoleleder utviklingsgruppen Skoleeier Foresatte elevene Kollegiet, de andre lærerne

14 Det formative gjennombruddet Den sorte MÅL boksen RESULTAT

15 Noen eksempler på vaner og uvaner..eller det som vi vil kaller som utfordringer å få gjort noe med

16 Et eksempel på problemstilling knyttet til mål og vurdering Kompetansemålene og kriteriene Hvor tett skal sammenhengen være mellom kompetansemålene og vurderingskriteriene?

17 Planleggingspyramiden Læreren Velger. Finner relevante Analyserer, foreslår konkretiserer Tema Kompetanse mål Læringsmål Involveres i Kjennetegn/kriterier Blir kjent med, Diskuterer, formulerer Eleven

18 Naturfag 5. trinn, verdensrommet Kompetansemål: Eleven skal kunne beskrive solsystemet vårt og naturvitenskapens teorier for hvordan jorda har blitt til. Læringsmål: Eleven skal Fortelle om solsystemet Beskrive hvordan jorda har blitt til

19 Eksempel kjennetegn for faglig kunnskap (Gustafson& Sevje) Lav Middels Høy Kan gjengi navnet på de fleste av planetene i vårt solsystem Kan fortelle litt om månen og månens innvirkning på jorda Kan på en enkel måte noe av det som står i læreboka om hvordan jorda har blitt til Kan angi plasseringen til de fleste av planetene i forhold til sola Kan redegjøre for sammenhengen mellom månens bevegelse og tidevannet. Kan, ut fra læreboka og filmen ( ), fortelle med egne ord om hvordan jorda er blitt slik vi kjenner den i dag Kan skille ut alle planetenes avstand i forhold til sola og sammenligne forholdene på noen av disse Kan sammenligne jordas måne med andre planeters måner. Kan vurdere teoriene om The big bang og sammenligne utviklingen på jorda med skapelsesberetningen i Bibelen

20 Når det går inflasjon i kriteriebruken!

21 Kriterier debattartikkel Høy grad av måloppnåelse 5-6 Middels måloppnåelse 3-4 Liten grad av måloppnåelse 1-2 INNHOLD OPPBYGGING SPRÅK DET FORMELLE ANDRE KRITERIER Teksten kommuniserer Engasjement/ Kreativitet Refleksjon/ Vurdering Innsikt/kunnskap Samsvar med oppgaven Behersker sjangeren Tittel Innledning/ingress Bruk av virkemidler Struktur/oppbygging Eksempler/underbygging Konklusjon/avslutning I samsvar med sjanger Variert/klar Setningsoppbygging Tekstbinding Ordvalg/ordtilfang Rettskriving Tegnsetting Avsnitt Kildehenvisning

22 4 områder å være oppmerksom på i feed back prosesser Feedback på oppgaver Feedback på prosessen underveis Feedback for å styrke selvregulering Feedback på person Retter seg mot selve oppgavens innhold: -Her bør du ta mer med om Eller om svaret er rett eller galt fordi Rettet mer mot prosessen mot info, dvs hvordan eleven håndterer info: -Der må du nok redigere noe av teksten slik at leser forstår hva -Denne siden blir bedre om du bruker de strategier du kan for å sette opp Rettet mot å aktivisere kunnskap som finnes hos eleven: -Du kan jo noe om hvordan du åpner en tekst -Du vet jo noe om hvordan du løser dette Retter seg mot eleven som person: -Du er en flink elev! -Flott, Kari, du er flink! -Det er et intelligent svar.

