TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

Transkript

1 Oppland fylkeskommune Postboks Lillehammer Tilsynsperiode: juni 2014 oktober 2014 TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Oppland fylkeskommune Hadeland videregående skole 1

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Oppland fylkeskommune (OFK) Hadeland videregående skole (HVS) Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Fylkeskommunens mulighet til å kommentere tilsynsrapporten...20 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Sammendrag Tema og formål Temaet for tilsynet er skolens arbeid med elvenes utbytte av opplæringen, herunder opplæringen i fag, underveisvurdering for å øke læringsutbyttet, underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning og vurdering av behov for særskilt språkopplæring. Formålet med tilsynet er bedre regelverksetterlevelse på disse områdene slik at elevene får størst mulig utbytte av opplæringen Gjennomføring Varselbrev ble sendt ut 19. juni Dokumentasjonen ble oversendt Fylkesmannen innen fristen 15. august Det ble gjennomført intervjuer på skolen 10. september Avdekkede lovbrudd Det er ikke avdekket lovbrudd etter de forhold som omfattes av dette tilsynet med Oppland fylkeskommune - Hadeland videregående skole. 3

4 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Hadeland videregående skole i Oppland fylkeskommune. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er fylkeskommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Fylkeskommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. Det er ikke avdekket lovbrudd etter de forhold som omfattes av dette tilsynet med Oppland fylkeskommune - Hadeland videregående skole

5 2. Om tilsynet med Oppland fylkeskommune (OFK) Hadeland videregående skole (HVS) 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at fylkeskommunen som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Oppland fylkeskommune ble åpnet gjennom brev Fylkeskommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget. 5

6 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven [ 2-3 eller 3-4] og forskrift til opplæringsloven [ 1-1 eller 1-3]. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven [ 2-3 eller 3-4]. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven [ 2-3 eller 3-4] og forskrift til opplæringsloven [ 1-1 eller 1-3]. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. 6

7 IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når den avviker fra LK06, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at tilbudet om spesialundervisning ses i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser Hadeland videregående skole er en kombinert skole som med sine ca. 930 elever og 180 ansatte er en av Oppland fylkeskommunes største. Skolen ligger i Gran kommune, og det nye skolebygget sto ferdig i Skolen tilbyr disse utdanningsprogrammene: studiespesialisering teknikk og industriell produksjon bygg- og anleggsteknikk helse- og oppvekstfag design og håndverk elektrofag idrettsfag medier og kommunikasjon restaurant- og matfag service og samferdsel musikk, dans og drama. 7

8 Skolens ledelse består av: rektor assisterende rektor økonomi og driftsleder tilretteleggingsleder (TL) utviklingskoordinator og UOY-rådgiver pedagogisk leder for DH, HO og RM pedagogisk leder for MMD og Idrettsfag pedagogisk leder for EL, MK og SA pedagogisk leder for BA og stud. spes (realfag)/ff pedagogisk leder for stud. spes (Språk, samfunnsfag, og økonomi)ff Elevtjenesten ledes av tilretteleggingsleder, og består av to PP-rådgivere, sos.ped.- rådgiver, helserådgiver, to OUY-rådgivere og Oppfølgingstjenesten. En kvalitetsgruppe bestående av seks lærere utarbeider blant annet undervisningsopplegg for bedre tilpasset opplæring. Skolens administrasjon består i tillegg til ledergruppen av fire saksbehandlere, en sekretær samt en lærling i kontorfag. IT-tjenesten har en IKTansvarlig, en IKT systemansvarlig, en IKT medarbeider og en lærling IKT. Vaktmestertjenesten ledes av økonomi og driftsleder, og består av teknisk leder samt fire vaktmestre. Skolen har også LUT, lokalt utviklingsteam, som er et forum hvor lærere, elever, lærlinger, faglig ansvarlig i bedrift, instruktører, opplæringskontor og prøvenemd er representert. Møtestruktur: Ledermøter: En gang pr. uke. Avdelingsmøter: Ansatte tilknyttet de ulike avdelingene, ledet av pedagogisk leder. En gang pr. uke. Fast møteplan, det skrives innkalling og referat som legges i Fronter. Klasselærerråd: Ledes av kontaktlærer, alle faglærere tilknyttet gruppen møtes. Fire ganger pr. år. Det skrives innkalling og referat som legges i Fronter. Fast møteplan: Oppstart P-dager, overføring av informasjon, høyt fravær, fare for stryk/ikke grunnlag for å gi karakter, læringsmiljø, status terminslutt, orden og atferd, termin- eller standpunktkarakterer. Pedagogiske ledere har møter med de ulike fagkoordinatorene. Fagseksjonsmøter: 47 fagseksjoner. Undervisningspersonale i ulike fag møtes, ledes av en fagkoordinator. Pedagogisk og didaktiske problemstillinger som opplæring i fag, utarbeidelse av vurderingskriterier og mål for opplæringen. Ujevn møtestruktur og ulike størrelse på fagseksjonene. Fast møtetid tirsdag og fredag Brukes blant annet til intern skolering. Ingen fast agenda. Kontaktlærer har timeplanfestet møtetid med elever hver uke. Fast møtetid for alle ansatte onsdag Lokalt utviklingsteam (LUT) tre møter årlig. Fast møteplan, innkalling med saksliste og referat. Kompetansemålene blir vurdert og konkretisert i disse møtene. 8

