VURDERING FOR LÆRING. Norges Toppidrettsgymnas Lillehammer. Leiv Martin Thorvaldsen Helene Nesje-Haugli. Privat videregående skole

Transkript

1 VURDERING FOR LÆRING Norges Toppidrettsgymnas Lillehammer Leiv Martin Thorvaldsen Helene Nesje-Haugli Privat videregående skole 1

2 NTG Lillehammer - «En skole på idrettens premisser» 250 elever / 9 klasser 2 programområder (realfag + språk, samfunnsfag, økonomi) 11 idretter + Mix-sport 17 lærere, 27 trenere 2

3 Norges Toppidrettsgymnas - Lillehammer Skiskyting Ishockey Hopp Langrenn Newschool Terrengsykling Skyting Kombinert Håndball Mix-sport Alpint 3

4 4 prinsipper elevene lærer best når de 1.Forstår hva de skal lære og hva som forventes av dem (mål og kriterier) 2.Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller presentasjonen 3.Får råd om hvordan de kan forbedre seg (fremovermeldinger) 4.Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling (egen vurdering og hverandre vurdering)

5 «En skole på idrettens premisser» Idrettenes årssyklus: Oppkjøring til sesong vs være i sesong Skole: Høst Oppkjøring til sesong Vår I sesong -> Oppkjøring til eksamen Eksamen = NM/Ungdoms-OL el lign.

6 Underveisvurdering på NTG Lillehammer August Bli kjent September Oktober Elevsamtaler (Referat arkiveres) + faglærersamtaler November Desember Januar Halvtårsvurdering med karakter Februar Foreldresamtaler kontaktlærer/faglærer/trener Halvtårsvurdering uten karakter med fokus på gode tilbakemeldinger og tydelige framovermeldinger Mars Elevsamtaler (referat arkiveres) + faglærersamtaler April/mai Mai/juni Fokus på at «Eleven skal ha høve til å forbetre kompetansen sin i faget inntil standpunktkarakteren er fastsett» 3.18 Sluttvurdering; standpunktkarakterer + eksamen

7 Klagesaker Skoleåret klager Skoleåret klager

8 Snøballen har rullet Fra oppstart med vurderingskriterier høst Bruk av kjennetegn på måloppnåelse ved større innleveringer til: Fagsamtaler brukes i mange fag med svært gode resultater (religion, norsk, engelsk, historie) Egen- og hverandrevurdering Tidspunkt for tilbakemeldinger For-prøver og prøver (sos.øk og matte) Jobbet med felles forståelse av verbene og taksonomien i læreplanen TYDELIG UTTALT AT VI SKAL HA FÆRRE TRADISJONELLE PRØVER => SE ETTER ANDRE VURDERINGSMÅTER=> TILPASSE TIL IDRETTENES HØYSESONG

9 Bryte tradisjon. Aug sept okt nov des jan Emne 1 Prøve Vurdering Emne 2 Prøve Vurdering Emne 3 Prøve Vurdering Emne 4 Prøve Vurdering

10 Hvordan har vi fått dette til (suksesskriterier): Tydelige forventninger fra rektor!! Alle lærerne på skolen skal delta i satsningen Noen svært positive lærere som har dratt med seg mange flere God delingskultur på lærermøtene en gang i måneden og tydelig aktivitetsplan Eget VFL-rom i Fronter hvor all informasjon legges ut Oppfordrer lærerne til å være sensorer Brukt noen planleggingsdager til dette, blant annet 3 dager i uke 42 og seminar for alle NTG-skolene i slutten av oktober 11 av 15 lærere var med på åpen dag på Høyskolen i Lillehammer 21.september i fjor Brukt eksterne ressurser: Egil Hartberg, Stephen Dobson Kort vei fra skolens ressursperson -> Samlingene i pulje 2 (Udir)

11 Rektor sikrer at alle er med - Lærerevaluering hvor VFL er vektlagt i spørsmålsstillingene Skolevandring Medarbeidersamtaler

12 KVANTITATIVE MÅL (fra planen for satsningen 1. april 2011): Elevenes karakterer i alle skriftlige fag ligger på eller over landsgjennomsnittet Elevens karakterer på muntlige eksamen ligger over landsgjennomsnittet DISSE MÅLENE ER ALLEREDE NÅDD!

