TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Fredrikstad kommune Gudeberg barne- og ungdomsskole

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering Fredrikstad kommune Gudeberg barne- og ungdomsskole 1

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Fredrikstad kommune Gudeberg barne- og ungdomsskole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Skolebasert vurdering Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Skoleeiers forsvarlige system Rettslige krav Fylkesmannens risikovurdering Avslutning...28 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Sammendrag Tema for dette tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Det er derfor gjennomført tilsyn med om Fredrikstad kommune Gressvik ungdomsskole, Nøkleby skole og Gudeberg barne- og ungdomsskole - oppfyller de kravene i opplæringsloven med forskrifter som skal sikre dette. Denne rapporten omhandler og Gudeberg barne- og ungdomsskole. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon, skolens egenvurdering i Reflex og opplysninger fra intervju. Fredrikstad kommune Gudeberg barne- og ungdomsskole mottok en foreløpig tilsynsrapport der det fremkom at det var avdekket regelverksbrudd i tilsynet. Skolen har under og etter tilsynet arbeidet for å rette regelverksbruddene. Fylkesmannen har fått tilbakemelding på den foreløpige tilsynsrapporten fra Fredrikstad kommune og Gudeberg barne- og ungdomsskole, og mottatt redegjørelser for det arbeidet skolen har gjennomført i tillegg til ny dokumentasjon. Skolen har gitt tilbakemelding på at tilsynet har vært en stor læringsprosess for skolen og alle merknader og vurderinger fra i rapporten har vært konkrete. Skolen viser spesielt til prosessen hvor skolen har hatt mulighet for å komme med innspill og fått tilbakemelding på egen praksis. Skolen har rettet forholdene som fremkom under tilsynet. 3

4 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering med Fredrikstad kommune Gudeberg barne- og ungdomsskole. Gudeberg barne- og ungdomsskole har 461 elever fordelt på 1. til 10. trinn skoleåret 2016/2017. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering (som denne rapporten omhandler), samt forvaltningskompetanse. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 og egenvurderinger i Reflex knyttet til tilsynet. Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger med alle skoleeiere i fylket og et formøte med Gudeberg barne- og ungdomsskole og kommunen før tilsynet. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne foreløpige tilsynsrapporten. I brev med varsel om tilsyn fra Fylkesmannen til Fredrikstad kommune, ble det også varslet om at tilsynet kunne bli utvidet med tema: Kommunes forsvarlige system for å vurdere om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt på tilsynsområdene. Vi har omtalt dette under punkt 8 i rapporten. Fredrikstad kommune Gudeberg barne- og ungdomsskole har rettet opp forholdene som fremkom i tilsynet. Det fremkommer ingen regelverksbrudd i denne endelige rapporten 2. Om tilsynet med Fredrikstad kommune Gudeberg barne- og ungdomsskole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet omfatter også den skolebaserte vurderingen som er skolens jevnlige vurdering av sin egen virksomhet og måloppnåelse. Vurdering av egen 1 4

5 virksomhet betyr at skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen. Elevvurdering, skolebasert vurdering og nasjonal vurdering skal ses i sammenheng. De ulike formene for vurdering skal samlet sett utfylle hverandre og medvirke til at den enkelte eleven blir motivert til å ta i bruk sine evner og anlegg, og at de nasjonale målene for opplæringen styrer arbeidet i skolen (Stortingsmelding ). Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet er: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Skolebasert vurdering Skoleeiers system for å vurdere og å følge opp at kravene blir etterlevd en risikovurdering Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Og at kommunen som skoleeier sørger for at skolen ved skolebasert vurdering har gode kilder og relevant informasjon om elevenes måloppnåelse avdekker årsaken til manglende måloppnåelse og gjennomfører endringer sikrer en bred medvirkning i gjennomføringen gjennomfører vurderingen jevnlig I tilsynet vurderer vi om elevene får dette på Gudeberg barne- og ungdomsskole. Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter for måloppnåelse eller får lite utbytte av opplæringen, at skolen ikke har god kunnskap om måloppnåelse, og hva som eventuelt forårsaker at målene ikke nås. Dette kan igjen medføre at skolen ikke gjør noe med lite tilfredsstillende organisering, tilrettelegging eller gjennomføring av opplæringen. Elevene får dermed ikke det utbyttet av opplæringen som de ellers kunne fått. 5

6 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Fredrikstad kommune ble åpnet gjennom brev Kommunen ble pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene, og at de er grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer et arbeid. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. En elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene, jf. opplæringsloven 5-5. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). Skolen må sikre at elevens opplæring dekker de individuelle opplæringsmålene. 6