9 Det framkommer under tilsynet at rektor har stor grad av tillitt til lærerne. I intervju uttrykkes det at det er et veldig godt forhold mellom ledelsen og ansatte ved skolen. Det er god flyt av informasjon, og det er lett å få kontakt og å ta kontakt. Læreplanene er utgangspunktet for alt planleggingsarbeid. Fagets innhold og metoder drøftes i fagseksjonsmøter og avdelingsmøter. Alle faglærere utarbeider periodeplaner med definerte opplæringsmål og vurderingskriterier. Periodeplaner, skjemaer og annen informasjon legges ut i Fronter. Det gjennomføres prøver underveis i opplæringen, forløpende og systematisk. I fagmøtene drøftes opplæringen i de enkelte fag, og det samarbeides om vurderingskriteriene og konkretisering av læringsmål. Fagkoordinatoren har ansvaret, og de pedagogiske lederne holdes orientert gjennom faste møter. Avdelingsmøter ivaretar informasjonsflyten mellom faglærerne og de pedagogiske lederne. Gjennom intervju uttrykkes det at det er et godt samarbeid mellom lærere i avdelingene. TL undersøker periodeplaner sporadisk for å se om undervisningen er tilstrekkelig tilpasset enkeltelever. LUT vurderer kompetansemålene og konkretiserer mål og vurderingskriterier. Det framkommer også at ledelsen anser eksamen som en god indikator for om opplæringen dekker alle kompetansemålene i fag. Eksamensresultater og standpunktkarakter blir sammenlignet, og store avvik blir gjenstand for drøfting i fagseksjoner. I ledermøtene drøftes temaet mye, og saker herfra tas videre i fagseksjonene. Skolen arbeider forøvrig mye med å framstå med én enhetlig og tydelig ledelse. Temaet drøftes også i klasselærerråd. Rektor har i tillegg mulighet til å sikre arbeidet ved skolen gjennom all dokumentasjonen som ligger i Fronter. Det framkommer under intervju at timeplanen, underveisvurdering og eksamen viser at opplæringen samlet dekker de nødvendige kompetansemålene. Elevene gjøres kjent med mål og vurderingskriterier i periodeplaner både gjennom Fronter og muntlig i timer. Elevene deltar også i arbeidet med å utarbeide vurderingskriterier. IUP, underveisvurdering og egenvurdering av elevene skrives og legges i Fronter. I tillegg til å synliggjøre dette arbeidet gjennom intervju har skolen dokumentert arbeidet i sine egenvurderinger med eksempler 2 fra faget kroppsøving, historie, rettslære, restaurant- og matfag og barne- og ungdomsarbeiderfaget. Skolen har et årshjul for samarbeidet mellom skole og PPT for å ivareta god tilpasset opplæring 3. Årshjulet angir tidsrom, oppgaver, ansvar skole, ansvar PPT og evalueringskriterier med utsjekk og dato. OFK/HVS har også mal for varsling for manglende grunnlag for halvårsvurdering/standpunkt, mal for vedtak om spesialundervisning og Handlingskjede karakteren 1-ikke vurderingsgrunnlag (IV) med oversikt 2 Se Dokumentasjonsgrunnlaget, egenvurderingsskjemaer med vedlegg 3 Egenvurdering rektor, vedlegg 1 Årshjul for samarbeidet mellom skole og PPT for å ivareta god tilpasset opplæring for alle i videregående skole i Oppland 9

