TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Harstad kommune Seljestad ungdomsskole

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Harstad kommune Seljestad ungdomsskole"

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Harstad kommune Seljestad ungdomsskole 1

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Harstad kommune Seljestad ungdomsskole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Pålegg som kan bli vedtatt Kommunens frist for å rette..31 Vedlegg dokumentasjonsgrunnlaget.32 2

3 Sammendrag Tema og formål Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Forvaltningskompetanse Skolebasert vurdering Tema for tilsynet med Harstad kommune Seljestad ungdomsskole er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Hovedpunkter er: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering ved behov for særskilt språkopplæring Gjennomføring Fylkesmannen åpnet tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Seljestad ungdomsskole i Harstad kommune. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner i denne rapporten er basert på skriftlig dokumentasjon og intervjuer. Rektor og utvalgte lærere leverte egenvurderinger basert på kontrollspørsmålene i tilsynet. Vi gjennomførte også en spørreundersøkelse blant elevene i to utvalgte klasser på 8. og 9. trinn. I tillegg gjennomførte vi intervju med fem elever fra 8. og fem elever fra 9. trinn. Det ble gjennomført stedlig tilsyn 2. og 3. desember Avdekkede lovbrudd Fylkesmannen har konstatert lovbrudd og disse ble gjennomgått på sluttmøte Status på rapporten og veien videre. Kommunene og skolen fikk anledning til å uttale seg om foreløpig rapport. Frist for uttalelse er Fylkesmannen har etter dette utarbeide endelig tilsynsrapport. 3

4 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Seljestad ungdomsskole i Harstad kommune. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. Tilsynet har avdekket lovbrudd. Denne tilsynsrapporten gir et forhåndsvarsel om at Fylkesmannen kan vedta å pålegge kommunen retting av lovbruddet, jf. forvaltningsloven 16. I denne tilsynsrapporten får Harstad kommune rimelig frist til å rette lovbruddet før vi eventuelt vedtar pålegg om retting. 2. Om tilsynet med Harstad kommune Seljestad ungdomsskole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen 1 4

5 får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Harstad kommune ble åpnet gjennom brev Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Formøte ble gjennomført med skolens ledelse og lærere som skulle intervjues. Det deltok også to representanter fra skoleeier Harstad kommune. Dokumentasjon fra Harstad kommune og Seljestad ungdomsskole ble mottatt Intervjuer av lærere, skolens ledelse og elever ble gjennomført Foreløpig rapport datert Sluttmøte med frist for tilbakemelding på foreløpig rapport Tilsynsrapport datert med frist for å rette varslede lovbrudd innen Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. I tillegg har Fylkesmannen tatt inn i rapporten de tilbakemeldingene som Seljestad ungdomsskole gav på den foreløpige rapporten. Disse er også blitt kommentert, delvis vurdert, i denne rapporten. Fylkesmannen har benyttet enkelte forkortelser i denne tilsynsrapporten: LK06: Læreplanverket for Kunnskapsløftet IOP: Individuell opplæringsplan EVS: Egenvurderingsskjemaer 5

6 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rettslig krav 1 Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Rektor viser i EVS til at avdelingslederne har ansvaret for hvert sitt trinn, inkludert å følge opp at årsplaner og andre planer legges ut på Fronter. I tillegg bidrar assisterende teamledere til at teamene ledes i tråd med rammeverket. Rektor sier også at det er fokus på dette ved oppstart av nytt skoleår, at det er tema på fellestid i personalet og at det er avsatt tid i faggrupper. Som dokumentasjon har rektor lagt ved håndbok for skolen, plan for bruk av planleggingsdager og fellestid fordelt utover skoleåret, samt årshjul. I tillegg har faglærerne som har besvart egenvurderinger lagt ved årsplaner for de enkelte fag, samt arbeidsplaner. I intervju ble det bekreftet av alle de tre i ledelsen som ble intervjuet at arbeidet med å få ferdig årsplanene om høsten følges tett opp. Arbeidet er også tema i faggruppene. Lærerne gir i sine egenvurderinger uttrykk for ulike oppfatninger av i hvor stor grad rektor bidrar til å sikre at opplæringen er knyttet til kompetansemålene i det aktuelle faget. Samtidig bekrefter intervjuene at planene er gjenstand for revidering hver høst, og at det ligger forventninger fra ledelsen om at de skal være lagt ut på Fronter innen en fastsatt frist i september. Alle er også inneforstått med at rektor og avdelingslederne har tilgang til planene på Fronter. Det er etter vår vurdering først og fremst årsplanene og arbeidsplanene som bidrar til å underbygge at opplæringen i fagene er knyttet til kompetansemålene i fagene. I kombinasjon med de beskrevne rutinene for arbeidet med årsplanene er disse planene etter vår vurdering egnet til å vise at rektor sikrer at opplæringa er knyttet til kompetansemålene i LK06. Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er oppfylt 6

7 Rettslig krav 2 Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene, og at de er grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Dette skjer i følge rektors EVS ved at det gjennomføres strukturerte elevsamtaler og utviklingssamtaler med alle elevene minimum 2 ganger pr. skoleår. Det er måltavle i alle klasserom, og kompetansemålene er synliggjort på arbeidsplanene elevene får utdelt. I tillegg viser rektor til det fokuset skolen har på dette i forbindelse med bl.a. evalueringsarbeid og klagebehandling (på standpunktkarakter). I tillegg blir målkriteriene presentert for elevene i forkant av nytt tema, ved innleveringsarbeid og prøver. Lærerne gir i sine egenvurderinger nærmest unisont uttrykk for at elevene ved oppstart av timer/økter blir gjort kjent med målene. Det ble imidlertid også sagt at dette kunne være en større utfordring i et fag som kroppsøving enn i andre fag med tanke på de fysiske betingelsene i dette faget. I intervju med noen av elevene fra de aktuelle klassene ble det bekreftet at målene i tillegg til å framgå av arbeidsplanen også ofte ble understreket muntlig. Det siste var det ikke alle som hadde like god opplevelse av, men de hadde en relativt entydig opplevelse av at lærerne forteller både hva leksa er og hva som skal skje framover i forhold til oppgaver og innleveringer knyttet til det arbeidsplanen beskriver. Dette understøtter den oppfatningen et klart flertall av elevene ga uttrykk for i undersøkelsen de besvarte på forhånd, der en overveiende del av elevene svarte at de får vite hva som blir vektlagt i vurderinga i faget. Vi vurderer derfor at det er sannsynliggjort at rektor sikrer det som framgår av dette rettslige kravet. Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er oppfylt. 7

8 Rettslig krav 3 Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget/på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Rektor skriver i EVS at både forskrifter og læreplaner tas opp i personalet ved skolestart. I tillegg får faglærere link til ny læreplan tilsendt på e-post når det er gjort endringer. Det legges også ut informasjon om dette på Fronter. Hun viser bl.a. til endring av læreplanen i kroppsøving der det ble satt ned en faggruppe som så nærmere på dette. Her ble ny læreplan gjennomgått i fellesskap for å skape en felles forståelse av kompetansemålene i faget. Også i forbindelse med klagebehandling på standpunkt tas dette opp i personalet i etterkant. De fleste av lærerne skriver i sine egenvurderinger at rektor sikrer dette gjennom arbeidet med årsplanene, og ved utarbeidelse av IOP for elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. I intervju har vi fått beskrevet hvordan arbeidet med læreplaner og oppfølging av disse er fordelt mellom avdelingslederne og hvordan dette bl.a. blir fulgt opp gjennom arbeid i faggrupper og i faste møtepunkter mellom avdelingslederne og lærerne på de ulike trinn. Det har imidlertid vært vanskelig å få et godt inntrykk av at skolens praksis er så systematisk at det sikres at alle kompetansemål i LK06 blir dekket. Det er både gitt uttrykk for at arbeidet med årsplanene er noe som i all hovedsak skjer ved skolestart om høsten. I tillegg er årsplanene lagt ut på Fronter med en forventning fra ledelsen om at alle følger disse. Det er imidlertid også beskrevet en praksis med mer systematisk oppfølging av årsplanene og arbeidsplanen fra ledelsen overfor lærerne/faggruppene gjennom året. Vi oppfatter imidlertid at dette er ulikt for de enkelte fag og trinn. Dette er heller ikke funnet godt og entydig beskrevet i noe av dokumentasjonen vi har fått tilgang til. Selv om f.eks planen for bruk av fellestid viser at det er satt av tid til både klasseteam og faggrupper er dette etter vår vurdering ikke egnet til å underbygge at det sikres at samtlige kompetansemål dekkes i opplæringa. Også i forhold til vurderingen av oppfyllelsen av mange andre rettskrav er årsplanene og arbeidsplanene viktige dokumenter for å vise innarbeidet framgangsmåte knyttet til kravet. I forhold til sikring av dette konkrete kravet kan disse planene etter vår vurdering være relevante. Vi har sett, og langt på vei fått beskrevet i intervju, at nettopp disse planene er det vesentligste grunnlaget for opplæringa ved Seljestad ungdomsskole. Vi har derfor også vurdert egnetheten til disse planene når det gjelder å bidra til å sikre at 8

9 alle kompetansemålene blir del av opplæringa i de fagene vi har kontrollert. Vi har sett at skolen har årsplaner i disse fagene for hvert av trinnene. Vi ser også at det er gjort ulike vurderinger i de ulike fagene i forhold til hvordan kompetansemålene er fordelt. Her varierer det fra at kompetansemålene fordeles på de to årstrinnene (vi har ikke hatt planene for 10. årstrinn tilgjengelig for vurdering) til at de samme kompetansemål går igjen på begge de kontrollerte trinn. I intervju er det blitt tatt til orde for at det er ønskelig å lage treårige fagplaner som bl.a. på en tydeligere måte viser progresjonen i faget over alle tre trinnene på ungdomstrinnet. Av skolens plan for skolebasert vurdering framgår det at lokalt arbeid med læreplaner foregår kontinuerlig, og at både årsplaner og arbeidsplaner oppdateres kontinuerlig på Fronter. Under intervju fikk vi ikke inntrykk av at dette også innebærer å oppdatere dem på tvers av trinnene, når uforutsette ting oppstår og innholdet i opplæringa avviker fra årsplanene. Det kom heller ikke til uttrykk, verken i dokumentasjon eller intervju, at årsplanene er gjenstand for evaluering i forkant av den revidering som skjer i forbindelse med skolestart om høsten, for på den måten å sikre at alle kompetansemålene er dekket. Det er også blitt uttrykt et ønske om at fagplanene i enda større grad enn nå skal være temabasert, der kompetansemål, gjerne fra flere ulike fag, knyttes opp mot temaet. Det er selvsagt både mulig og gjerne hensiktsmessig å koble kompetansemål til ulike tema. Fylkesmannen ønsker i den anledning å kommentere skolens plan for faget kroppsøving, som oppgir å dekke alle kompetansemål, men som har knyttet svært mange av kompetansemålene opp mot flere ulike idretter. Når planen knytter flere kompetansemål til en idrett, bør disse kompetansemålene kunne gjenspeiles i både læringsmålene og målkriteriene i faget. Dette anser vi i beste fall å være en svakhet med planen i kroppsøving. Det får oss også til å tvile på om opplæringa i realiteten likevel er knyttet til alle kompetansemålene, og selvsagt også om elevene både får en rettmessig og rettferdig vurdering i faget. Når en årsplan for faget kroppsøving bygges opp på denne måten mener vi en må se planen i lys av at kompetansemålet som sier at elevene skal trene på og bruke ferdigheter i utvalgte idretter bare omfatter ett av til sammen femten kompetansemål i faget. Vi mener derfor dette gir skolen grunn til å se på om opplæringa i kroppsøvingsfaget i for stor grad forutsetter idrettslige ferdigheter, og på den måten ikke sikrer at opplæring også i praksis er knyttet til alle kompetansemålene i faget. Arbeidsplanene baserer seg på årsplanene. Vi kommer ytterligere tilbake til disse planene i forbindelse med andre rettskrav. I denne sammenheng vil vi imidlertid poengtere at det ikke er samsvar mellom de oppgitte perioder (når disse er oppgitt) og kompetanesmål som framgår av årsplanene og tilsvarende opplysninger som framkommer på arbeidsplanene. Vi har i intervju fått forklart at dette gjerne skyldes både praktiske og faglige behov for justeringer, men samtidig fått inntrykk av at dette ikke gjør planene egnet til å sikre aktuelle rettskrav uten at det er en tydelig praksis på hvordan dette kommuniseres, f.eks mellom rektor/avdelingsleder og lærere. At det også opereres med ulike lengder på periodene for de enkelt fagenes årsplaner bidrar heller ikke til å sikre dette uten systematisk oppfølging. De samme utfordringene knyttet til sikring av at alle kompetansemålene er knyttet til opplæringa vil også i praksis gjelde for elever med enkeltvedtak om spesialundervisning der det ikke er avvik fra kompetansemålene i læreplanen. Dette forsterkes av at det i forhold til de ulike fagene som inngår i IOP opereres med ulike framstillinger av mål og fokusområder. 9

10 Vi har også mottatt to eksempler på vedtak om spesialundervisning som innebærer avvik fra alle eller deler av kompetansemålene i LK06. Ytterligere vurderinger knyttet til vedtak om spesialundervinsning og IOP gjøres i forbindelse med vurderingen av rettslig krav nr. 5 og 6. Skolen ved rektor sier i sin tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport: Det gjennomføres årlig evaluering og revisjon av organiseringen og undervisningen i hele personalet og på trinn. Det utarbeides lokale spørreskjemaer som besvares individuelt, på teamene og i felles. Dette tas med i planleggingen av nytt skoleår. Dette er ikke datofestet på årshjulet til personalet for våren Normalt gjøres dette i april/mai. Eventuelle avvik i opplæringen blir da gitt både muntlig og skriftlig til ledelsen. I forbindelse med gjennomføring av lokalgitt eksamen på 10.trinn. Leverer faglærer fagrapport inn til rektor i alle muntlige fag. Fagrapportene er en dokumentasjon på opplæringen som er gitt og at denne er i tråd med LK06. Etter vår mening dekker skolens årsplan i kroppsøving alle kompetansemålene i LK06. Vi deler ikke tilsynets syn, på at planen bare måler kompetansemålene etter elevens ferdighet i idrett. Vi har mange lekepregede aktiviteter og andre aktiviteter, der elevene kan vise grunnleggende ferdigheter og vise kompetanse i forhold til kompetansemålene. I forhold til rettskrav 3 mener vi at rektor sikrer at opplæringen dekker alle kompetansemål på hovedtrinnet i faget kroppsøving. Dette ut fra at faggruppen ved skolen har revidert fagplanen for alle tre årstrinnene. Det er en innarbeidet praksis ved skolen om at lærere på våren reviderer egne årsplaner i de ulike fagene. Informasjonen brukes enten av de selv ved oppstart nytt skoleår eller overbringes ny faglærer. Lærere som slutter overbringer skriftlig informasjon om elever og fag til ledelsen, som overbringer dette til ny faglærer. Denne praksisen er automatisert i personalgruppen og ikke skriftliggjort i handboka. Personalet kjente seg ikke helt igjen i oppfatningen om at vi ikke systematisk overbringer nødvendig informasjon om endringer hos elever/ i fag/i organisering til nye faglærere. Faglærere for hvert trinn samler all felles informasjon i permer på de ulike trinnene i alle fag. Disse gis over til de nye faglærerne som overtar trinnene. Dette brukes også i arbeidet med revidering av årsplanene på høsten. Personalet ved skolen ønsker å påpeke at de har en «rød tråd» i planleggingen fra LK06 årsplaner arbeidsplaner undervisningen. I arbeidet brukes fronter aktivt for at elever og foresatte skal være informert om opplæringen. Våre vurderinger knyttet til årsplanene for faget kroppsøving må sees i sammenheng med et uttrykt ønske om større bruk av temabeserte årsplaner som det ble gitt uttrykk for i intervju. Vi ønsket i den anledning primært å gi uttrykk for planen i kroppsøving som eksempel på hvor utfordrende det kan være å vise at alle kompetansemålene i praksis blir dekket, og at det for å sikre dette er nødvendig å se på de konkrete forventninger/kriteriene knyttet til kompetansemålene som framgår av planen. Dette er i så måte likevel ikke nok alene til å varsle at det er et lovbrudd, men blir i rapporten brukt for å underbygge vår vurdering av rektors forutsetninger for å sikre dette rettskravet. Vi tar også med interesse til orientering at skolen i sin tilbakemelding viser til en mer systematisk plan for evaluering og revidering av læreplanene enn det som har kommet til uttrykk i dokumentasjon og under intervju. Skolen viser også til fagrapportene i forbindelse med lokalt gitt eksamen som dokumentasjon på den opplæringen som har vært gjennomgått. Vi mener opplysningene gitt i tilbakemeldingen på rapporten er viktige for skolen å ta inn over seg i forbindelse med sitt lokale læreplanarbeid. Vi vurderer likevel ikke at grunnlaget for våre varslede pålegg bortfaller. For å vise at rektor sikrer at opplæringen dekker alle kompetansemålene og at dette varslede lovbruddet er lukket vil det kunne 10

11 være hensiktsmessig å gi eksempel på hvordan evt. avvik etter evaluering av fagplaner eller evt. mangelfulle fagrapporter blir fulgt opp. Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er ikke oppfylt. Rettslig krav 4 Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Til alle enkeltvedtak om spesialundervisning som vi har bedt om å få tilsendt som dokumentasjon i forbindelse med tilsynet er det laget IOP. Alle IOPene viser tydelig hvilket tidsintervall de gjelder for. Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er oppfylt. Rettslig krav 5 Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. 11

12 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannen ba i forbindelse med tilsynet om å få tilsendt alle enkeltvedtak knyttet til 9. trinn ved Seljestad ungdomsskole, inkludert sakkyndig vurdering, IOP og årsrapport for spesialundervisningen forrige skoleår. Samlet sett aktualiserer denne dokumentasjonen flere sider ved kommunens/skolens praksis knyttet til å oppfylle elevens rett til spesialundervisning. Vi forsøker i denne rapporten å gjøre vurderinger og knytte disse til de ulike rettslige krav som har blitt vurdert av Fylkesmannen i forbindelse med tilsynet. I forhold til kravet om at det skal være samsvar mellom enkeltvedtaket og IOP når det gjelder innholdet i opplæringen viser dokumentasjonen ingen entydig praksis knyttet til dette. Først vil vi understreke at vi gjennom den informasjonen relatert til spesialundervisningen som vi både har fått oversendt og som er blitt uttrykt i intervjuer viser at det finnes utfordringer som noen ganger ikke finner sine løsninger gjennom oppfyllelse av formelle rettslige krav alene. Dette kan samtidig være et uttrykk for at et spørsmål knyttet til et konkret rettslig krav er nærmest umulig å besvare uten å kjenne godt til etterlevelsen av andre rettslige krav. Vi mener likevel at det nettopp er nødvendig med et tydelig krav til saksgang knyttet til elever som har behov for spesialundervisning. Når vi sier at det ikke framkommer en entydig praksis knyttet til spesialundervisningen som opplærigstilbud, mener vi først og fremst at det varierer hvor tydelig IOP følger opp enkeltvedtaket. Vi ser imidlertid også at dette handler om både den sakkyndige vurderingen som ligger til grunn for enkeltvedtaket, og derfor også forutsetningene for å lage et presist beskrivende vedtak for spesialundervisningen. Den sakkyndige vurderinga skal bl.a. beskrive hva som er realistiske opplæringsmål. Dersom den ikke greier å gjøre dette på en tydelig måte vil den påfølgende saksbehandling følgelig heller ikke bidra til at vedtaket sørger for at spesialundervisningen gir et tilfredsstillende utbytte, uttrykt i et enkeltvedtak og IOP. I tilsynet foretar vi ikke en konkret vurdering av om den enkeltes rett er ivaretatt. Vår vurdering er først og fremst basert på det som kommer til uttrykk gjennom de oversendte eksemplene. Ett av enkeltvedtakene viser til at det er fattet på grunnlag av tilrådning fra PPT. Både omfang og innhold er i samsvar med sakkyndig vurdering. I tillegg tilrår PPT at eleven skal følge klassens plan, men dette er ikke beskrevet i enkeltvedtaket utover at det henvises til sakkyndig vurdering. I IOP er det vist en fordeling av omfang knyttet til de ulike fag som spesialundervinsningen omhandler. For de fleste fagene understrekes det at det i opplæringen ikke skal være avvik fra læreplanen. Det er beskrevet metode og hvilket materiell som skal benyttes i opplæringen. Dette gjelder imidlertid ikke for ett av fagene. Det framgår ikke hva dette skyldes. I to andre vedtak skisserer IOP fritak for vurdering i norsk sidemål uten at dette framkommer verken av sakkyndig vurdering eller enkeltvedtaket. Det er derimot sagt i både sakkyndig vurdering og enkeltvedtak, samt fulgt opp i IOP, at kompetansemålene i læreplanen skal følges. Foreldrene avgjør, jf. forskrift til opplæringsloven 3-22, om eleven skal ha vurdering med karakter i skriftlig sidemål. Det er imidlertid en 12

13 forutsetning for at de kan velge dette at enkeltvedtaket om spesialundervisning omfatter skriftlig sidemål. I en av sakene viser enkeltvedtaket til sakkyndig vurdering, som bl.a. tilrår at eleven skal følge læreplanens kompetansemål i alle fag, med unntak av i ett av dem,. Sakkyndig vurdering tilrår også både at antall timer i dette faget økes utover det ordinære timetallet, samt at deler av norskfaget ivaretas gjennom teoretiske fag. Vedtaket sier at det er blitt gjort på grunnlag av sakkyndig vurdering. Slik vi har fått dette forklart i intervju betyr det at tilrådningen i sakkyndig vurdering følges. Det er uklart for Fylkesmannen om timetallet i matematikk er økt i samsvar med tilrådningen i sakkyndig vurdering. Av tilhørende IOP framgår det imidlertid også at eleven skal følge samme kompetansemål i faget som resten av elevene, noe sakkyndig vurdering ikke tilrår. I den sakkyndige vurderingens beskrivelse av omfang anbefales det også å frita eleven fra, noe som ikke er i samsvar med denne delen av regelverket. Det framgår ikke direkte av vedtaket at skolen har fulgt denne anbefalingen. Samtidig er det utfordrende å se hvordan enkeltvedtaket og IOP i dette tilfellet kan ha de ordinære kompetansemålene som grunnlag for elevens opplæring i dette faget. Skolen ved rektor sier i sin tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport: Det er utarbeidet en ny mal for enkeltvedtak for Harstad kommune. Denne skal brukes for fremtidige vedtak. Malen oversendes fylkesmannen. Det er i samråd med foresatte og PPT bestilt ny sakkyndig i saken. Dette pga. elevens hjelpebehov ikke fanges opp av gjeldene sakkyndig. Sakkyndig er også mangelfull i forhold til innhold og omfang. Koordinator har bedt om veiledning/kurs i hvordan skrive en god IOP i tråd med elevenes behov og LK06. Det er foreslått at disse legges til der kommunale workshop arrangeres. Fylkesmannen tar tilbakemeldingen til orientering. En forbedret mal for for utarbeidelsen av enkeltvedtak vil trolig kunne bidra til å innfri dette rettslige kravet. Når skolen omtaler sakkyndig vurdering oppfatter Fylkesmannen at den mener én konkret sakkyndig vurdeing. Vi er av den oppfatning, som vi også har gitt uttrykk for i våre vurderinger, at dette et stykke på vei gjelder de sakkyndige vurderingene generelt. Dette forholdet er det etter vår oppfatning særlig viktig for skoleeier å ta tak i sammen med PPD. Kvaliteten på dette arbeidet avhenger imidlertid av en tydelig sammenheng mellom den sakkyndige vurderingen, enkeltvedtaket og IOP. Det er gjerne alltid et godt tiltak å sørge for å øke kompetansen som angår dette arbeidet, ikke minst gjennom veiledning knyttet til å skrive IOP. For at skolen skal godtgjøre at praksis er endret og dermed at dette lovkravet er lukket vil det være nødvendig å legge fram ytterligere dukumentsasjon som underbygger dette. Fylkesmannen opprettholder derfor det varslede pålegget knyttet til dette rettslige kravet. Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er ikke oppfylt 13

14 Rettslig krav 6 IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Våre vurderinger knyttet til dette rettslige kravet må sees i lys av våre vurderinger knyttet til rettslig krav nr. 3 og 5. I ett eksempel er det i enkeltvedtaket ikke sagt at det skal være avvik fra kompetansemålene, men dette framgår av IOP (vi har ikke kontrollert denne IOP opp mot læreplanen). Det er imidlertid en utydelig tilrådning i den sakkyndige vurderingen (vi har bare fått oversendt et vedlegg til sakkyndig vurdering) med tanke på hva avviket innebærer. I de tilfeller av vedtak der det ikke er avvik er det gjerne tydeliggjort at elevens opplæring skal være basert på de samme kompetansemålene som resten av klassen. I noen eksempler viser IOP i tillegg hvilke metoder og hvilket materiell som skal benyttes, i et annet spesifiseres det hvilke fokusområder og tiltak det skal jobbes med i spesialundervisningen. Noen ganger framstår disse som generelle, en annen gang kan dette framstå som konkrete fokusområder som synes å være koblet til kompetansemål. Det er imidlertid vanskelig å se sammenhengen mellom målene i IOP og målene i den ordinære læreplanen. I et eksempel er spesialundervisning i konkretisert i IOP gjennom fokusområder, men der eleven skal følge alle kompetansemålene i læreplanen. Det kan se ut som om fokusområdene er knyttet til både hovedområder i læreplanen og kompetansemål, men det framgår ikke tydelig hvilke kompetansemål. Derfor framstår det som vanskelig å se samordningen mellom IOP og de ordinære målene. Det er heller ikke framkommet i intervju at det er en innarbeidet framgangsmåte ved skolen som viser at IOP og den ordinære opplæringen sees i sammenheng. Den uklare framgangsmåten knyttet til dette underbygges når en ser årsrapport fra året før i sammenheng med årets IOP for spesialundervisningen i dette faget. Årsrapporten operererer delvis med andre hovedområder og andre fokusområder uten at det det er uttalt verken i årsrapporten eller annen dokumentasjon at det er og hvorfor det er nødvendig med endringer i disse fokusområdene. 14

15 Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er ikke oppfylt. 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rettslig krav 7 Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Rektor viser i sin EVS til at den daglige underveisvurderingen gjennomføres kontinuerlig. I tillegg gjennomføres det elevsamtaler og utviklingssamtaler. Kompetansemålene synliggjøres dessuten på elevenes arbeidsplaner, periodeplaner og årsplaner. Det er også satt inn måltavler på klasserommene for å gjøre det lettere å synliggjøre kompetansemålene i fagene overfor elevene. Dokumentasjonen bekrefter at målene framgår av årsplanene og arbeidsplanene (ukeplanene). I intervju ble det sagt at det oppfattes som et overordnet mål at elevene skal bli gjort kjent med målene ved starten av hver økt, men at dette kan gjøres på ulike måter. Intervju bekrefter at lærerne har forskjellige måter å kommunisere målene med elevene på, bl.a. avhengig av fag og trinn. I tillegg til at målene står på arbeidplanen har lærerne ulike måter å kommunisere dette med elevene på. Måltavla benyttes, men f.eks. i kroppsøving er dette utfordrende så lenge opplæringen ikke foregår der måltavla er plassert. I stedet bruker lærerne i kroppsøving et eget dokument med målene og hva som blir vektlagt i vurderinga. Kompetansemålene er vanskelige for elevene å forstå, særlig for de yngste, og på arbeidplanene for 8. trinn benyttes derfor læringsmål i stedet for kompetansemålene. Elevene som vi intervjuet gav uttrykk for at det er ukeplanene (arbeidsplanene) som viser målene. De gav også uttrykk for at det mer var unntaket enn regelen at målene for timen/økta ble ytterligere forklart av lærer i begynnelsen av timen/økta. Vår vurdering er at målene for opplæringen tydeligst kommuniseres gjennom utformingen av arbeidsplanene. Dette anser vi for å være er en innarbeidet fremgangsmåte ved skolen, på tross av at de enkelte læreres praksis når det gjelder ytterligere presisering varierer. 15

16 Dette rettslige kravet gjelder også for elever med spesialundervisning og gjerne med deler av målene nedfelt i IOP. Vi har gjort egne vurderinger av det som vedrører enkeltvedtak, IOP og ikke minst sammenhengen mellom IOP og klassens plan i pkt. 5 og 6. I forhold til begge disse lovkravene har vi konkludert med at disse ikke er oppfylt. En del av de forhold vi der har beskrevet i våre vurderinger kan selvsagt gi følgefeil i forhold til dette lovkravet, men vi er likevel av den oppfatning at den innarbeidede framgangsmåten knyttet til å kommunisere de ordinære målene for opplæringa også vil være ivaretatt overfor elever med spesialundervisning når målene ikke avviker fra klassens. De målene som avviker fra klassens plan framgår av IOP. Denne er kommunisert med elever og foresatte, og vår vurdering er derfor at dette er en innarbeidet framgangsmåte som dekker minimumskravet. Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er oppfylt. Rettslig krav 8 Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Dette rettslige kravet henger sammen med kravet i pkt. 7. Rektor oppgir i sin EVS at målkriterier både presenteres og gjennomgås for elevene i forkant av nytt tema, prøver og innleveringer. Dette kommer et stykke på vei til uttrykk også i lærernes egenvurderinger. De viser imidlertid først og fremst til den veiledning som gis i den daglige undervisningen. Dette er blitt bekreftet i intervju. I kroppsøving deles det ut egne målkriterier knyttet til nytt tema, slik vi har fått det beskrevet. Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er oppfylt. Rettslig krav 9 Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. 16

17 Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Både av rektors og lærernes egenvurderinger framgår det at det i den daglige opplæringen gis tilbakemeldinger til elevene, i tillegg i forbindelse med prøver og innleveringer. Rektor sier også at dette ofte er en prosess der elevene blir involvert i sitt eget arbeid flere ganger. Vi har fått eksempler på skriftlige tilbakemeldinger (framovermeldinger) knyttet til temaer både i fagene norsk og engelsk som underbygger dette. Det er også sagt i intervju at det blir gitt en tilbakemelding i forbindelse med alle emner, men at måten dette gjøres på varierer. Tilknyttet kroppsøving har vi fått inntrykk av at det i større grad benyttes muntlige tilbakemeldinger, med utgangspunkt i vurderingskriteriene (se pkt. 8), enn det benyttes skriftlige. Elevene på 9. trinn som vi intervjuet nevnte elev- og utviklingssamtalen. I forbindelse med disse samtalene har de snakket mye om hva de må gjøre for å bli flinkere. Det ble bl.a. satt opp mål både for hva vi som elever kunne gjøre og i tillegg understreket hva de hjemme kunne gjøre for å støtte dem i dette. Vår vurdering er at dette ivaretar elevene rett til veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er oppfylt. Rettslig krav 10 Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. 17

18 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Rektor sier i EVS at det gjennomføres egenvurdering i mange fag. Det gjennomføres også kompisvurdering i enkelte fag og i enkelte klasser. Egenvurdering gjennomføres både skriftlig og muntlig, noen lærere gjennomfører dette via Fronter. Personalet er oppfordret til å ta i bruk egenvurdering i alle fag. I lærernes egenvurderinger oppgis det ulike måter å gjennomføre egenvurderinger på avhengig av hvilket fag. De fleste henviste bl.a. til utfylling av skjema i forbindelse med elev- og utviklingssamtaler. Intervju bekreftet at det ikke var lagt tydelige føringer på hvordan egenvurdering skal gjennomføres ved skolen. Elevenes svar på spørreundersøkelsen viser at deres opplevelse av å bli involvert i vurdering av egen læring varierer avhengig av hvilket fag og trinn det angår. De vi intervjuet viste til eksempler på at de ble involvert i vurderingsarbeidet i både norsk og engelsk. Elevene på 8. trinn mente at de i norskfaget to ganger hadde fått være med på å vurdere andre sine tekster, noe de gav uttrykk for at de likte. I engelsk har de bl.a. fått prøve å sette egen karakter på arbeid, og så sammenligne den med den vurderingen/karakteren læreren hadde kommet fram til. I forhold til faget kroppsøving var det verken av intervju eller av elevenes svar på spørsmålene i undersøkelsen mulig å hente ut at de har en tydelig oppfatning av at de blir involvert. Begrepet egenvurdring er kjent og innarbeidet blant lærerne. Lærerne følger nok ledelsens oppfordring om å ta i bruk egenvurdering, men det er etter vår vurdering i hovedsak opp til den enkelte lærer hvordan og i hvilket omfang dette skal gjennomføres. Den oppgitte egenvurdring knyttet til bl.a. elevsamtalene og forberedele til disse er etter vår vurdering ivaretatt i noen fag, men det er bl.a. ingen systematikk i at elevsamtalen/utviklingssamtalen omhandlet alle fag. Det er også grunn til å stille spørsmål med hvilke fremgangsmåter, som del av underveisvurderingen, som bør ligge til grunn for å ivareta elevenes rett til egenvurdering. Vi er i tvil om det er en innarbeidet framgangsmåte for egenvurdering ved skolen, men har etter en samlet vurdering kommet fram til at et minimum av det forskriften sier er ivaretatt gjennom lærernes prakis. Vi vil imidlertid sterkt oppfordre skolen til å vurdere sin framgangsmåte knyttet til egenvurdeing og på den måten bidra til å sikre denne delen av underveisvurdeingen med tanke på å bidra til å forbedre elevenes faglige utvikling. Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er oppfylt. Rettslig krav 11 Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. 18

19 Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. Skolen må gjennomføre halvårsvurdering uten karakter på riktig tidspunkt og ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærernes vurdering har et innhold i samsvar med forskriften. Fylkesmannens undersøkelser Til dette kravet opplevde vi at skolens praksis og forståelse var mangelfull. I følge rektors EVS gjennomførte kommunen et internt tilsyn i februar 2015 der det ble gitt avvik fordi skolen ikke hadde en ens praksis i personalet knyttet til læringstrykket. Slik vi har fått dette framstilt er dette først og fremst knyttet til at Harstad kommune ønsker at halvårsvurderingen skal være skriftilig. Dagens praksis ved Seljestad ungdomsskole er litt ulikt beskrevet i skolens ulike planer, men på bakgrunn av det som er kommet fram i intervju er vår oppfatning at halvårsvurderingen skal gjennomføres muntlig i forbindelse med elevsamtalene i forkant av utviklingssamtaler to ganger pr. skoleår, og at disse er lagt til innen oktober og mars. Dette er beskrevet i skolens håndbok. Samtidig viste rektor i sin EV til at det gjennomføres muntlig halvårsvurdering i etterkant av terminoppgjøret i januar. Dette framgår også av skolens reviderte vurderingspraksis (hjul) i samme håndbok. Fylkesmannen har forstått at det foregår diskusjoner både i kommunen og ved skolen knyttet til både dagens og framtidens vurderingspraksis, og anser dette som positivt. I forhold til elevens rett til halvårsvurdering er vi imidlertid av den oppfatning at skolens praksis i dag ikke oppfyller elevenes rett knyttet til dette rettskravet. Dette begrunner vi med at disse halvårsvurderingene uten karakter ikke gis både midt i opplæringsperioden på årstrinnet og ved slutten av opplæringsåret i fag som ikke avsluttes. Det er etter vår vurdering ikke mulig å gi muntlig halvårvurdering i forbindelse med elevsamtaler/utviklingssamtaler som ikke er lagt til et tidspunkt på året som gjør at retten etter 3-13 fjerde ledd oppfylles. Halvårsvurderingene skal både vise elevens kompetanse i faget og veilede eleven i hvordan han/hun kan forbedre kompetansen. Selv om vi har lagt til grunn at halvårsvurderingene ikke gjennomføres på et tidspunkt og med en frekvens som reglene 19

20 i 3-13 krever, er det etter vår oppfatning langt på vei mulig å legge til grunn den informasjonen vi har fått om elevsamtalene/utviklingssamtalene i forbindelse med vurderingen av dette. Skolen har rutiner for hvordan elevene skal forberede seg til disse samtalene. To ulike skjemaer brukes, etter vår vurdering, for alle elevene på de kontrollerte trinn. Selv om det ikke framgår av praksis knyttet til halvårsvurdering i håndboka at skjemane skal benyttes, viser intervju at de benyttes av kontaktlærerne. På ett av disse skjemaene oppfordres elevene til å vurdere egen faglig utvikling i alle fag som utgangspunkt for utviklingssamtalen. Vi har også fått beskrevet at begge kontaktlærerne i regelen er med på gjennomføringen av utviklingssamtalene, og på den måten bidrar til at de fleste fagene blir dekket i det som også er oppgitt som halvårsvurdering. Det er imidlertid ikke kommet fram verken gjennom dokumentasjon eller i intervju at det er en god praksis i forbindelse med utviklingssamtalene knyttet til å innhente både tilbake- og framovermeldinger fra alle faglærerne, som sikrer at halvårsvurdering blir gitt i alle fag. Vi har heller ikke fått beskrevet konkrete eksempler på hvordan informasjon om kompetansen blir gitt til elevene, ei heller hvordan tiltak for å forbedre kompetansen konkret formidles. Samtidig mener vi den beskrevne praksis knyttet til den løpende underveisvurdering, og konkrete eksempler på hvordan elevene blir involvert i vurderingen, også sannsynliggjør at den tilbakemelding som blir gitt på utviklingssamtalene er tilfredsstillende i de to teoretiske fagene vi har kontrollert. Svakheten synes for oss å være sikringa av at dette også gjelder for et fag som kroppsøving, kanskje spesielt når det ikke er kontaktlærer som har faget. Skolen ved rektor sier i sin tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport: Det gjennomføres elevsamtaler og utviklingssamtaler med alle elever innen 9. oktober jfr. årshjulet til personalet. For elever på 8.trinn tas det her utgangspunkt i oppstart på ungdomsskolen og bli kjent med elev og foresatt. Her er det ønskelig med tidlig kontakt. For elever på 9. og 10.trinn er det her tenkt å ta opp tråden fra forrige skoleår faglig og avklare mål fremover i alle fag. For at lærerne skal kunne gjennomføre elevsamtaler/utviklingsamtaler samtidig med at de starter skoleåret med utarbeidelse av årsplaner osv, må dette arbeidet strekke seg over noe tid. Muntlig halvårsvurdering gis i forbindelse med utviklingssamtaler som gjennomføres i januar/februar jfr. vurderingshjulet. Alle samtaler skal være gjennomført innen 1.mars jfr årshjulet for personalet. For at lærerne skal ha mulighet til å gjennomføre både elevsamtale og utviklingssamtale med alle elevene må dette strekke seg over noe tid. Fylkesmannen tar dette til orientering. Vi forstår skolens intensjon med elevsamtalene på de ulike trinn på høsten og på våren, men mener samtidig at disse samtalene ikke ivaretar kravet i forskriften 3-13 fjerde ledd om halvårsvurdering. Vi mener fortsatt at skolen må få på plass en praksis som sikrer halvårsvurdering i alle fag også ved slutten av opplæringsåret på årstrinnet for fag som ikke blir avsluttet. Det varslede pålegget knyttet til dette rettskravet opprettholdes derfor. Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er ikke oppfylt. 20

21 Rettslig krav 12 Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. Fylkesmannens undersøkelser Vår vurdering av dette baserer seg først og fremst på de eksemplene vi har mottatt. Her framkommer det av årsrapportene at det er gjort vurderinger av både mål og tiltak. I denne sammenheng gjelder det vurderingen om årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling utfra målene i IOP. Vi ser av årsrapportene at det er gjort vurderinger, men mener disse bare i liten grad viser utviklingen relatert til målene som er satt i IOP. Vi ønsker også å kommentere at det til slutt i mange av årsrapportene fra forrige skoleår er ført inn i egen rubrikk behov for endringer i mål og tiltak. Det er ikke lett å se sammenhengen mellom denne informasjonen og de mål og tiltak som er skissert i IOPen som gjelder skoleåret 2015/16. Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er ikke oppfylt. 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rettslig krav 13 Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen 21

22 må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte slik at lærerne vurderer systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Rektor sier i sin EVS at det gjennomføres ulike kartlegginger i løpet av skoleåret, der lærere vurderer om elevene har tilfredstillende utbytte av opplæringen. Eksempelvis gjelder dette prøver i regi av læreverk slik som Faktor. Her kan man skrive ut detaljerte oversikter over hva elevene har fått til. Disse resultatene kan overføres til VOKAL. Resultatene fra nasjonale prøver brukes aktivt på 8. og 9.trinn. Det gjennomføres også i følge rektors EVS større skriftlige arbeid og tverrfaglige prosjekter, som gir lærerne god oversikt over elevenes kompetanse. Kartlegginger er etter vår vurdering ingen absolutt forutsetning for å gjøre systematiske og løpende vurderinger av elevenes utbytte, men det er gjerne en forutsetning for god tilpasset opplæring å kjenne til elevenes faglige utgangspunkt. Av skolens håndbok framgår det at rådgiveren (en faglig kartlegging for alle elevene i matematikk, norsk og engelsk) skal gjennomføres for alle elevene tidlig i september. Kontaktlærere skal sørge for at den gjennomføres og at den blir rettet. Deretter lages det egen profil for alle elevene. Det skal videre gjennomføres en klassevis oppsummering og formidling av resultatene til teamene. I intervju ble vi fortalt at rådgiveren har blitt gjennomført tidligere, men at dette ikke er praksis i dag og at det nå er et ønske om i stedet å bruke kartleggeren (også det en kartlegging i matematikk, norsk og engelsk). Denne har imidlertid ikke blitt tatt i bruk som kartlegging for alle p.g.a. problemer med pålogging i Feide. Den mest konkrete beskrivelsen vi har fått av den systematiske kartlegging som gjøres på skolen er i tillegg til nasjonale prøver på 8. og 9. trinn at Myhre-testen (matematikk) gjennomføres på 8. trinn. Dessuten har vi fått inntrykk av at kartleggeren blir gjennomført når den tilpassing læreren gjør i forhold til elevene ikke hjelper. Vår vurdering av dette er derfor at skolen framstår med et ønske om å være systematisk i dette arbeidet, men har etter vår oppfatning ikke greid å vise at det finnes en systematisk kartlegging av elevenes faglige forutsetninger. De kartlegginger som skolen har operert med, og som den ønsker å operere med, er uansett ikke dekkende for alle fag og trinn. Gjennom den løpende underveisvurdering får lærerne kjennskap til elevenes kompetanse og forutsetning for å ha et tilfredsstillende utbytte. Lærerne er verken i sine egenvurderinger eller gjennom det de har sagt i intervju entydige i uttalelsene om og på hvilken måte informasjonen fra underveisvurderingen systematisk og løpende blir brukt til å vurdere om elevene har tilfredstillende utbytte av opplæringen eller ikke. Lærerne opererer med prøver, tester, innleveringer og annet skriftlig og muntlig arbeid som både blir vurdert og som kan være grunnlag for vurdering av om elevenes utbytte er tilfredsstillende. Vi har imidlertid ikke fått beskrevet at og evt. hvordan dette systematisk gjøres. Også prøver som læreverk legger opp til kan etter vår vurdering være egnet som en slik systematisk og løpende vurdering av utbyttet. Dette forutsetter imidlertid igjen både at læreverk benyttes i faget, og at det læreverket som benyttes har disse redskapene. Vi har ingen oversikt over de enkelte læreverkene skolen benytter, ei heller om alle har denne type prøver. Skolen har heller ikke vist at denne type vurdering og kartlegging er en innarbeidet framgangsmåte som sannsynliggjør at det systematisk og løpende vurderes om elevene har et tilfredsstillende utbytte. Dette vil etter vår 22

23 oppfatning kunne føre til at elevers faglige utfordringer kan bli oversett og/eller ikke tatt tak i av skolen på en forsvarlig måte. Skolen ved rektor sier i sin tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport: Koordinator har faste møter med rådgiver ved PPT annenhver uke. I tillegg har koordinator jevnlige møter med rådgiver ved behov. Dette for å støtte lærerne i arbeidet med elevenes læringstrykk. Pga. at elevene ikke har fått feide-pålogging, kan ikke Kartleggeren gjennomføres for alle elevene. Dette pga. elevene må ha en unik epostadresse. Det er planlagt at Kartleggeren skal gjennomføres for alle elevene i fagene matematikk, engelsk og norsk. Resultatene skal også overføres til VOKAL, slik at disse resultatene kan sees i sammenheng med annen kartlegging av eleven. Fra skolestart i august 2016 vil alle elevene på ungdomstrinnet være over på nytt IKT-system som vil støtte Feide-pålogging. Kartleggeren gjennomføres i dag av alle elevene som lærere er usikre på om de har tilfredsstillende læringsutbytte. Dette gjøres av koordinator. Pr i dag har kooridnator hatt møte med alle kontaktlærerne på 8.trinn og på 9.trinn med gjennomgang av elevlistene og hvilke elever som ikke har et tilfredsstillende læringsutbytte. Denne praksisen er innarbeidet, men ikke nedskrevet i håndboka eller årshjulet. Personalet ved skolen kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen om at vi ikke systematisk arbeider med å vurdere om elevene har et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Noen av de tiltakene som gjennomføres på 8. og 9.trinn er: Carlsten-testen Orddiktater (Ny giv) Skrive alfabetet Lyttetester Myre-test Kapitteltester i regi av Faktor Gangetester Skrivedager Fagdager i engelsk, matematikk og norsk Muntlige fremlegg i ulike fag Praktiske og teoretiske prøver i mat og helse Tverrfaglige prosjekter i forbindelse med internasjonal dag, rus og uke 6. Nasjonale prøver + mer På høsten i 8.trinn gjennomføres en lokal undersøkelse «Min skolesituasjon». Denne gjennomføres av rådgiver. Her blir elevene spurt om hvordan overgangen til ungdomstrinnet har vært, hvordan det går i fagene og i forhold til støtte og trivsel. Elever svarer med navn, de som svarer negativt på undersøkelsen, blir fulgt opp av rådgiver med samtale. Det utarbeides sosiogram på bakgrunn av elevenes svar. Resultatene fra undersøkelsen gis til elever og lærere samtidig. Kontaktlærerne tar dette opp på foreldremøte i januar/februar. Resultatene blir også tatt opp på det tverrfaglige teamet. Det gjennomføres lokale mobbeundersøkelser for 8. og 9.trinn i januar/februar. Elevene på 10.trinn deltar på elevundersøkelsen. Resultatene brukes klassevis, på teamene og i personalet for å ivareta elevene og sikre at de har et godt psykososialt arbeidsmiljø. Det er innarbeidet praksis ved skolen om at lærere kontakter koordinator og ledelsen, når de er bekymret for læringsutbytte til elever. Alle bekymringer tas opp til diskusjon på ledermøtene. 23

24 Det er også innarbeid praksis om at rektor orienterer foresatte på foreldremøtene på høsten, om at de må ta kontakt med kontaktlærer eller ledelsen, hvis de er usikre på om eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fylkesmannen tar skolens tilbakemelding til orientering. Som det framgår av våre vurderinger både knyttet til dette og andre rettslige krav, har vi gjennom tilsynet fått et klart inntrykk av at det foregår mye arbeid som også kan bidra til å gi opplyninger om elevenes utbytte av opplæringen. Vi kan derfor også langt på vei forstå at personalet gir uttrykk for at de ikke kjenner seg igjen i at de ikke jobber systematisk i forhold til dette. Samtidig har skolen erkjent at et av de mest konkret bekrevne tiltakene i håndboka, ment for å sikre seg at alle elevenes kartlegges i fagene norsk, matematikk og engelsk, ikke gjennomføres pr. i dag. I forhold til de andre tiltakene er det heller ikke beskrevet noen klar forventning til hva som skal gjennomføres og hvordan konkret oppfølging skal være. Det er derfor fortsatt vår oppfatning at vi ikke har fått formidlet en kjent og samtidig innarbeidet framgangsmåte for hvordan skolen, og ikke hver enkelt lærer, systematisk og løpende vurderer om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Det meste av det som framkommer i skolens tilbakemelding mener vi allerede er gjort kjent for oss. Samtidig er dette tiltak som vi verken fikk beskrevet en entydig praksis på, ei heller fant en godt beskrevet framgangsmåte for i skolens dokumenter (håndbok/årshjul). Det varslede pålegg opprettholdes. Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er ikke oppfylt. Rettslig krav 14 Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være kjent og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. 24

25 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Undersøkelsene knyttet til dette kravet tar utgangspunkt først og fremst i rektors EVS og det som er kommet fram i intervju. Det henvises i stor grad til kartleggern som redskap når lærere er bekymret for om elevenes utbytte av opplæringa er tilfredsstillende. Vi har fått et klart inntrykk av at lærerne tar kontakt med spespedkoordinator når de er usikre på om en elev har et tilfredsstillende læringsutbytte. Dette er vår oppfatning, på tross av at vi mener det ikke er innarbeidet gode nok framgangsmåter for å vurdere nettopp om alle barn har tilfredsstillende utbytte. Vi mener altså at når det blir stilt spørsmål ved en elevs utbytte blir dette tilfredsstilende håndtert av skolen. Utgangspunktet for dette arbeidet er spespedhjulet. Dersom resultatene av kartleggern viser at eleven ikke har tilfredsstillende utbytte, diskuteres gjerne resultatet av disse kartleggingene. Ved avvik igangsettes tiltak som f.eks justering av arbeidsmengde og/eller vanskelighetsgrad, andre arbeidsmåter eller tilpasset arbeidsplan. Om dette ikke fungerer blir det vurdert om en skal gå videre i forhold til henvisning til PPD. Det er også kommet fram i intervju at avdelingsleder med spes.ped.koordinerende ansvar selv gjennomfører kartleggern og følger resultatene opp overfor elever og foresatte, i samarbeid med kontaktlærer. Vi mener det er en innarbeidet framgansmåte når det gjelder å prøve ut tiltak for elever som det er erkjent at ikke har et tilfredsstillende utbytte av opplæringa. Samtidig er vår oppfatning at dette arbeidet er personavhengig og basert på at spes.ped.koordinator er til stede og har kapasitet til å ta tak i dette. Dette arbeidet bør etter vår oppfatning derfor gis flere bein å stå på, slik at det kan ivaretas på en forsvarlig måte også når uforutsette hendelser og situasjoner evt. oppstår. Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er oppfylt. Rettslig krav 15 Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en fremgangsmåte som er kjent og innarbeidet blant lærerne slik at de vurderer og melder behov for spesialundervisning. 25

26 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger I forbindelse med rettskrav 14 har vi konkludert med at kravet er oppfylt, på tross av at vi mener at rettskrav 13 ikke er oppfylt. I våre vurderinger av om retten til spesialundervisning sikres forutsetter vi, jf. kommentarene til rettskravet, at dette i denne sammenheng gjelder de elevene det er igangsatt tiltak for etter at dette er blitt vurdert som nødvendig av skolen. I praksis mener vi her de elevene som skolen i henhold til spespedhjulet har bekymring eller uro for med tanke på utbyttet av opplæringa. For disse elevene har vi på en tilfredsstillende måte fått godtgjort at skolen har en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at skolen også vurderer om det er behov for spesialundervisning. Deler av vår begrunnelse for dette er den samme som i forbindelse med rettskrav 14. Dette innebærer også at spespedhjulet er grunnlaget for arbeidet, bl.a. at ytterligere kartlegging, obeservasjon og samtale med foresatte og PPD gjennomføres. Vi er usikre på hvordan evt. erkjennelse av at en elev ikke har tilfredsstillende utbytte i praktisk estetiske fag,, følges opp. Vi har kommentert et av eksemplene på enkeltvedtak som berører. Her gir vi også uttrykk for tvil knyttet til innholdet i spesialundervisningen når nettopp det er blitt resultatet i etterkant av vurderingen av tilfredsstillende utbytte som er gjort. I forhold til dette bør skolen i alle fall tydeliggjøre sin framgansmåte. Vi mener også at det er samme sårbarhet knyttet til vurderingen av spesialundervisning som det er når det gjelder vurdering og igangsetting av tiltak/tilpassing for å forsøke å gjøre utbyttet tilfredsstillende for eleven. Spes.ped.koordinator er gitt hovedansvar og oppfattes i praksis å være den som utgjør skolens R-team, jf. spespedhjulet. Våre vurderinger er likevel at det er sannsynliggjort at dette rettskravet er ivaretatt. Skolen ved rektor sier i sin tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport: Koordinator har faste møter med skolens rådgiver ved PPT annen hver uke. Her tas det opp eventuelt bekymringer lærere har meldt inn om elevers manglende læringstrykk. Dette for at rådgiver skal kunne være med å gi god veiledning i forhold til tilpasset opplæring på et tidlig tidspunkt. Skolen har et godt samarbeid med PPT i Harstad. På møtene følges også opp saker som omhandler elever som har spesialundervisning jfr Skolens ressursteam består av koordinator, rådgiver, avdelingsleder og rektor. Hele ledelsen sitter i ressursteamet. Her drøftes alle elever som lærerne er usikre på om de har tilfredsstillende utbytte. Ressursfordeling og organisering av tilpasset opplæring og spesialundervisning diskuteres jevnlig. Hele ledergruppen er delaktig i dette for at vi blant annet skal kunne ivareta de ulike elevene ved fravær i ledergruppen. Det gjennomføres også månedlige møter i skolens tverrfaglige team. Her møtes helsesøstrene, kommunepsykolog, rådgiver ved PPT og skolens ledelse. Her drøftes elever som har utfordringer sosialt eller faglig, klasser og skolen som helhet. Her kan kontaktlærere melde inn saker, som de kan være med å få drøftet i det tverrfaglige teamet. Fylklesmannen tar dette til orientering. Skolen ved rektor konkretiserer i sin tilbakemelding hvordan skolens R-team fungerer, og utrykker på den måten bl.a. at skolen er uenig i Fylkesmannens oppfatning av sårbarhet knyttet til skolens arbeid med dette temaet. Det er ikke varslet pålegg knyttet til dette rettslige kravet. 26

27 Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er oppfylt. 6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rettslig krav 16 Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må en innarbeidet fremgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven [ 2-8 eller 3-12]. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Kommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte som sikrer dette. Fylkesmannens undersøkelser Rektor sier i sin EVS at migrasjonsrådgiver i kommunen gjennomfører kartlegging i forbindelse med mottakssamtale. Utover dette gjennomføres det jevnlige kartlegginger av elevene. De minoritetsspråklige elevene ved Seljestad ungdomsskole går i egen mottaksklasse. Det er kontaktlærer for denne klassen som er ansvarlig for at Udirs kartleggingsverktøy benyttes i henhold til Harstad kommunes plan for flerspråklige elever. Det overordnede ansvaret for oppfølging av disse barna ved skolen er tillagt en av avdelingslederne. Skolens plan for arbeid med minoritetsspråklige elever framgår av håndboka for Seljestad ungdomsskole. Den beskriver etter vår vurdering på en tydelig måte saksgangen knyttet til minoritetsspråklige elever som har behov for særskilt språkopplæring. Rektor sier imidlertid videre i sin EVS at det ikke gis tilbud om morsmålsopplæring i Harstad kommune. Fra dette skoleåret gis det tilbud om tospråklig fagopplæring i. De tospråklige faglærerne underviser ved de skolene i kommunen som har elever med disse språkene. I samråd med lærerne, 27

28 koordinator og skolens ledelse, er det gitt tilbud om tospråklig fagopplæring til elever med behov for dette. De fleste elevene har i samråd med foresatte takket ja til tilbudet. Også kommunens plan for opplæring av flerspråklige barn viser til at det for inneværende skoleår ikkje blir gitt tilbud om morsmålsopplæring. Denne var i følge planen lagt til ettermiddagstid, men er fra skoleåret 2015/16 erstattet av tospråklig fagopplæring lagt innenfor ordinær undervisningstid. Det er i intervju blitt bekreftet at dette er blitt kommunens og skolens gjeldende praksis. Vår vurdering er på bakgrunn av den informasjonen vi har at det rettslige kravet ikkje er oppfylt når det gjelder å siker at det i den innarbeidede framgangsmåten også blir vurdert om eleven har behov for morsmålsopplæring. Skolen ved rektor sier i sin tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport: For elever som ikke snakker norsk eller engelsk, vurderes det behov for tospråklig faglærer/språkassistent ved oppstart. Dette har vært gjort i forhold til elever som snakker. Imidlertid har ikke skolen klart å skaffe språkassistent i alle språk vi har hatt behov for. Fylkesmannen tar dette til orientering. Skolen har imidlertid ikke vist at den har en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elever med rett til særskilt norskopplæring også har behov for morsmålsopplæring. Vi opprettholder derfor vårdt varsel knyttet til dette rettskravet. Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er ikke oppfylt. Rettslig krav 17 Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven 2-8. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette. 28

29 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Her viser rektor til kommunens plan, til håndboka for de ansatte og til årshjulet. Av planen for arbeid med minoritetsspråklige elever i skolens håndbok, framgår det at skolen skal bruke Udirs kartleggingsverktøy og at kartlegging underveis skal skje minimum to ganger pr. semester. Fylkesmannen har fått tilsendt et eksempel på enkeltvedtak og en indivduelt tilpasset plan for en elev med behov for særskilt norskopplæring. I tillegg har rektor fortalt at det gjennomføres kartlegginger underveis, og at skolen tilstreber å gjøre dette 4 ganger i året slik det framkommer både av Udirs og av skolens egen tilpassede plan for arbeid med minoritetsspråklige elever. Det framgår av enkeltvedtaket om særskilt norskopplæring at slik kartlegging også skal skje underveis. Målet er i følge rektor at også disse kartlegginger skal legges inn i VOKAL (skolens system for vurdering og kartlegging), men disse kartleggingene blir foreløpig gjort på papir i egne kartleggingshefter. På bakgrunn av den samlede tilgjengelige informasjon knyttet til skolens ivaretakelse av dette rettskravet mener vi at skolen har en innarbeidet framgangsmåte. Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er oppfylt. 7. Pålegg som kan bli vedtatt Fylkesmannen har i kapitlene 3 til og med 6 konstatert lovbrudd. I denne rapporten gis Harstad kommune frist til å rette det ulovlige forholdet, jf. kommuneloven 60 d. Frist for retting er Kommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at det ulovlige forholdet er rettet og en redegjørelse for hvordan lovbruddet er rettet. Dersom forholdet ikke rettes innen den fastsatte rettefristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i denne rapporten: Skolens arbeid med opplæring i fag 1. Harstad kommune må sørge for at det lokale arbeidet med læreplaner ved Seljestad ungdomsskole oppfyller kravene i opplæringsloven 2-3 eller 3-4, jf. forskrift til opplæringsloven 1-1 eller 1-3, 3-1 og

30 Harstad kommune må i denne forbindelse se til at: a. Rektor sikrer at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet/faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. 2. Harstad kommune må sørge for at arbeidet med individuelle opplæringsplaner ved Seljestad ungdomsskole er i samsvar med opplæringsloven 5-1 og 5-5. Harstad kommune må i denne forbindelse se til at: a. Innholdet i IOP samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, herunder når det er gjort avvik fra LK06 b. Skolen har en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 3. Harstad kommune må sørge for at den individuelle underveisvurderingen ved Seljestad ungdomsskole bidrar til at elevene får realisert sine muligheter til å nå målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5 og forskrift til opplæringsloven 3-1, 3-2, 3-11, 3-12 og Harstad kommune må i denne forbindelse se til at: a. Elevene fra og med 8. trinn får halvårsvurdering uten karakter - midt i opplæringsperioden i alle fag - på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet b. Skolen har en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 4. Harstad kommune må sørge for at Seljestad ungdomsskole sikrer at den enkelte elevs utbytte av opplæringen blir systematisk vurdert og fulgt opp, jf. opplæringsloven 1-3, 5-1, 5-4 og 5-5 og forskrift til opplæringsloven Harstad kommune må i denne forbindelse se til at: a. Skolen har en implementert rutine for å sikre at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. 30

31 Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 5. Harstad kommune må sørge for at Seljestad ungdomsskole sikrer at elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål, får vurdert sitt behov for særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven 2-8. Harstad kommune må i denne forbindelse se til at: a. Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring når eleven har behov for særskilt norskopplæring. 8. Kommunens frist til å rette Som nevnt i kapittel 7 ovenfor er kommunen gitt frist for å rette de ulovlige forholdene som er konstatert i denne rapporten. Frist for tilbakemelding er Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Svein Arild Jakobsen Eivind Bratsberg 31

32 Vedlegg dokumentasjonsgrunnlaget: 32

33 33

34 Intervjuer: Det ble gjennomført intervjuer med rektor, to avdelingsledere (deriblant spesialpedagogisk koordinator), utvalgte faglærere på 8. og 9. trinn og med to grupper utvalgte elever. 34

Til Karasjok kommune. v/rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Karasjok kommune Karasjok skole

Til Karasjok kommune. v/rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Karasjok kommune Karasjok skole Til Karasjok kommune v/rådmann FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Karasjok kommune Karasjok skole 20. mai 2015 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Skolebasert vurdering. Bergen kommune Byrådsavdeling Barnehage og skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Skolebasert vurdering. Bergen kommune Byrådsavdeling Barnehage og skole Bergen kommune Byrådsavdeling Barnehage og skole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Skolebasert vurdering Bergen kommune - Mjølkeråen skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Oslo kommune Trosterud skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Oslo kommune Trosterud skole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Oslo kommune Trosterud skole 26. juni 2015 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 5 2. Om tilsynet med Oslo kommune Trosterud

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Farsund kommune ved rådmann Postboks Farsund

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Farsund kommune ved rådmann Postboks Farsund Farsund kommune ved rådmann Postboks 100 4552 Farsund TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Farsund kommune Farsund barne- og ungdomsskole skole Innholdsfortegnelse Sammendrag...

Detaljer

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 - Opplæringsloven - Pålegg om retting - Vegårshei kommune

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 - Opplæringsloven - Pålegg om retting - Vegårshei kommune Utdannings- og barnehageavdelingen Vegårshei kommune 4985 Vegårshei Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/1606 / FMAAIMS 29.06.2015 Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 - Opplæringsloven

Detaljer

Endefig 11LSYNSRAPPORT

Endefig 11LSYNSRAPPORT å: åg Fylkesmannen i Buskerud Endefig 11LSYNSRAPPORT Tilsyn med skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen Buskerud Fylkeskommune - Eiker videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning.....3

Detaljer

Endehg TILSYNSRAPPO RT

Endehg TILSYNSRAPPO RT Fylkesmannen -, ibuskerud Endehg TILSYNSRAPPO RT Tilsyn med skolens arbeid med elevens utbytte av opplaeringen Buskerud fylkeskommune Gol vidaregåande skule Innholdsfortegnelse 1. Innledning..... 3 2.

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Balsfjord kommune Storsteinnes skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Balsfjord kommune Storsteinnes skole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Balsfjord kommune Storsteinnes skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Balsfjord kommune Storsteinnes skole...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Skolebasert vurdering. Alta kommune Sandfallet ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Skolebasert vurdering. Alta kommune Sandfallet ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Skolebasert vurdering Alta kommune Sandfallet ungdomsskole 26.06. 2015 Innholdsfortegnelse: Sammendrag... 3 1. Innledning... 5 2. Om tilsynet

Detaljer

Vadsø kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vadsø kommune - Vadsø barneskole

Vadsø kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vadsø kommune - Vadsø barneskole Vadsø kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Vadsø kommune - Vadsø barneskole 18.04.2017 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

Leka kommune 7994 Leka TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Leka kommune Leka barne- og ungdomsskole

Leka kommune 7994 Leka TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Leka kommune Leka barne- og ungdomsskole Leka kommune 7994 Leka TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Leka kommune Leka barne- og ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Leka kommune Leka barne-

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Måsøy kommune Havøysund skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Måsøy kommune Havøysund skole FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Måsøy kommune Havøysund skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2.

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Oslo kommune Vetland skole og ressurssenter for hørselshemmede

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Oslo kommune Vetland skole og ressurssenter for hørselshemmede TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Oslo kommune Vetland skole og ressurssenter for hørselshemmede 17. desember 2015 2 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning...

Detaljer

Porsanger kommune. v/ rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Porsanger kommune Lakselv ungdomsskole

Porsanger kommune. v/ rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Porsanger kommune Lakselv ungdomsskole Porsanger kommune v/ rådmann TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Porsanger kommune Lakselv ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

ERKLÆRING OM RETTING AV LOVBRUDD AVDEKKET I NASJONALT TILSYN, VEGÅRSHEI KOMMUNE, VEGÅRSHEI SKULE.

ERKLÆRING OM RETTING AV LOVBRUDD AVDEKKET I NASJONALT TILSYN, VEGÅRSHEI KOMMUNE, VEGÅRSHEI SKULE. Fylkesmannen i Aust Agder, utdannings og justis avdelingen Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Vegårshei kommune Molandsveien 11 4985 Vegårshei Telefon: 37 17 02 00 Telefax: 37 17 02 01 E-post: post@vegarshei.kommune.no

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Froland kommune Froland skole. TIL: Froland kommune KONTAKTPERSON I KOMMUNEN:

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Froland kommune Froland skole. TIL: Froland kommune KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Froland kommune Froland skole TIL: Froland kommune KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Kommunalsjef Rune Kvikshaug-Taule FYLKESMANNENS TILSYNSGRUPPE:

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Forvaltningskompetanse - avgjørelser om særskilt tilrettelegging

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Forvaltningskompetanse - avgjørelser om særskilt tilrettelegging TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Forvaltningskompetanse - avgjørelser om særskilt tilrettelegging Eigersund kommune Grøne Bråden skole 1 Innhold: 1. Innledning... 4 2.

Detaljer

Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Gjerdrum kommune Gjerdrum barneskole

Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Gjerdrum kommune Gjerdrum barneskole Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Gjerdrum kommune Gjerdrum barneskole 20. februar 2015 2 Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2.

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Namsskogan kommune 7890 Namsskogan ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Namsskogan kommune - Namsskogan skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning...

Detaljer

SKOLENS ARBEID MED OPPLIERINGEN I FAG

SKOLENS ARBEID MED OPPLIERINGEN I FAG Egenvurdering av regelverksetterlevelse For lærergruppen SKOLENS ARBEID MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN ( Som et alternativ til dette skjemaet kan det web-baserte verktøyet RefLex benyttes (Se varselbrevet

Detaljer

Hasvik kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Hasvik kommune - Hasvik skole

Hasvik kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Hasvik kommune - Hasvik skole Hasvik kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Hasvik kommune - Hasvik skole Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Hasvik

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Oslo kommune Oslo Handelsgymnasium

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Oslo kommune Oslo Handelsgymnasium TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Oslo kommune Oslo Handelsgymnasium 24. februar 2015 2 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 5 2. Om tilsynet

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt språkopplæring Stor- Elvdal kommune Stor-Elvdal ungdomsskole Arkivkode: 14/4420

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT A Skolens arbeid med elevenes utbytte av Opplæringen B Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Lund kommune Lund ungdomsskole 13.06.2016 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Lillehammer

Detaljer

Fylkesmannen i Troms Romssa Fylkkama nni TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Nordreisa kommune Storslett skole

Fylkesmannen i Troms Romssa Fylkkama nni TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Nordreisa kommune Storslett skole Fylkesmannen i Troms Romssa Fylkkama nni TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Nordreisa kommune Storslett skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2.

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Lillehammer kommune - Ekrom skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Lillehammer kommune - Ekrom skole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Lillehammer kommune - Ekrom skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Lillehammer kommune Ekrom

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolens forvaltningskompetanse Hå kommune Varhaug skule Dato: 23.06.2017 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Kautokeino kommune ved rådmann Bredbuktsnesveien 6 9520 Kautokeino FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Kautokeino

Detaljer

Endelig tilsynsrapport Kautokeino barneskole

Endelig tilsynsrapport Kautokeino barneskole Kautokeino kommune ved rådmann Bredbuktsnesveien 6 9520 Kautokeino FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Endelig tilsynsrapport Kautokeino barneskole Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Rauma kommune ved rådmann Oddbjørn Vassli Vollan 8A 6300 Åndalsnes ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Rauma kommune - Åndalsnes ungdomsskole Sak 2017/320 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Horten kommune ved rådmannen 3191 Horten TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging

Horten kommune ved rådmannen 3191 Horten TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Horten kommune ved rådmannen 3191 Horten TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Horten kommune - Borre ungdomsskole Januar - mai 2015 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Skjervøy kommune Skjervøy ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Skjervøy kommune Skjervøy ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Skjervøy kommune Skjervøy ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Skjervøy kommune Skjervøy

Detaljer

Endelig tilsynsrapport

Endelig tilsynsrapport Endelig tilsynsrapport Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Fauske kommune Finneid skole 10.12.14 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 5 2. Om tilsynet med Fauske kommune

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Orerønningen ungdomsskole Postboks 10 3191 Horten ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Horten kommune Orerønningen ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Nord-Aurdal

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Karmøy kommune - Åkra ungdomsskole A Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen B Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging 1 Innhold 1. Om tilsynet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Fredrikstad kommune Nøkleby skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Fredrikstad kommune Nøkleby skole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering Fredrikstad kommune Nøkleby skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Etnedal kommune Etnedal skule

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Etnedal kommune Etnedal skule TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Etnedal kommune Etnedal skule 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Etnedal kommune Etnedal skule... 4 2.1 Fylkesmannen fører

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Fet kommune Hovinhøgda skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Fet kommune Hovinhøgda skole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Fet kommune Hovinhøgda skole 13. april 2016 2 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 3. Hovinhøgda skole...

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Flatanger kommune Rådmann Rune Strøm 7770 Flatanger ENDELIG TILSYNSRAPPORT av 1.2.2016 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Flatanger kommune - Lauvsnes skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vestre Toten kommune ved rådmann Bjørn Fauchald postboks 84, 2831 Raufoss

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vestre Toten kommune ved rådmann Bjørn Fauchald postboks 84, 2831 Raufoss Vestre Toten kommune ved rådmann Bjørn Fauchald postboks 84, 2831 Raufoss TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Vestre Toten kommune Raufoss ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Rygge kommune Halmstad barne- og ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Rygge kommune Halmstad barne- og ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, skolebasert vurdering og kommunens forsvarlige system for å vurdere og å følge opp kravene Rygge kommune Halmstad barne- og ungdomsskole

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT SAMISKE ELEVERS RETTIGHETER ETTER OPPLÆRINGSLOVEN RANA KOMMUNE 18.07.2014 Innhold 1. Tema for tilsynet... 3 2. Gjennomføringen av tilsynet... 3 3. Det som er kontrollert i tilsynet...

Detaljer

Identitet; Opprettet; Utarbeidet av Godkjent av; Utgave nr; Dato: Ls-r-01 01.01.2013 PL OK-sjef 2 01.08.2014

Identitet; Opprettet; Utarbeidet av Godkjent av; Utgave nr; Dato: Ls-r-01 01.01.2013 PL OK-sjef 2 01.08.2014 Ls-r-01 01.01.2013 PL OK-sjef 2 01.0.2014 Innhold HENSIKT... 2 OMFANG... 2 GRUNNLAGSINFORMASJON... 2 Underveisvurdering... 2 Underveis- og sluttvurdering i... 2 ARBEIDSBESKRIVELSE... 3 Ansvar... 3 Arbeidets

Detaljer

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes.

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes. Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes. Felles nasjonalt tilsyn- «Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa» Bjugn kommune, Botngård skole

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole...

Detaljer

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer: Hva er FNT? Felles nasjonalt tilsyn vil si at alle fylkesmennene fører tilsyn med det samme temaet Perioden er 2014-2017 Utdanningsdirektoratet har ansvaret for tilsynsopplegget og fylkesmennene gjennomfører

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging

Fylkesmannen i Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Fylkesmannen i Vest-Agder Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Felles nasjonalt tilsyn 2015 Kvinesdal kommune Liknes skole og

Detaljer

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Sør-Varanger kommune ved rådmann FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Sør-Varanger kommune - Bjørnevatn skole 26.05. 2016 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Nord-Odal kommune Postmottak Herredsvegen 2 2120 SAGSTUA Vår dato Vår referanse 21.03.2017 2017/895 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Anne Lise Slåtsveen Feiring, 62 55 14 17 632.0

Detaljer

Snåsa kommune 7760 Snåsa TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Snåsa kommune - Snåsa skole

Snåsa kommune 7760 Snåsa TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Snåsa kommune - Snåsa skole Snåsa kommune 7760 Snåsa TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Snåsa kommune - Snåsa skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Snåsa

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Dok.id.: 2.1.1.2.3.8 VP-S-Retningslinjer for vurdering Skrevet av: Anne Fjellanger Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord Versjon: 1.00 Gjelder fra: 12.08.2014 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 10

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nordland fylkeskommune Sandnessjøen videregående skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nordland fylkeskommune Sandnessjøen videregående skole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Nordland fylkeskommune Sandnessjøen videregående skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vegårshei kommune - Vegårshei skule. Vår referanse: 2014/1606

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vegårshei kommune - Vegårshei skule. Vår referanse: 2014/1606 Utdannings- og barnehageavdelingen TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Vegårshei kommune - Vegårshei skule Vår referanse: 2014/1606 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Inger

Detaljer

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer: Hva er FNT? Felles nasjonalt tilsyn vil si at alle fylkesmennene fører tilsyn med det samme temaet Perioden er 2014-2017 Utdanningsdirektoratet har ansvaret for tilsynsopplegget og fylkesmennene gjennomfører

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Nord-Aurdal kommune

Detaljer

TILSYNSRAPPORT LOKALT ARBEID MED LÆREPLANER OG SKOLEBASERT VURDERING. Lebesby kommune Kjøllefjord skole

TILSYNSRAPPORT LOKALT ARBEID MED LÆREPLANER OG SKOLEBASERT VURDERING. Lebesby kommune Kjøllefjord skole FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI TILSYNSRAPPORT LOKALT ARBEID MED LÆREPLANER OG SKOLEBASERT VURDERING Lebesby kommune Kjøllefjord skole 1 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Kommunen sitt ansvar...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Fredrikstad kommune Gudeberg barne- og ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Fredrikstad kommune Gudeberg barne- og ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering Fredrikstad kommune Gudeberg barne- og ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2.

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Fagerheim skole Postboks 10 3191 Horten ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Horten kommune Fagerheim skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4

Detaljer

Endelig TILSYNSRAPPORT

Endelig TILSYNSRAPPORT Endelig TILSYNSRAPPORT Tilsyn med skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen Ringerike kommune Veienmarka ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse... 1 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Ringerike

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolenes gjennomføring av nasjonale prøver Kautokeino kommune. Maze skole, Kautokeino barneskole, Kautokeino ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Skolenes gjennomføring av nasjonale prøver Kautokeino kommune. Maze skole, Kautokeino barneskole, Kautokeino ungdomsskole Kautokeino kommune ved rådmannen Bredbuktnesveien 6 9520 Kautokeino TILSYNSRAPPORT Skolenes gjennomføring av nasjonale prøver 2014 I Kautokeino kommune Maze skole, Kautokeino barneskole, Kautokeino ungdomsskole

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Hof kommune Hof skole Vår ref: 2014/1568 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Hof kommune

Detaljer

Tana kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Tana kommune - Tanabru skole

Tana kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Tana kommune - Tanabru skole Tana kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Tana kommune - Tanabru skole 10.04.2017 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Oppland fylkeskommune Postboks 988 2626 Lillehammer Tilsynsperiode: juni 2014 oktober 2014 TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Oppland fylkeskommune Hadeland videregående

Detaljer

Namsos kommune Postboks 333 Sentrum 7801 Namsos TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Namsos kommune - Vestbyen skole

Namsos kommune Postboks 333 Sentrum 7801 Namsos TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Namsos kommune - Vestbyen skole Namsos kommune Postboks 333 Sentrum 7801 Namsos TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Namsos kommune - Vestbyen skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag...3 1. Innledning...4

Detaljer

Revidert august 2015 RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS

Revidert august 2015 RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS 1 FORORD Retningslinjer for vurdering bygger på kapittel 3 i forskrift til friskolelova og gjelder hele løpet i videregående opplæring.

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Spydeberg kommune Spydeberg ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Spydeberg kommune Spydeberg ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Spydeberg kommune Spydeberg ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Spydeberg

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Finnmark fylkeskommune Kirkenes videregående skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Finnmark fylkeskommune Kirkenes videregående skole Til Finnmark fylkeskommune v/ fylkesrådmannen TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Finnmark fylkeskommune Kirkenes videregående skole 27.05. 2016 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag...

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Åssiden videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

Endelig TILSYNSRAPPORT

Endelig TILSYNSRAPPORT Endelig TILSYNSRAPPORT Tilsyn med skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen Nore og Uvdal kommune Rødberg skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Nore og Uvdal kommune

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Aust-Agder fylkeskommune Arendal videregående skole. TIL: Aust-Agder fylkeskommune

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Aust-Agder fylkeskommune Arendal videregående skole. TIL: Aust-Agder fylkeskommune TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Aust-Agder fylkeskommune Arendal videregående skole TIL: Aust-Agder fylkeskommune VÅR REFERANSE: 2016/10197 KONTAKTPERSON I FYLKESKOMMUNEN:

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Tønsberg kommune Byskogen skole. Vår ref: 2014/6998

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Tønsberg kommune Byskogen skole. Vår ref: 2014/6998 TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Tønsberg kommune Byskogen skole Vår ref: 2014/6998 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Tønsberg kommune

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Spydeberg kommune Hovin skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Spydeberg kommune Hovin skole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Spydeberg kommune Hovin skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Spydeberg kommune

Detaljer

Finnmark fylkeskommune v/fylkesrådmann TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Finnmark fylkeskommune Hammerfest videregående skole

Finnmark fylkeskommune v/fylkesrådmann TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Finnmark fylkeskommune Hammerfest videregående skole Finnmark fylkeskommune v/fylkesrådmann TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Finnmark fylkeskommune Hammerfest videregående skole 22. januar 2015 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Høylandet kommune Høylandet skole Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Høylandet

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder. Utdannings- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

Fylkesmannen i Vest-Agder. Utdannings- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Fylkesmannen i Vest-Agder Utdannings- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Marnardal kommune Laudal oppvekstsenter Innholdsfortegnelse Sammendrag...

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder. Utdannings- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

Fylkesmannen i Vest-Agder. Utdannings- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Fylkesmannen i Vest-Agder Utdannings- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Felles nasjonalt tilsyn 2015 Flekkefjord kommune Flekkefjord ungdomsskole

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Del 1: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Del 2: Skolebasert vurdering. Sandnes kommune - Iglemyr skole

TILSYNSRAPPORT. Del 1: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Del 2: Skolebasert vurdering. Sandnes kommune - Iglemyr skole TILSYNSRAPPORT Del 1: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Del 2: Skolebasert vurdering Sandnes kommune - Iglemyr skole Dato: 11.11.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Rana kommune Lyngheim skole 11.05.15

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Rana kommune Lyngheim skole 11.05.15 TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Rana kommune Lyngheim skole 11.05.15 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Rana kommune Lyngheim

Detaljer

Veiledningsmateriell. Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017

Veiledningsmateriell. Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Veiledningsmateriell Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Innhold Innledning 4 Skoleeiers ansvar 4 Myndighet til å fatte enkeltvedtak 4 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen 5 Skolens arbeid

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Båtsfjord kommune - Båtsfjord skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Båtsfjord kommune - Båtsfjord skole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Båtsfjord kommune - Båtsfjord skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Båtsfjord kommune Båtfjord

Detaljer

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Renate Grytnes Vår dato: Vår referanse: 07.09.2015 2015/3152 Deres dato: Deres referanse: Lisleherad Montessoriskole Sa ved styrets leder Bjarne Hansens Vei 22 3680 NOTODDEN TILSYNSRAPPORT

Detaljer

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Felles nasjonalt tilsyn 2016

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Felles nasjonalt tilsyn 2016 Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Felles nasjonalt tilsyn 2016 Vennesla kommune Vennesla ungdomsskole TIL: Vennesla kommune VÅR

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Fredrikstad kommune Gressvik ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Fredrikstad kommune Gressvik ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering Fredrikstad kommune Gressvik ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

Endelig TILSYNSRAPPORT

Endelig TILSYNSRAPPORT Endelig TILSYNSRAPPORT Tilsyn med skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen Røyken kommune Frydenlund skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Røyken kommune Frydenlund

Detaljer

Klage på standpunktkarakter

Klage på standpunktkarakter Klage på standpunktkarakter Elevens navn: Klagerens navn: Adresse: Fødselsnr. Trinn: Fag: Karakter høsttermin: Standpunktkarakter: Begrunnelse for klage: ( Her skal det kun en kort saklig redegjørelse

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Spesialpedagogisk hjelp, opplæringsloven 5-7 Karasjok kommune 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Karasjok kommune... 4 2.1 Fylkesmannen fører

Detaljer

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Den didaktiske relasjonstenkingsmodellen av Bjørndal og Lieberg

Detaljer

Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nittedal kommune Holumskogen skole

Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nittedal kommune Holumskogen skole Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Nittedal kommune Holumskogen skole 11. oktober 2016 2 Innholdsfortegnelse Sammendrag...

Detaljer

Endelig TILSYNSRAPPORT

Endelig TILSYNSRAPPORT Porsgrunn kommune ved rådmann Endelig TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Porsgrunn kommune Kjølnes ungdomsskole 21. desember 2015 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3

Detaljer

FYLKESMANNENS TILSYN MED GRUNNSKOLEOPPLÆRING FOR VOKSNE

FYLKESMANNENS TILSYN MED GRUNNSKOLEOPPLÆRING FOR VOKSNE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO GLO-14/3029-11 5262/15 22.01.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 10.06.2015 Kommunalstyret

Detaljer

Buskerud Fylkeskommune, Postboks 3563, 3007 Drammen Hønefoss videregående skole, Postboks 3084, 3501 Hønefoss

Buskerud Fylkeskommune, Postboks 3563, 3007 Drammen Hønefoss videregående skole, Postboks 3084, 3501 Hønefoss Vår dato : 25.01.2016 Vår referanse: 2016/582 Arkivnr.: Deres referanse: S aksbehandler: Åshild Woldstad Buskerud Fylkeskommune, Postboks 3563, 3007 Drammen Hønefoss videregående skole, Postboks 3084,

Detaljer

Endelig tilsynsrapport

Endelig tilsynsrapport Endelig tilsynsrapport Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Fauske kommune Vestmyra skole 15.12.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 5 2. Om tilsynet med Fauske kommune Vestmyra skole...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen, fag- og timefordeling etter LK-06S og tilbud av fremmedspråk og valgfag

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen, fag- og timefordeling etter LK-06S og tilbud av fremmedspråk og valgfag TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen, fag- og timefordeling etter LK-06S og tilbud av fremmedspråk og valgfag Tysfjord kommune Storjord oppvekstsenter Innholdsfortegnelse Sammendrag...3

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Oslo kommune Skullerud skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Oslo kommune Skullerud skole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Oslo kommune Skullerud skole 17. juni 2015 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 5 2. Om tilsynet med Oslo kommune Skullerud

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Kautokeino Kommune v/rådmann Bredbuktnesveien 6 9520 Kautokeino FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Kautokeino

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vegårshei kommune - Vegårshei skule. Utdannings- og barnehageavdelingen

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vegårshei kommune - Vegårshei skule. Utdannings- og barnehageavdelingen Utdannings- og barnehageavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Vegårshei kommune - Vegårshei skule Vår referanse: 2014/1606 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Inger Helland

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Planlegging og gjennomføring av spesialundervisning. Bamble kommune 14.03. 28.05.2013. Barnehage- og utdanningsavdelingen

TILSYNSRAPPORT. Planlegging og gjennomføring av spesialundervisning. Bamble kommune 14.03. 28.05.2013. Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT Planlegging og gjennomføring av spesialundervisning Bamble kommune 14.03. 28.05.2013 Barnehage- og utdanningsavdelingen Innhold 1. Tema for tilsynet: Planlegging og gjennomføring av spesialundervisning

Detaljer