7 Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/skoleeier gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser Skolens øverste leder er rektor, som sammen med 3 undervisningsinspektører representerer skolens ledelse. Skoler er organisert i team og i seksjoner. Skolens ledelse har møter med alle seksjonslederne i fag de har fått ansvar for å følge opp sitt fag og årsplanene i disse. Det er fremlagt dokumentasjon på instruksjoner for ulike funksjoner ved skolen, der fremkommer ansvaret til den enkelte fagansvarlige i mange, fag blant annet matematikk. Det fremkommer imidlertid ikke at det er etablert fagansvarlige i fagene fransk og samfunnsfag, som tilsynet også omhandler. Rektor informerer om at arbeidet med å avklare hva som forventes av seksjonsleder og trinnledere er på gang. Rektor sier at seksjonslederne nå blir gitt myndighet til å følge opp sine fag og sikre at årsplanene dekker kompetansemålene i faget. Det fremkommer 7

8 av møteplan for vår og høst at det avholdes månedlige møter i seksjonene for de ulike fagene og møter annen hver måned for teamene på trinn. Det kommer ikke frem av instruksjonene for funksjoner ved skolen hvem som er ansvarlige for å sørge for at opplæringen dekker alle kompetansemålene i faget på hovedtrinn. Per i dag er det skolens ledelse som går igjennom årsplanene og godkjenner disse. I dokumentasjonen som er fremlagt foreligger det en oversikt over alle årsplanene med merknad på de som er godkjent. Av oversikten over godkjente årsplaner som er innsendt fremkommer det at mange av planene er godkjent, men at det fremdeles gjenstår noe arbeid med å gjennomgå planene. Rektor informerer om at de har en felles mal for årsplanene, men at noen av planene fremdeles ikke er oppdatert i forhold til felles mal. I en redegjørelse fra rektor , informeres det om at skolen er underveis med å gå over til Office 365 og One Note som system. De vil i den forbindelse også gjennomføre en hovedrevisjon av alle årsplanene. I det nye systemet vil rektor kunne følge opp årsplanene og ukeplanene. I intervjuene blir det sagt at det finnes veldig mange dokumenter og oversikter i skolens system. Mye av det som ligger der brukes ikke. Det er vanskelig å finne frem dersom en leter etter noe. Rektor sier imidlertid i intervjuene at ved at skolen innfører Office 365 og One Note som system, har han tro på at dette systemet vil gi bedre oversikt og lette planarbeidet ved skolen. Dette verktøyet er transparent og vil også lette rektors arbeid med å sikre at årsplaner og ukeplaner følges opp. Det fremkommer av årsplanene at det er ulik begrepsbruk og oppsett i fagene som er lagt frem. I franskfaget fremkommer blant annet ikke kompetansemålene i faget. Det fremkommer heller ikke at eller hvordan planens deler er knyttet opp mot kompetansemålene for faget. Det foreligger et dokument i franskfaget som omhandler kommunikasjon. Der kommer mål for opplæringen frem. I redegjørelsen informerer rektor om at de skal drøfte den ulike bruken av begreper i planene med personalet på personalmøte i november, slik at alle har en felles forståelse og begrepsbruk blant annet når det gjelder læringsmål og kompetansemål. I egenvurderingene i Reflex som er gjennomført ved skolen, informerer personalet om at det stilles krav til at det skal utarbeides årsplaner i alle fag og at rektor legger til rette for fellestid til å utføre arbeidet, dette blir bekreftet i intervjuene. Skolen har sendt inn dokumentasjon på at det er utarbeidet årsplaner, periodeplaner og ukeplaner. Dokumentasjon på årsplaner omfatter fagene KRLE for 9. trinn, fransk for 8. og 10. trinn og engelsk for 5.trinn. Det er ikke fremlagt årsplaner i samfunnsfag. Skolen utarbeider ukeplaner. Ukeplanene som er fremlagt i tilsynet omhandler 10., 8., 5. og 3. trinn for et utvalg uker. Ukeplan 5. trinn har læringsmål på ukeplanen i matematikk, norsk og engelsk. De andre fagene er samlet sammen nederst på planen og det er ikke angitt mål i disse fagene. Ukeplan 3. trinn har læringsmål på ukeplanen i matematikk, norsk og engelsk. De andre fagene fremkommer uten mål. Ukeplanene for 8. og 10. trinn inneholder kunnskapsmål i alle fag. Kompetansemålene opplæringen er knyttet til fremkommer ikke på ukeplanene. I Reflex fremkommer det at noen mener at lærebøkene er godkjent av departementet. I Reflex og intervjuene sier noen lærere at læreboka i stor grad er styrende for den opplæringen som gis. 8