10 over ansvarlig, oppgaver og tiltak 4. I tilsynet er rutinen Systemarbeid for tett oppfølgingøkt gjennomføring 5 oversendt. Rutinen beskriver tidspunkt, tiltak og hvem som har ansvar for oppfølgingen. Det er også oversendt et utkast til retningslinjer/rutiner for Tiltaksteam 6, og mal for IOP 7. Det framkommer under tilsynet at det gjennomføres et møte i september for alle lærerne som skal skrive IOP. Temaet på møte er enkeltvedtak, mal for IOP og hvordan mål skal utarbeides. LT innkaller og leder møtet. Det framkommer videre at skolen utarbeider IOP for alle elever som har vedtak om spesialundervisning, og at denne samsvarer med enkeltvedtaket. Vedtak om spesialundervisning for elever på vg1 utarbeides som regel på bakgrunn av IOP fra ungdomsskolen. Vedtakene må enkelte ganger endres da IOP fra ungdomsskolen ikke samsvarer med den eleven skolen lærer å kjenne. IOP skreddersys for hver elev slik at utbyttet skal bli best mulig. Samarbeid skole-hjem er viktig i denne sammenhengen. LT kvalitetssikrer IOP før utsendelse. HVS avholder klasselærerråd på planleggingsdager i forkant av skolestart. Temaet her er overlevering av informasjon om elever med spesielle behov som skal starte på vg1. Teamet rundt eleven får da en oversikt over hvilke fag eleven skal ha IOP i. Fagseksjonen utarbeider så planer der IOP-målene ses i forhold til planen for resten av klassen. Spes.ped.-teamet jobber både mot enkeltelever og mot grupper. Det er tett samarbeid mellom de som driver spesialundervisning og de som driver ordinær undervisning. Det framkommer videre at IOP-en har egne mål for opplæringen når den avviker fra LK06. Mål kan hentes både fra mellomtrinnet og fra læreplanens generelle del. TL har ansvaret for og sikrer dette. TL går jevnlig og systematisk gjennom periodeplaner. 3.3 Fylkesmannens vurderinger Det er lagt godt til rette for samarbeidsmøter i de ulike fagseksjonene, først og fremst blant lærere, men også mellom avdelingsledere og pedagogiske ledere. Det er også lagt til rette for ukentlige ledermøter. I tillegg brukes Fronter av hele skolen der all informasjon er tilgjengelig både for ansatte og elever. Fylkesmannen ble vist hvordan planarbeidet lagres og gjøres tilgjengelig på Fronter. I Fylkesmannens intervjuer framgikk det tydelig at det var godt tilrettelagt på alle nivå for å ivareta de rettslige kravene. Vi vurderer at rektor gjennom overnevnte organisering og prosesser sikrer at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemålene, at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse og hva som er grunnlaget for vurderingen. I tillegg til nevnte møtestruktur har skolen én avdelingsleder som har hovedansvaret for tilrettelagt undervisning. Gjennom samarbeidsarenaer og rutiner vurderer Fylkesmannen at rektor sikrer at opplæringen dekker alle kompetansemålene i faget og de individuelle 4 Egenvurdering rektor, vedlegg 2 Varsling skjema, vedlegg 3 Vedtak om spesialundervisning, vedlegg 4 Handlingskjede karakteren 1 ikke vurderingsgrunnlag (IV) 5 Egenvurdering rektor, vedlegg 5 Systemarbeid for tett oppfølging økt gjennomføring 6 Egenvurdering rektor, vedlegg 6 Tiltaksteam (utkast) 7 Egenvurdering rektor, vedlegg 7 IOP-skjema 10

11 opplæringsmålene i IOP. Fylkesmannen finner også at alle elever som har vedtak om spesialundervisning, har IOP. Utformingen av disse samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjør eventuelle avvik fra LK06. Fylkesmannen vurderer videre at arbeidet pågår kontinuerlig, og at det er lagt godt til rette for å gjennomføre prosesser som sikrer at skolen ivaretar de rettslige kravene i tilsynet. Gjennom intervju ble Fylkesmannen informert om at ingen elever ved skolen har IOP med karakter, og at det er få elever med IOP i ordinær undervisning. På bakgrunn av denne informasjonen vil vi henvise forskriften 3-20 tredje ledd som sier at elever i videregående opplæring kan ikke få fritak fra vurdering med karakter selv om de har individuell opplæringsplan i et fag. Denne bestemmelsen omfattes ikke av de rettslige kravene i tilsynet, men Fylkesmannen anmoder likevel skolen om å sørge for at egen praksis ivaretar lovens krav. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Hadeland videregående skole ivaretar lovens krav i arbeidet med opplæring i fag knyttet til rektors ansvar for det lokale arbeidet med læreplaner og individuelle opplæringsplaner. 11

