Å lede en skole i i et lærende nettverk. - hva slags muligheter og hvilke hindringer finnes?

Transkript

1 Å lede en skole i i et lærende nettverk - hva slags muligheter og hvilke hindringer finnes?

2 97 00: Ungdomstrinnsprosjektet 98 99: Elevvurdering fra forskrift til praksis 00 01: Utvikling av vurdering og arbeidsmåter på ungdomstrinnet 01 02: Nye organiseringsmåter og fleksibel ressursbruk 04 09: Lærende nettverk - IKT : Lærende nettverk - vurdering

3 Kila skole: 1-10 trinn 20 klasser, 475 elever og ca 60 ansatte Rektor og 4 avdelingsledere 5 team (S-M ), ledelsen er knyttet til hvert sitt team som teamledere

4 Jeg vil snakke om: Lærende nettverk i Harstad Organisering og fokus i kommunen og på skolen vår Å lede en skole i et lærende nettverk Strukturgrep Eksempler fra egen skole Suksessfaktorer Utfordringer

5 13 skoler i Harstad, 19 skoler i nettverket, VLS 4 årlige samlinger med mellomarbeid Ledere og lærere organisert som prosjektgrupper

6 INTENSJON: Bedre vurderingspraksis ved skolene (og i kommunen) Skoleutviklingskompetanse ved skolene og i kommunen (Vurdering, Læring, Skoleutvikling)

7 Veiledning fra UiT Prosjektgrupper 19 skoler Skolens prosjektgruppe Skolens ledelse Skoleledere I kommunen

8 Struktur på Kila skole: Prosjektgruppa består av 9 personer: Rektor og to avdelingsledere 6 lærere, alle team representert Møteplan Prosjektgruppa som utviklingsteam: Idéutviklere Testere Mønsterbrytere Endringsagenter Premissleverandører Systemutviklere

9 Utviklingsgruppa som profesjonelt fellesskap: Som gruppe I kollegiet Som del av et lærende nettverk Som skoleledere

10 Vårt tema: Vurderingsdialogen Vi definerer begrepet vurderingsdialogen til å omfatte: Utviklingssamtalen, fagsamtalen, daglig dialog mellom elev/lærer, skriftlige og muntlige tilbakemeldinger, egenvurderinger (alle former for underveisvurdering). Gjennom vurderingsdialogen skal elevens læring forsterkes.

11 Struktur i arbeidet: Planleggingsdokument Milepælsplan

12 Læreplanmål og vurderingskriterier Vurderingssamtalene Halvårsvurdering

13 O P P S U M M E R I N G Ukebrev/rapporter Skriftlige og muntlige tilbakemeldinger Halvårsvurdering UNDERVEISVURDERING VED KILA SKOLE LK06:KOMPETANSE- MÅL OG KRITERIER Elevsamtale e Fagsamtaler Prøver Utviklingssamtale F R A M O V E R M E L D I N G Veiledning Kartlegginger LK06 GENERELL DEL

14 Ledergrep: Struktur Hindre støy ved å bygge solide rammer; tydelighet og oversikt Systematikk Evne å ordne deler til et hele og helheten stykkevis og delt - vandre Felles inngang/oppstart Hele ledelsen involvert Oppfølging og utfordringer (pap-metoden) Beslutningsmot Skolevandring ledelsens eget prosjekt i prosjektet

15 Skolevandring Målsetting Sammen med lærerne bli gode på læringsfremmende dialog med elevene i klasserommet Skape mulighet for i større grad å lære av hverandre Ledelsen lærer en metode for pedagogisk ledelse i praksis Ledelsen blir mer synlig i klasserommene Gir mulighet for læringsfremmende dialog mellom ledelsen og lærerne, med konkrete observasjoner og tilbakemeldinger, basert på det som faktisk skjer (og ikke inntrykk/antagelser) Mer praksisnær medarbeidersamtale

16 Skolevandring Gjennomføringsplan Samtaleskjema Observasjonsskjema

17 Interessante funn : På bakgrunn av skolevandring og halvårsvurdering: Lærerne sliter med å analysere, sammenfatte og vurdere elevenes arbeid i et halvårsperspektiv (de tre øverste nivåene i taksonomien) Vurderingsspråket ei utfordring Vi er i endring og i en læringsprosess!

18 Og vi møter flere utfordringer: Nye vurderingsformer, særlig i letefasen - er arbeids- og tidkrevende! Lærere ved andre skoler må gjøre mye mindre for samme lønna! Hvorfor skal vi være bedre enn de andre? Usikkerhet. Vi har ikke nådd godt nok eller tydelig nok ut til andre lærere på skolen hvordan underveisvurderinga skal gjøres (omfang, fokus), selv om gruppa har lagt mye arbeid i å informere muntlig og skriftlig. Ennå en vei å gå med å definere dette tydeligere, i tråd med forskriften. Ikke alle ser verdien eller vitsen i endring alt har jo fungert godt tidligere, fra et lærerståsted. Praktiske utfordringer med skriftlig halvårsvurdering kan logistikken forbedres?

19 Kommunale utfordringer: Ulik trøkk i utviklingsarbeidet på skolene, vi var i utakt forsterkes den eller kan prosjektet bidra til å utjevne? Mangel på systematisk delingskultur Det kommunale fokuset Kommunal beslutningsvilje

20 Suksessfaktorer Prosjektgrupper med lederdeltakelse Ledernettverket Alle skoler med! Modellen lærende nettverk Langsiktighet Gi og få Dialogkonferansemodellen Kompetent veiledning underveis Skriftlig systematikk

21 Et byggeprosjekt:

22

23 Om et år eller to?