13 Vi vil presentere tre opplegg: 1T Problemløsning i matematikk Eksempel på underveisvurdering i det korte tidsspenn 2P Underveisvurdering høsten 2011 Eksempel på underveisvurdering i det mellomlange tidsspenn Egenvurdering Muntlig prosjekt i samfunnsfag Hverandrevurdering 13

14 Problemløsning i matematikk - et prosjekt med hverandrevurdering 14

15 Hensikten med arbeidsmetoden er å dekke de fire prinsipper elever lærer best når de forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem (Mål og kriterier) får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de kan forbedre seg, (framovermelding) er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling, (egenvurdering og hverandrevurdering) 15

16 Det overordna målet er at eleven skal bli en bedre problemløser Problemløysing høyrer med til den matematiske kompetansen. Det er å analysere og omforme eit problem til matematisk form, løyse det og vurdere kor gyldig det er. Dette har òg språklege aspekt, som det å resonnere og kommunisere idear. (Læreplan i matematikk, 2010, føremål i faget) 16

17 Et prosjekt over fire skoletimer Matematikk T Vg1 Elever som til da har oppnådd ulik grad av måloppnåelse 17

18 1. Se over og analysere ulike løsningsforslag (mål og kriterier) 18

19 2. Presentere for elever formål og overordnede kompetansemål i det aktuelle faget (Mål og kriterier) videregaende/eksamen- Kunnskapsloftet/Fellesfagvideregaende/Matematikk-Vg1T/ 19

20 3. Elevene utvikler egne kjennetegn for lav-høy måloppnåelse ved gitt formål/kompetansemål 4. Sammenfatter og kategoriserer felles kjennetegn 20

21 5. Samtlige elever løser en eller fler gitte oppgaver Individuelt arbeid (forslagsvis to og to, enklere å få med elevene i hverandrevurderingen?) 21

22 Problemløsning rike og sammensatte oppgaver Den rettvinklede og likebeinte triangelen nedenfor er delt inn i fire like store deler hos hver katet. Hvor stor del av triangelen er markert? Begrunn svaret. 22

23 6. Elever går sammen to og to og vurderer og retter besvarelsene fra et annet par Trekk av poeng skal begrunnes. Her benyttes kjennetegn for måloppnåelse som elevene selv har formulert. (tilbakemelding) 23

24 7. Bytter tilbake sine besvarelser og gir tilbakemelding og begrunner vurderingen Elevene kan da forsvare seg og begrunne hvorfor man kanskje bør trekkes mindre. Tilbakemelding Framovermelding Hverandrevurdering 24

25 8. Hver enkelt formulerer mål for videre arbeid (egenvurdering) Egenvurdering 25

26 Opplevelse 26

27 Tilbakemeldinger «Jeg vil ha slike tilbakemeldinger hver gang» «Dette var bedre enn da du gir tilbakemeldinger» «Jeg lærte mer de første to timene da vi formulerte kjennetegn for måloppnåelse» «Man kan aldri være grundig nok» «Dette kan kanskje gjøres i underveisvurderinga» 27

28 Metastudie Hattie 2009: Ulike tiltaks innvirkning på læring Egenvurdering > 1.44 God feedback praksis > 0.72 Vise eksempel på gode prestasjoner > 0.57 Lekser > 0.30 Gi elever ros > 0.14 Nivåinndeling > 0.10 Åpen vs lukka romløsning >

29 Egenvurdering i matematikk 2P med første karakter i slutten av november MÅL: 1. Jobbe aktivt med egenvurdering for å høyne elevenes bevissthetsnivå og interesse for matematikk 2. Bedre elevens resultater på oppgaver de skal løse uten hjelpemidler 3. Involvere elevene i arbeid med kjennetegn på måloppnåelse 4. Minimere vurderingsarbeidet (Unngå kapittelprøver som gir eleven et urealistisk syn på hva de kan) 29