12 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha en implementert rutine for halvårsvurdering og årsrapportering ved spesialundervisning i alle fag hvor det gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. 12

13 Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger og årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser Hadeland videregående skole dokumenterer at elevene får veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 som opplæringen er knyttet til. Det dreier seg i første rekke om ulike former for periodeplaner som det er fast rutine for å legge ut på Fronter. I enkelte fag er læreboka et sentralt verktøy i arbeidet med å veilede elevene i hvilke kompetansemål som til enhver tid er aktuell i undervisningen. I disse tilfellene fremkommer det i tilsynet at det både blant lærere og elever er et bevisst forhold mellom kompetansemål i læreplanen og lærebokas innhold og struktur. Både gjennom skriftlig dokumentasjon og intervju kommer det fram at der det blir vurdert at læreboka ikke dekker kravene i læreplanen, tas det grep slik at opplæringen tilfredsstiller kravene i LK06 med forskrifter. I tillegg fremkommer det i tilsynet at lærerne ved skolen gjennomgående og rutinemessig starter en undervisningsøkt med en muntlig gjennomgang av både kompetansemål og vurderingskriterier, og sammenhengen mellom disse. Vi ser også flere eksempler på at elevene får skriftlig veiledning i hva det legges vekt på i vurdering i faget, se vurderingsskjema 8 i kroppsøving. Skriftlige vurderingskriterier blir delt ut, og ofte gjennomgått muntlig, ved oppstart av en undervisningsøkt eller -periode. Det fremkommer i tilsynet at dette, som en «naturlig og selvsagt» del, også blir gjort underveis i undervisningen og opplæringen. Kompetansemål og vurderingskriterier blir gjennomgått og veiledet om i tilknytning til prøver, både i fellesskap og så langt det er praktisk mulig og etter behov, individuelt med enkeltelever. I den forbindelse får elevene ved HVS både tilbakemeldinger på hva de mestrer og fremovermeldinger på hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Fylkesmannen får flere eksempler på at elevene er aktivt involvert i eget læringsarbeid på en rekke områder. Særlig for elevene ved de yrkesfaglige studieretningene viser tilsynet en systematisk tett og god oppfølging av den enkelte elev, ofte i nært samarbeid med en eventuell bedrift og preget av mye aktiv elevinvolvering. Det fremkommer gjennom tilsynet at det ved Hadeland videregående skole skrives halvårsrapporter og årsrapporter for alle elever med individuelle opplæringsplaner. Alle faglærerne skriver først sin vurdering, som så sendes til kontaktlærer. Kontaktlærer 8 Egenvurdering faglærer KRØ Vedlegg 3: Krav til ferdigheter volleyball 13

14 kontrollerer og sammenfatter, før rapportene sendes videre til leder for elevtjenesten/tilrettelagt undervisning for kvalitetssikring. Denne rutinen er kjent også for lærere som ikke har elever som får spesialundervisning. Skolen arrangerer en rekke samarbeidsmøter hvor også foresatte er med, for løpende å vurdere opplæringstilbudet til den enkelte elev. Hadeland videregående skole bruker rutinemessig den skriftlige fremgangsmåten og malen som er utarbeidet av skoleeier, Oppland fylkeskommune. Leder for elevtjenesten/tilrettelagt undervisning går gjennom denne malen hver høst med alle lærerne som har elever med individuell opplæringsplan. 4.3 Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannen vurderer at Hadeland videregående skole har et system som oppfyller de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Det er Fylkesmannens vurdering at elevene ved skolen får veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene blir veiledet i hva det legges vekt på i vurderingen i fagene, og de får tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Det er Fylkesmannens vurdering at elevene ved Hadeland videregående gjennomgående er aktivt involvert i eget læringsarbeid. Vi vurderer også skolens rutine for halvårsvurdering og årsrapportering ved spesialundervisning til å være tilstrekkelig for å dekke lovkravet om en implementert rutine. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen konkluderer med at Hadeland videregående skole har et forsvarlig system som oppfyller de rettslige kravene for tilsynet med skolens system for organisering og innholdet i underveisvurdering. 14

