Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje"

Transkript

1 Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro Grete Sevje 1

2 Innhold Kurset starter med en generell introduksjon om vurdering i forhold til Læreplanen Kursholder viser eksempler på kjennetegn for måloppnåelse knyttet til konkrete undervisningsforløp i ulike fag og trinn. Eksemplene tar utgangspunkt i kompetansemål og delmål i fagene. Vi diskuterer eksemplene og drøfter hvordan de kan benyttes i den daglige undervisningen, veiledningen og vurderingen. 2

3 Innhold En vurdering som fremmer læring Fokus på elevenes læring Elevmedvirkning Hvorfor vurdere? Hva er vurdering? Hvorfor gi tilbakemeldinger? Hva er tilbakemelding? Hvordan gi tilbakemelding? Hvor ofte gi tilbakemelding? Vurderingskompetanse i praksis Å arbeide med et undervisningsforløp knyttet til kjennetegn for måloppnåelse Planlegging av et undervisningsforløp Fra kompetansemål til delmål Å formulere delmål Fra delmål til kjennetegn Å formulere kjennetegn Gjennomføring av et undervisningsforløp Eleven bruker kjennetegnene Lærer bruker kjennetegnene Avslutning av et undervisningsforløp Vurdering Tilbakemelding Dokumentasjon 3

4 Hvor er du i vurderingslandskapet? 4

5 Fokus på elevenes læring Vi ser på vurdering som et vidt begrep. Det er glidende overganger mellom undervisning, veiledning og vurdering. Alt dreier seg om læring 5

6 Fokus på elevenes læring (forts.) Skolens oppgave er å legge til rette for at alle elever lærer mest mulig ut fra sine forutsetninger og kompetansemålene i læreplanen. 6

7 Fokus på elevenes læring Å lære ut fra sine forutsetninger forts.) Vet Ønsker å vite Hvordan Lært 7

8 Fokus på elevenes læring Lære alene og sammen med andre Elevene skal møte krav og utfordringer som stimulerer til ny læring, alene og sammen med andre. 8

9 Hvorfor vurdere? Forskning Manglende vurderingskultur har ført til at elevene ikke blir fulgt opp i tilstrekkelig grad. Dette har redusert deres faglige utviklingsmuligheter. Etableringen av ny evalueringskultur er antakelig den viktigste enkeltstående forandring som må gjennomføres for å heve standarden i undervisningen. Fra OECD-rapporten

10 Hvorfor vurdere? (forts) Underveisvurdering er, under gitte forutsetninger, det enkeltelement som har størst betydning for elevens læring. Forutsetninger: det er utarbeidet mål og kjennetegn på måloppnåelse som er tydelige for elev og lærer læreren gir elevene konkret hjelp til å forstå hvordan de kan arbeide for å forbedre seg Black og Wiliam (1998) 10

11 Hvorfor vurdere? Opplæringsloven med forskrifter Oppsummering: Det skal være klart for elevene hva som er målet for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevenes kompetanse. Eleven skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Det skal dokumenteres at underveisvurdering er gitt. 11

12 Hva er vurdering? Vurdering kan utdypes som Vurdering som læring Vurdering for læring Vurdering av læring Hvordan vurderer jeg? Vurdering involverer samhandling basert på gjennomtenkte spørsmål, lytting og reflektert respons Etter Assessment is for learning fra det skotske skolesystemet 12

13 Hva er vurdering? Vurdering som læring Læringen foregår best ved at elevene Reflekterer over kjennetegn på det som skal læres Er med på å sette læringsmål som skal nås Deler egne ambisjoner og oppnådd suksess med andre Vurderer egen læring gjennom samtale med lærer, egenvurdering og kameratvurdering med utgangspunkt i kjennetegn Etter Assessment is for learning fra det skotske skolesystemet 13

14 Hva er vurdering? Vurdering av læring Beskriver elevenes læringsutbytte på et gitt tidspunkt, oftest ved hjelp av nivåer, tall, karakterer Lærerne: Tar i bruk en rekke vurderingsmåter og kjennetegn på måloppnåelse i til dag til dag aktiviteter Snakker og arbeider sammen for å bli enige om delmål og kjennetegn på måloppnåelse Bruker vurderingsinformasjon for å sjekke tilstand og framgang og planlegge forbedringstiltak Etter Assessment is for learning fra det skotske skolesystemet 14

15 Hva er vurdering? Vurdering for læring Informasjon om elevens kompetanse brukes av læreren til å tilpasse undervisningen og av eleven til å justere egne, mål og læringsstrategier Læringen foregår best ved at elevene forstår hva de skal lære og hva som forventes av dem får melding om kvaliteten på arbeidet sitt og hva de kan gjøre for å forbedre seg får veiledning om hvordan de skal gå frem for å forbedre seg er med på å bestemme hva de skal gå videre med og hvem som kan gi dem hjelp når de trenger det Etter Assessment is for learning fra det skotske skolesystemet 15

16 Hvorfor gi tilbakemeldinger? Forskning Lærerens fravær av eksplisitte og klare tilbakemeldinger på elevenes arbeid bidrar til uklarheter og delvis fravær av faglige standarder og krav i klasserommet Klette

17 Hvorfor gi tilbakemeldinger? Erfaringer Handlinger som ikke får tilbakemeldinger er som "skrift i sand. Dewey 17

18 Hva er tilbakemeldinger? Tilbakemeldinger er dialoger som fremmer læring, anerkjennelse, engasjement, refleksjon og potensiell kompetanse hos den lærende. 18