23 4 områder å være oppmerksom på i feed back prosesser Feedback på oppgaver Feedback på prosessen underveis Feedback for å styrke selvregulering Feedback på person Retter seg mot selve oppgavens innhold: -Her bør du ta mer med om Eller om svaret er rett eller galt fordi Rettet mer mot prosessen mot info, dvs hvordan eleven håndterer info: -Der må du nok redigere noe av teksten slik at leser forstår hva -Denne siden blir bedre om du bruker de strategier du kan for å sette opp Rettet mot å aktivisere kunnskap som finnes hos eleven: -Du kan jo noe om hvordan du åpner en tekst -Du vet jo noe om hvordan du løser dette Retter seg mot eleven som person: -Du er en flink elev! -Flott, Kari, du er flink! -Det er et intelligent svar. -Flink gutt, du har alt rett

24 4 områder å være oppmerksom på i feed back prosesser Feedback på oppgaver Retter seg mot selve oppgavens innhold: -Her bør du ta mer med om Eller om svaret er rett eller galt fordi Feedback på prosessen underveis Rettet mer mot prosessen mot info, dvs hvordan eleven håndterer info: -Der må du nok redigere noe av teksten slik at leser forstår hva -Denne siden blir bedre om du bruker de strategier du kan for å sette opp Feedback for å styrke selvregulering Rettet mot å aktivisere kunnskap som finnes hos eleven: -Du kan jo noe om hvordan du åpner en tekst -Du vet jo noe om hvordan du løser dette Fra oppgave, til prosess og til selvregulering er effektiv feed back Feedback på person Retter seg mot eleven som person: -Du er en flink elev! -Flott, Kari, du er flink! -Det er et intelligent svar.

25 4 områder å være oppmerksom på i feed back prosesser Feedback på oppgaver Feedback på prosessen underveis Feedback for å styrke selvregulering Feedback på person Retter seg mot selve oppgavens innhold: -Her bør du ta mer med om Eller om svaret er rett eller galt fordi Rettet mer mot prosessen mot info, dvs hvordan eleven håndterer info: -Der må du nok redigere noe av teksten slik at leser forstår hva -Denne siden blir bedre om du bruker de strategier du kan for å sette opp Rettet mot å aktivisere kunnskap som finnes hos eleven: -Du kan jo noe om hvordan du åpner en tekst -Du vet jo noe om hvordan du løser dette Retter seg mot eleven som person: -Du er en flink elev! -Flott, Kari, du er flink! -Det er et intelligent svar. For mye feed back på et område, eks prosesser, kan hindre lysten til å lære mer

26 Kriterier debattartikkel Høy grad av måloppnåelse 5-6 Middels måloppnåelse 3-4 Liten grad av måloppnåelse 1-2 INNHOLD Teksten kommuniserer x Engasjement/ Kreativitet Refleksjon/ Vurdering Innsikt/kunnskap Samsvar med oppgaven X X X x OPPBYGGING Behersker sjangeren X Tittel Innledning/ingress Bruk av virkemidler Struktur/oppbygging Eksempler/underbygging Konklusjon/avslutning SPRÅK I samsvar med sjanger X X X X X X X X Variert/klar Setningsoppbygging Tekstbinding Ordvalg/ordtilfang X X x X DET FORMELLE Rettskriving X Tegnsetting Avsnitt ANDRE KRITERIER Kildehenvisning x X x

27 Hva vi kan håpe på. -Jeg tenker annerledes om elevenes delaktighet nå enn før. VFL har gitt meg en ny innfallsvinkel i å snakke med elevene om faglig utvikling. De er mer delaktige i egen læring, og læring og læringsprosessen står mer sentralt (lærer Midt-Troms nettverket i vurdering for læring 2012)

28 Vurdering for læring som reformide! En reformide er en tanke som pakkes inn og sendes videre. Men det er den som pakker opp som bestemmer hva det betyr. Sigve Indregard, journalist i Morgenbladet og medlem av Ludvigsen-utvalget 02/03/2015

29 Utpakking av ideen!!

30 Skoleutvikling handler stort sett om å pakke ut og oversette reformer og andre idèer til den lokale kontekst Skoleutvikling har en a) naturlig utviklingsside (hverdagens forandringer i stort og smått) (Rammer ny vurderingspraksis beinhardt!!!!) b) en prosjektorientert side( eks reformer, K 06- Fra ord til handling,, satsinger som Vurdering for læring, u-trinnsatsingen osv) (Gir en mulighet, men er strategiene rett???)