15 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha en implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte for systematisk å vurdere om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolens rutine må for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, sikre at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø tilknyttet den enkelte elev blir vurdert, og skolen må vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være skriftliggjort og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha en implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser Under alle intervjuene ved Hadeland videregående skole ble det lagt fram eksempler på hvordan skolens systemer for tett og systematisk oppfølging av elevene skal sikre at alle elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Det vises til rutiner for klasselærerråd, hvor blant annet den enkeltes utbytte av opplæringen i faget er tema. I tillegg er temaet oppe som saker i både fagseksjonsmøter og avdelingsmøter. Elevtjenesten og ledergruppa har gjennom sine rutiner og møtestruktur også fokus på 15

16 dette. Skolen har rutiner for tett oppfølging 9 og for hvordan skolens tiltaksteam skal arbeide for å «[ ] bidra til økt gjennomføring og sikre et godt psykososialt miljø OPL 9a» 10. Både kontaktlærerne og faglærerne følger elever tett, og innkaller til møter med elever og foresatte dersom det fattes mistanke om at elever ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Kvalitetsgruppen ved skolen utarbeider ulike undervisningsmetoder. Alle som er intervjuet opplever at det er lav terskel for å komme med bekymringer og rapportere til andre i systemet, både i møter og direkte til skolens ledelse ved rektor eller TL (leder av tilrettelagt opplæring). Dersom det oppdages at en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, viser både svarene informantene gir og den skriftlige dokumentasjonen at det raskt startes et arbeid med å kartlegge og identifisere hvilke områder det skal iverksettes tiltak. KRØseksjonen har for eksempel tett kontakt med helserådgiver, og viser til at skolen ønsker å igangsette et tiltak med utgangspunkt i den såkalte Østfoldmodellen. Her er fokuset rettet inn mot bevegelsesglede og idrettsglede, ut i fra et motiv om at tidlig innsats kan bidra til å hindre «drop out». Det er i første rekke tenkt at RM og HO skal ta del i dette prosjektet fra høsten Også gjennom LUT-samarbeidet, der representanter for elever og lærlinger, lærere og eksterne samarbeidsparter deltar, sikres en systematisk vurdering av elevenes utbytte av opplæringen. I sin ukentlige samtale med elevene følger kontaktlærer opp hvordan elevene selv oppfatter og vurderer forhold som arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljøet ved skolen. Faglærerne tilrettelegger gjennom ulike undervisningsmetoder, og det svares i intervjuene at denne vurderingen også er en naturlig del av den løpende samtalen faglærer har med sine elever. I tilfeller hvor det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, vil reaksjonene fra skolen være noe ulike. Det framkommer under tilsynet at hver sak vurderes for seg, og tiltak iverksettes basert på de ulike vurderingene som foretas. Eksempler på slike tiltak kan være flere delingstimer, igangsetting av intensivkurs i matematikk eller norsk, eller et to-lærer system i grupper med minoritetsspråklige elever som har behov for økt trening i norsk/begrepsapparat. Tilsynet viser også at f.eks. økonomiske ressurser kan påvirke hvilke tiltak som iverksettes. Rektor svarer i egenvurderingen at mange elever som har krav på spesialundervisning allerede er identifisert på ungdomsskolen 11. Dessuten innkalles alle elever med ulike behov til inntakssamtaler i mai/juni året før de skal starte på HVS. Foreldrene inviteres med til alle møter dersom eleven er under 18 år. På disse møtene er temaet elevenes behov og i hvilke omfang eleven skal ha spesialundervisning. Rundt høstferien avholdes et oppfølgingsmøte for å evaluere og eventuelt justere de tiltakene som er satt inn. I de tilfellene hvor skolen finner at det er nødvendig å vurdere om eleven skal utredes med tanke på spesialundervisning, vil tilretteleggingsleder invitere eleven til en samtale. Hvis eleven, og eventuelt foreldrene, sier seg enig i at det er behov for en utredning, vil eleven bli veiledet i hvordan man søker PPT om slik utredning. 9 Egenvurdering fra rektor, vedlegg 5: Systemarbeid for tett oppfølging > økt gjennomføring 10 Egenvurdering fra rektor, vedlegg 6: Tiltaksteam (UTKAST) 11 Egenvurderingsskjema fra rektor, spm

