Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje

Transkript

1 Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro Grete Sevje 1

2 Innhold Kurset starter med en generell introduksjon om vurdering i forhold til Læreplanen Kursholder viser eksempler på kjennetegn for måloppnåelse knyttet til konkrete undervisningsforløp i ulike fag og trinn. Eksemplene tar utgangspunkt i kompetansemål og delmål i fagene. Vi diskuterer eksemplene og drøfter hvordan de kan benyttes i den daglige undervisningen, veiledningen og vurderingen. 2

3 Innhold En vurdering som fremmer læring Fokus på elevenes læring Elevmedvirkning Hvorfor vurdere? Hva er vurdering? Hvorfor gi tilbakemeldinger? Hva er tilbakemelding? Hvordan gi tilbakemelding? Hvor ofte gi tilbakemelding? Vurderingskompetanse i praksis Å arbeide med et undervisningsforløp knyttet til kjennetegn for måloppnåelse Planlegging av et undervisningsforløp Fra kompetansemål til delmål Å formulere delmål Fra delmål til kjennetegn Å formulere kjennetegn Gjennomføring av et undervisningsforløp Eleven bruker kjennetegnene Lærer bruker kjennetegnene Avslutning av et undervisningsforløp Vurdering Tilbakemelding Dokumentasjon 3

4 Hvor er du i vurderingslandskapet? 4

5 Fokus på elevenes læring Vi ser på vurdering som et vidt begrep. Det er glidende overganger mellom undervisning, veiledning og vurdering. Alt dreier seg om læring 5

6 Fokus på elevenes læring (forts.) Skolens oppgave er å legge til rette for at alle elever lærer mest mulig ut fra sine forutsetninger og kompetansemålene i læreplanen. 6

7 Fokus på elevenes læring Å lære ut fra sine forutsetninger forts.) Vet Ønsker å vite Hvordan Lært 7

8 Fokus på elevenes læring Lære alene og sammen med andre Elevene skal møte krav og utfordringer som stimulerer til ny læring, alene og sammen med andre. 8

9 Hvorfor vurdere? Forskning Manglende vurderingskultur har ført til at elevene ikke blir fulgt opp i tilstrekkelig grad. Dette har redusert deres faglige utviklingsmuligheter. Etableringen av ny evalueringskultur er antakelig den viktigste enkeltstående forandring som må gjennomføres for å heve standarden i undervisningen. Fra OECD-rapporten

10 Hvorfor vurdere? (forts) Underveisvurdering er, under gitte forutsetninger, det enkeltelement som har størst betydning for elevens læring. Forutsetninger: det er utarbeidet mål og kjennetegn på måloppnåelse som er tydelige for elev og lærer læreren gir elevene konkret hjelp til å forstå hvordan de kan arbeide for å forbedre seg Black og Wiliam (1998) 10

11 Hvorfor vurdere? Opplæringsloven med forskrifter Oppsummering: Det skal være klart for elevene hva som er målet for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevenes kompetanse. Eleven skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Det skal dokumenteres at underveisvurdering er gitt. 11

12 Hva er vurdering? Vurdering kan utdypes som Vurdering som læring Vurdering for læring Vurdering av læring Hvordan vurderer jeg? Vurdering involverer samhandling basert på gjennomtenkte spørsmål, lytting og reflektert respons Etter Assessment is for learning fra det skotske skolesystemet 12

13 Hva er vurdering? Vurdering som læring Læringen foregår best ved at elevene Reflekterer over kjennetegn på det som skal læres Er med på å sette læringsmål som skal nås Deler egne ambisjoner og oppnådd suksess med andre Vurderer egen læring gjennom samtale med lærer, egenvurdering og kameratvurdering med utgangspunkt i kjennetegn Etter Assessment is for learning fra det skotske skolesystemet 13