31 Skoleutvikling på fire nivåer Hvordan mobilisere den enkelte arbeidstaker(lærer/leder)for å styrke forandringsprosesser? Hvordan mobilisere team/grupper til å skape forandringer? Hvordan skape forandringsorienterte skoler/organisasjoner? Hvordan kan større sosiale landskap (nettverk, regioner osv) skape grunnlag for forandringer?

32 Å lede er å tenke gjennom hvordan andre mennesker lærer Du som leder andres kunnskapsutvikling; hvilke tanker om læring gjør du deg når du ser disse bildene??

33 Du som skal lede reformen; hvilke tanker har du om hvordan reformer best innføres.? Overføringsmetaforen (eks den tradisjonelle kursdagen) Deltakermetaforen (Eks observere andres praksis,) Skapingsmetaforen (eks undersøkende praksisutvikling)

34 To ulike, men lignende perspektiv på læring Kunnskapsdeling, hevder Hargreaves, handler om at god praksis i skolene ikke lukkes inne hos enkeltlærere, men blir felles eiendom for flere som dermed kan dra nytte av den. Kunnskapsutvikling, ifølge Hargreaves, handler om å utnytte den sosiale, kulturelle og organisatoriske kapital som finnes i mange skoler for å skape ny praksis: We now understand better than ever that innovation is very often a social, interactive process rather than one of individual creativity, and that networks play a vital role in the creation and the transfer of new knowledge and innovation (Hargreaves, 2004, s ).

35 Å lede utviklingsarbeid i en skole, et organisasjonspedagogisk problem Å ta lærernes hverdagsarbeid på alvor Å organisere et samarbeid om hverdagsarbeidet Å lære av hverdagsarbeidet sammen

36 Forandringens mystikk Re-fleksiv Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Re-aktiv (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

37 Forandringens mystikk Refleksiv Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Reaktiv (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

38 Forandringens mystikk Refleksiv Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Reaktiv 2. Friksjoner Diskusjoner (Hvem har rett?) (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

39 Utfordringer for læring i den organisatoriske konteksten Refleksiv 3. Undersøkelser, gjennom dialoger Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Reaktiv 2. Friksjoner Diskusjoner (Hvem har rett?) (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

40 Utfordringer for læring i den organisatoriske konteksten 4. Kreativitet Hvilke ideer kan Prøves? Refleksiv 3. Undersøkelser, gjennom dialoger Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Reaktiv 2. Friksjoner Diskusjoner (Hvem har rett?) (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

41 STRUKTURELLE DIMENSJONER I KOLLEKTIV LÆRING (Ohlsson 1996) Felles, kollektivt Felles intensjon Felles oppgaver og regler Individuelt fortellinger Felles refleksjon OFFENTLIG SFÆRE Konkret handling Privat sfære spesifikt generellt

42 Hva kjennetegner skolen som arbeidsplass? Løst koblet system Organisasjonsanarki Minikulturer

43 Ref Miles 1998, i Blossing) overgang Forlate det gamle Tap Avlæring Usikkerhet, angst Gå Inn I Det nye Utviklingsplanlegging Visjons bygging Press initiativ Bemyn digelse Ressurs overføring Assistanse Problem løsning

44 DE FIRE VEIER TIL PROFESJONELL LÆRING! Profesjonell frihet Nasjonal Styring, mål og resultat Datadreven Forandring 1&2 Prinsipp for: Shensikt Profesjonalitet Sammenhenger ?????

45 De tre linsene som er i sving Det profesjonelle Det politiske Det administrativ e

46 Bermudatriangelet (Basert på Lortie 1975) Øyeblikket Privatiserende Konserverende OM VI IKKE GJØR NOE MED DETTE, SÅ FORBLIR DET SÅNN!

