SKOLEVANDRING MED KOLLEGA- OBSERVASJON

Transkript

1 SKOLEVANDRING MED KOLLEGA- OBSERVASJON HOLEN SKOLE MARS-APRIL 2014 V/INGER MARIE TØRRESDAL

2 DISPOSISJON Bakgrunn Rammer Gjennomføring Mål Ledelsesperspektivet

3 BAKGRUNN Arbeidet med Leselos har hatt noen bivirkninger: Leselos-programmet har lagt opp til et arbeid med vekselvirkning mellom undervisningsplanlegging, gjennomføring og tilbakemelding i plenum. I tillegg har vi prøvd ut ulike typer av modellering. Dette har ført til økt deling og også en økt nysgjerrighet og lyst til å vite/se hvordan andre gjør det.

4 Gjennom medarbeidersamtale har det kommet forespørsler om muligheten til å hospitere hos kollegaer. Flere har meldt savn etter kollegabasert veiledning som en drev med før. Ressursgruppa for lesing og skriving ønsker å bruke modellering og observasjon som arbeidsmåte. «Kick off» var en planleggingsdag med en inspirerende forelesnings- og modelleringsøkt av Ingvild Meldal og påfølgende tid til planlegging.

5 KICK OFF Planleggingsdag med Ingvild Meldal: En inspirerende forelesningsøkt. Hva vet du om hvordan kollegaen din underviser? Hvorfor vet du så lite? Diskuterer vi pedagogikk i kollegiet? Modelleringsøkt. Samling i team med refleksjon og avklaringer. Planlegging i par. Oppsummering i plenum.

6 «LAVTERSKEL- OBSERVASJON» Observasjon i egen klasse. Kontaktlærerpar observerer hos hverandre. (De som er kontaktlærer alene er i gruppe med en timelærer i klassen.) Grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving er valgt som tema fordi det passer for alle. Skolevandringselementet inkludert i modellen. Systematisk rammer gitt av ledelsen.

7 Leder setter opp tid for observasjon og samtale sammen med lærerne. Rammer gjennomgås. En lærer og en leder observerer i begge timene. Observasjonene blir etterfulgt av en trekantsamtale med refleksjon rundt egen og andres praksis og kompetansedeling. Dette blir også en skolevandringssamtale.

8 Læringsledelse knyttet opp mot grunnleggende ferdigheter i skriving og lesing TEMA FOR OBSERVASJON OG SKOLEVANDRING 2014

9 SKJEMA - UNDER OBSERVASJONEN Tegn på god praksis Tydelige mål for lesing og/eller skriving i tillegg til læringsmål. Skriver/leser mye i alle fag på fagets premisser. Observert (Kryss) Kommentar Bruker skriving/lesing i kunnskapstilegnelsen. Bruker vurdering for læring for å fremme elevenes skrive- og leseutvikling. Gir elevene strategier de kan ta i bruk når de skriver og leser. (Eller: Elevene har strategier de kan ta i bruk.) Gir rammer som støtte for elevens læring. Skaper et klasserom der det diskuteres tekster, skriving og lesing. Andre tegn på god praksis jeg har lyst til å ta med

10 MERK: Det er ikke meningen at en skal vise alle tegn på god praksis i løpet av en læringsøkt. Det er valgfritt om en vil vise en time som representerer praksis en vanligvis har i klasserommet, eller om en vil prøve noe nytt og få respons på det. Gjør noe du og elevene dine trives med. Mest mulig naturlig er det beste. Det viktigste er å sette i gang refleksjon og ettertanke hos den enkelte.

11 MAL FOR SAMTALEN 1. Tegn på god praksis - Egenvurdering - Kollegarespons - Lederrespons 2. Åpne spørsmål - Fra kollega - Fra leder 3. Svar på spørsmål/tanker fra den som er blitt observert 4. Ordet fritt/pedagogisk diskusjon

12 REFERAT FRA MØTET I ETTERKANT AV OBSERVASJONEN To til tre viktigste tegn på god praksis Et til to punkt til videreutvikling - Gruppen skal sammen komme til enighet om hvilke punkt som skal stå i vurderingskonklusjonen. - Skolelederen skal skrive referatet. - Alle tre skal skrive under.

13 MÅL FOR OBSERVASJONEN: Alle får reflektere over egen praksis. Alle får tilbakemelding om egen praksis. Alle får reflektere over medlærers praksis, og gi tilbakemelding om denne. Vi kan lære noe nytt om oss selv eller andre! Vi kan få nyttige tips og triks til utprøving i klasserommet. Vi kan lære noe i observasjonen av et fag som har overføringsverdi til andre fag.

14 LEDELSES- PERSPEKTIVET Hvordan selge inn noe nytt? Hvordan holde trykket oppe? Hvordan få alle med? Hvordan få satt av tid til alt? Hvordan få ting til å henge sammen?

15 MÅL FOR SKOLEVANDRINGEN Vi setter av tid til pedagogisk diskusjon. Vi blir meta-kognitive om egen rolle og elevers læring. Dialogbasert- skaper eierskap og forpliktelse hos alle parter. Ved å la lærerne observere i kontaktlærerpar inkluderer vi alle og skaper trygghet. Alle blir sett og hørt. Alle i lederteamet deltar (3-4 par hver.) Vi får sett alle lærere og mange ulike fag. Vi har fokus på satsingsområdet lesing og skriving og får sett en tendens på hvor implementeringen av Leselos står i år 3. Vi kan kommunisere denne tendensen ut i personalet.

16 SITAT: Vi deler jo. Det handler om å ha åpen dør og samarbeide med andre, eller legge ut ting på It s learning. Men dette blir noe mer. Her setter vi av tid til å se hverandre og til å diskutere pedagogikk sammen. Det får deling og refleksjon opp til et nytt nivå. Det er det jeg synes er så fint Lærer på ungdomstrinnet

17 SITAT Det vi trenger er mer rom for at lærere kan tolke bevisene om effekten de har på hver elev Jeg vil at alle lærere skal få tid til å samarbeide om å planlegge, kritisere, tolke og bearbeide informasjon fra leksjoner på grunnlag av bevisene de har på elevenes læring. Jeg vil at de skal observere elevene i hverandres klasser og evaluere bevisene kontinuerlig: Hvordan kan vi som lærere på denne skolen» få de mest mulig verdifulle resultatene for alle elevene? John Hattie

18 PÅ VEI MOT NOE? En sped start, men forhåpentligvis en begynnelse på noe vi kan videreutvikle. Når gjennomføringen er over er «dørstokkmila» gått i forhold til observasjon hos andre. Vi håper dette vil føre til mer egenmotivert kollegaobservasjon. Lærere som videreutdanner seg innen veiledning har lyst å dele sin veiledningskompetanse.