14 Hva er vurdering? Vurdering av læring Beskriver elevenes læringsutbytte på et gitt tidspunkt, oftest ved hjelp av nivåer, tall, karakterer Lærerne: Tar i bruk en rekke vurderingsmåter og kjennetegn på måloppnåelse i til dag til dag aktiviteter Snakker og arbeider sammen for å bli enige om delmål og kjennetegn på måloppnåelse Bruker vurderingsinformasjon for å sjekke tilstand og framgang og planlegge forbedringstiltak Etter Assessment is for learning fra det skotske skolesystemet 14

15 Hva er vurdering? Vurdering for læring Informasjon om elevens kompetanse brukes av læreren til å tilpasse undervisningen og av eleven til å justere egne, mål og læringsstrategier Læringen foregår best ved at elevene forstår hva de skal lære og hva som forventes av dem får melding om kvaliteten på arbeidet sitt og hva de kan gjøre for å forbedre seg får veiledning om hvordan de skal gå frem for å forbedre seg er med på å bestemme hva de skal gå videre med og hvem som kan gi dem hjelp når de trenger det Etter Assessment is for learning fra det skotske skolesystemet 15

16 Hvorfor gi tilbakemeldinger? Forskning Lærerens fravær av eksplisitte og klare tilbakemeldinger på elevenes arbeid bidrar til uklarheter og delvis fravær av faglige standarder og krav i klasserommet Klette

17 Hvorfor gi tilbakemeldinger? Erfaringer Handlinger som ikke får tilbakemeldinger er som "skrift i sand. Dewey 17

18 Hva er tilbakemeldinger? Tilbakemeldinger er dialoger som fremmer læring, anerkjennelse, engasjement, refleksjon og potensiell kompetanse hos den lærende. 18

19 Hva er tilbakemelding? (forts.) Elevens syn på eget arbeid og hva de har lært og lærerens syn på elevenes arbeid og læring må frem i lyset og ikke relativiseres i forhold til andre 19

20 Hva er tilbakemelding? (forts.) Tilbakemelding som vurdering av læring Gis i slutten av et undervisningsforløp/en periode Oppmerksomheten rettes mot det som har vært Intensjonen er å gi en karakter eller en eller annen form for skåring ofte for å rangere elevene 20

21 Hva er tilbakemelding? (forts.) Tilbakemelding som vurdering for læring Gis underveis som en integrert del av læringssituasjonen Er tydelige og spesifikke og er knyttet til kjente og gjerne felles utarbeidede kjennetegn Oppmerksomheten rettes framover Intensjonen er å skaffe informasjon som kan gjøre undervisningen og veiledningen bedre slik at elevene lærer mer 21

22 Hvordan få tilbakemelding? Forskning Karakterer/symboler uten tilbakemeldinger gir ingen økt læring Karakterer/symboler med tilbakemeldinger gir i liten grad økt læringsutbytte Gode, informative tilbakemeldinger uten karakterer/symboler gir den største økningen i læringsutbytte Black and William 1998 Hvordan gir jeg tilbakemelding? 22

23 Hvor ofte gi tilbakemeldinger? Etter et langt tidsrom en termin Etter et mellomlangt tidsrom 4-6 uker Etter et kort tidsrom - dag for dag Hvor ofte gir jeg tilbakemelding? 23

24 Hvor ofte gi tilbakemelding? Forskning Den vurderingen som skjer dag for dag og i den enkelte time har størst påvirkning på elevenes læring Wiliam 2008 Tilbakemeldinger underveis i opplæringen som er støttende spesifikke og blir gitt i situasjoner hvor arbeidet pågår, er et av de mest effektive virkemidlene for å heve elevenes læring. St. melding 31: Kvalitet i skolen, 13. juni

25 Hvor ofte gi tilbakemeldinger? Erfaringer Tilbakemelding gitt etter et langt tidsrom (en termin) et mellomlangt (ca. 4-6 uker) et kort tidsrom (dag for dag, time for time) Virkning på elevenes læring Liten påvirkning Stor påvirkning Størst påvirkning 25