47 Integrasjon/sammenhenger Den læringsrike skolen Kollegialitet Utviklingsorientert

48 Hovedmotsetninger Individualisme Isolasjonisme privatisme Kollegialitet Samarbeid, offentlighet

49 Ref Miles 1998, i Blossing) overgang Forlate det gamle Tap Avlæring Usikkerhet, angst Gå Inn I Det nye Utviklingsplanlegging Visjons bygging Press initiativ Bemyn digelse Ressurs overføring Assistanse Problem løsning

50 Jakten på å holde fokus og avgrense satsingsområder Enkle ressurser: Investeringer i 1 faktor eks redusering av klassestørrelse Sammensatte ressurser; investering i 2 faktorer eks redusering av klassestørrelse pluss profesjonsutvikling i eks undervisningsmetoder Komplekse ressurser: kombinasjon av flere faktorer, tre eller flere; eks redusere klassestørrelse, profesjonsutvikling(metoder) og pedagogisk ledelse

51 Elementer i et vellykket reformarbeid Noen få ambisiøse mål En lederkoalisjon på toppen Høy standard og høye forventninger Kollektiv kapasitetsbygging med fokus på undervisning Individuell kapasitetsbygging knyttet til undervisning Innsamlede data til bruk i forbedringsstrategier Intervensjon uten straff Være på vakt mot distraksjoner Være åpen, ubøyelig og by på stadige utfordringer» Fullan s. 47 i Å dra i samme retning. Et skolesystem som virker

52 Kollektiv kapasitet på skole og distriktsnivå Fokus: eks lesing (og andre grunnleggende ferdigheter) jakten for forbedringer; i undervisning og læringsresultat Data: Bruk av resultater som grunnlag for å forbedre, ikke bare fastslå Lederskap: Ledere som tar til seg kunnskap om eks lesing og samarbeider med lærere om forbedringer Ressurser; tildeling av ressurser må være i samsvar med fokus Redusere distraksjoner: felles innsats for å hindre distraksjoner (byråkrati, motstridende beskjeder, andre initiativ osv) Lokalsamfunn: foresatte og lokalsamfunn involveres og griper inn når elever dropper ut Kommunikasjon: av kjernebudskapet; eks vi skal bli bedre å lese, skrive og regne utover og innover. God praksis må kommuniseres Lagånd:følelse av identitet og lagånd må utvikles og kommuniseres Eks Vi i Harstadskolen, Altaskolen, Tanaskolen, Gamvikskolen osv Fullan, 2014 s

53 Hvordan kan vi tenke oss dette, ut fra en helhetlig perspektiv? Hva slags kunnskap og ferdigheter har vi om fenomenet? Hva er vår handlingsplan? Hva slags strategier finnes for å møte motgang? Hvordan mobilisere tiltro og energi til prosjektet? Hvordan vet vi at det går fremover? Har vi en forpliktelse til hva vi vil oppnå? Hvilken støtte fra omgivelsene finnes? Hvordan balanserer vi mellom frihet og kontroll?

54 HAR DU FYR LANGS DIN LEI?????? Bermudatriangelet (Basert på Lortie 1975) Presentism Privatism Conservatism OM VI IKKE GJØR NOE MED DETTE, SÅ FORBLIR DET SÅNN!

Eller; finnes det et liv etter prosjektperioden? Læringens uvurderlige spørsmål; finnes det en underveisvurdering her? Som er fremoverrettet?????

Eller; finnes det et liv etter prosjektperioden? Læringens uvurderlige spørsmål; finnes det en underveisvurdering her? Som er fremoverrettet????? Viktige veivisere for videre utvikling av praksis på skole- og skoleiernivå Eller; finnes det et liv etter prosjektperioden? Læringens uvurderlige spørsmål; finnes det en underveisvurdering her? Som er

Detaljer

Planens betydning i lærende nettverk for skole- utvikling og utvikling i lærebedrifter. Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Torbjørn.lund@uit.

Planens betydning i lærende nettverk for skole- utvikling og utvikling i lærebedrifter. Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Torbjørn.lund@uit. Planens betydning i lærende nettverk for skole- utvikling og utvikling i lærebedrifter Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Torbjørn.lund@uit.no La oss ta et eksempel fra siste 30 dagers praksis, pulje

Detaljer

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her

Detaljer

Nettverk som mulighet for læring i og mellom skoler og lærebedrifter

Nettverk som mulighet for læring i og mellom skoler og lærebedrifter Nettverk som mulighet for læring i og mellom skoler og lærebedrifter Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Dette innlegget skal handle om Hva som er viktig å tenke på i etablering

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Ressursgruppe på alle skoler: Rektor 1-5 lærere (teamledere, personer som er en ressurs innen vurdering, evt. andre.)