30 Hovedlæreplanmål: Tall og algebra i praksis Eleven skal kunne: Regne med potenser og tall på standardform med positive og negative eksponenter, og bruke dette i praktiske sammenhenger Gjøre suksessive renteberegninger og regne praktiske oppgaver med eksponentiell vekst 30

31 Arbeidsmåte: 3 mindre egenvurderingsprøver. Prøvene var delt inn i del 1 uten hjelpemidler og del 2 med hjelpemidler. Eksamensnære oppgaver. 1. time prøve 2. time felles gjennomgang på tavla, elevene rettet selv. 31

32 Metode: Ingen karakter, men EGENVURDERING: Dette har jeg fått bra til Dette må jeg trene mer på Hvor fornøyd er jeg med prestasjonen min på testen? LÆRER SAMLET INN ALLE EGENVURDERINGSSKJEMAENE, SÅ IGJENNOM DEM, GJENNOMGIKK EKSTRA OPPGAVER FLERE HADDE LØST FEIL. SAMLET DERETTER SKJEMAENE I EN PERM. 32

33 Hovedlæreplanmål: Statistikk Eleven skal kunne * Planlegge, gjennomføre og vurdere statistiske undersøkelser * Beregne kumulativ hyppighet * Representere data i tabeller og diagrammer og drøfte hensiktsmessighet og hvilke inntrykk ulike dataframstillinger kan gi 33

34 Arbeidsmåte: Gjennomgang og jobbing med oppgaver Prosjekt hvor elevene var med på å utarbeide kjennetegn på måloppnåelse (karakter) 34

35 Karakteren i 1. termin ble satt på bakgrunn av : Statistikk-prosjektet (ca. 35%) og en 3-timers prøve som dekket alt som var gjennomgått i løpet av høsten (ca. 65%) *Delt inn i del 1 og del 2 35

36 GEVINST FOR ELEVENE: De har blitt mer motiverte og vet bedre hva de kan og hva de må trene mer på De blir svært vant til prøveformen med 2 deler GEVINST FOR LÆRER: Mer motiverte elever som etterspør læring Mindre vurderingsarbeid FORELDRENE: Vi hadde foreldremøtehelg i uke 46, ingen foreldre etterlyste karakterer, og alle var svært fornøyd med å se elevenes tilbakemeldinger på seg selv, og REALISMEN i dem. WIN-WIN situasjon for alle parter! 36

37 Resultat: Sammenliknet elevenes karakterer fra 1. termin i fjor med karakterene de oppnådde i 1. termin i år: * 52% av elevene hevet karakteren sin * 39% av elevene beholdt karakteren sin * 9% av elevene oppnådde dårligere resultat 37

38 Hverandrevurdering Effektivt for å øke omfang av tilbakemeldinger Elevene lærer både av å få og å gi tilbakemeldinger Krever godt og trygt læringsmiljø (kan bidra til dette?) (Egil Hartberg, HiL)

39 Hverandrevurdering i samfunnsfag, VG1 Prosjektarbeid med utgangspunkt i læreplanmålet: «Bruke digitale hjelpemidler til å finne eksempler på ulike typer konflikter i verden og presentere en aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løse denne konflikten» Grupper med 2-4 elever Tydelige kjennetegn på måloppnåelse

40 Presentasjoner og hverandrevurdering Lærer satte opp liste med rekkefølge på presentasjonene Før ny presentasjon: 5 elever fikk utlevert kjennetegnene på måloppnåelse og markeringspenner - hverandrevurdering Lærer og de 5 elevene hadde oppsummering av vurderingene i slutten av timen

41 Resultat Elevene som fikk vurdere mange medelever lærte så mye at av dette at det gjorde klare utslag på karakterene deres => Krav fra elevene at vi snudde rekkefølgen på presentasjonene neste gang vi hadde et liknende prosjekt

42 RESULTATER MUNTLIG EKSAMEN: