Kom i gang med skoleutvikling

Transkript

1 Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Halmstad barne og ungdomsskole i uke 43/2011 Skoleutvikling

2 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlingsfrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet, Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Kvalitetsutvikling i skolen - Støtte fra Veilederkorps Utdanningsdirektoratet inviterer kommuner, fylkeskommuner og skoler til å delta i et samarbeid for kvalitetsutvikling i skolen. Veilederkorpset gir støtte til skoleeiere og skoler som trenger veiledning for å bedre læreprosessene i skolen. Målet er at flere elever skal lære og mestre mer, og fullføre utdanningsløpet. Veiledning til skoleeier og skoleledelse Veiledningsarbeidet retter seg mot ledelsen i kommunen og på skolen. Ved hjelp av analyseverktøy kartlegger skoleeier og skole aktuelle områder som bør utvikles. Verktøyene tar utgangspunkt i kvalitetsindikatorer som nasjonale prøver, elevundersøkelsen eller andre undersøkelser som brukes lokalt. Veilederne gir støtte slik at skoleeier og skole kan komme i gang med lokalt utviklingsarbeid. Veilederne bidrar med kunnskap, erfaringer og råd som gjør skolen bedre rustet til å møte de utfordringene som dukker opp når tiltak skal gjennomføres, og den pedagogiske praksisen skal endres. I tillegg til denne veiledningen får noen kommuner tilbud om ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 1 fjerde ledd) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane Endra ved forskrift 4. mars 2008 nr.214 ( i kraft 5. mars 2008.) Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern skolevurdering

3 Ekstern skolevurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Tegn på god praksis Utdanningsdirektoratet bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Voss-regionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake Stafettveksling Rapportens tittel spiller på det glansbildet som er utviklet for skolens utfordringer(pkt. 3). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. II. Fakta om skolen Halmstad barne- og ungdomsskole ble fra høsten 2006 en realitet, etter at Halmstad skole (1.-7. trinn) og Halmstad ungdomsskole ( trinn) ble slått sammen. Den nye 1-10-skolen har i skoleåret 2011, 508 elever fordelt på skoleanleggene kalt Alfa (barnetrinnet) og Omega (ungdomstrinnet) i Skoleveien 4. I tillegg til Stasjonsveien som gir et tilbud til barn i kommunen med særskilte tilpassningsbehov

4 Skolen ligger i Rygge kommune i Østfold, sentralt i Halmstad boområde nært tilknyttet både E6, Rygge Stasjon (jernbane), Moss Lufthavn Rygge og Rygge Idrettspark. Skolens satsningsområder er Vurdering for læring og prosjektet Ro, respekt og ryddighet. Skolen har en rektor og ledere (FØP) for henholdsvis trinn, 5.-7.trinn, trinn og Stasjonsveien. III. Valg av hovedutfordring Ut fra resultat av Ståstedsanalysen og Organisasjonsanalysen og andre identifiserte utviklingsområder kommer skole, skoleeier og veiledere frem til skolens hovedutfordring. Denne formuleres og blir utgangspunkt for den eksterne vurderingen. Som følge av resultatene i Ståstedsanalysen, organisasjonsanalysen, og Rygge kommunes tilstandsrapport for , som bl.a. viser at resultatene på de Nasjonale prøvene ikke er gode nok, har skolen valgt som hovedutfordring temaet: Vurdering for læring IV. Glansbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt kriterium/glansbilde. Et glansbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Glansbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kriterium og ulike tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kriterium og tegn på god praksis på glansbilde skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen, organisasjonsanalysen og elevundersøkelsen. Glansbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av oppstartprosessen. Skolen har godkjent at følgende skal være kriterium og tegn på god praksis på nettopp deres skole: - 4 -

5 Vurdering for læring Kriterium Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer og hva de har lært Tegn på god praksis: elevene er kjent med kompetansemålene for opplæringen de vurderes utfra elevene er kjent med læringsmålene for perioder og timer elevene vurderer eget arbeid elevene er bevisst på hvordan de lærer best elevene får tilbakemeldinger på grad av måloppnåelse Lærerene forklarer den enkelte elev hva som skal til for å nå kompetansemålene læringsmålene for opplæringen er tydelege skolen gjennomfører planlagte elevsamtaler elevene får underveisvurdering resultat fra kartlegging/nasjonale prøver brukes i videre planlegging I møte med foreldrene diskuteres det hva som fører til god læring foreldre kjenner læringsmålene til elevene for elevene foreldrene får tilbakemeldinger på elevene sin måloppnåelse foreldrene får tilbakemelding om resultater på kartlegging og prøver under utviklingssamtalen blir det avtalt tiltak som kan støtte opp om elevens læring Skolen er en lærende organisasjon skolen har en felles forståing for vurdering for læring lærerne deler erfaringer med hverandre ledelsen legger til rette for drøfting av god vurderingspraksis skolen vurderer kvaliteten på opplæringen jevnlig - 5 -

6 V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurderer(e) analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot glansbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. Vi har møtt bare hyggelige elever, foreldre og tilsatte ved Halmstad skole. Skolen bærer preg av å være svært motivert for videre utvikling og å se muligheter inn i fremtiden. I vårt arbeid med vurderingen har vi fått lett tilgang til alle nødvendige dokumenter og vi har blitt godt mottatt i klasserommene under observasjonsøktene. Skolen har organisert den eksterne vurderingsuken på en forbilledlig måte. Kriterium: Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer og hva de har lært elevene er kjent med læringsmålene for perioder og timer Skolen har en felles praksis for bruk av Ukebrev. Disse inneholder læringsmål for perioden de gjelder for. Alle elevene vi snakket med er kjent med det. Vi har observert at det i enkelte klasser også er tydelige læringsmål for timen, disse står da på tavla. Enkelte lærere går gjennom målene for elevene ved oppstart av læringsøkten. elevene får tilbakemeldinger på grad av måloppnåelse Elevene får tilbakemelding på grad av måloppnåelse på utviklingssamtalen. På barnetrinnet har en også jevnlig læringsmålstester. Ungdomstrinnet bruker karakterer for å gi tilbakemelding på grad av måloppnåelse. Mange lærere gir uttrykk for at de både skriftlig og muntlig gir elevene tilbakemelding på dette punktet

7 Kriterium: Lærerne forklarer den enkelte elev hva som skal til for å nå kompetansemålene læringsmålene for opplæringen er tydelige I hovedsak ser vi at det er tydelige læringsmål på ukebrevene, selv om noen fag mangler læringsmål. De fleste av læringsmålene innholder verb som gjør dem målbare. Vi ser at en del lærere er svært kompetente i det å bryte ned kompetansemålene, og formulere gode og konkrete læringsmål for tema og perioder. elevene får underveisvurdering Muntlig tilbakemelding i timene er mye brukt. Under observasjonene har vi sett at lærerne går rundt og veileder elevene. Elevene får skriftlige kommentarer i bøker og på innlevert arbeid og tester. Elevene bekrefterer dette i de samtalene vi har hatt med dem. Skriftlig halvårsvurdering blir gjennomført. Kriterium: I møte med foreldrene diskuteres det hva som fører til god læring for elevene foreldre kjenner læringsmålene til elevene Alle foreldrene på foreldremøtet ga klart uttrykk for at de gjennom ukebrevene kjenner læringsmålene for perioden. foreldrene får tilbakemeldinger på elevene sin måloppnåelse Gjennom utviklingssamtalen, underskrifter på tester og oppgaver, halvårsvurderinger, læringsmålstester og karakterer mener foreldrene at de får riktige tilbakemeldinger på elevens måloppnåelse foreldrene får tilbakemelding om resultater på kartlegginger og prøver På barnetrinnet får foreldrene resultat fra kartleggingsprøver og nasjonale prøver på både skole og individnivå. Resultatene blir sendt hjem som ranselpost eller gjennomgått på utviklingssamtalen. Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon ledelsen legger til rette for drøfting av god vurderingspraksis Til nå melder lærerne at det ikke har vært spesielt mye fokus på dette området. Likevel ser vi at Plan for fellestiden inneholder datofestet program framover der dette blir tema. Ledelsen har også lagt til rette for å ta imot ekstern vurdering. Dette har nok allerede bidratt til en begynnende drøfting om god vurderingspraksis ved Halmstad skole

8 VI. Praksis som kan bli bedre Kriterium: Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer og hva de har lært elevene er kjent med kompetansemålene for opplæringen de vurderes utfra 3-1 forskrift til opplæringsloven: Det skal være kjent for eleven hva som er målene for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av hennes/hans kompetanse. Det skal være kjent for eleven hva som er grunnlaget for vurdering og hva som er vektlagt i vurdering i orden og oppførsel Vi har sett at flere av periodeplanene har kompetansemål. Likevel er elevene ikke bevisst på innholdet i disse målene. Lærerne bekrefter dette. elevene er kjent med læringsmålene for perioder og timer Observasjon og samtaler viser at skolen i større grad bør bevisstgjøre elevene i forhold til målene for timen. Ved å klargjøre læringsmålene vil fokus i enda større grad bli flyttet fra gjøre til lære i timene. elevene vurderer eget arbeid Selv om enkelte trinn har innført egenvurdering som en del av praksis, bør skolen utvikle system rundt egenvurdering i mye større grad. Vurderingsforskriften 3-12 påpeker også kravet om dette: Egenvurderingen til eleven er en del av underveisvurderingen, eleven skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Forskning (John Hattie m.fl) viser at et gjennomført system rundt læringsmål, vurderingskriterier, egenvurdering og framovermelding er noe av det mest virkningsfulle man kan benytte seg av for å øke elevers læringsutbytte. Eli Kari Høihilder viser til forskning som måler økning i læringsutbytte på % ved slikt systematisk vurderingsarbeid (Slemmen 2008). elevene er bevisst på hvordan de lærer best Vi har observert at Gardners Mange intelligenser og Bonos Tenkehatter er synlige i skolemiljøet. Gjennom samtale har vi også fått vite at skolen tidligere har jobbet med ulike strategier for læring. Likevel er dette i mindre grad synlig i skolehverdagen til elevene nå. Elevene på ungdomstrinnet gir spesielt uttrykk for at tavleundervisning er det alternativet som preger undervisningen

9 elevene får tilbakemeldinger på grad av måloppnåelse I forhold til å gjøre vurderingen mer forutsigbar for elevene, bør skolen jobbe enda mer med vurderingskriterier. Slik vil grad av måloppnåelse bli synlig for eleven i alle emner og i alle fag. Kriterium: Lærerne forklarer den enkelte elev hva som skal til for å nå kompetansemålene skolen gjennomfører planlagte elevsamtaler Elevsamtaler brukes i liten grad som et verktøy i forhold til vurdering. Skolen mangler system for gjennomføring av disse samtalene. elevene får underveisvurdering Alle lærerne gir underveisvurdering, men elevene og foreldrene har i samtalene uttrykt at de ønsker mer spesifikk underveisvurdering enn det som gis per i dag. Forskning viser at dersom det utvikles spesifikke og tydelige mål for hva elevene skal lære og viser dem hva de må gjøre for å nå målene, vil læringsutbytte økes. Underveisvurdering er, under gitte forutsetninger, det enkeltelementet som har størst betydning for elevenes læring. Forutsetningene er at det er utarbeidet mål og kjennetegn på måloppnåelse som er tydelige for elev og lærer, og at lærerne gir elevene konkret hjelp til å forstå hvordan de kan arbeide for å forbedre seg. (Black og William 1998) resultat fra kartlegging/nasjonale prøver brukes i videre planlegging Gjennom samtaler er vi blitt kjent med at resultater av nasjonale prøver, blir delvis fulgt opp. F.eks i matematikk på ungdomstrinnet og oppfølging av kartleggingsprøver. Skolen mangler likevel system for å drøfte resultatene både på individ og skolenivå. Kriterium: I møte med foreldrene diskuteres det hva som fører til god læring for elevene under utviklingssamtalen blir det avtalt tiltak som kan støtte opp om elevens læring Foreldrene sier at det blir avtalt en del tiltak, disse er i for liten grad skriftliggjort. Det mangler også system for hvordan man følger opp innholdet i avtalene. Arbeidet med IUP i Fronter vil kunne skape systematikk i forhold til dette. Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon skolen har en felles forståelse for vurdering for læring Lærerne og ledelsen gir klart uttrykk for at hele skolen samlet må jobbe fram mot en felles forståelse av dette begrepet - 9 -

10 lærerne deler erfaringer med hverandre Mange av lærerne deler opplegg og erfaringer internt på team. De impliserte gir likevel uttrykk for at delingen ikke foregår så systematisk som man ønsker. skolen vurderer kvaliteten på opplæringen jevnlig Både lærere og ledelsen mener skolen i større grad bør ha fokus på dette området. Elevundersøkelsen, nasjonale prøver, eksamensresultat, brukerundersøkelser og effekt av utviklingsarbeid er sentrale punkt i dette arbeidet. Veien videre: På alle skolens utviklingsområder har vi gjennom dokumentanalyser, intervjuer og observasjon sett at det finnes god praksis på skolen. Skolens utfordring blir derfor å hente fram denne gode praksisen slik at den blir internalisert. Halmstad, Wenche Lien Magnar Helland