26 Vurderingskultur Def.: Hvordan skolen oppfatter og praktiserer vurdering, hva og hvem vurderingen er rettet mot og hvordan skolen bruker resultatene. Den enkelte skole må utvikle en felles vurderingskultur. Udir. Vi må utvikle en bedre vurderingskultur. Den må fokusere på kompetansemål og elevenes læring. Erling Lars Dale Hva kjennetegner vurderingskulturen på min skole? 26

27 Vurderingskultur (forts.) Vi må tenke vurdering for læring når vi planlegger, når vi gjennomfører og når vi avslutter et undervisningsforløp. Black and William 2006 Hvordan planlegger dere et undervisningsforløp? 27

28 Kjennetegn på måloppnåelse Å arbeide med et undervisningsforløp 28

29 Planlegging Eksempel: Velge et tema Knytte temaet opp mot et eller flere kompetansemål Analysere kompetansemålet/målene og bryter dem ned til delmål Finne ut hvordan delmålene skal vurderes Formulere kjennetegn for måloppnåelse Bestemme læringsaktiviteter 29

30 Kompetansemål Kompetansebegrepet i kunnskapsløftet: Evnen til å mestre en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave. St. medl. Nr. 30 ( ) 30

31 Fra kompetansemål til delmål Kompetansemål angir hva elevene skal mestre etter endt opplæring på ulike årstrinn. De fleste målene er formulert med et verb etterfulgt av et innholdsmål. Dette betyr at elevenes kompetanse viser seg gjennom bestemte handlinger, prestasjoner eller produkter. 31

32 Fra kompetansemål til delmål Kompetansemål (forts.) Målet for opplæringen er at eleven skal kunne lage sette sammen velge ut bruke praktisere undersøke fortelle om planlegge og gjennomføre forklare samtale om gjøre rede for fortelle om gi eksempler på finne likheter eksperimentere diskutere vurdere bruke digitale verktøy til skape og prøve ut delta i improvisere gjenkjenne gi uttrykk for spille beherske framføre lese og forstå skrive telle 32

33 Fra kompetansemål til delmål Delmål Delmål er etapper på veien mot kompetansemålene. Elevene kan bare nå et mål hvis de forstår målet og vet hva de må gjøre for å nå det. Black and William 33

34 Å formulere delmål Hvilke verb bruker vi når vi formulerer delmål? Å vite Å gjøre rede for Å lære Å fortelle Å drøfte Å kjenne til Å forklare 34

35 Å formulere delmål (forts.) Ikke slik Jeg vet hva et kvadrattall er Jeg skal lære klokka på tysk Jeg kjenner til de viktigste årsakene til 2. verdenskrig Men slik Jeg kan regne oppgaver med kvadrattall Jeg kan stille spørsmål og svare på spørsmål om hva klokka er Jeg kan forklare de viktigste årsakene til 2. verdenskrig 35

36 Å formulere delmål Som du spør, får du svar Vi må vite hva vi ønsker å vurdere Vi må hvite hvordan oppgavene påvirker det som vurderes Vi må vite hvordan spørsmål og oppgaver påvirker hva elevene leser / hvordan de jobber 36

37 Fra delmål til kjennetegn Kjennetegn på måloppnåelse sier noe om i hvilken grad elevene mestrer målene de arbeider mot. sier noe om kvaliteten på prestasjonene deres i forhold til målene. skal gi grunnlag for å gi tilbakemelding om kvaliteten på elevenes arbeid sett i forhold til målene. Når vi setter opp kjennetegn sier vi samtidig noe om hva som er viktig, hva vi legger vekt på i vurderingen. 37

38 Fra delmål til kjennetegn Nivåer på måloppnåelse Barnetrinn: høy-lav, eller bare høy grad av måloppnåelse. Ungdomstrinn og Videregående: høy-middels-lav grad av måloppnåelse. Utdanningsdirektoratet 38

39 Fra delmål til kjennetegn Kritisk grense Kritisk grense kan bidra til å klargjøre hva eleven skal kunne for å ha tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Jarl Inge Wærness Kan Lav grad av måloppnåelse være en kritisk grense? Grete Sevje 39 39

40 Fra delmål til kjennetegn Ordbruk under middels middels over middels grad av måloppnåelse litt kompetanse god kompetanse høy kompetanse kan litt kan ganske mye kan veldig mye lav middels høy kompetanse i startgropa på god vei klarte det 40

41 Fra delmål til kjennetegn Gradering ulike verb Lav grad av måloppnåelse Kan gjengi ulik mengde Lav grad av måloppnåelse Kan et par Kan en del konkret mengde Middels grad av måloppnåelse Kan anvende Middels grad av måloppnåelse Kan noen Kan de fleste Høy grad av måloppnåelse Kan vurdere Høy grad av måloppnåelse Kan mange Kan alle Lav grad av måloppnåelse Kan 10 ord Middels grad av måloppnåelse Kan 20 ord Høy grad av måloppnåelse Kan 30 ord 41

42 Fra delmål til kjennetegn Gradering (forts.) ulike spørreord Lav grad av måloppnåelse Kan beskrive hva Middels grad av måloppnåelse Kan beskrive hvordan Høy grad av måloppnåelse Kan beskrive hvorfor ulike substantiv Lav grad av måloppnåelse Kan beskrive enkeltstående hendelser Middels grad av måloppnåelse Kan fortelle om hvorfor/årsak til at noe skjer Høy grad av måloppnåelse Kan fortelle om og begrunne hendelser i forhold til årsak og virkning 42

43 Fra delmål til kjennetegn Språket Vi formulerer kjennetegn i et språk eleven forstår et presist språk et positivt språk 43

44 Fra delmål til kjennetegn Taksonomier Hjelpemiddel i graderingen: Taksonomier kan være en hjelp til å formulere kjennetegn på ulike nivåer. (Se eget vedlegg) Vi kan benytte Blooms taksonomi når vi formulerer kjennetegn som dreier seg om kunnskap Krathwohls taksonomi når vi formulerer kjennetegn for holdninger og verdier Simpsons taksonomi når vi formulerer kjennetegn for ferdigheter. 44

45 Fra delmål til kjennetegn Taksonomier (forts.) Taksonomier må ikke brukes ukritisk. Den hjelpen vi får av taksonomiene er først og fremst en liste med verb som vi kan benytte når vi formulerer de ulike nivåene. Lav og høy grad av måloppnåelse korresponderer ikke uten videre med hierarkiene. Nivå på måloppnåelse er avhengig av verb + innhold/situasjon Eks.: Gjøre rede for noe enkelt/komplekst Vurdere noe enkelt/komplekst 45

46 Å formulere kjennetegn (forts.) Rekkefølge: 1 Det høyeste nivået skal gi de begavede elevene noe å strekke seg etter 2 Det laveste nivået skal kunne nås av elever som ikke har en IOP 3 Det midterste nivået vil gi seg selv 46

47 Oppgave Oppgave For ungdomstrinn - diskusjonsinnlegg: Formuler kjennetegn på lav og middels grad av måloppnåelse 47

48 Å formulere kjennetegn (forts.) Eksempel: Kompetansemål: Elevene skal kunne lese og skrive tekster i ulike sjanger.. vise hvordan tekster i ulike sjangre kan bygges opp på ulike måter Delmål: Du skal skrive et diskusjonsinnlegg hvor du argumenterer logisk og overbevisende referer til ulike pålitelige kilder viser at du har fagkunnskap om emnet viser at du kan tenke kritisk strukturer teksten godt 48

49 Å formulere kjennetegn (forts.) Det som vurderes Lav grad Jeg kan: Middels grad Jeg kan: Høy grad Jeg kan: Bruk av kilder vise til flere ulike pålitelige kilder Evne til å argumentere argumentere logisk argumentere overbevisende Fagkunnskap vise at jeg har svært god og relevant fagkunnskap i emnet Strukturering av teksten strukturere teksten på en veldig god og oversiktlig måte Kritisk tenkning vurdere både kildebruk og argumenter kritisk 49

50 Oppgave Oppgave For barnetrinnet et brev: Formuler kjennetegn på lav og middels grad av måloppnåelse 50

51 Oppgave Eksempel: Kompetansemål 4. årstrinn: Elevene skal kunne skrive fortellinger, dikt, brev og sakpreget tekst. beherske et tilstrekkelig ordforråd til å uttrykke kunnskap, erfaring, opplevelser, følelser og egne meninger Delmål: Du skal skrive et brev til en venn på ca 300 ord. Du skal forteller om en spennende opplevelse og fortelle om de tankene og følelser du hadde. Du skal bruke sjangertrekk for brev. 51

52 Å formulere kjennetegn (forts.) Det som vurderes Høy grad Jeg kan skrive et brev: Lengde Sjangertrekk Staving Innhold / ordvalg på ca 300 ord tid, sted, åpningshilsen, innledning, avslutning, underskrift uten stavefil og beskrive en spennende hendelse. Jeg forteller om tanker og følelser med ulike ord. Vennen min liker å lese det 52

53 Å formulere kjennetegn Hvem utarbeider kjennetegnene? Hver lærer for seg? Fagansvarlig lærer? Flere lærere? Elevmedvirkning? 53

54 Å formulere kjennetegn Elevmedvirkning Hvis elevene skal være med på å formulere kjennetegn, kan vi gå frem slik: Elevene kommer med forslag til viktige momenter som bør med i produktet, idémyldring. Momentene noteres på tavla Momentene diskuteres, det strykes og legges til Elevene kommer med forslag til hva som skal kjennetegne grader av måloppnåelse, idémyldring Det lages et skjema med fire kolonner på tavla. Momentene skrives inn i kolonne 1, grader for måloppnåelse i kolonne 4, 2, og 3. 54

55 Å formulere kjennetegn Elevmedvirkning (forts.) Vi må sjekke at elevene aktivt kan bruke kjennetegnene. Hjelper kjennetegnene elevene til å finne et nivå å arbeide på som gir dem faglige utfordringer, eventuelt etter veiledning fra lærer? se hvordan de må arbeide for å nå neste trinn? se et de er på rett vei mot målet? vurdere sin egen læring underveis i undervisningsforløpet og på slutten av undervisningsforløpet? Dette krever metakognitiv kompetanse 55

56 Å formulere kjennetegn - til hjelp for lærer Vi må sjekke at læreren aktivt kan benytte kjennetegnene Hjelper kjennetegnene læreren til å få eleven til å reflektere over egen læring? gi elevene underveisvurdering under arbeidet og i slutten av et undervisningsforløp? gi en rettferdig vurdering av elevenes læring? til å dokumentere elevenes læring? 56

57 Å gjennomføre et undervisningsforløp Bruk av kjennetegnene til å komme i gang med arbeidet gi og få tilbakemelding underveis i arbeidet formulere spørsmål som fremmer refleksjon og egenvurdering 57

58 Å gjennomføre et undervisningsforløp Å arbeide mot målet Kjennetegnene hjelper elevene til å forstå hva som forventes av dem forstå hva de skal lære arbeide mot målet justere mål underveis se hva de kan gjøre for å lære mer vurdere eget arbeid underveis 58

59 Å gjennomføre et undervisningsforløp Å komme i gang Når elevene forstår målet for undervisningsforløpet og kjennetegne forteller dem hva de må gjøre for å nå det, kan de fleste elevene starte arbeidet. Noen elever trenger imidlertid veiledning av lærer for å komme i gang med arbeidet på et nivå som passer for dem. Læringssamtalen 59