Ressursgruppe på alle skoler: Rektor 1-5 lærere (teamledere, personer som er en ressurs innen vurdering, evt. andre.) 1 ORGANISERING, ROLLER OG ANSVARSFORDELING 1.1 Organisering Ressursgruppe kommune: Elfrid Boine leder ved seksjon undervisning Marit Buvik ressursperson, rådgiver ved seksjon undervisning Ressursskoler:

Detaljer

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Hedmark 2. Hvordan VFL ble koblet opp til hverdagen

Detaljer

Dialogkonferanser og nettverk mellom skoler som strategi for skoleutvikling.

Dialogkonferanser og nettverk mellom skoler som strategi for skoleutvikling. Dialogkonferanser og nettverk mellom skoler som strategi for skoleutvikling. Torbjørn Lund, Univ. i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Nettverkslæring og dialogkonferanser som redskap for skoleutvikling.

Detaljer

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012 VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det

Detaljer

Skoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid. Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang

Skoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid. Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang Skoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang The glue that binds the effective drivers together (Fullan, 2011) Vektlegging av forbedringsarbeid i skolen

Detaljer

Vurdering for læring og skoleutvikling, hvordan gi næring til Læring for alle skoler

Vurdering for læring og skoleutvikling, hvordan gi næring til Læring for alle skoler Vurdering for læring og skoleutvikling, hvordan gi næring til Læring for alle skoler Fortiden: M87 Åpen pedagogikk L 97 Forskrift Felles generell del GRS og VGS Kompetansestrategi: Innføring med kursmoduler

Detaljer

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014 RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Underveisvurdering og VFL

Underveisvurdering og VFL 1 Underveisvurdering og VFL Forsøk med fremmedspråk på 6.-7. trinn Inger Langseth Program for lærerutdanning 2 Hva virker? Vi vet nok om læring til å si hva som virker Alle lærer på samme måte Noen har

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Erkjennelsen at det er lang vei fra idè til ny etablert praksis og at det skjer oversettelser hele veien

Erkjennelsen at det er lang vei fra idè til ny etablert praksis og at det skjer oversettelser hele veien Oslo, 18. nov 2011 Spredningsarbeid i nettverk trengs det en NY GIV her også? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Institutt for lærerutdanning og pedagogikk torbjorn.lund@.uit.no Mål Overgangsprosjektet

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Skoleledelse og elevenes læring

Skoleledelse og elevenes læring 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Når praksiser skal ut på reise hva kan vi forvente av muligheter og motstand? Torbjørn.lund@uit.no

Når praksiser skal ut på reise hva kan vi forvente av muligheter og motstand? Torbjørn.lund@uit.no Når praksiser skal ut på reise hva kan vi forvente av muligheter og motstand? Torbjørn.lund@uit.no Vurdering for læring De 4 fokusområder Elevens deltakelse Mål og kriterier Fremover meldinger Tilbake

Detaljer

Vurdering for læring. Implementering av vurderingsforskriften ved Løren skole

Vurdering for læring. Implementering av vurderingsforskriften ved Løren skole Vurdering for læring Implementering av vurderingsforskriften ved Løren skole Vurdering på Løren skole Tilstanden ved Løren skole, 2009; Fra pilotskoler til en skole i oppstart med VFL Svært ulik praksis

Detaljer

Vurdering for læring Hva har vi gjort i Karmøy

Vurdering for læring Hva har vi gjort i Karmøy Vurdering for læring Hva har vi gjort i Karmøy Forberedelse til satsingen. Harstad Informasjon om VFL-satsing sendt alle skolene. Informasjonsmøte for skoleledere Ressurspersonene deltok som observatører