17 5.3 Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannen vurderer at Hadeland videregående skole har et forsvarlig system som sikrer at det vurderes om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. For elever som ikke får slik tilfredsstillende utbytte, gjøres det vurderinger av arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljøet, og tiltak iverksettes for å forsøke å endre dette. Fylkesmannen mener også at det gjennom både dokumentasjon og intervju er vist at skolen har implementert rutine for å vurdere om elever har behov for spesialundervisning, og at lærer melder slike behov til rektor. 5.4 Fylkesmannens konklusjon Hadeland videregående skole ivaretar lovens krav om å foreta en vurdering av om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen og om det er behov for tilpasninger av den ordinære opplæringen. 17

18 6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha en implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må rutinen sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven [ 2-8 eller 3-12]. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Kommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte som sikrer dette. Elever med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven [ 2-8 eller 3-12]. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser Hadeland videregående skole gjennomfører obligatorisk kartleggingsprøve for alle elever på vg1. Utover dette kommer det fram i intervjuet at alle elever som ligger under kritisk grense på denne prøven blir kartlagt videre gjennom Carlsten observasjons- og kartleggingsprøver i lesing og skriving. Disse kartleggingsprøvene brukes som hjelp til å avdekke og forebygge lese- og skrivevansker 12. I egenvurderingsskjemaet svarer rektor at det er norsklærer som kartlegger alle minoritetsspråklige elever. Skolen undersøker om elever med behov for særskilt språkopplæring også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Kartlegging av behov for særskilt språkopplæring har avdekket at noen minoritetsspråklige elever har vært innenfor målgruppen for et slikt tilbud. Skolens ledelse uttrykker at det derfor er en utfordring at elever som er innenfor målgruppen om slik språkopplæring ikke ønsker dette, men heller vil gå et ordinært løp. Skolen har tidligere hatt en faglærer i norsk 2 som underviste minoritetsspråklige elever. Undervisningen ble i utgangspunktet gjennomført som 2-lærer i ordinære grupper. I tillegg ble enkeltelever tatt ut og satt sammen i mindre grupper der det ble arbeidet med fagbegreper og fagforståelse. Denne læreren har nå sluttet. I egenvurderingen svarer 12 NO/gs/nethelp/default.htm#!documents/carlsten.htm [lest ] 18

19 rektor at minoritetsspråklige elever får færre opplæringsmål og mye norsk språk- og begrepsopplæring. Målet med undervisningen skal være bestått karakter. Skolen vurderer om elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal inn i ordinær undervisning på sikt. Hvis man er i tvil foretas en ny kartlegging, i tillegg til at lærere vurderer underveis i skoleåret. Fra skoleåret 2014/2015 vil Hadeland videregående skole ha egen Innføringsklasse bestående av elever der de fleste har kort botid i Norge og mangelfull skolegang. Under intervjuet framkommer det at det vil bli fattet enkeltvedtak om særskilt språkopplæring for alle elevene i denne gruppen, som ved skolestart består av 18 elever. Oppland fylkeskommune har ingen implementert rutine for etablering av innføringsklasser. Hadeland videregående skole har derfor kontaktet andre skoler med erfaring fra dette området, og innhentet eksempler på rutiner knyttet til kartlegging 13 og startsamtaler 14. Under intervjuet kommer det fram at skolen på oppdrag fra skoleeier utarbeider rutiner og planer for innføringsklassen samtidig med igangsettelsen av opplæringen, og at dette skjer i tett samarbeid med Oppland fylkeskommune og fylkesopplæringssjefen. 6.3 Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannen i Oppland finner gjennom tilsynet at Oppland fylkeskommune har rutiner for å kartlegge elevers norskkunnskaper før det blir gjort vedtak om særskilt språkopplæring, og at Hadeland videregående skole gjennomfører slik kartlegging. Skolen har imidlertid ikke hatt elever med behov for eller ønske om morsmålsopplæring tidligere. Selv om det under tilsynet kommer fram at skolen starter opp en innføringsklasse uten at man har rukket å gjennomføre kartlegging av alle elevene på forhånd, vurderer likevel Fylkesmannen i Oppland at skolen har rutiner som dekker elevens rett til å få vurdert om det er behov for særskilt språkopplæring. Det vises til forvaltningstilsynet for videre vurdering av dette forholdet. Det framkommer også under tilsynet at minoritetsspråklige elever som går i ordinære grupper kan få færre opplæringsmål og undervisning med vekt på norsk språkopplæring og begrepsforståelse. Forhold knyttet til standpunktvurdering omfattes ikke av dette tilsynet, men Fylkesmannen i Oppland vil bemerke at den praksis som skolen her har, ikke er i henhold til forskriftens 3-3 om grunnlaget for vurdering, og må endres. 6.4 Fylkesmannens konklusjon Hadeland videregående skole ivaretar lovens krav om å foreta en vurdering av minoritetsspråklige elevers rett til særskilt språkopplæring, kravet om kartlegging av elevenes ferdigheter underveis i opplæringsløpet. 13 Egenvurderingsskjema rektor, vedlegg 12: Kartlegging av norskkompetansen til elever som har et annet førstespråk morsmål enn norsk. Årstad videregående skole Egenvurderingsskjema rektor, vedlegg 13: Startsamtale for minoritetsspråklige elever. Årstad videregående skole