60 Å gjennomføre et undervisningsforløp Å få tilbakemelding underveis Læreren er samtalepartner og bruker kjennetegnene til å finne ut om elevene henger med gi spesifikke tilbakemeldinger på det elevene holder på med veilede dem i det videre arbeidet. stille spørsmål som får elevene til å reflektere over og vurdere egen læring Denne type læringssamtale er den form for tilbakemelding som har størst påvirkning på elevenes læring. (William 2008) 60

61 Å gjennomføre et undervisningsforløp Spørsmål som fremmer refleksjon Eksempel på spørsmål som fremmer refleksjon og egenvurdering i læringssamtalen underveis: Sjekker du mål og kjennetegn mens du jobber? Hvordan bruker du mål og kjennetegn for å sikre deg at du er på rett vei? Har du klart for deg hva du skal lære kan du si noe om det? Forstår du hva du skal gjøre for å lære dette hva da? Hvordan vet du at det du jobber med, er knyttet opp mot målene? Hvordan trekker dere elevene inn i vurderingsarbeidet? 61

62 Å gjennomføre et undervisningsforløp Spørsmål som fremmer refleksjon (forts.) Forslag til spørsmål som fremmer refleksjon og egenvurdering i læringssamtalen underveis, forts: Hvor er du i læringsprosessen nå? Hva er neste trinn i prosessen? Hvordan skal du jobbe videre? Hva lærer du når du jobber med denne oppgaven? Hvordan vet du hva du skal gjøre for å nå læringsmålet? 62

63 Å avslutte et undervisningsforløp Vi skal vurdere elevenes kompetanse Hvis det i kompetansemålene forventes mer enn bare kunnskap, skal også dette vurderes. Det må i tilfelle komme frem i delmålene. 63

64 Å avslutte et undervisningsforløp Hva er en god vurderingsform? Hvilke konsekvenser har den? Hva lærer eleven gjennom vurderingen? Hva koster den valgte vurderingsformen? Hvor mye av elevenes tid? Hvor mye av lærernes tid? Hvor mye av administrasjons tid? 64

65 Å avslutte et undervisningsforløp Tilbakemeldinger (forts.) Når vi gir tilbakemeldinger, kan vi gi en karakter, et symbol, poeng gi karakter og en muntlig kommentar gi karakter og en skriftlig kommentar begrunne graderingen ved hjelp av kjennetegn gi en kommentar relatert til mål og kjennetegn og peker evt. på veien videre Hva gjør du? 65

66 Å avslutte et undervisningsforløp Tilbakemeldinger (forts.) Når vi gir tilbakemeldinger, benytter vi et positivt språk Underveisvurderingen skal si hva eleven mestrer i forhold til de oppsatte kjennetegnene. Den skal beskrive en positivt oppnådd kompetanse, ikke fravær av kompetanse. Eleven kan, eleven mestrer, eleven behersker Utdanningsdirektoratet 66

67 Dokumentasjon Myndighetene har skjerpet kravene til dokumentasjon av opplæringen i skolen Kjennetegnsarbeidet, dvs. å utforme og skriftliggjøre kompetansemål, delmål og kjennetegn for måloppnåelse for elevene, skaper mulighet for bedre dokumentasjon 67

68 Dokumentasjon (forts.) Kjennetegnsarbeidet dokumenterer mål og innhold i undervisningen dokumenterer elevens ambisjoner og egenvurdering når de bruker kjennetegnene aktivt gjør det lettere å konkretisere og forsvare vurderingen av elevprestasjoner gjør det lettere å gi og dokumentere konkret veiledning gjør det lettere å observere og dokumentere elevenes samhandling med hverandre gjør det lettere å strukturere og være konkret i elevsamtalen gjør det lettere å strukturere og være konkret i utviklingssamtalen 68