9 På forespørsel om hvordan personalet sikrer at endringer i regelverk blir fanget opp og implementert i arbeidet med årsplaner med mer, svarer de fleste at dette regner de med at skolens ledelse følger opp og informerer om. I de årsplanene som er oversendt i tilsynet fremkommer det hva elevene skal vurderes i og hvordan elevenes skal vurderes gjennom året. Det fremkommer av intervjuene med elevene at i fag der det muntlige skal vurderes, så er det vanskelig å vite når de blir vurdert og hva som blir vektlagt i vurderingen. Blant annet i noen av språkfagene velger derfor noen elever ikke å spørre eller svare i timen, fordi de er redd for at vurderingen skal gå utover karakteren/halvårsvurderingen i faget. I saker som omhandler spesialundervisning, er det etablert felles maler i kommunen for de ulike dokumentene som skal utarbeides. Det fremkommer av intervjuene og av dokumentasjon at disse benyttes av skolen. I tilsynet er det lagt frem fem saker om spesialundervisning. I sakene foreligger det sakkyndig vurdering, vedtak om spesialundervisning, IOP og evaluering av spesialundervisningen. IOP-ene inneholder en beskrivelse av elevens ferdigheter og kompetanse med bakgrunn i ulike kartlegginger, målene for kommende skoleår. IOP-ene beskriver hvilke fag som inngår i IOP-en og det fremkommer hvilke kompetansemål eleven skal følge og hvor eleven skal ha avvik fra kompetansemålene i fag. IOP-ene har egne mål der opplæringen avviker fra kompetansemålene i faget. Vedtakene er i tråd med de sakkyndige vurderingene. I intervjuene fremkommer det at spesialundervisningen tar utgangspunkt i klassens planer og temaer med tilpasninger for den enkelte elev. Etter foreløpig rapport: Fredrikstad kommune oversendte kommentarer, redegjørelse og ny dokumentasjon fra skolen i brev datert Skolen sier i sin redegjørelse at Fylkesmannens vurderinger etter nasjonalt tilsyn er vurdert og gjennomgått i felleskap ved skolen. Rektor sier i sin redegjørelse at det ikke har vært innearbeidet en god nok praksis for at rektor sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemålene i det enkelte faget og samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinn i de fagene som ble undersøkt i tilsynet. Skolens ledelse har hatt felles drøftinger med alle lærerne og korrigerer rutinene og forståelse av vurderingsforskriften. Sammen med trinnledere utarbeider ledelsen planer og strategier. Som tidligere beskrevet i tilsynet, er skolen i gang med å utarbeide et system ved bruk av Onenote/Office 365 hvor ledelsen kan sammenligne ukeplaner, årsplaner m.m på for å sikre at kompetansemålene gjenspeiles i den daglige undervisningen. Dette systemet er forventet at skal være fullført i løpet av inneværende skoleår. Gjennom dette systemet vil ledelsen sikre at alle årsplaner følger felles maler og at kompetansemålene blir synliggjort. 3.3 Fylkesmannens vurderinger Vi ser av dokumentasjon og intervjuene at skolen har etablert årsplaner i de ulike fagene. Årsplanene har ulik form og ikke alle årsplaner tydeliggjør at det er kompetansemålene som er utgangspunktet for planarbeidet og dermed opplæringen. Det er utarbeidet ulike planer/dokumenter og de dokumentene som foreligger i tilsynet har i liten grad tydeliggjort sammenhengen med kompetansemålene i fag. Det er vår vurdering at dette gjør det vanskelig å sikre at undervisningspersonalet å sikre at opplæringens innhold bygger på kompetansemålene i fag og at elevenes rett til å kjenne målene for opplæringen blir ivaretatt. Det er ikke sannsynliggjort gjennom intervjuene 9

10 eller i Reflex at skolen har en praksis som gjør at skolen sikrer at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemålene eller at elevene kjenner målene for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen i alle fag. Elevene skal kjenne til kompetansemålene for faget, noe som forutsetter at det er en tydeliggjort sammenheng mellom kompetansemålene og det innholdet som opplæringen vektlegger. Vi finner det ikke godtgjort at skolen har etablert et system som sikrer at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinn i fag. Skolen har som mål at det skal være et felles system for utarbeidelsen av årsplaner, periodeplaner og ukeplaner. På nåværende tidspunkt er dette ikke implementert i alle fag. Vi ser imidlertid at rektor har igangsatt et arbeid med å etablere en felles praksis i arbeidet med å knytte opplæringens innhold til kompetansemålene for fag. Skolen er underveis med å innføre et system for å sikre at planarbeidet ved skolen ivaretar kravet til at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemålene i fag og sikre at opplæringen dekker kompetansemålene på hovedtrinn. Skolen jobber blant annet med å innføre et nytt system for å synliggjøre sammenhengen mellom ulike dokumenter og planer. Det gjøres også vurderinger av organiseringen og delegering av myndighet for å ivareta kravet til at rektor skal sikre. På grunnlag av sakene om spesialundervisning som er fremlagt i tilsynet er det vår vurdering at vedtakene om spesialundervisning er i tråd med sakkyndigvurdering. Innholdet i IOP-en samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjør avvik fra LK06. Der det er avvik fra kompetansemålene i faget er det utarbeidet egne mål for elevene. Det er også vår vurdering at rektor sikrer at opplæringen dekker de individuelle opplæringsmålene i IOP-ene, dette synliggjøres i den årlige oversikten over den opplæringen elevene har fått og vurderingene av elevenes utvikling knyttet til målene i IOP-en. Etter foreløpig rapport: På bakgrunn av skolens redegjørelse er det vår vurdering at det er sannsynliggjort at rektor sikrer at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinn i fag, at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemålene. Videre er det vår vurdering at elevene blir gjort kjent med hva som er målene for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen i alle fag. Det er imidlertid også vår vurdering at skolen må jobbe videre med disse områdene for å sikre at arbeidet som er iverksatt blir implementert i praksis på alle trinn og i alle fag. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Med bakgrunn i den informasjonen som har fremkommet i tilsynet, er det vår konklusjon at Fredrikstad kommune Gudeberg barne- og ungdomsskole har en innarbeidet praksis som gjør at rektor sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemålene i det enkelte fag og samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinn i de fagene som ble undersøkt i tilsynet. Slik at undervisningspersonalet kan ivareta elevens rett til å kjenne til målene for opplæringen. Fredrikstad kommune Gudeberg barne- og ungdomsskole har etablert en innarbeidet praksis som gjør at rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse, hva som er grunnlaget for vurderingen og som gjør at rektor sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinn/i faget. 10

11 Fredrikstad kommune Gudeberg barne- og ungdomsskole har en innarbeidet praksis og rutine for at det utarbeides IOP hvert år for elever med spesialundervisning og innholdet i IOP samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen. Skolens IOPer har egne mål når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner og skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at IOP er samordnet med klassens planer. 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2 og Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon 11

12 om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen. Dette gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Vurderingen kan være både skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn skal halvårsvurdering både med og uten karakter gjennomføres midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Halvårsvurderingen med og uten karakter gjenspeiler da den samme kompetansen. Skolen må gjennomføre halvårsvurderinger på riktig tidspunkt og ha en innarbeidet fremgangsmåte for at innhold er i samsvar med forskriften. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser Det kommer frem av intervjuene og av Reflex at målene for opplæringen formidles til elevene på ulike måter. Noen av lærerne opplyser om at disse formidles muntlig til elevene i oppstart av hver time, andre informerer om at målene står på ukeplanen og at de eldste elevene får beskjed om å lese dem selv. Noen sier at de informerer om kompetansemålene ved oppstart av hver periode. Det fremkommer at noen av lærere informerer kun om læringsmålene som er formulert i ukeplanene. Ingen av ukeplanene har en klar formidling av kompetansemålene som læringsmålene/kunnskapsmålene skal bygge på. I noen fag er det tydelig formulerte læringsmål/kunnskapsmål på ukeplanene i andre fag er det ingen formulerte mål. Ukeplanene for 8.og 10. trinn som foreligger i tilsynet har tydelige kunnskapsmål i mange fag. I andre fag er det oppgaver og tema. Ukeplanene for 5. og 3. trinn som foreligger i tilsynet inneholder tydelige læringsmål i fagene norsk, matematikk og engelsk. Det fremkommer imidlertid ikke mål for de andre fagene. Elevene utrykker at det er svært ulikt om lærerne snakker om hva som er målene for opplæringen. Noen lærere ber dem lese målene på ukeplanene selv. Elevene opplyser imidlertid at det er svært varierende om de faktisk leser disse målene selv. Elevene er tydelige på i hvilke fag de får kjennskap til målene for opplæringen og hvilke fag de ikke får eller i svært liten grad får vite målene for opplæringen. 12

13 Skolen har deltatt i kommunens satsning Vurdering for læring (VFL) som omhandler at elevene skal forså hva de skal lære og hva som forventes av dem, de skal få tydelige tilbakemeldinger og fremovermeldinger, og være involvert i egent læringsarbeid. Det kommer frem av intervjuene at noen fag ikke har vært med i satsningen Vurdering for læring. Intervjuene med lærerne viser at noen ikke ser helt at satsingen på VFL har hatt noen innvirkning på hva som skjer i klasserommet, mens andre er klare på at de har jobbet mye med VFL. Det er stor variasjon fra lærer til lærer, fag til fag hvorvidt VFL er implementert og har hatt innvirkning i klasserommet. Det fremkommer av intervjuene at den løpende underveisvurderingen har vært tema i mange sammenhenger. Det har vært jobbet mye med underveisvurdering og VFL i noen fag og det fremkommer av dokumentasjon og intervjuene at skolen i noen av fagene har etablert en god praksis for underveisvurdering. Det fremkommer imidlertid av intervjuene at ikke alle fagene er løftet inn i arbeidet med VFL i like stor grad. Det fremkommer av dokumentasjon/årsplanene hva som er grunnlaget vurderingen av den muntlige delen fagene. Det er imidlertid uklart for elevene når det er en vurderingssituasjon i de muntlige delene. De uttrykker at de er usikre på om det er mulig å øve og prøve seg i timene uten at dette til enhver tid skal bedømmes i vurderingen i faget. Dette medfører i mange sammenhenger at de velger ikke å uttrykke seg i timene hvis de kan unngå det. Intervjuene viser at elevene i stor grad involveres i eget læringsarbeid blant annet i matematikkfaget og i de praktisk-estetiske fagene. Det fremkommer imidlertid at elevene i liten grad involveres i eget læringsarbeid i noen av de andre fagene. Flere lærere sier i intervjuene at dette nok er noe de bør jobbe mer med. Det informeres om at det imidlertid oppleves som utfordrende med underveisvurdering og egenvurdering i de muntlige fagene. Det opplyses i Reflex at underveisvurderingen gis muntlig mens det jobbes med faget, samt at det gjøres vurderinger på prøver. Det fremkommer at underveisvurdering også gis i elevsamtalene/utviklingssamtalene. På spørsmål om lærerne veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen av det enkelte fag, så informeres det i Reflex om at kompetansemålene gjennomgås før hver prøve. Det fremkommer av Reflex at det er utarbeidet skjemaer med vurderingskriterier knyttet til noen prosjekter og temaer. Av intervjuene med elevene fremkommer det at noen lærere informerer om hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene, mens andre ikke informerer uten at en spør direkte. Rektor informerer om at klagesaker på standpunktkarakterer har medført at skolens vurderingspraksis er endret fra tidligere. Det fremkommer av intervjuene med personalet at det gis halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, i januar og i juni. Intervjuene viser at noen også gir halvårsvurdering uten karakter omtrent samtidig med at karakteren gis. I matematikkfaget fremkommer det at tilbakemeldingene gis i Fronter. Flere informerer imidlertid om at halvårsvurderingen uten karakter gis i forbindelse med elev-/ utviklingssamtalen vår og høst og ikke i når elevene får vurdering med karakter. Det fremkommer av årshjul for skolebasert vurdering at elevsamtalene skal gjennomføres innen for høsten og for våren. Halvårsvurdering skal gjennomføres vår og høst innen henholdsvis og Rektor informerer i intervjuene om at halvårsvurderingen med karakter skal følges av en muntlig halvårsvurdering. 13

14 Reflex og intervjuene som omhandler trinnene der elevene ikke får karakter, viser at halvårsvurderingene gis i utviklingssamtalene/elevsamtalene og foreldresamtalene. Det vises i den forbindelse til Årshjul for skolebasert vurdering ved Gudeberg skole. Det fremkommer av årshjul for skolebasert vurdering at elevsamtalene skal gjennomføres innen for høsten og for våren. Skolen har , oversendt informasjon om at de har startet å drøfte egenvurdering og involvering av elevene, på trinnene. Rektor informerer om at det vil bli satt fokus på dette for bedre å kunne implementere egenvurdering ved skolen. I sakene om spesialundervisning foreligger dokumentene Referat, jf underveisvurdering forskrift til oppll 3-11, som omhandler elevenes halvårsvurdering og Evaluering av spesialundervisning etter opplæringsloven 5-1, som er den årlige oversikten over den opplæringen elevene har fått. Det fremkommer av intervjuene at mange av elevene med spesialundervisning får vurdering med karakter. Dette drøftes mange ganger fra elevene starter på 8. trinn til eleven går ut 10. trinn. Dersom det er store avvik fra kompetansemålene får elevene ikke vurdering med karakter. Dette vurderes individuelt. Etter foreløpig rapport: Fredrikstad kommune oversendte kommentarer, redegjørelse og ny dokumentasjon fra skolen i brev datert I redegjørelsen sier rektor at ledelsen har gjennomgått vurderingsforskriften for alle lærere på ungdomstrinnet på planleggingsdagen 11. november Gjennomgangen hadde spesielt fokus på intensjonen til forskriften, samt forståelsen og bruk av kompetansemålene gjennomgående i opplæringen. Tilsynsrapporten påpeker at Gudeberg skole ikke er tydelige nok på å synliggjøre kompetansemålene i operative planer som ukeplaner og periodeplaner. Ledelsen har drøftet dette med trinnledere og i plenum i etterkant og ser at det er mange som gjør en god jobb innenfor dette området, men at det må etableres en felles praksis, forståelse av begreper og likt innhold i skolens planer. Ledelsen har bedt om innspill fra lærerne og trinnlederen som tas med på lederseminartet januar, hvor det skal etableres en plan for felles praksis på dette området. Videre sier rektor at når det gjelder avvik i praksis knyttet til halvårsvurdering har ledelsen gjennomgått vurderingsforskriften med lærerne på planleggingsdagen 11.november og gjennomgått hvordan halvårsvurderingen skal gjennomføres i praksis, samt sammenhengen mellom den skriftlige og muntlige vurderingen. I tillegg har ledelsen basert på forskning startet en drøftingsprosess med læreren om effekt av formativ og summativ vurdering. Tilsynet viser også til at skolen ikke har innarbeidet en god nok praksis for involvere elevene i eget læringsarbeid i alle fag. Ledelsen har startet en prosess med lærerne for å sikre at dette blir ivaretatt. 4.3 Fylkesmannens vurderinger Det er vår vurdering at skolen ikke i tilstrekkelig grad har drøftet og etablert en felles forståelse for hva det innebærer at elevene skal kjenne til kompetansemålene i det enkelte fag. Det fremkommer av Reflex og intervjuene at det ikke er klart at elevene skal kjenne kompetansemålene i faget. Det oppgis at det gis informasjon om kompetansemålene i faget som står på ukeplanene. Ukeplanene angir imidlertid 14

15 læringsmålene i faget og er i mange tilfeller ikke formulert som mål, men som tema eller oppgaver. Ved at det ikke er etablert en felles forståelse for hva og hvordan målene for opplæringen skal formidles til elevene, er dette formidles i svært varierende grad i de ulike fag og av lærerne på de ulike trinn. For at elevene skal kunne kjenne til kompetansemålene i faget, må disse formidles til eleven. Målet er ikke at alle skal gjøre dette på samme måte, men at det er en omforent forståelse om hvilke mål som skal formidles og hva som er tilstrekkelig for at elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære. Det er vår vurdering at dette ikke ivaretas i alle fag og på alle trinn. Skolens satsing på VFL har ført til at de i noen fag har kommet langt i arbeidet med å gi elevene kjennskap til målene for opplæringen, tilbakemeldinger på hva de mestrer og veiledning i hvordan de skal øke sin kompetanse i faget. Det er imidlertid vår vurdering at skolen må jobbe videre for å sørge for at alle fagene ved skolen blir ivaretatt på samme måte. Vi legger til at arbeidet med vurdering for læring er ment å føre til at kravene til individuell vurdering blir ivaretatt, jfr. Forskrift til opplæringsloven kap 3. Det er etter vår vurdering sannsynliggjort at skolen jobber med underveisvurdering og at dette har vært drøftet i personalet. Det er imidlertid også vår vurdering at skolen må tydeliggjøre overfor elevene når de er i en øvingssituasjon i de muntlige fagene, slik at elevene har anledning til å øve seg i faget. Det er vår vurdering at elevene ved Gudeberg barne- og ungdomsskole ikke får halvårsvurdering uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret i alle fag slik intensjonen er i lovens forskrift. Dette begrunnes i at halvårsvurderingen uten karakter gis i elevsamtalen vår og høst. På ungdomstrinnet betyr dette at halvårsvurderingen med karakter og halvårsvurdering uten karakter gis med flere måneders mellomrom. Halvårsvurderingen er en del av underveisvurderingen. Det er ikke anledning til kun å gi en karakter. Det er imidlertid mulig å gi halvårsvurderingen sammen med elevsamtalen, men da må elevsamtalen tilpasses tidspunktet for halvårsvurderingen. Vurderingen med og uten karakter må altså henge tett sammen og bli gitt rundt samme tid. Elever som ikke har karakter skal også ha halvårsvurdering. Det er vår vurdering at halvårsvurderingen som gis på barnetrinnet gis på et tidspunkt som ikke kan ansees som å være halvveis i opplæringsperioden. Halvårsvurderingen kan gjennomføres sammen med elevsamtalen, men da må elevsamtalen tilpasses et rimelig tidspunkt som kan sies å være halvveis i opplæringsperioden. Det vil si at eleven må ha hatt en reell mulighet for å kunne tilegne seg og øke sin kompetanse i faget før det gis en halvårsvurdering. Det er etter vår vurdering en innarbeidet fremgangsmåte ved skolen som sikrer at årsrapportene inneholder en vurdering av elevenes utvikling ut fra målene i IOP Etter foreløpig rapport: På bakgrunn av rektors innsendte redegjørelse er det vår vurdering at det er iverksatt prosesser med en bred medvirkning fra de ansatte. Etter vår vurdering er det sannsynliggjort at skolen gjennom drøftingen vil etablere en felles forståelse for hva det innebærer at elevene skal kjenne til kompetansemålene i det enkelte fag, slik at de også kan veilede elevene på en sånn måte at de har kjennskap til hvilke mål i KL06 opplæringen er knyttet til. Det er videre vår vurdering at prosessene og etableringen av systemer og planer sannsynliggjør at skolen nå gjennomfører en halvårsvurdering i henhold til forskriftens intensjon om halvårsvurdering. Det er også vår vurdering at skolen gjennom sine prosesser etablerer en felles forståelse for elevenes egenvurdering. 15

16 Det er imidlertid også vår vurdering at skolen må jobbe videre med disse områdene for å sikre at prosessene medfører at endringene iverksettes på alle trinn og i alle fag. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Med bakgrunn i den informasjonen som har fremkommet i tilsynet, er det Fylkesmannens konklusjon at Fredrikstad kommune Gudeberg barne- og ungdomsskole veileder elevene slik at de har kjennskap til hvilke kompetansemål fra LK06 som opplæringen er knyttet til. Det er vår konklusjon at Fredrikstad kommune Gudeberg barne- og ungdomsskole gir eleven tilbakemelding på hva de mestrer i fagene, og hva de skal gjøre for å øke sin kompetanse i de fagene og utvalgene som vi har vurdert i tilsynet. Skolen har etablert en praksis for å involvere elevene i eget læringsarbeid. Det er Fylkesmannens konklusjon at Fredrikstad kommune Gudeberg barne- og ungdomsskole veileder elevene i hva det skal legges vekt på i vurderingen i det enkelte faget. Skolen har en praksis for å sikre en halvårsvurdering som - gir informasjon om elevens kompetanse i fagene. - gir veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin. Det er vår konklusjon at Fredrikstad kommune Gudeberg barne- og ungdomsskole har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevenes utvikling ut fra målene i IOP 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte slik at lærerne vurderer systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt 16

17 prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være kjent og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en fremgangsmåte som er kjent og innarbeidet blant lærerne slik at de vurderer og melder behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser I dokumentasjonen som foreligger i tilsynet er det en rutine for å vurdere tilfredsstillende utbytte av opplæring for elever som ser ut til ikke å mestre den opplæring som tilbys i den ordinære opplæringen. Rutinen Saksgang ved melding til Pedagogisk-psykologisk tjeneste omhandler fremgangsmåten for å vurdere elevenes utbytte av opplæringen. Rutinen omhandler også ulike tiltak skolen må gjennomføre innenfor tilpasset opplæring for å søke å gi elevene tilfredsstillende utbytte av opplæringen før eventuelt PPT kontaktes. PPT skal da vurdere andre tiltak for elevene, samt at skolen kan drøfte behov for kompetanse- og organisasjonsutvikling ved skolen for å tilrettelegge for elevene. Det er utarbeidet en felles rutine Årshjul for spesialundervisning for Fredrikstad kommune som omhandler frister og fremgangsmåten saksgangen ved melding og iverksetting av spesialundervisning. Det fremkommer av intervjuene at de delene av rutinen som omhandler skolen er implementert ved skolen. Det foreligger også en rutine for Når bekymringer må sendes videre i systemet. Denne omhandler blant annet bekymring i forhold til faglig utbytte av opplæringen. Gjennom intervjuene fremkommer det at lærerne gjennomfører en rekke kartlegginger og prøver. Dette blir også bekreftet av dokumentasjon som viser plan og tidspunkt for karlegginger og prøver. Det fremkommer av intervjuene at lærerne har kunnskap om fremgangsmåten der det er bekymring om eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Det fremkommer av skolens nettsider og av intervjuene at skolen arrangerer lesekurs for elever på 2. til 7. trinn over kortere perioder. Målgruppen er elever som av forskjellig årsaker leser og skriver dårligere enn alder og evner tilsier, og for elever som trenger drahjelp for å tørre lese høyt i klassen. Elevene blir testet i forkant slik at kurset kan tilrettelegges mest mulig individuelt. I Årshjul for skolebasert vurdering fremkommer det at skolen gjennomfører en rekke obligatoriske, frivillige og lokale kartleggingsprøver. Det fremkommer frister for når kartleggingene skal gjennomføres og når de skal følges opp. 17

18 I intervjuene fremkommer det at det i matematikkfaget er lagt opp til at elevene kan velge oppgaver på forskjellig nivå, slik at også de sterke elevene kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen. 5.3 Fylkesmannens vurderinger Det er vår vurdering sannsynliggjort at det er implementerte rutiner for å vurdere om enkelt elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Rutinene ivaretar at skolens først skal vurdere og prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet. I det ligger det at skolen vurderer arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø. Det er vår vurdering at denne fremgangsmåten er kjent på skolen. Det er videre vår vurdering at skolen har en implementert rutine for å igangsette prosessen for å gi spesialundervisning i de tilfellene der skolen konkluderer med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Rutinene som foreligger ivaretar ikke vurderinger av om sterke elever får utbytte av opplæringen. Matematikkfaget er imidlertid lagt opp slik at elever som trenger større utfordringer har muligheter til å få det. 5.4 Fylkesmannens konklusjon Med bakgrunn i den informasjonen som har fremkommet i tilsynet, er det vår konklusjon at Fredrikstad kommune Gudeberg barne- og ungdomsskole har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fredrikstad kommune Gudeberg barne- og ungdomsskole har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at det for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, gjennomføres vurdering av arbeidsmåter, vurderingspraksis, og læringsmiljøet. I tillegg gjennomfører skolen tiltak i de tilfeller det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fredrikstad kommune Gudeberg barne- og ungdomsskole har en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning, og for å melde behov for spesialundervisning til rektor. 6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må en innarbeidet fremgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære 18

19 opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven [ 2-8 eller 3-12]. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skoleeier har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte som sikrer dette. Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven [ 2-8 eller 3-12]. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser Av dokumentasjon fremkommer det at det er etablert felles rutiner i Fredrikstad kommune på området særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever. Dokumentet Enkeltvedtak om språkopplæring for elever fra språklige minoriteter angir innholdet i opplæringsloven 2-8 om elevers rett til særskilt språkopplæring, 3-21 om fritak for vurdering med karakter for minoritetsspråklige elever som nylig har kommet til Norge og 3-22 om fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål. Vedlagt dette dokumentet finnes et registreringsskjema, Rapport for elever som mottar undervisning etter plan for grunnleggende norsk og Utdanningsdirektoratets kartleggingsmateriell. Rutinene beskriver fremgangsmåten for å registrering og karlegging av om eleven har rett til særskilt norskopplæring og tospråklig fagopplæring og/eller morsmålsopplæring. Rutinen beskriver hvordan enkeltvedtaket skal fattes og at eleven skal kartlegges fortløpende underveis i opplæringen og minimum 2 ggr. per år. Rutinen beskriver også på hvilket grunnlag opphør av vedtak fattes. Rutinen omhandler elever fra 1. til 10. trinn i Fredrikstad kommune. Det er også etablert en felles rutine for kartlegging av elever på 2. til 10. trinn for Inntak av elever til innføringsgrupper språklige minoriteter. Det er fremlagt 5 saker om særskilt språkopplæring i tilsynet. Vedtakene viser at elevene er kartlagt og hva slags rett de har til særskilt språkopplæring, omfang og hvordan denne opplæringen skal organiseres. Det fremkommer av intervjuene og rutinene at skolen samarbeider med FRIS om den særskilte språkopplæringen. Det fremkommer videre at det er noen utfordringer i skolens samarbeid med FRIS, da det ikke er satt av felles møtetidspunkt mellom de ulike lærere i særskilt språkopplæring ved skolen. Det er samarbeid mellom kontaktlærer og lærer for særskilt norskopplæring og lærer for særskilt norskopplæring i den ordinære opplæringen og i innføringsklassen. 19