TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Skjervøy kommune Skjervøy ungdomsskole

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Skjervøy kommune Skjervøy ungdomsskole 1

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Skjervøy kommune Skjervøy ungdomsskole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav, undersøkelser, vurderinger og konklusjoner Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav, undersøkelser, vurderinger og konklusjoner Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav, undersøkelser, vurderinger og konklusjoner Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav, undersøkelser, vurderinger og konklusjoner System for å vurdere og følge opp at kravene blir etterlevd Tilsynet er ikke utvidet til å omfatte skoleeiers system Frist for retting av brudd på regelverket Skoleeiers frist til å rette...25 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Sammendrag Tema og formål Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Forvaltningskompetanse Skolebasert vurdering Tema for tilsynet med Skjervøy kommune Skjervøy ungdomsskole er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Hovedpunkter er: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering ved behov for særskilt språkopplæring Gjennomføring Fylkesmannen åpnet tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Skjervøy ungdomsskole i Skjervøy kommune. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner i denne rapporten er basert på skriftlig dokumentasjon og intervjuer. Rektor og utvalgte lærere leverte egenvurderinger basert på kontrollspørsmålene i tilsynet. Vi gjennomførte også en spørreundersøkelse blant elevene på 8. og 9. trinn. I tillegg gjennomførte vi intervju med fem elever fra 8. og fem elever fra 9. trinn. Det ble gjennomført stedlig tilsyn 25. og 26. mai Avdekkede lovbrudd Fylkesmannen har i foreløpig rapport konstatert lovbrudd og disse vil bli gjennomgått på sluttmøte Status på rapporten og veien videre. Kommunen og skolen vil få anledning til å uttale seg om foreløpig rapport. Frist for uttalelse er Fylkesmannen vil etter dette utarbeide endelig tilsynsrapport. 3

4 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Skjervøy ungdomsskole i Skjervøy kommune. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er kommunen som skoleeier som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. I forbindelse med tilsynet har kommunen lagt fram eksempler fra sitt system. Dette er i vesentlig grad lagt til grunn for kommuenes/skolens arbeid også med temaet for dette tilsynet. I forbindelse med våre undersøkelser kommenterer vi det konkrete systemet der det er relevant. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av brudd på regelverket som er avdekket under tilsynet. Frist er Dersom brudd på regelverket ikke er rettet innen fristen vil Fylkesmannen i Troms vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 2. Om tilsynet med Skjervøy kommune Skjervøy ungdomsskole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som brudd på regelverket, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 4

5 Tilsynet skal bidra til at skoleeier som ansvarlig sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Skjervøy kommune ble åpnet gjennom brev Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Formøte ble gjennomført via lyd/bilde mandag 11. april. Deltakere fra Skjervøy var skoleeier, skolens ledelse og de lærerne som skulle intervjues. Dokumentasjon fra Skjervøy kommune og Skjervøy ungdomsskole ble mottatt Intervjuer av lærere, skolens ledelse og elever ble gjennomført 25. og Foreløpig rapport datert Sluttmøte Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. Fylkesmannen kan ha benyttet enkelte forkortelser i denne foreløpige tilsynsrapporten: LK06: Læreplanverket for Kunnskapsløftet IOP: Individuell opplæringsplan EVS: Egenvurderingsskjemaer 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav, undersøkelser, vurderinger og konklusjoner Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rettslig krav 1 Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på 5

6 kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Rektor sier i sin egenvurdering at han har lagt føringer på at undervisningspersonalet skal utarbeide lokale læreplaner i alle fag. Egne hovedlærere er gitt ansvaret for dette. Disse lokale læreplanene tuftes på kompetansemålene i de enkelte fag. De nedbrutte målene brukes på ukeplaner, i den enkelte undervisningstimen, på prøver eller i den daglig underveisvurderingen sammen med elevene. Skolen har avsatt fellestid hvor disse planene er gjenstand for evaluering og fornyelse. Gjennom det skolen kaller "fagsamråd" og "felles samråd" diskuteres innhold og vurderingspraksis. Lærerne sier at de som er hovedlærere i fagene sender planene til godkjenning hos rektor. Kommunenes system gir alle hovedlærerne påminnelse i forkant av de satte fristene for dette arbeidet. Fylkesmannen fikk oversendt lokale læreplaner (eller betegnelsen fagplan/lokal fagplan som er brukt for planene i henholdsvis norsk og engelsk). I tillegg hadde vi fått oversendt noen eksempler på ukeplaner for både 8. og 9. trinn. Under intervjuene ble både vi og skolen klar over at det var sendt over en eldre versjon av kroppsøvingsplanen enn den som skolen bruker i dag. Den lokale læreplanen i kroppsøving som skolen benytter er imidlertid heller ikke erkjent ferdig utarbeidet. Dette arbeidet pågår. Likevel mener vi at det ikke er tvil, først og fremst basert på de lokale læreplanene og ukeplanene, om at at skolens opplæring bygger på de nasjonale kompetansemålene i fagene, og at dette kommer til uttrykk i dokumentene som inngår i det lokale læreplanarbeidet. Det er bare planene i de tre nevnte fagene vi har kontrollert. Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er oppfylt. Rettslig krav 2 Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene, og at de er grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. 6

7 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Her viser rektor til egne rutinebeskrivelser om hvordan undervisningspersonalet skal synliggjøre mål og kjennetegn på måloppnåelse i sin underveisvurdering. Her framkommer både hovedlærers uttalte ansvar for arbeidet med de lokale læreplanene, inkludert at disse er oppdatert. I tillegg skal ukeplanene bidra til å gjøre kompetansemålene kjent for elevene og hva som vektlegges i vurderingen. Timene skal starte med gjennomgang av mål, samt avsluttes med oppsummering. Dette har det vært fokus på under felles samrådsmøter på skolen, teammøter osv. Elevene har fått utdelt skriv med kjennetegn på måloppnåelse og disse har også vært til oppslag i klasserommene. Det har også vært fokus på dette under «skolevandring». Kjennetegn på måloppnåelse var blitt utviklet på ulike måter i de ulike fag, og Fylkesmannen mener det ville vært enklere å forstå hva som vektlegges i vurderingen dersom det hadde vært en mer tydelig kobling mellom vurderingskriteriene og kompetansemålene. Vi fikk imidlertid inntrykk av at generell praksis er å gjennomgå målene sammen med elevene ved oppstart av timene samt å formidle hva som blir vektlagt i vurderingen. Dette gjaldt alle de tre fagene. Samtidig er ukeplanene, noe også de lokale lære-/fagplanene etter vår oppfatning er, bare delvis konsekvent i hvilke mål de inneholder. Det varierer mellom kompetansemål, læringsmål og en kombinasjon av disse. Også elevene bekrefter i intervju i hovedsak at målene framkommer på ukeplanen, og at det er ved oppstart av uka at målene på ukeplanen først og fremst gjennomgås. Vi mener derfor at rektor på en tilfredsstillende måte sikrer at lærerne lar elevene få kjennskap til målene og hva som vektlegges i vurderingen av elevenes kompetanse. Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er oppfylt. Rettslig krav 3 Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget/på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Rektor sier i sin EVS at skolen gjennom arbeidet med å utarbeide de lokale fagplanene/læreplanene sikrer at alle kompetansemål i faget er med. Han leser gjennom 7

8 IOP og rektor/inspektør gjennomgår nye elever som skal ha IOP med teamet ved oppstart. Det som gjelder IOP og målene som framkommer her er omtalt i forbindelse med krav 5 og 6. I forhold til å sikre at alle kompetansemålene i den ordinære opplæringa blir dekket er de lokale læreplanene sentrale. Det er sannsynliggjort at disse lokale læreplanene blir klargjort og ferdigstilt innen en gitt frist på høsten. Dette har rektor lagt føringer på i egen rutinebeskrivelse, og det blir også gitt varsel gjennom 1310-systemet. Vi har mottatt lokale læreplaner i alle de kontrollerte fag, for årstrinn. Selv om vi først mottok feil læreplan i kroppsøvingsfaget, og måtte få overlevert en annen plan under intervjuene, ble det i intervju også gitt uttrykk for at denne planene i praksis fortsatt var under revidering og ikke var tatt i bruk fullt ut. Dette kommer bl.a. til uttrykk ved at henvisningen til kompetansemålene i oversikt over aktiviteten er den samme som i den gamle, men de er tatt bort fra kompetansemålene. Dette gjør planen lite oversiktlig og lite egnet som grunnlag for å sikre at alle kompetansemålene i faget blir dekket i opplæringa. I den lokale læreplanen i engelsk er 7 kompetansemål beskrevet som overordnet på alle årstrinn. I selve planen benyttes begrepet læringsmål på 8. og 9. trinn, mens det på 10. trinn brukes kompetansemål. Det er imidlertid ikke konsekvent hvilke typer mål planene inneholder. I den lokale læreplanen i norsk er 4 kompetansemål beskrevet som overordnet, på alle trinnene. Her benytter planen begrepet kompetansemål på alle trinnene, men heller ikke her er planen konsekvent i bruken av kompetansemål i selve innholdet. Her er det spesielt vanskelig å kjenne igjen kompetansemålene i planen for 9. trinn. På bakgrunn av disse beskrevne forhold er tilsynsmyndigheten av den oppfatning at de lokale læreplanene ikke er egnet til rektors sikring av at alle kompetansemål på hovedtrinnet er dekket. Det er helle ikke dokumentert andre måter/rutiner som bidrar til å sikre dette på en tilfredsstillende måte. Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er ikke oppfylt. Rettslig krav 4 Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. 8

9 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Vurderingene vi har gjort knyttet til lovkravene 4-6 er ikke en konkret vurdering av om de enkelte elevenes rettigheter etter dette regelverket er oppfylt, men mer en beskrivelse av det vi enten anser som svakhet eller mangel ved dette arbeidet ved skolen. Dette er heller ikke en fullstendig gjennomgang av om reglene i forvaltningen er fulgt fullt ut i kommunens/skolens arbeid med å sikre retten til spesialundervisning. Vi har fått oversendt til sammen fem enkeltvedtak om spesialundervisning. Det er utarbeidet individuell oplæringsplan (IOP) til alle enkeltvedtakene. Det er også angitt periode som IOP-ene gjelder for. Det er imidlertid forhold knyttet til arbeidet med IOPene som vi likevel mener framstår som mangelfulle. Dette gjelder f.eks. at IOP-ene oppgis å gjelde for f.eks. 3 år, men er påført gyldighet for ett konkret skoleår. Samtidig framgår det ikke om det er gjort endringer som resultat av f.eks. vurderinger i årsrapport. Dette berøres i senere punkt knyttet til arbeidet med spesialundervisning. Vår vurdering knyttet til dette konkrete lovkravet er likevel at det oppfylles av skolen. Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er oppfylt. Rettslig krav 5 Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger I den dokumentasjonen som ble oversendt ved fristen var det vedlagt sakkyndige vurderinger som viste til tidligere vurderinger og dessuten til vedtak om spesialundervisning for skoleåret 2016/17. Vi ba derfor om også å få tilgang til opprinnelig sakkyndig vurdering, til enkeltvedtakene som gjelder for skoleåret 2015/16 og årsrapport som ligger til grunn for vedtak og IOP for skoleåret 2015/16. Dette ble overlevert under intervju. Vi har i all hovedsak tatt utgangspunkt i disse dokumentene i 9

10 forbindelse med våre vurderinger knyttet til samsvar mellom enkeltvedtaket og IOP, samt til hvorvidt vedtaket og IOP synliggjør eventuelle avvik fra målene i LK06. Alle vedtakene vi har fått oversendt følger samme mal. De tydeliggjør hvilke ressurser som tildeles den enkelte elev i form av antall timer, hvilke fag og antall timer i de enkelte fag, i tillegg til hvilken organisering som kan/vil bli brukt. I praksis ser det for tilsynsmyndigheten ut til at alle elevene har samme tildeling. Det er kun evt. tildeling av timer med assistent som er ulikt i de fem vedtakene. Det samme gjelder for organisering av spesialundervisningen. Her tar alle vedtakene høyde for at spesialundervisningen kan gis alene eller sammen med andre i eller utenfor klassen, som styrking i klassen med ekstra pedagog eller som klassedeling. Alle vedtakene viser til at de er i samsvar med tilrådningen i sakkyndig vurdering. Vedtakene tar etter vår vurdering ikke stilling til hva som vil være et forsvarlig tilbud for elevene. Hensikten med å vise til at vedtakene er fattet i samsvar med sakkyndig vurdering oppfattes som et forsøk på å konkretisere dette. Dette forutsetter at sakkyndig vurdering er tydelig på dette. Etter vår vurdering sier imidlertid ikke de sakkyndige utfordringene i sine tilrådninger verken hva som er realistiske opplæringsmål for eleven, om en kan hjelpe på vanskene eleven har innenfor det ordinære opplæringstilbudet, eller hvilken opplæring som vil gi et forsvarlig opplæringstilbud. Dette bidrar etter vår vurdering til at vedtakene blir upresise og ikke blir egnet til å beskrive hva som vil være et forsvarlig opplæringstilbud. I en av de sakkyndige vurderingene understrekes viktigheten av at IOP videreutvikles med tydelige mål, uten at det i vurderingen framkommer noe konkret om hva målene bør være. IOP-ene følger også en felles mal, men her opplever vi en klar svakhet i at det ikke er skissert tydelige mål som samsvarer med den tildeling som er gjort i enkeltvedtaket. Alle vedtakene opererer med tildeling av spesialundervisning i samme fag, men IOP-enes mål er enten utydelige eller mangelfulle når det gjelder å samsvare med fagene det skal gis spesialundervisning i. Hverken vedtak eller IOP viser til avvik fra LK06. Det ble under intervju gitt uttrykk for at det i Skjervøy kommune er generelle utfordringer knyttet å skaffe tilstrekkelig personale med spesialpedagogisk kompetanse både i PPT og ved skolen. Dette er en utfordring kommunen gir uttrykk for at de tar på alvor, noe også tilsynsmyndigheten på bakgrunn av våre oppfatninger og vurderinger ønsker å understreke viktigheten av. Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er ikke oppfylt. Rettslig krav 6 IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske 10

11 innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Rektor svarer i sin EVS ja på dette kontrollspørsmålet, og viser til at skolen har egen rutinebeskrivelse laget av PPT om hvordan en IOP skal utarbeides. Denne rutinebeskrivelsen ivaretar dette, i følge rektor. Grunnlaget for våre vurderinger knyttet til dette rettslige kravet er utover dette det som vi gav uttrykk for i vurderingene av lovkrav 5. Det er ikke oppgitt avvik fra den ordinære læreplanen. I så måte får vi bare delvis kontrollert om dette er praksis ved Skjervøy ungdomsskole. Den manglende målbeskrivelsen i mange av IOP-ene gjør det utfordrende å vurdere om IOP er samordnet med den ordinære planen for opplæringen. I intervju fikk vi beskrevet at samordning skjedde i et samarbeid mellom faglærer og den som har ansvaret for spesialundervisningen. Det er ikke beskrevet avvikende mål fra LK06, noe som i utgangspunktet skal kunne bidra til å forenkle denne samordningen. For to av IOP-ene framgår det delvis at de faglige mål er å følge klassens plan. For de andre IOP-ene kan det i forlengelsen av våre tidligere uttrykte oppfatninger om at det ikke er signalisert avvikende mål for noen elever med spesialundervisning, oppfattes som om alle målene i IOP samsvarer med målene i den ordinære planen. Dette kan, i kombinasjon med at alle vedtak om spesialundervisning synes å favne hele fagets timetall, være med på å sikre at LK06 er samordnet med IOP. Vi mener imidlertid at andre sider ved dette arbeidet er så utydelig at det er vanskelig å lande på en slik konklusjon. Dette bygger vi først og fremst på at manglende tydeliggjøring av mål i IOP for det konkrete skoleår ikke tar inn over seg at de ordinære målene fordeler seg og framkommer ulikt de ulike år i de lokale læreplanene/fagplanene. IOP har dessuten et langt tidsspenn, uten at det framgår at og evt. når den har vært revidert, i lys av bl.a. de lokale læreplanene. Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er ikke oppfylt. 11

12 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav, undersøkelser, vurderinger og konklusjoner Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rettslig krav 7 Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger I forbindelse med vurderingene rundt rettslig krav 2 konkluderte vi med at rektor sikret dette. Gjennom dokumentasjon og intervju av lærerne fikk vi bekreftet at de fulgte de beskrevne rutinene som rektor har laget for dette arbeidet. Det finnes likevel ulike framgangsmåter mellom fagene og de enkelte lærerne. Ukeplanene er felles, den har oppgitt mål for fagene som enten gjennomgås på begynnelsen av uka eller ved oppstart av den enkelte økt. De lokale fagplanene sendes hjem med elevene når de er ferdig revidert om høsten. De legges også ut på Fronter. Våre samlede vurderinger er derfor at det er tilstrekkelig sannsynliggjort at elevene får veiledning om hvilke kompetansemål opplæringa er knyttet til. Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er oppfylt. Rettslig krav 8 Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. 12

13 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Rektor sier i sin egenvurdering at skolen jobber med dette kontinuerlig og har fokus på hvordan Vurdering for læring (VFL) kan gjennomsyre alt de gjør. Det er utarbeidet vurderingskriterier/kjennetegn på måloppnåelse i fagene for å synliggjøre hva som vektlegges i vurderinga i fagene. Skolen har vist eksempler på slike kriterier/kjennetegn som er laget i alle de kontrollerte fagene og som etter vår vurdering er egnet til å veilede elevene i hva som vektlegges i vurderingen i fagene. Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er oppfylt. Rettslig krav 9 Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Rektor viser i sin egenvurdering til fokuset på Vurdering for læring ved skolen. Han mener lærerne underveis i timene gir tilbakemeldinger på prøver og annet arbeid. Dette arbeidet foregår kontinuerlig som del av den daglige underveisvurderingen. I tillegg trekker han fram utviklingssamtalen og de skjemaene som lærerne benytter som grunnlag for elever og foresattes forberedelse til disse to halvårlige samtalene, og som grunnlag for å formidle elevens kompetanse i de ulike fag og målene framover. I tillegg viser rektor til at han har dette som tema i samrådsmøter med lærerne. Lærerne viser også til at de underveis i timene gir elevene tilbakemeldinger om hva de får til og råd om hva de bør gjøre for å forbedre sin kompetanse. Dette gjøres både muntlig og skriftlig, f.eks. på prøver og annet arbeid. I tillegg trekker de fram samtaleskjemaet som elever får med seg hjem for å forberede seg og foreldrene sine til utviklingssamtalen. Vi har fått bekreftet i intervju at de skjemaene knyttet til utviklingssamtalen som vi fikk oversendt fra skolen brukes i forbindelse med disse samtalene. Det er ikke noe krav, om enn det er både hensiktsmessig og egnet som dokumentasjon, at skolen har egne samtaleskjema for denne delen av underveisvurderingen ved skolen. Samtidig er disse arkene oppgitt som dokumentasjon for at elever og foreldre kan forberede seg til utviklingssamtalen, samt for å gi tilbakemelding om kompetanse og veiledning om veien 13

14 videre til elevene. Da bør de etter vår vurdering også gjenspeile at de er egnet til å dokumentere dette. Vi ser at det varierer i hvor stor grad de ulike fagene vektlegges, både i de skjemaene/arkene som benyttes som forberedelse og i de som bl.a. viser vurderinger og mål framover. Etter vår vurdering varierer det i hvor stor grad beskrivelser av nivå/ståsted og framover meldinger i det sist nevnte skjemaet har relevans til kompetansemålene. Eksemplene vi har mottatt viser at innholdet preges vel så mye av ting som har med andre forhold enn faglig kompetanse å gjøre. Dette er også viktig å vurdere og lage målsettinger for, men i denne sammenhengen er dette ikke relevant. Også det store flertall av elevene gir i sine svar på spørreskjemaene uttrykk for at de er fornøyd med både den tilbakemeldingen om kompetanse og den veiledningen de får under denne samtalen. Intervju med elevene bidro til å bekreft dette. Selv om denne delen av vurderingsarbeidet er litt ulikt praktisert av lærerne på skolen, mener vi at det er framgangsmåte på skolen for dette arbeidet som er tilfredsstillende ivaretatt. Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er oppfylt. Rettslig krav 10 Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Rektor sier at det gjennomføres egenvurderinger i de ulike fag. Han viser også til at dette er beskrevet i egne rutiner knyttet til læringsmiljøet ved skolen Godt læringsmiljø. Som annen dokumentasjon har skolen også oversendt eksempler på egenvurderingsskjemaer til bruk ved muntlige presentasjoner i engelsk, samt ett til bruk for engelsk skriftlig. I intervju fikk vi ikke noen klar forståelse av at disse skjemaene ble brukt. På tross av at alle lærerne hadde svart ja på spørsmålet i sin egenvurdering, kom det i intervju til uttrykk ulike oppfatninger blant dem om hvorvidt disse skjemaene ble brukt, og evt. hvor ofte. Det framgår heller ikke av noen av de lokale fag-/læreplanene skolen har laget at det er forventninger om at egenvurdering skal gjennomføres og evt. når. Tilbakemeldingene fra elevene, verken i besvarte spørreskjema eller i intervju bidro heller ikke til å skape et inntrykk av at elevvurdering er en innarbeidet framgangsmåte i alle fag ved skolen. Deres svar indikerer at det også her er ulike oppfatninger, og at noen av dem opplever å få ta del i vurderingen av eget arbeid. Tilsynsmyndigheten mener imidlertid at dette ikke er sannsynliggjort på en tilfredsstillende måte. 14

15 Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er ikke oppfylt. Rettslig krav 11 Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. Skolen må gjennomføre halvårsvurdering uten karakter på riktig tidspunkt og ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærernes vurdering har et innhold i samsvar med forskriften. Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Det meste av det som er beskrevet i våre vurderinger knyttet til rettslig krav 9 er også lagt ved som dokumentasjon og vist til i intervju som grunnlag for at skolen gjennomfører halvårsvurdering uten karakter. Rektor viser til at dette dokumenteres i kommunens/skolens system. Den oversendte dokumentasjonen fra kommunens system viser at det er satt en frist for gjennomføring av halvårsvurderinger i fag til Det framkommer imidlertid ikke en lignende frist for halvårsvurdering i høsthalvåret. Det som imidlertid framstår som klart for tilsynsmyndigheten er at det ikke gjennomføres halvårsvurderinger uten karakter i alle fag på de tidspunkt som er i samsvar med dette rettslige kravet. Både av dokumentasjonen og av det som er framkommet i intervju er det tydelig at de utviklingssamtalene som skolen gjennomfører to ganger i året ikke er plassert verken midt i opplæringsperioden eller på slutten av opplæringsåret. Dersom den beskrevne framgangsmåten ved utviklingssamtalene sikrer at det gis både tilbakemelding om faglig kompetanse og veiledning om hvordan den kan forbedres i alle 15

16 fag, vil imidlertid innholdet samlet sett være egnet til å innfri kravet til halvårsvurderinger uten karakter. Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er ikke oppfylt. Rettslig krav 12 Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger PPT har i følge rektor utarbeidet skjema for årsrapportering som skal brukes i skolen. Vi har ikke gjort en konkret vurdering av skjemaets egnethet, men konsentrert oss om det som kommer til uttrykk i innholdet, og rapportens relasjon til de andre dokumentene i den enkelte sak. Vi har mottatt fem årsrapporter. Våre vurderinger knyttet til dette rettslige kravet må sees i sammenheng med de utfordringene som ble forsøkt synliggjort i våre vurderinger knyttet til de rettslige kravene 4-6. Det er i halvårsrapportene forsøkt gjort en vurdering av tiltak, som igjen er relatert til det som beskrives som arbeidsområder. Det varierer hva de beskrevne arbeidsområdene er i de ulike årsrapportene. Som uttrykt i tidligere vurderinger er det mangelfullt beskrevne mål i alle dokumentene knyttet til de enkelte sakene. Dette gjør det selvsagt også vanskelig å gjøre gode vurderinger av elevenes utvikling ut ifra nettopp målene i IOP. Begrepene tiltak og arbeidsområder, som er benyttet i årsrapportene er også vanskelig å finne igjen i de tilhørende IOP-ene. Likevel er det noen «vurderinger» som er blitt gjort i årsrapporten, uten at vi kan se at dette har fått betydning for neste års spesialundervisning. Det er uklart for tilsynsmyndighetene om dette skyldes manglende relasjon mellom årsrapport og søknad om tilleggsressurser, eller andre forhold i arbeidet med å sikre spesialundervisning. Bl.a. inneholder minst to av årsrapportene en vurdering som sier at «det bør vurderes fritak fra nynorsk». I oppdatert sakkyndig vurdering for det påfølgende skoleåret står det at beskrivelser i søknad om tilleggsressurser ikke viser endringer i forhold til rett til spesialundervisning. 16

17 Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er ikke oppfylt. 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav, undersøkelser, vurderinger og konklusjoner Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rettslig krav 13 Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte slik at lærerne vurderer systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Vokal benyttes for å samle inn resultater fra kartlegginger og er på den måten et overordnet verktøy for å samle opplysningene om den enkelte elev. Både rektor og lærerne viser til rutinebeskrivelsen Godt læringsutbytte. Det disse rutinene beskriver i denne sammenheng er hvilken kartlegging som skal gjennomføres når, at de skal legges inn i Vokal og ikke minst at det det skal utarbeides tiltak for elever som ligger i faresonen (tiltaksplan). Vi fikk bekreftet i intervju at disse rutinene ble fulgt. Både nasjonale prøver blir gjennomført på 8. og 9. trinn, Carlsten gjennomføres om høsten på 8. trinn, Kartleggeren gjennomføres både høst og vår på alle trinn i fagene norsk, matematikk og engelsk, og alle resultatene legges inn i Vokal. Det omtalte systemet bidro i følge informasjon framkommet i intervju til å sikre at resultatene legges inn i Vokal. Systemet minner de enkelte lærerne om at det må gjøres. Det framkom også at resultatene fra kartlegginger gjerne presenteres for foreldrene. Vi oppfattet imidlertid at det var sider av dette arbeidet som i all hovedsak var overlatt til den enkelte lærer å avgjøre alene. Det er opp til lærer å avgjøre hva som er kritisk grense og om deler av tiltaksplanen evt. skal iverksettes i henhold til dette. Dette er samtidig forhold som ikke systemet fanger opp. Det framkom heller ikke hvordan det evt. blir gjennomført systematisk oppfølging/vurdering av resultatene av de ulike kartleggingene verken fra lærernes eller fra rektors/ledelsens side, heller ikke om tiltaksplanen iverksettes. Dette ser vi på som en svakhet og som en kritisk faktor i seg selv når det gjelder å sikre at alle lærerne gjør de nødvendige vurderingene av om alle elevene har et tilfredsstillende utbytte av 17

18 opplæringen. Den løpende daglige underveisvurderingen i klasserommet kan selvsagt også bidra som informasjon til lærer for å sikre at vurderingene gjøres, men skolen har her vist til sin kartlegging som grunnlag for denne sikring og må derfor følge denne opp på en tilfredsstillende måte. Skolen ved rektor sier i sin tilbakemelding på foreløpig rapport: Rektor innkaller kontaktlærerne til jevnlige møter der klassene blir diskutert på bakgrunn av lærernes vurderinger. På disse møtene kommer det frem faglige bekymringer, fravær og problemer som eventuelt foresatte har fremsatt på vegne av sine barn. På den måten har rektor og kontaktlærere en nær dialog omkring den enkelte elev. I tilsynsrunden får fylkesmannen et inntrykk at det kun er kartleggingen av elevene som danner grunnlaget for vurderingen som gjøres omkring hvorvidt elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dette medfører ikke riktighet. Faglærer har løpende kommunikasjon og underveisvurdering med den enkelte elev. Ut fra dette og kartlegginger opparbeider den enkelte faglærer seg et kunnskapsgrunnlag om den enkelte elev som gir han eller henne tilstrekkelig informasjon til å kunne vurdere om den enkelte elev har tilstrekkelig utbytte av opplæringen. Når det gjelder kritisk grense, så er det ikke opp til den enkelte å finne denne. I lesetesten er det anslått at 100 ord i minuttet er det en forventer av elever i ungdomstrinnet. På kartleggeren som kjøres på alle trinn er det lagt inn i programmet hva kritisk grense er og faglærer trenger ikke gjøre vurderinger utover dette med henblikk på kritisk grense. Som eksempel kan jeg referere til flere episoder der faglærer har gjort sine vurderinger, samtale med ledelsen og ressurser er satt inn for å gi tilpasninger. Fylkesmannen tar skolens tilbakemelding til orientering. Vi registrerer at rektor her viser til jevnlige møter med kontaktlærerne der klassene blir diskutert. Dette ble ikke nevnt verken i egenvurderinger eller intervju under tilsynet, og er i så måte opplysninger som det i denne vurderingen er vanskelig å legge til grunn for dette lovkravet. Det er positivt om skolen også får til denne type arenaer for oppfølging av dette temaet. Vi har allerede kommentert at den løpende daglige underveisvurderingen i klasserommet vil kunne bidra som informasjon til lærer i arbeidet med å sikre at det gjøres vurderinger av utbyttet, men det kommer i beste fall utydelig fram at det er forventinger fra rektor om hvordan framgangsmåten i dette arbeidet skal være. De eksemplene på vurderinger og tiltak som tilbakemeldingen viser til underbygger at det gjøres vurderinger og settes inn tiltak, men det må framkomme tydeligere at dette er en innarbeidet framgangsmåte, enn det som det er gitt uttrykk for i tilsynet. Alle disse eksemplene viser at skolen har gjort kloke grep i konkrete saker der det har vært behov for det. Tre av disse eksemplene er likevel forhold som enten oppsto og framsto som opplagt å ta tak i og/eller som er tydeligere regulert i andre deler av regelverket enn det tilsynet kontrollerer, bl.a. forskrift til opplæringsloven 3-23 om at elever som ikke kan følge opplæringa i kroppsøving skal få tilrettelagt opplæring så langt det er mulig. Det kan etter vår vurdering også være grunn til å stille spørsmål ved hvorfor ikke skolens tiltaksplan ble benyttet i disse konkrete sakene. Det viktigste for tilsynsmyndigheten var ikke å få fram hvem som vurderer kritisk grense ved kartlegginger, men derimot om det er en innarbeidet framgangsmåte i oppfølgingene av de kartlegginger som skolen oppgir som det viktigste i forbindelse med dette temaet. Det ble imidlertid også uttrykt i intervju med lærere at det ikke er like tydelig i alle fag hva som er kritisk grense og derfor også om det er nødvendig med tiltak, evt. hvilke. 18

19 Vi holder fast ved at resultatene av de ulike kartlegginger (inkl. Kartleggeren og nasjonale prøver) som både rektor og lærere oppgir som grunnlag for disse vurderingene, ikke følges systematisk opp av skolen, og at vi derfor ikke anser det for å være en innarbeidet framgangsmåte for ivaretakelse av dette rettslige kravet ved skolen. Vi mener derfor at det ikke er grunnlag for å endre våre konklusjoner fra den foreløpige rapporten. Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er ikke oppfylt. Rettslig krav 14 Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være kjent og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger I følge rektor ser skolen med kritiske blikk på elever som presterer dårlig på kartlegginger. Skolen har gjennom skolevandringsprosjektet sett på viktigheten av kvalitet i egen undervisning og rektor/inspektør har gått skolevandring i klasserom. Personalet har deltatt i prosessen ved utarbeidelsen av dokumentet "skolevandring" der fokuset har vært kvalitet på egen undervisning. Fylkesmannen ser det som positivt at skolen gjennomfører tiltak som beskrevet i skolevandring og i de uttalte intensjonene om å starte med kollegaveiledning. Vi kan imidlertid bare delvis se at dette har relevans til dette rettslige kravet. Det viktigste, og relativt nye grep, skolen oppgir med tanke på å sikre dette kravet er den nye tiltaksplanen skolen har utarbeidet. I de tilfellene at skolen avdekker at elever ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen skal denne iverksettes før skolen henviser til PPT. Disse nye tiltaksplanene ble i følge rektor utarbeidet som en konsekvens av at det kom nye retningslinjer i forbindelse med oppmelding til PPT. Vi fikk imidlertid fortalt at den omtalte tiltaksplanen trolig har vært benyttet bare èn gang. Etter vår vurdering kan dette samstemte svaret fra både rektor og lærere om tiltaksplanens betydning for igangsetting av tiltak være egnet som en rutinebeskrivelse knyttet til dette 19

20 kravet. Det at den bare har vært benyttet èn gang viser at den så langt ikke har vært en innarbeidet framgangsmåte ved skolen. Det er ikke verken dokumentert, eller tatt til orde for i intervju, andre typer tiltak som benyttes enn det som er sagt vil framkomme i tiltaksplanen. Skolen ved rektor sier i sin tilbakemelding på foreløpig rapport: Skolen har som dere kommenterer bare benyttet denne omtalte tiltaksplanen en gang. Dette er riktig. Dette skyldes først og fremst at planen ble ferdigstilt denne høsten, men betyr ikke at det ikke foregår vurderinger av våre elever. På samtlige trinn og fag gjøres det jevnlig vurdering av elevprestasjoner sett i lys av ulike kartlegginger, underveisvurderinger og observasjoner. Denne vinteren avdekket skolens egen trivselsundersøkelse at det var elever på 9.trinnet som syntes de ble utestengt og ikke fikk innpass i klassemiljøet. Undersøkelsen ble drøftet på teamet, med ledelsen og med skolehelsetjenesten. Det ble iverksatt egne foreldremøter med guttegruppa og jentegruppa. Skolens kontaktlærere, ledelsen og skolehelsetjenesten var også representert på henholdsvis guttemøtet og jentemøtet. Gjennom systematisk arbeid gjennom vinteren meldes det nå om at elevene er blitt åpne for nye bekjentskaper og at klassemiljøet oppleves som bedre. Dette i lag med eksemplene vi har fortalt om i spørsmål 13 underbygger skolens påstand om at det foregår en del arbeid som ikke er kommet frem i undersøkelser og vurderinger i dette tilsynet. Det er skolens ansvar å synliggjøre dette gjennom innsendelse av dokumentasjon og intervju, men ikke alltid like lett å se dybden i det dere spør etter. Likeledes ble det foretatt klassebytte av en av våre elever som nå går ut av 10.klasse. Vurderingen var at det ikke var tilfredsstillende utbytte av undervisningen ettersom hans læringsmiljø ikke var optimalt. Ved å gi gutten nye klassekamerater og ny kontaktlærer har vi opplevd at fravær-orden/oppførsel har bedret seg. På bakgrunn av dette, hevder skolen at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som gjør at våre elever får tiltak innenfor tilpasset undervisning i de tilfellene dette kreves. Fylkesmannen tar skolens tilbakemelding til orientering. Vi har forståelse for at det kan være utfordrende å sørge for at både skoleeier/skole og tilsynsmyndighet kommuniserer på en måte som får opplyst tilsynet godt i samsvar med forventningene i de rettslige kravene. Samtidig mener vi at skolen på en tilfredsstillende måte er gitt anledning til å forstå hva kravene inneholder, og ikke minst sørge for at dette ble gjenstand for etableringen av en felles forståelse av de rettslige kravene på skolen. De ulike forhold som påvirker læringen, og utbyttet av denne, henger selvsagt sammen. Læringsmiljøet omhandler f.eks. også andre ting enn det som er beskrevet i eksemplene, og som langt på vei er hjemlet i opplæringsloven kap. 9a. Men det omfatter gjerne like så mye læringskulturen, hva som vektlegges for å oppnå mestring, støtte i læringen, m.m. Det er i forhold til dette rettslige kravet ikke entydige svar på hva som ligger i vurderingen av tilfredsstillende utbytte, men det er konkret sagt at det skal omhandle 20

21 både arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø. De eksemplene rektor viser til i sin tilbakemelding er knyttet til læringsmiljøet. Det er bra, men læringsmiljøet omfatter som ovenfor beskrevet også andre forhold. De delene som omhandler arbeidsmåter og vurderingspraksis er imidlertid ikke ytterligere redegjort for. Dette betyr ikke at det ikke det ikke finnes arbeidsmåter og vurderingspraksis på skolen, men viser etter vår vurdering ikke at det er en kjent og innarbeidet framgangsmåte som alle følger. Vi mener derfor at det ikke er grunnlag for å endre våre konklusjoner fra den foreløpige rapporten. Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er ikke oppfylt. Rettslig krav 15 Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en fremgangsmåte som er kjent og innarbeidet blant lærerne slik at de vurderer og melder behov for spesialundervisning. Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Rektor viser i EVS til at skolen har egne retningslinjer for dette, beskrevet i Mistanke om manglende utbytte av opplæringen. Gjennom skolens gjennomførte kartlegginger, som samles opp i "Vokal", får kontaktlærer en oversikt over alle sine elever. For elever som kommer svakt ut i kartlegginger blir tiltaksplanen iverksatt i de tilfellene en mistenker at det ligger mer til grunn. Rektor sier både at personalet har vært involvert i utarbeidelsen av egne tiltaksplaner og at disse har vært prøvd ut i form av ulike tiltak før melding til PPT. Skolen har jobbet tett mot PPT. På en skole som erkjenner å ha lite personale med spesialpedagogisk kompetanse er det etter vår vurdering særlig viktig å sikre at de benyttede kartlegginger blir vurdert med tanke på i første omgang å gi utbytte av opplæringen, i neste omgang å vurdere behov for spesialundervisning. I våre vurderinger og konklusjoner i forbindelse med krav 13 har vi gitt klart uttrykk for behovet for en nødvendig systematisk oppfølging av resultatene fra gjennomførte kartlegginger som også forutsettes for på sikre dette lovkravet. I dette ligger det oppfølging fra ledelsens side, inkludert avklaring av hva kritisk grense er og hva dette innebærer av tiltak fra skolens side. 21

22 PPT har i følge dokumentasjonen laget et henvisningsskjema for elever der skolen mener det er behov for spesialundervisning. Det er derimot uklart hva som er skolens framgangsmåte i forkant av evt. henvisning til PPT. Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er ikke oppfylt. 6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav, undersøkelser, vurderinger og konklusjoner Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rettslig krav 16 Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må en innarbeidet fremgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven 2-8. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Kommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte som sikrer dette. Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Skolen har en arbeidsbeskrivelse som ivaretar dette. I rutinebeskrivelsen framgår det at elever med minoritetsspråklig bakgrunn alltid skal kartlegges før enkeltvedtak om særskilt språkopplæring fattes. Rutinebeskrivelsen sier også at skolen skal vurdere om elevene som får vedtak om særskilt språkopplæring også skal ha morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen har i sin dokumentasjon lagt ved to vedtak om særskilt språkopplæring. Vedtakene er fattet ut fra en mal som kommunen bruker for slike vedtak. I begge vedtakene er det vist til hvilken metode og hvilket kartleggingsmateriell som er brukt til å kartlegge ferdighetene i norsk. Det er også lagt ved resultat fra både kartlegging før vedtak og underveis i opplæringen. Det framgår også av vedtakene at det er vurdert om eleven har rett til morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. 22

23 Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er oppfylt. Rettslig krav 17 Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven 2-8. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette. Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger I skolens rutiner for å ivareta elever med minoritetsspråklig bakgrunn er også kartlegging underveis i opplæringen tatt med. Skolen har også lagt ved som dokumentasjon kartlegging av en elev som viser at det også gjennomføres kartlegging underveis i opplæringen. Fylkesmannens konklusjon Det rettslige kravet er oppfylt. 7. System for å vurdere og følge opp at kravene blir etterlevd 7.1 Tilsynet er ikke utvidet til å omfatte skoleeiers system Vi varslet at tilsynet ville omfatte om skoleeier har et forsvarlig system for å vurdere og følge opp om kravene i regelverket er oppfylt, jf. opplæringsloven andre ledd, men har ikke utvidet tilsynet til å innbefatte skoleeiers system. Til å vurdere dette har vi lagt til grunn skoleeiers og skolens egenvurdering, intervju på skolen og dokumenter og funn i tilsynet. Samlet sett vurderer vi at informasjon fra disse kildene ikke tilsier en utvidelse av tilsynet til å omfatte om skoleeier har et forsvarlig system innenfor det temaet tilsynet omfatter. Vi viser da spesielt til: Kommunen har et eget system som brukes til å følge opp skolenes arbeid knyttet til dette temaet. Vi understreker at denne informasjonen ikke er et godt nok grunnlag til å vurdere om skoleeiers system oppfyller alle kravene i regelverket. Vi kan derfor på et senere tidspunkt gjennomføre tilsyn med om skoleeier har et forsvarlig system innenfor temaet i dette tilsynet eller på andre områder. Dette kan bli aktuelt dersom vi får nye opplysninger fra andre kilder eller gjennom andre tilsyn. 8. Frist for retting av brudd på regelverket 23

24 Fylkesmannen har i kapitlene 3 til og med 5 konstatert brudd på regelverket. I denne rapporten gis Skjervøy kommune frist til å rette brudd på regelverket, jf. kommuneloven 60 d. Frist for retting er Skoleeier må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at bruddet på regelverket er rettet og en redegjørelse for hvordan bruddet er rettet. Dersom brudd på regelverket ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som vedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i denne rapporten: Skolens arbeid med opplæring i fag 1. Skjervøy kommune må sørge for at det lokale arbeidet med læreplaner ved Skjervøy ungdomsskole oppfyller kravene til opplæringsloven 2-3, jf. forskrift til opplæringsloven 1-1, 3-1 og 3-2. Skjervøy kommune må i denne forbindelse se til at: a. Rektor sikrer at opplæringen samlet dekker - alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget - individuelle opplæringsmål i IOP. 2. Skjervøy kommune må sørge for at arbeidet med individuelle opplæringsplaner ved Skjervøy ungdomsskole er i samsvar med opplæringsloven 5-1 og 5-5. Skjervøy kommune må i denne forbindelse se til at: a. Innholdet i IOP samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, herunder når det er gjort avvik fra LK06 b. Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringen (klassens) planer. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 3. Skjervøy kommune må sørge for at den individuelle underveisvurderingen ved Skjervøy ungdomsskole bidrar til at elevene får realisert sine muligheter til å nå målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5 og forskrift til opplæringsloven 3-1, 3-2, 3-11, 3-12 og Skjervøy kommune må i denne forbindelse se til at: a. Lærerne sørger for å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid. b. Elevene fra og med 8. trinn får halvårsvurdering uten karakter - midt i opplæringsperioden i alle fag - på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet 24

25 c. Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen - gir informasjon om elevens kompetanse i fagene - gir veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin d. Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 4. Skjervøy kommune må sørge for at Skjervøy ungdomsskole sikrer at den enkelte elevs utbytte av opplæringen blir systematisk vurdert og fulgt opp, jf. opplæringsloven 1-3, 5-1, 5-4 og 5-5 og forskrift til opplæringsloven Skjervøy kommune må i denne forbindelse se til at: a. Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. b. Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at det for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, gjennomføres vurdering av - arbeidsmåter - vurderingspraksis - læringsmiljøet c. Skolen gjennomfører tiltak i de tilfeller hvor det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. d. Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for - å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning - at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Ingen aktuelle vedtak. 9. Skoleeiers frist til å rette Som nevnt i kapittelet ovenfor er skoleeier gitt frist for å rette de brudd på regelverket som er konstatert i denne rapporten. Frist for tilbakemelding er Skoleeier har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Dato: Svein Arild Jakobsen Eivind Bratsberg 25

26 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: 26

27 27

28 I tillegg hadde rektor og kommunalsjef svart på spørsmål knyttet til skoleeierperspektivet. Det ble gjennomført intervjuer under stedlig tilsyn 25. og Intervjuer: Det ble gjennomført intervjuer med rektor, inspektør, utvalgte faglærere på 8. og 9. trinn og med to grupper utvalgte elever på de samme trinnene. 28