11 Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de skolene som mottar veiledning forankrer prosessen hos elevene, foreldre, alle skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Eksterne: Skolens pedagogiske personale, skolens ledelse, foresatte og elever. Skolevurdererne Magnar Helland, Vaksdal kommune og Wenche Lien, PedagogHuset Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for vurderingsuka på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Glansbilde er utarbeidet og diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Personalet har gjennomført en organisasjonsundersøkelse og en ståstedsanalyse som veilederne har vært med og oppsummert. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt inntil fire dager til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderer(e) og rektor/ledelse og personalet møtes for første gang. Så starter informasjonsinnhentingen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurderer(e) leter etter mønster i materiale og speiler det mot glansbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den fjerde dagen. Å gjennomføre ei kvalitetsvurdering på 4 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Mandag Møte m/rektor Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Observasjon Møte med rektor Arb/m rapport Møte m/elevråd Alfa " " " " Omega Møte med lærerne Møte med FAU Møte m/føp Møte m/rektor Observasjon Framlegging av rapport til rektor Arb. m/rapport Fremlegging av rapport for personalet

12 Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen, som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse og Organisasjonsanalyse Organiasasjonsanalysen ble gjennomført av alle, mens ståstedsanalysen ble gjennomført av pedagogisk personale. Resultatene ble drøftet både i personalet også på FØP-nivå, og i SU/SMU og FAU Elevrådet ble involvert gjennom refeleksjonssamtale og alle klassene kom med "Råd til rektor". Satsningsområdet Vurdering for læring ble bestemt etter dette. Dokumentanalyse I tillegg til organisasjonsanalyse og ståstedsanalyse sender skolen diverse relevante dokument til vurderer, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplaner, resultater av undersøkelser på skolen osv. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurderer(e) i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og ulike grupper medarbeidere på skolen. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra glansbildets tegn på god praksis. Møte Vurdererne har møte med skolens administrasjon hver dag. Innholdet her er praktiske og avklarende spørsmål. Observasjon For å få et inntrykk av gjeldene praksis, har skolevurdererne i stor grad benyttet seg av observasjon. For å fokusere på det samme i alle observasjonene, ble det utarbeidet et observasjonsskjema. Logg Skolevurderernes notater gjennom vurderingsuka

13 Vedlegg D. Tomme samtaleguider SAMTALE MED ELEVENE Kriterium I. Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer og hva de har lært II. Lærererne forklarer den enkelte elev hva som skal til for å nå kompetansemålene? III. I møte med foreldrene diskuteres det hva som fører til god læring hos elevene Tegn på god praksis 1. Er elevene kjent med kompetansemålene de vurderes utfra? i alle fag? Muntlig eller skriftlig? 2. Hvordan er læringsmålene for timen eller perioden gjort kjent for elevene? i alle fag? På hvilken måte 3. Får elevene jevnlig vurdere sitt eget arbeid? Hvordan 4. Er elevene bevisst på hvordan de lærer best? Hva konsekvenser får dette for eleven? 5. Får elevene tilbakemelding på grad av måloppnåelse? Hvordan 1. Gjennomfører skolen planlagte elevsamtaler? Hvor ofte 2. Hvordan får elevene vurdering underveis i læringsprosessen? 3. Hva gjør skolen med resultatene fra nasjonale prøver? 1. Kjenner foreldrene læringsmålene til elevene? Hvordan? 2. Hvordan får foreldrene tilbakemeldinger på elevene sin måloppnåelse? 3. Hvordan får foreldrene vite resultat fra nasjonale prøver 4. Blir det avtalt tiltak på foreldresamtalen som kan støtte opp om eleven sin læring? SAMTALE MED LÆRERENE Kriterium I. Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer og hva de har lært Tegn på god praksis 1. Er elevene kjent med kompetansemålene de vurderes utfra? I alle fag? Muntlig eller skriftlig? 2. Hvordan er læringsmålene for timen eller perioden gjort kjent for elevene? i alle fag? På hvilken måte 3. Får elevene jevnlig vurdere sitt eget arbeid? Hvordan 4. Er elevene bevisst på hvordan de lærer best? Hva konsekvenser får dette for eleven?

14 5. Får elevene tilbakemelding på grad av måloppnåelse? Hvordan II. Lærererne forklarer den enkelte elev hva som skal til for å nå kompetansemålene? III. I møte med foreldrene diskuteres det hva som fører til god læring hos elevene IV. Skolen er en lærende organisasjon 1. Gjennomfører skolen planlagte elevsamtaler? Hvor ofte 2. Hvordan får elevene vurdering underveis i læringsprosessen? 3. Hva gjør skolen med resultatene fra nasjonale prøver? 1. Kjenner foreldrene læringsmålene til elevene? Hvordan? 2. Hvordan får foreldrene tilbakemeldinger på elevene sin måloppnåelse? 3. Hvordan får foreldrene vite resultat fra nasjonale prøver 4. Blir det avtalt tiltak på foreldresamtalen som kan støtte opp om eleven sin læring? 1. Har skolen en felles forståing for vurdering for læring? 2. Har skolen en delingskultur? Hva kjennetegner denne kulturen? 3. Legger ledelsen til rette for drøfting av god vurderingspraksis? 4. Vurderer skolen kvaliteten på opplæringen jevnlig? SAMTALE MED FORELDRENE Kriterium I. Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer og hva de har lært Tegn på god praksis 1.Er elevene kjent med kompetansemålene de vurderes utfra? I alle fag? Muntlig eller skriftlig? 2.Hvordan er læringsmålene for timen eller perioden gjort kjent for elevene? i alle fag? På hvilken måte 3.Får elevene jevnlig vurdere sitt eget arbeid? Hvordan 4.Er elevene bevisst på hvordan de lærer best? Hva konsekvenser får dette for eleven? 5.Får elevene tilbakemelding på grad av måloppnåelse? Hvordan

15 II.Lærererne forklarer den enkelte elev hva som skal til for å nå kompetansemålene? III. I møte med foreldrene diskuteres det hva som fører til god læring hos elevene 1. Gjennomfører skolen planlagte elevsamtaler? Hvor ofte 2. Hvordan får elevene vurdering underveis i læringsprosessen? 3. Hva gjør skolen med resultatene fra nasjonale prøver? 1. Kjenner foreldrene læringsmålene til elevene? Hvordan? 2. Hvordan får foreldrene tilbakemeldinger på elevene sin måloppnåelse? 3. Hvordan får foreldrene vite resultat fra nasjonale prøver 4. Blir det avtalt tiltak på foreldresamtalen som kan støtte opp om eleven sin læring? SAMTALE MED LEDELSEN Kriterium I. Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer og hva de har lært Tegn på god praksis 1. Er elevene kjent med kompetansemålene de vurderes utfra? I alle fag? Muntlig eller skriftlig? 2. Hvordan er læringsmålene for timen eller perioden gjort kjent for elevene? i alle fag? På hvilken måte 3. Får elevene jevnlig vurdere sitt eget arbeid? Hvordan 4. Er elevene bevisst på hvordan de lærer best? Hva konsekvenser får dette for eleven? II. Lærererne forklarer den enkelte elev hva som skal til for å nå kompetansemålene? III. I møte med foreldrene diskuteres det hva som fører til god læring hos elevene 5. Får elevene tilbakemelding på grad av måloppnåelse? Hvordan 1. Gjennomfører skolen planlagte elevsamtaler? Hvor ofte 2. Hvordan får elevene vurdering underveis i læringsprosessen? 3. Hva gjør skolen med resultatene fra nasjonale prøver? 1. Kjenner foreldrene læringsmålene til elevene? Hvordan? 2. Hvordan får foreldrene tilbakemeldinger på elevene sin måloppnåelse? 3. Hvordan får foreldrene vite resultat fra nasjonale prøver 4. Blir det avtalt tiltak på

16 foreldresamtalen som kan støtte opp om eleven sin læring? IV. Skolen er en lærende organisasjon 1. Har skolen en felles forståing for vurdering for læring? 2. Har skolen en delingskultur? Hva kjennetegner denne kulturen? 3. Legger ledelsen til rette for drøfting av god vurderingspraksis? 4. Vurderer skolen kvaliteten på opplæringen jevnlig? Observasjonsskjema Halmstad skole, uke 43, 2011 Dato:.Trinn: Fag: Tema Elevene er kjent med målene for timen/dagen/temaet Observasjon Læreren sjekker at elevene har forstått målene Elevene har forstått hva de blir vurdert ut i fra Læreren veileder elevene underveis i forhold til hvordan de kan nå målene Læreren gir elevene underveisvurdering i forhold til hvor langt de er kommet for å nå målene Elevene gis anledning til å snakke om /reflektere over hva de har lært Elevene snakker om / reflekterer over hvordan de lærer