19 Hva er tilbakemelding? (forts.) Elevens syn på eget arbeid og hva de har lært og lærerens syn på elevenes arbeid og læring må frem i lyset og ikke relativiseres i forhold til andre 19

20 Hva er tilbakemelding? (forts.) Tilbakemelding som vurdering av læring Gis i slutten av et undervisningsforløp/en periode Oppmerksomheten rettes mot det som har vært Intensjonen er å gi en karakter eller en eller annen form for skåring ofte for å rangere elevene 20

21 Hva er tilbakemelding? (forts.) Tilbakemelding som vurdering for læring Gis underveis som en integrert del av læringssituasjonen Er tydelige og spesifikke og er knyttet til kjente og gjerne felles utarbeidede kjennetegn Oppmerksomheten rettes framover Intensjonen er å skaffe informasjon som kan gjøre undervisningen og veiledningen bedre slik at elevene lærer mer 21

22 Hvordan få tilbakemelding? Forskning Karakterer/symboler uten tilbakemeldinger gir ingen økt læring Karakterer/symboler med tilbakemeldinger gir i liten grad økt læringsutbytte Gode, informative tilbakemeldinger uten karakterer/symboler gir den største økningen i læringsutbytte Black and William 1998 Hvordan gir jeg tilbakemelding? 22

23 Hvor ofte gi tilbakemeldinger? Etter et langt tidsrom en termin Etter et mellomlangt tidsrom 4-6 uker Etter et kort tidsrom - dag for dag Hvor ofte gir jeg tilbakemelding? 23

24 Hvor ofte gi tilbakemelding? Forskning Den vurderingen som skjer dag for dag og i den enkelte time har størst påvirkning på elevenes læring Wiliam 2008 Tilbakemeldinger underveis i opplæringen som er støttende spesifikke og blir gitt i situasjoner hvor arbeidet pågår, er et av de mest effektive virkemidlene for å heve elevenes læring. St. melding 31: Kvalitet i skolen, 13. juni

25 Hvor ofte gi tilbakemeldinger? Erfaringer Tilbakemelding gitt etter et langt tidsrom (en termin) et mellomlangt (ca. 4-6 uker) et kort tidsrom (dag for dag, time for time) Virkning på elevenes læring Liten påvirkning Stor påvirkning Størst påvirkning 25

26 Vurderingskultur Def.: Hvordan skolen oppfatter og praktiserer vurdering, hva og hvem vurderingen er rettet mot og hvordan skolen bruker resultatene. Den enkelte skole må utvikle en felles vurderingskultur. Udir. Vi må utvikle en bedre vurderingskultur. Den må fokusere på kompetansemål og elevenes læring. Erling Lars Dale Hva kjennetegner vurderingskulturen på min skole? 26

27 Vurderingskultur (forts.) Vi må tenke vurdering for læring når vi planlegger, når vi gjennomfører og når vi avslutter et undervisningsforløp. Black and William 2006 Hvordan planlegger dere et undervisningsforløp? 27

28 Kjennetegn på måloppnåelse Å arbeide med et undervisningsforløp 28

29 Planlegging Eksempel: Velge et tema Knytte temaet opp mot et eller flere kompetansemål Analysere kompetansemålet/målene og bryter dem ned til delmål Finne ut hvordan delmålene skal vurderes Formulere kjennetegn for måloppnåelse Bestemme læringsaktiviteter 29

30 Kompetansemål Kompetansebegrepet i kunnskapsløftet: Evnen til å mestre en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave. St. medl. Nr. 30 ( ) 30

31 Fra kompetansemål til delmål Kompetansemål angir hva elevene skal mestre etter endt opplæring på ulike årstrinn. De fleste målene er formulert med et verb etterfulgt av et innholdsmål. Dette betyr at elevenes kompetanse viser seg gjennom bestemte handlinger, prestasjoner eller produkter. 31

32 Fra kompetansemål til delmål Kompetansemål (forts.) Målet for opplæringen er at eleven skal kunne lage sette sammen velge ut bruke praktisere undersøke fortelle om planlegge og gjennomføre forklare samtale om gjøre rede for fortelle om gi eksempler på finne likheter eksperimentere diskutere vurdere bruke digitale verktøy til skape og prøve ut delta i improvisere gjenkjenne gi uttrykk for spille beherske framføre lese og forstå skrive telle 32

33 Fra kompetansemål til delmål Delmål Delmål er etapper på veien mot kompetansemålene. Elevene kan bare nå et mål hvis de forstår målet og vet hva de må gjøre for å nå det. Black and William 33

34 Å formulere delmål Hvilke verb bruker vi når vi formulerer delmål? Å vite Å gjøre rede for Å lære Å fortelle Å drøfte Å kjenne til Å forklare 34

35 Å formulere delmål (forts.) Ikke slik Jeg vet hva et kvadrattall er Jeg skal lære klokka på tysk Jeg kjenner til de viktigste årsakene til 2. verdenskrig Men slik Jeg kan regne oppgaver med kvadrattall Jeg kan stille spørsmål og svare på spørsmål om hva klokka er Jeg kan forklare de viktigste årsakene til 2. verdenskrig 35

36 Å formulere delmål Som du spør, får du svar Vi må vite hva vi ønsker å vurdere Vi må hvite hvordan oppgavene påvirker det som vurderes Vi må vite hvordan spørsmål og oppgaver påvirker hva elevene leser / hvordan de jobber 36

37 Fra delmål til kjennetegn Kjennetegn på måloppnåelse sier noe om i hvilken grad elevene mestrer målene de arbeider mot. sier noe om kvaliteten på prestasjonene deres i forhold til målene. skal gi grunnlag for å gi tilbakemelding om kvaliteten på elevenes arbeid sett i forhold til målene. Når vi setter opp kjennetegn sier vi samtidig noe om hva som er viktig, hva vi legger vekt på i vurderingen. 37

38 Fra delmål til kjennetegn Nivåer på måloppnåelse Barnetrinn: høy-lav, eller bare høy grad av måloppnåelse. Ungdomstrinn og Videregående: høy-middels-lav grad av måloppnåelse. Utdanningsdirektoratet 38

39 Fra delmål til kjennetegn Kritisk grense Kritisk grense kan bidra til å klargjøre hva eleven skal kunne for å ha tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Jarl Inge Wærness Kan Lav grad av måloppnåelse være en kritisk grense? Grete Sevje 39 39

40 Fra delmål til kjennetegn Ordbruk under middels middels over middels grad av måloppnåelse litt kompetanse god kompetanse høy kompetanse kan litt kan ganske mye kan veldig mye lav middels høy kompetanse i startgropa på god vei klarte det 40

41 Fra delmål til kjennetegn Gradering ulike verb Lav grad av måloppnåelse Kan gjengi ulik mengde Lav grad av måloppnåelse Kan et par Kan en del konkret mengde Middels grad av måloppnåelse Kan anvende Middels grad av måloppnåelse Kan noen Kan de fleste Høy grad av måloppnåelse Kan vurdere Høy grad av måloppnåelse Kan mange Kan alle Lav grad av måloppnåelse Kan 10 ord Middels grad av måloppnåelse Kan 20 ord Høy grad av måloppnåelse Kan 30 ord 41

42 Fra delmål til kjennetegn Gradering (forts.) ulike spørreord Lav grad av måloppnåelse Kan beskrive hva Middels grad av måloppnåelse Kan beskrive hvordan Høy grad av måloppnåelse Kan beskrive hvorfor ulike substantiv Lav grad av måloppnåelse Kan beskrive enkeltstående hendelser Middels grad av måloppnåelse Kan fortelle om hvorfor/årsak til at noe skjer Høy grad av måloppnåelse Kan fortelle om og begrunne hendelser i forhold til årsak og virkning 42

43 Fra delmål til kjennetegn Språket Vi formulerer kjennetegn i et språk eleven forstår et presist språk et positivt språk 43

44 Fra delmål til kjennetegn Taksonomier Hjelpemiddel i graderingen: Taksonomier kan være en hjelp til å formulere kjennetegn på ulike nivåer. (Se eget vedlegg) Vi kan benytte Blooms taksonomi når vi formulerer kjennetegn som dreier seg om kunnskap Krathwohls taksonomi når vi formulerer kjennetegn for holdninger og verdier Simpsons taksonomi når vi formulerer kjennetegn for ferdigheter. 44

45 Fra delmål til kjennetegn Taksonomier (forts.) Taksonomier må ikke brukes ukritisk. Den hjelpen vi får av taksonomiene er først og fremst en liste med verb som vi kan benytte når vi formulerer de ulike nivåene. Lav og høy grad av måloppnåelse korresponderer ikke uten videre med hierarkiene. Nivå på måloppnåelse er avhengig av verb + innhold/situasjon Eks.: Gjøre rede for noe enkelt/komplekst Vurdere noe enkelt/komplekst 45

46 Å formulere kjennetegn (forts.) Rekkefølge: 1 Det høyeste nivået skal gi de begavede elevene noe å strekke seg etter 2 Det laveste nivået skal kunne nås av elever som ikke har en IOP 3 Det midterste nivået vil gi seg selv 46

47 Oppgave Oppgave For ungdomstrinn - diskusjonsinnlegg: Formuler kjennetegn på lav og middels grad av måloppnåelse 47

48 Å formulere kjennetegn (forts.) Eksempel: Kompetansemål: Elevene skal kunne lese og skrive tekster i ulike sjanger.. vise hvordan tekster i ulike sjangre kan bygges opp på ulike måter Delmål: Du skal skrive et diskusjonsinnlegg hvor du argumenterer logisk og overbevisende referer til ulike pålitelige kilder viser at du har fagkunnskap om emnet viser at du kan tenke kritisk strukturer teksten godt 48

49 Å formulere kjennetegn (forts.) Det som vurderes Lav grad Jeg kan: Middels grad Jeg kan: Høy grad Jeg kan: Bruk av kilder vise til flere ulike pålitelige kilder Evne til å argumentere argumentere logisk argumentere overbevisende Fagkunnskap vise at jeg har svært god og relevant fagkunnskap i emnet Strukturering av teksten strukturere teksten på en veldig god og oversiktlig måte Kritisk tenkning vurdere både kildebruk og argumenter kritisk 49

50 Oppgave Oppgave For barnetrinnet et brev: Formuler kjennetegn på lav og middels grad av måloppnåelse 50

51 Oppgave Eksempel: Kompetansemål 4. årstrinn: Elevene skal kunne skrive fortellinger, dikt, brev og sakpreget tekst. beherske et tilstrekkelig ordforråd til å uttrykke kunnskap, erfaring, opplevelser, følelser og egne meninger Delmål: Du skal skrive et brev til en venn på ca 300 ord. Du skal forteller om en spennende opplevelse og fortelle om de tankene og følelser du hadde. Du skal bruke sjangertrekk for brev. 51

52 Å formulere kjennetegn (forts.) Det som vurderes Høy grad Jeg kan skrive et brev: Lengde Sjangertrekk Staving Innhold / ordvalg på ca 300 ord tid, sted, åpningshilsen, innledning, avslutning, underskrift uten stavefil og beskrive en spennende hendelse. Jeg forteller om tanker og følelser med ulike ord. Vennen min liker å lese det 52

53 Å formulere kjennetegn Hvem utarbeider kjennetegnene? Hver lærer for seg? Fagansvarlig lærer? Flere lærere? Elevmedvirkning? 53

54 Å formulere kjennetegn Elevmedvirkning Hvis elevene skal være med på å formulere kjennetegn, kan vi gå frem slik: Elevene kommer med forslag til viktige momenter som bør med i produktet, idémyldring. Momentene noteres på tavla Momentene diskuteres, det strykes og legges til Elevene kommer med forslag til hva som skal kjennetegne grader av måloppnåelse, idémyldring Det lages et skjema med fire kolonner på tavla. Momentene skrives inn i kolonne 1, grader for måloppnåelse i kolonne 4, 2, og 3. 54

55 Å formulere kjennetegn Elevmedvirkning (forts.) Vi må sjekke at elevene aktivt kan bruke kjennetegnene. Hjelper kjennetegnene elevene til å finne et nivå å arbeide på som gir dem faglige utfordringer, eventuelt etter veiledning fra lærer? se hvordan de må arbeide for å nå neste trinn? se et de er på rett vei mot målet? vurdere sin egen læring underveis i undervisningsforløpet og på slutten av undervisningsforløpet? Dette krever metakognitiv kompetanse 55

56 Å formulere kjennetegn - til hjelp for lærer Vi må sjekke at læreren aktivt kan benytte kjennetegnene Hjelper kjennetegnene læreren til å få eleven til å reflektere over egen læring? gi elevene underveisvurdering under arbeidet og i slutten av et undervisningsforløp? gi en rettferdig vurdering av elevenes læring? til å dokumentere elevenes læring? 56

57 Å gjennomføre et undervisningsforløp Bruk av kjennetegnene til å komme i gang med arbeidet gi og få tilbakemelding underveis i arbeidet formulere spørsmål som fremmer refleksjon og egenvurdering 57

58 Å gjennomføre et undervisningsforløp Å arbeide mot målet Kjennetegnene hjelper elevene til å forstå hva som forventes av dem forstå hva de skal lære arbeide mot målet justere mål underveis se hva de kan gjøre for å lære mer vurdere eget arbeid underveis 58

59 Å gjennomføre et undervisningsforløp Å komme i gang Når elevene forstår målet for undervisningsforløpet og kjennetegne forteller dem hva de må gjøre for å nå det, kan de fleste elevene starte arbeidet. Noen elever trenger imidlertid veiledning av lærer for å komme i gang med arbeidet på et nivå som passer for dem. Læringssamtalen 59

60 Å gjennomføre et undervisningsforløp Å få tilbakemelding underveis Læreren er samtalepartner og bruker kjennetegnene til å finne ut om elevene henger med gi spesifikke tilbakemeldinger på det elevene holder på med veilede dem i det videre arbeidet. stille spørsmål som får elevene til å reflektere over og vurdere egen læring Denne type læringssamtale er den form for tilbakemelding som har størst påvirkning på elevenes læring. (William 2008) 60

61 Å gjennomføre et undervisningsforløp Spørsmål som fremmer refleksjon Eksempel på spørsmål som fremmer refleksjon og egenvurdering i læringssamtalen underveis: Sjekker du mål og kjennetegn mens du jobber? Hvordan bruker du mål og kjennetegn for å sikre deg at du er på rett vei? Har du klart for deg hva du skal lære kan du si noe om det? Forstår du hva du skal gjøre for å lære dette hva da? Hvordan vet du at det du jobber med, er knyttet opp mot målene? Hvordan trekker dere elevene inn i vurderingsarbeidet? 61

62 Å gjennomføre et undervisningsforløp Spørsmål som fremmer refleksjon (forts.) Forslag til spørsmål som fremmer refleksjon og egenvurdering i læringssamtalen underveis, forts: Hvor er du i læringsprosessen nå? Hva er neste trinn i prosessen? Hvordan skal du jobbe videre? Hva lærer du når du jobber med denne oppgaven? Hvordan vet du hva du skal gjøre for å nå læringsmålet? 62

63 Å avslutte et undervisningsforløp Vi skal vurdere elevenes kompetanse Hvis det i kompetansemålene forventes mer enn bare kunnskap, skal også dette vurderes. Det må i tilfelle komme frem i delmålene. 63

64 Å avslutte et undervisningsforløp Hva er en god vurderingsform? Hvilke konsekvenser har den? Hva lærer eleven gjennom vurderingen? Hva koster den valgte vurderingsformen? Hvor mye av elevenes tid? Hvor mye av lærernes tid? Hvor mye av administrasjons tid? 64

65 Å avslutte et undervisningsforløp Tilbakemeldinger (forts.) Når vi gir tilbakemeldinger, kan vi gi en karakter, et symbol, poeng gi karakter og en muntlig kommentar gi karakter og en skriftlig kommentar begrunne graderingen ved hjelp av kjennetegn gi en kommentar relatert til mål og kjennetegn og peker evt. på veien videre Hva gjør du? 65

66 Å avslutte et undervisningsforløp Tilbakemeldinger (forts.) Når vi gir tilbakemeldinger, benytter vi et positivt språk Underveisvurderingen skal si hva eleven mestrer i forhold til de oppsatte kjennetegnene. Den skal beskrive en positivt oppnådd kompetanse, ikke fravær av kompetanse. Eleven kan, eleven mestrer, eleven behersker Utdanningsdirektoratet 66

67 Dokumentasjon Myndighetene har skjerpet kravene til dokumentasjon av opplæringen i skolen Kjennetegnsarbeidet, dvs. å utforme og skriftliggjøre kompetansemål, delmål og kjennetegn for måloppnåelse for elevene, skaper mulighet for bedre dokumentasjon 67

68 Dokumentasjon (forts.) Kjennetegnsarbeidet dokumenterer mål og innhold i undervisningen dokumenterer elevens ambisjoner og egenvurdering når de bruker kjennetegnene aktivt gjør det lettere å konkretisere og forsvare vurderingen av elevprestasjoner gjør det lettere å gi og dokumentere konkret veiledning gjør det lettere å observere og dokumentere elevenes samhandling med hverandre gjør det lettere å strukturere og være konkret i elevsamtalen gjør det lettere å strukturere og være konkret i utviklingssamtalen 68

Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse

Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse Vurderingskonferanse 10.09.2009 Grete Sevje 1 Innhold Vurderingskompetanse i praksis Å arbeide med et undervisningsforløp Planlegging

Detaljer

Læringssamtalen. Sarpsborg 21. oktober. Grete Sevje. Grete Sevje

Læringssamtalen. Sarpsborg 21. oktober. Grete Sevje. Grete Sevje Læringssamtalen Sarpsborg 21. oktober 1 Innhold Innledning Fokus på elevenes læring Vurdering Tilbakemelding Læringssamtalen Den faglige samtalen Tydelige mål og kjennetegn Samtalen i starten av et undervisningsforløp

Detaljer

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget trine.gustafson@aschehoug.no 1 Innhold Hva skal elevene lære i Arbeidslivsfag Læringsmål Vurderingskriterier Kjennetegn

Detaljer

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september Vurdering FOR læring Fra mål og kriterier til refleksjon og læring Line Tyrdal 24.september Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvordan? Når? Hvem? VURDERINGS- KULTUR Hvorfor? Hvordan

Detaljer

Identitet; Opprettet; Utarbeidet av Godkjent av; Utgave nr; Dato: Ls-r-01 01.01.2013 PL OK-sjef 2 01.08.2014

Identitet; Opprettet; Utarbeidet av Godkjent av; Utgave nr; Dato: Ls-r-01 01.01.2013 PL OK-sjef 2 01.08.2014 Ls-r-01 01.01.2013 PL OK-sjef 2 01.0.2014 Innhold HENSIKT... 2 OMFANG... 2 GRUNNLAGSINFORMASJON... 2 Underveisvurdering... 2 Underveis- og sluttvurdering i... 2 ARBEIDSBESKRIVELSE... 3 Ansvar... 3 Arbeidets

Detaljer

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 1 PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 Bakgrunn for prosjektet: Ringsaker kommune søker å finne effektive tiltak for å øke læringsutbyttet til elevene. Internasjonale studier

Detaljer

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Sakprosa Trinn: 7.trinn Tidsramme: Uke 5 og 6 ----------------------------------------------------------------------------- Skole: Jaren Lærernavn: Hilde Gustavsen

Detaljer

BEGRUNNELSE FOR STANDPUNKTKARAKTERER

BEGRUNNELSE FOR STANDPUNKTKARAKTERER SENTRALADMINISTRASJONEN KLAGE PÅ KARAKTERER Videregående opplæring Veiledning til faglærere BEGRUNNELSE FOR STANDPUNKTKARAKTERER April 2015 Side 1 av 8 INNLEDNING Den enkelte faglærer skal ha grundig kjennskap

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Hamar 04.02.13 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Foto: Elever ved Møvig skole Fotograf: Helge Dyrholm Begreper: Vurdering for Vurdering læring for læring De fire prinsippene Læringsmål De fire

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 09.10.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Vurdering for læring. Oktober 2013 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal

Vurdering for læring. Oktober 2013 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal Vurdering for læring Oktober 2013 Læringsdagene i Alta Line Tyrdal Line Tyrdal 2013 Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvilke elementer fra vurdering for læring kjenner dere igjen

Detaljer

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering

Detaljer

Vurdering for læring i arbeidslivsfag hva, hvorfor, hvordan?

Vurdering for læring i arbeidslivsfag hva, hvorfor, hvordan? Vurdering for læring i arbeidslivsfag hva, hvorfor, hvordan? trine.gustafson@aschehoug.no 1 Innhold Hva skal elevene lære i Arbeidslivsfag Læringsmål Vurderingskriterier Kjennetegn på måloppnåelse Underveisvurdering

Detaljer

Vurdering For Læring i Valgfag. 13.mai 2013 Ina Jagtøien, Pedagogisk Senter Kristiansand

Vurdering For Læring i Valgfag. 13.mai 2013 Ina Jagtøien, Pedagogisk Senter Kristiansand Vurdering For Læring i Valgfag 13.mai 2013 Ina Jagtøien, Pedagogisk Senter Kristiansand VALGFAG Tverrfaglig fokus; - Innholdselementer fra minst to fag Entreprenørskap som metode Praktisk tilnærming til

Detaljer

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører «For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører til midt i bildet og ikke nær rammen der jeg har begynt

Detaljer

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016. Lesing på 8. trinn:

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016. Lesing på 8. trinn: RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016 Lesing på 8. trinn: Det vil bli satt av en fast time i uka til lesing av tekster og arbeid med ulike lesestrategier gjennom hele skoleåret.

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster

Detaljer

Revidert august 2015 RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS

Revidert august 2015 RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS 1 FORORD Retningslinjer for vurdering bygger på kapittel 3 i forskrift til friskolelova og gjelder hele løpet i videregående opplæring.

Detaljer

Vurdering som læringsverktøy kan verktøyet brukes på ulike måter? Eva Brustad Dalland HINT

Vurdering som læringsverktøy kan verktøyet brukes på ulike måter? Eva Brustad Dalland HINT Vurdering som læringsverktøy kan verktøyet brukes på ulike måter? Eva Brustad Dalland HINT Vurderingsformen er kraftfull - Valg av vurderingsform har stor betydning for læring Valget av vurderingsform

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Tema: Arbeid med produksjon og vurdering av tekster

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Tema: Arbeid med produksjon og vurdering av tekster Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Arbeid med produksjon og vurdering av tekster Trinn: 7.klasse Tidsramme: 6 skoletimer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.

Detaljer

Vurdering for læring

Vurdering for læring Vurdering for læring 09.09.13 Lørenskog kommune Line Tyrdal Agenda 09.09 Hvorfor vurdering for læring ( VFL)? Hva VFL er ( og hva det ikke er...) Vurderingskultur Elevinvolvering og egenvurdering Sarah

Detaljer

Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013

Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013 Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013 Privatistordningen i faget Hvorfor endring? Bruk av prestasjonstester Skolene har ulik opplærings-

Detaljer

Vurdering for læring. Oktober 2014 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal

Vurdering for læring. Oktober 2014 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal Vurdering for læring Oktober 2014 Læringsdagene i Alta Line Tyrdal Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvilke elementer fra vurdering for læring kjenner dere igjen her? Mål Tenkning,

Detaljer

din kunnskapspartner 20.12.2010 1

din kunnskapspartner 20.12.2010 1 20.12.2010 1 Obligatoriske veiledningstimer Veiledning eller kjøretest? Formativ eller Summativ vurdering? Vurdering for eller vurdering av læring? Lærer instruktør testlærer sensor eller veileder? Stein

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE 1 REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE På Landås skole har alle lærere, i alle fag, på alle trinn ansvar for elevenes regneutvikling. Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Forfatterverk sted Trinn:4 Tidsramme: 2t. x 4 ganger ----------------------------------------------------------------------------- Skole: Lunner barneskole Lærernavn:Marit

Detaljer

Vurdering For Læring. - praksis i klasserommet. Kristine Waters

Vurdering For Læring. - praksis i klasserommet. Kristine Waters Vurdering For Læring - praksis i klasserommet Kristine Waters Mål for presentasjonen Forklare hvordan jeg tenker og jobber med VfL i klasserommet Vise eksempler som har fungert og eksempler som ikke har

Detaljer

Samling for ressurspersoner i Vurdering for læring 30.11.10

Samling for ressurspersoner i Vurdering for læring 30.11.10 Samling for ressurspersoner i Vurdering for læring 30.11.10 Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem 2. Elevene skal ha tilbakemeldinger

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Undervurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Første utkast til program Dette skal jeg snakke

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Tysk Tema: Tverrfaglig tema Samarbeid og konflikt, for faget tysk: Berlin Trinn: 10.trinn Tidsramme: Uke 6 8 + 10, framføring uke 11 og 12 -----------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Mette-Lise Mikalsen TFN F21 12.3. 2011

Mette-Lise Mikalsen TFN F21 12.3. 2011 Mette-Lise Mikalsen TFN F21 12.3. 2011 Tilpasset opplæring Språkpermen Språklæring Læringsstragier Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.

Detaljer

Retningslinjer for mappevurdering i fagopplæring

Retningslinjer for mappevurdering i fagopplæring Retningslinjer for mappevurdering i fagopplæring Skulpturlandskap Nordland: Tre eldar. Nordland fylkeskommune vil bidra til utdanning av fagarbeidere i verdensklasse 1 Hjelpemidler som skal brukes ligger

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

SLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT

SLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT FAGOPPLÆRINGEN SLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT Ofte stilte spørsmål Opplæring tilpasset ditt behov Utdanning med lønn Opplæring tilpasset ditt behov Spennende utfordringer Grunnlag for videre utdanning/ arbeid

Detaljer

Til Karasjok kommune. v/rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Karasjok kommune Karasjok skole

Til Karasjok kommune. v/rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Karasjok kommune Karasjok skole Til Karasjok kommune v/rådmann FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Karasjok kommune Karasjok skole 20. mai 2015 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

LEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID

LEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID LEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID 1 INNHOLD Formålet med leksehjelpen Organisering av leksehjelpen Strukturering av leksehjelpen Et godt læringsmiljø Regler og rutiner Beskjeder forts. 2 INNHOLD Gode

Detaljer

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving Kathrine Wegge Å kunne uttrykke seg skriftlig- en verktøykasse må til! Stadig flere yrkesgrupper sitter foran dataskjermen Man må kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper

Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper 19.03.13 Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elevene/lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 7. trinn 2014-15

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 7. trinn 2014-15 Obj111 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 7. trinn 2014-15 Elevene skal gjennom hele skoleåret arbeide med en skriftlig oppgave innen sjangeren sakprosa/fagtekst eller skjønnlitterær tekst.

Detaljer

Vurdering for læring. Stiftelsen IMTEC v/ Tone Guldahl. Bro Aschehougs vurderingskonferanse 12.november 2009

Vurdering for læring. Stiftelsen IMTEC v/ Tone Guldahl. Bro Aschehougs vurderingskonferanse 12.november 2009 Vurdering for læring Stiftelsen IMTEC v/ Tone Guldahl Bro Aschehougs vurderingskonferanse 12.november 2009 Mål for økten Når økten er over, skal vi o Kjenne forskning som påviser at formajv vurdering gir

Detaljer

Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene

Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene Kari Repstad og Inger Margrethe Tallaksen Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene 104513 GRMAT Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene 140101.indd 1 02.07.14 13:27 Innhold Kapittel 1 Fagdidaktisk tenkning

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: SLS Astrid Lindgren Trinn: 6. klasse Tidsramme: Fire uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Lokal treårsplan i norsk ved Blussuvoll skole. Oppdatert 20.09.15

Lokal treårsplan i norsk ved Blussuvoll skole. Oppdatert 20.09.15 FAGET NORSK PÅ BLUSSUVOLL SKOLE Undervisning og emner Undervisningen består primært av tradisjonell klasseromundervisning, der én lærer underviser en hel klasse. Én time i uka har alle klassene en ekstra

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema:Verdensrommet Trinn:6. Tidsramme: 5 undervisningsøkter (ca 5 x 45 min) Trintom Gro Sk Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål Mål for en periode

Detaljer

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere

Detaljer

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet. 7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

Elverumskolen - en skole for alle, med blikk for den enkelte! PLAN FOR ELEVVURDERING I ELVERUMSKOLEN

Elverumskolen - en skole for alle, med blikk for den enkelte! PLAN FOR ELEVVURDERING I ELVERUMSKOLEN Elverumskolen - en skole for alle, med blikk for den enkelte! PLAN FOR ELEVVURDERING I ELVERUMSKOLEN 1 Innholdsfortegnelse Forord... 4 Innledning... 5 Begrepsbruk i Elverumskolen... 6 Lærings- og vurderingstrappa

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 5.trinn, Arbeidsbok 3 til

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Dok.id.: 2.1.1.2.3.8 VP-S-Retningslinjer for vurdering Skrevet av: Anne Fjellanger Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord Versjon: 1.00 Gjelder fra: 12.08.2014 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 10

Detaljer

NORSK 1.periode Ukene 34-40

NORSK 1.periode Ukene 34-40 NORSK 1.periode Ukene 34-40 3.trinn MÅL FRA LKO6 KJENNETEGN PÅ MÃLoPPNÅELsE VURDERINGSFORM Begynnende måloppnåelse Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse kommunikas'lon Lytte etter, gjenfortelle, forklare

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurdering

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurdering Vurdering Fag: Norsk Tema: Å skrive fortelling Trinn: 5.trinn Tidsramme: 4 uker ------------------------------------------------------------------------ Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk

Læreplan i fremmedspråk Læreplan i fremmedspråk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/fsp1-01 Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer,

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet RETNINGSLINJER FOR UTFORMING AV LÆREPLANER FOR FAG Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning?

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? UHRs karakterseminar 28. oktober 2009 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU Noe om læringsmål,

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 5

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 5 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 5 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre

Detaljer

Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013

Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013 NOR0214 NOR0215 NOR1415 EKSAMEN 2013: HEILT HELT? EKSEMPELOPPGAVER: EN HELT HAR MANGE ANSIKTER 2014??? Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013 Eksamen i norsk

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Halmstad barne og ungdomsskole i uke 43/2011 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er

Detaljer

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING. Norges Toppidrettsgymnas Lillehammer. Leiv Martin Thorvaldsen Helene Nesje-Haugli. Privat videregående skole

VURDERING FOR LÆRING. Norges Toppidrettsgymnas Lillehammer. Leiv Martin Thorvaldsen Helene Nesje-Haugli. Privat videregående skole VURDERING FOR LÆRING Norges Toppidrettsgymnas Lillehammer Leiv Martin Thorvaldsen Helene Nesje-Haugli Privat videregående skole 1 NTG Lillehammer - «En skole på idrettens premisser» 250 elever / 9 klasser

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Skolebasert vurdering. Bergen kommune Byrådsavdeling Barnehage og skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Skolebasert vurdering. Bergen kommune Byrådsavdeling Barnehage og skole Bergen kommune Byrådsavdeling Barnehage og skole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Skolebasert vurdering Bergen kommune - Mjølkeråen skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...

Detaljer

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier:

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier: G T P T M Mål, K06 Muntlig kommunikasjon samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon kriftlig kommunikasjon lese av ulike skrive enkle gjenkjenne og bruke språklige virkemidler

Detaljer

Kompetansemål: eleven skal kunne grad Måloppnåelse / vurderingskriterier - eleven kan: karakter 1. lytte til, oppsummere hovedinnhold og Høy

Kompetansemål: eleven skal kunne grad Måloppnåelse / vurderingskriterier - eleven kan: karakter 1. lytte til, oppsummere hovedinnhold og Høy NORSK kjennetegn på måloppnåelse Hovedområde - Muntlig kommunikasjon: Kompetansemål: eleven skal kunne grad Måloppnåelse / vurderingskriterier - eleven kan: karakter 1. lytte til, oppsummere hovedinnhold

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Modulteksten: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

Modulteksten: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Modulteksten: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Vurdering FOR læring i et godt læringsmiljø er en fortsettelse av fjorårets tema om RELASJONSBASERT KLASSELEDELSE. En av de viktigste

Detaljer

Norsk nå! Underveisprøver i muntlig språkbruk. Underveisprøver i muntlig språkbruk Norsk nå!

Norsk nå! Underveisprøver i muntlig språkbruk. Underveisprøver i muntlig språkbruk Norsk nå! Norsk nå! Underveisprøver i muntlig språkbruk Om prøvene A1a A1b A2a A2b Til Norsk nå! er det utarbeidet underveisprøver i lytteforståelse, leseforståelse, skriftlig produksjon og muntlig språkbruk. Hver

Detaljer

Delemneplan for undervisningskunnskap i brøk og desimaltall

Delemneplan for undervisningskunnskap i brøk og desimaltall Delemneplan for undervisningskunnskap i brøk og desimaltall Emnet omfatter matematikkdidaktiske og matematikkfaglige tema innen brøk og desimaltall som er viktige for alle som skal undervise i matematikk

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Praksis for underveisvurdering, framovermelding og egenvurdering i norsk ved Ugla skole Norsk skriftlig (norsk hovedmål/norsk sidemål): Elevene får varierte underveisvurderinger

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering

Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering Mål for økta Tydeliggjøre sammenhengen mellom lokalt arbeid med læreplaner og vurdering Hvordan kan du som skoleeier og skoleleder utnytte det lokale handlingsrommet

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

Observasjon og tilbakemelding

Observasjon og tilbakemelding Observasjon og tilbakemelding Utfordringer for veiledere 11. feb. 2008 Anne Kristin Dahl og Kristin Helstad John Dietrichson og Charles Hammersvik Veiledning i praksis handler mye om å kunne observere

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 29.08.2013 Ny GIV Aust-Agder v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be

Detaljer

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene

Detaljer

Muntlig eksamen i fremmedspråk. Grete Sevje

Muntlig eksamen i fremmedspråk. Grete Sevje Muntlig eksamen i fremmedspråk Grete Sevje Muntlig eksamen Eksamen skal være i samsvar med forskriftene 3-25 Generelle føresegner 3-25 Lokalt gitt eksamen 3-31 Hjelpemiddel til eksamen Evt retningslinjer

Detaljer

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe Norsk revidert januar 01 Arbeidsgruppe Caroline A. Bullen Jorunn Andersen Gunn Arnøy Tastarustå skole Tastarustå skole Tastaveden skole 1 Muntlig kommunikasjon Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16 ÅRSPLAN I NORSK 8. klasse 2015/ 16 LÆREVERK: Kontekst (Gyldendal norsk Forlag) - Basisbok - Grammatikk og rettskriving - Nynorskboka Nettsiden: www.gyldendal.no/kontekst Kontekst tekster1 + div. kopier

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Kroppsøving Tema: Skøyter og ishockey Trinn: 8. trinn Tidsramme: Uke 2 5 ( 4 uker) ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap

Detaljer

Faglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17. Lytting og muntlig kommunikasjon: 1.1 Kommunikasjon

Faglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17. Lytting og muntlig kommunikasjon: 1.1 Kommunikasjon Fag: Norsk Faglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17 Period e Kompetansemål 1+2 lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster Grunnlegge

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

- Snakke om felles opplevelser som film og teater. - Lesestrategier (se leseplan) .- Høre sanger, se film med svensk/dansk tale.

- Snakke om felles opplevelser som film og teater. - Lesestrategier (se leseplan) .- Høre sanger, se film med svensk/dansk tale. Norsk Kompetansemål Delmål 3. trinn Delmål 4. trinn Muntlige kommunikasjon Innhold/arbeidsmåter Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflekter over innholdet

Detaljer

Prosjektet vurdering for læring.

Prosjektet vurdering for læring. Prosjektet vurdering for læring. Janne A Fredriksen pedagogisk leder og prosjektansvarlig studiested Melbu Kyrre Kristiansen lærer teknikk og industriell produksjon Arne Holand lærer industriteknologi

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Tegneserier Trinn:4 Tidsramme: To uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Elevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut.

Elevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut. Elevene, læring og kompetanse Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut. Læringsmiljø Vurdering KOMPETANSE Mål og strategier Dybdeforståelse

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus februar 2014 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Rettskriving Trinn: 5.trinn Tidsramme: 2-3.uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering

Detaljer