Detaljer

Den som har begge bein på jorda, står stille

Den som har begge bein på jorda, står stille Den som har begge bein på jorda, står stille Ledelse mellom læreplan og lærer Carl F. Dons Høgskolen i Sør-Trøndelag Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotell Stjørdal 9. februar 2012 Å

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Tema: Arbeid med produksjon og vurdering av tekster

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Tema: Arbeid med produksjon og vurdering av tekster Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Arbeid med produksjon og vurdering av tekster Trinn: 7.klasse Tidsramme: 6 skoletimer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Vurdering for Læring Hva har vi gjort i Karmøy. Britt-Mona Vang Ressursperson Pulje 1

Vurdering for Læring Hva har vi gjort i Karmøy. Britt-Mona Vang Ressursperson Pulje 1 Vurdering for Læring Hva har vi gjort i Karmøy Britt-Mona Vang Ressursperson Pulje 1 Etter innlegget er mitt MÅL at du: Kan forklare hva Lærende nettverk er og hvordan en kan bruke dette i utviklingsarbeidet

Detaljer

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE 1 pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE Organisering og lokal forankring Ressursperson i Meløy Meløy kommune Marit Buvik Marit.Buvik@meloy.kommune.no Ekstern ressurs i nettverket Universitetet i Nordland

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse

Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse Skoleeierskap som fremmer skolebasert kompetanseutvikling og profesjonell undervisning Værnes 21. september 2015 Dag Langfjæran dag.langfjaeran@ks.no www.kskonsulent.no

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling

Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling Vedlegg 2 Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling Modellene og figurene er utviklet i sekretariatet for programmet, eller av våre sentrale samarbeidspartnere, og er hyppig

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1

Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1 Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1 Innhold 2 Kort presentasjon av Halden videregående skole Vurdering for læring-satsningen

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

Prosjektsamarbeid mellom Hauknes og Ytteren b.skoler Rana Kommune

Prosjektsamarbeid mellom Hauknes og Ytteren b.skoler Rana Kommune HiNesna 13.11.09 FUTIL Fra undervisning til læring Prosjektsamarbeid mellom Hauknes og Ytteren b.skoler Rana Kommune SKOLENE I SAMARBEID Ytteren skole: 280 elever 26 lærere 11 assistenter 3 i administrasjon

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema:Verdensrommet Trinn:6. Tidsramme: 5 undervisningsøkter (ca 5 x 45 min) Trintom Gro Sk Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål Mål for en periode

Detaljer

Hvordan tilrettelegge for og følge opp skolebasert kompetanseutvikling

Hvordan tilrettelegge for og følge opp skolebasert kompetanseutvikling Hvordan tilrettelegge for og følge opp skolebasert kompetanseutvikling Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 328 lærerårsverk 13 skoler Fra 2002 2 nivåmodell med balansert målstyring

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Arbeidslivsfag Tema: HMS Trinn: 8 Tidsramme: 8 uker (Undervisningen pr uke er lagt opp slik at elevene har en undervisningstime 45 min i klasserom, og tre praktiske undervisningstimer

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015

Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015 Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015 Mål for FYR 2014-2016 Målet med FYR er å forbedre yrkesrettingen av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram for å øke elevenes motivasjon

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring Ressurssamling pulje 2 Oslo 28. og 29. november 2011 Dagens program Kort om evalueringen fra siste samling Mål for denne samlingen Oppsummering av underveisrapportene

Detaljer

Implementering og skoleutvikling. Thomas Nordahl 10.04.15

Implementering og skoleutvikling. Thomas Nordahl 10.04.15 Implementering og skoleutvikling Thomas Nordahl 10.04.15 Innhold Forståelse av implementering Implementeringsstrategier Et rammeverk for implementering Fra rammeplan til måloppnåelse Rammeplan Implementering

Detaljer

Fra Bloom til en skole i full flor

Fra Bloom til en skole i full flor Fra Bloom til en skole i full flor Hauge skole Hva skulle vi barna gjort om lærerne jobbet? JONAS 7 ÅR Rektor Inspektør Mål for vår tildelte halvtime Etter forelesning skal du ha et bilde av hvordan vurdering

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling -skolebasert kompetanseutvikling 3.november 2015 sektormål: Alle skal beherske grunnleggende ferdigheter Alle skal inkluderes og oppleve mestring Alle skal gjennomføre videregående

Detaljer

Praksiseksempel Regning som grunnleggende ferdighet

Praksiseksempel Regning som grunnleggende ferdighet Praksiseksempel Regning som grunnleggende ferdighet Fylkesmannens samling 20.11.14 Janneke Tangen Tenk på et tall Legg til 3 Gang svaret med 2 Trekk fra tallet du tenkte på Legg til 4 Trekk fra tallet

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag.» Årsmeldingen

Detaljer

Vurdering for læring ved Hommelvik ungdomsskole - Hvordan vurderer vi det vi har lært?

Vurdering for læring ved Hommelvik ungdomsskole - Hvordan vurderer vi det vi har lært? www.malvik.kommune.no Vurdering for læring ved Hommelvik ungdomsskole - Hvordan vurderer vi det vi har lært? VFL 17.09.13 Kristel Buan Linset kristel.linset@malvik.kommune.no 12.09.2013 1 Dagens: Vurdering

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering

Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering Oslo kommune v/ Tonje Hellstrøm, Utdanningsadministrasjonen Siv Lande, rektor Bjørnsletta skole Osloskolen 2014:

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING Vurderingstema: «Vurdering for læring m/ vekt på leseopplæring» Dato: 4.-7.november 2013 Fungerende rektor: Dag Røise dag.roise@søgne.kommune.no

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro Grete Sevje 1 Innhold Kurset starter med en generell introduksjon om vurdering i forhold til Læreplanen Kursholder viser eksempler på kjennetegn

Detaljer

Speeddating. Wikipedia, 24.04.14

Speeddating. Wikipedia, 24.04.14 SPEED DATING!!!!!!! Speeddating..is a formalized matchmaking process or dating system whose purpose is to encourage people to meet a large number of new people. Its origins are created to Rabbi Yacoov

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl. Ref.: Thomas Nordahl

Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl. Ref.: Thomas Nordahl Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl Ref.: Thomas Nordahl Hva er en skolekultur? En skolekultur er overbevisninger, verdier, relasjoner og opplæringsprinsipper i et lærerkollegium. Skolekultur

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Engelsk Tema: The body Trinn: 1.trinn Tidsramme:4 undervisningstimer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Å lede en skole i i et lærende nettverk. - hva slags muligheter og hvilke hindringer finnes?

Å lede en skole i i et lærende nettverk. - hva slags muligheter og hvilke hindringer finnes? Å lede en skole i i et lærende nettverk - hva slags muligheter og hvilke hindringer finnes? 97 00: Ungdomstrinnsprosjektet 98 99: Elevvurdering fra forskrift til praksis 00 01: Utvikling av vurdering og

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15 Ungdomstrinn i utvikling Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15 Sør-Trøndelag To UH-institusjoner Pulje 1: 18 skoler Pulje 2: 20 (+ 2) skoler Pulje 3 : 24 skoler 25 kommuner Så, hva

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Challenging Learning Process Kompetanseutvikling for din skole

Challenging Learning Process Kompetanseutvikling for din skole Challenging Learning Process Kompetanseutvikling for din skole Om du vil ha et nysgjerrig og entusiastisk læringsmiljø og styrke dine elevers selvfølelse gir deg konkrete tips om hvordan du kan få nettopp

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Tegneserier Trinn:4 Tidsramme: To uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål

Detaljer

Erfaringsmessige er rapportene tunge og vanskelige for det vanlige menneske. Ikke i tråd med intensjonen hvordan gjøre dette bedre

Erfaringsmessige er rapportene tunge og vanskelige for det vanlige menneske. Ikke i tråd med intensjonen hvordan gjøre dette bedre Skoleeierprogrammet Tilstandsrapporten - Videopresentasjon KS introduksjon v. Dag Langfjæran Erfaringsmessige er rapportene tunge og vanskelige for det vanlige menneske. Ikke i tråd med intensjonen hvordan

Detaljer

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt?

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING I PRAKSIS NÅR LÆRERE SKAL LÆRE -hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? Ca. 6600 innbyggere Nordligste kommunen på Helgeland

Detaljer

Vurdering for profesjonslæring

Vurdering for profesjonslæring Vurdering for profesjonslæring Direktør Sølvi Lillejord Kunnskapssenter for utdanning NORALF, Tromsø Kunnskapssenterets oppdrag Kunnskapssenteret bidrar til en kunnskapsbasert politikkutforming, forvaltning

Detaljer

VFL I NOTODDEN KOMMUNE Udirs pulje 4 2013-14

VFL I NOTODDEN KOMMUNE Udirs pulje 4 2013-14 Blueskommunen VFL I NOTODDEN KOMMUNE Udirs pulje 4 2013-14 11 grunnskoler i Notodden: 1 barne- og ungdomsskole 2 ungdomsskoler 8 barneskoler ALLE SKOLENE DELTOK MED ALLE LÆRERNE Notodden kommune, Seksjon

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Hva ønsker Norge å oppnå? Hva gjør vi med det vi vet? Hvorfor? Hva gjør

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Vurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013

Vurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013 Vurdering for Læring - Lofoten Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013 ~ region fast -Lofoten ~ - Flakstad kommune 2 skoler - Moskenes kommune 1 skole - Vestvågøy skole 8

Detaljer

Hvordan kan Rennebu kommune sikre mestring og et godt læringsutbytte i opplæringen?

Hvordan kan Rennebu kommune sikre mestring og et godt læringsutbytte i opplæringen? Hvordan kan Rennebu kommune sikre mestring og et godt læringsutbytte i opplæringen? 23. januar 2014 Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannens kommunebesøk til Rennebu

Detaljer

Praksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver Hovedproblemstilling:

Praksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver Hovedproblemstilling: Praksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver Hovedproblemstilling: Hva kjennetegner praksis på skoler som over tid skårer høyt på nasjonale prøver? Når det målbare teller. Vi lever i «an age

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

ÅRSPLAN I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 2015/16. FAGLÆRER: David Romero

ÅRSPLAN I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 2015/16. FAGLÆRER: David Romero ÅRSPLAN I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 201/16 FAGLÆRER: David Romero Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til å lære og opplever mestring gjennom praktisk

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 09.10.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Regionsamling, Nea. Vurdering for læring. Erfaringer fra Malvik kommune. Malvik kommune

Regionsamling, Nea. Vurdering for læring. Erfaringer fra Malvik kommune. Malvik kommune Regionsamling, Nea Vurdering for læring Erfaringer fra 14.11.2011 1 Bakgrunn for satsningen Målsetting Målgrupper Organisering Føringer som ligger til grunn: Opplæringslova Forskrift til opplæringslova

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Læringsmiljø Hadeland Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker Mal for vurderingsbidrag Fag: RLE Tema: Norsk religionshistorie Trinn: 8 Tidsramme: 5x45min -----------------------------------------------------------------------------

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Klasseledelse og vurdering i teknologirike miljø. Ingunn Kjøl Wiig, Sandvika vgs/dina

Klasseledelse og vurdering i teknologirike miljø. Ingunn Kjøl Wiig, Sandvika vgs/dina Klasseledelse og vurdering i teknologirike miljø Ingunn Kjøl Wiig, Sandvika vgs/dina Elevene vil: Finne ut på egen hånd At læreren skal vise vei At læreren skal være engasjert At de skal få bruke sin kreativitet,

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

Skoleeierskap og kvalitetsutvikling

Skoleeierskap og kvalitetsutvikling Skoleeierskap og kvalitetsutvikling Forventningsbasert ansvarsstyring og ansvarsdialog Telemark 24.01.2013 Arne Rekdal Olsen spesialrådgiver utdanningsavdelingen KS Spesialrådgiver avdeling Utdanning i

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag:NORSK Tema:Intervju/ avis Trinn:6 Tidsramme: 1 uke ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål

Detaljer