20 7. Fylkeskommunens mulighet til å kommentere tilsynsrapporten Oppland fylkeskommune hadde mulighet til å kommentere endelig tilsynsrapport innen 15. oktober De kommentarene som kom inn er tatt til etterretning. Fylkeskommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Stian Hauge Heidi Marie Kragerud Bente Skrefsrud 20

21 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Varsel om tilsyn med Oppland fylkeskommune tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen krav om å sende inn dokumentasjon, Varsel om tilsyn med Oppland fylkeskommune tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, Vedlagt dokumentasjon: o Egenvurderingsskjema fra rektor. Vedlegg 1: Årshjul for samarbeidet mellom skole og PPT for å ivareta god tilpasset opplæring for alle i videregående skole i Oppland Vedlegg 2: Varsling skjema Vedlegg 3: Vedtak om spesialundervisning skjema Vedlegg 4: Handlingskjede karakteren 1 ikke vurderingsgrunnlag (IV). Vedlegg 5: Systemarbeid for tett oppfølging > økt gjennomføring Vedlegg 6: Tiltaksteam (UTKAST) Vedlegg 7: IOP skjema Vedlegg 8: Vurdering for læring dokumentasjon. Skjema Vedlegg 9: Pedagogisk rapport for henvisning til PPT skjema Vedlegg 10: Vedtak om at det ikke er grunnlag for å fastsette standpunktkarakter i fag skjema Vedlegg 11: Vedtak om særskilt språkopplæring skjema Vedlegg 12: Kartlegging av norskkompetansen til elever som har et annet førstespråk morsmål enn norsk. Årstad videregående skole 2004 Vedlegg 13: Startsamtale for minoritetsspråklige elever. Årstad videregående skole Vedlegg 15: Velkommen som elev ved Hadeland videregående skole. Mottakssamtale. Skjema Vedlegg 16: FOS rundskriv : Rutine for utprøving av tiltak innenfor ordinær opplæring, oppll o Faglærer fellesfaget historie. Vedlegg 1: Årsplan historie Vedlegg 2: Læringsmål for kapittel 8, Revolusjoner + tillegg til kapitlet Vedlegg 3: Perspektiver; læringsmål til kapittel 9 Vedlegg 4: Perspektiver; læringsmål til kapittel 10 o Faglærer «Kosthold, ernæring og helse» i Restaurant- og matfag. Vedlegg 1: Leksjon 2 KOS Råvarekurv Vedlegg 2: Kjennetegn på måloppnåelse av din kompetanse kokk/institusjonskokk Vedlegg 3: Klasselærerråd sakliste november o Faglærer i KRØ. Vedlegg 1: Periodeplan 1STA 26/ /

22 Vedlegg 2: Egenvurdering kroppsøving Vedlegg 3: Krav til ferdigheter volleyball o Kontaktlærer på Vg2, faglærer Rettslære. Vedlegg 1: Framdriftsplan i Rettslære 1 Høst 2014 Ettersendt egenvurderingsskjema o Faglærer PFO, Barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg2 Vedlegg 1: Prosjekt til fordypning. Elevens daglige loggskjema Vedlegg 2: Yrkesutførelse, kompetansemål og vurderingskriterier Vedlegg 3: Bua Vedlegg 4: Vurderings PTF. Veiledning Vedlegg 5: Vis hva du kan! Vedlegg 6: Veiledning i forhold til periodeplanen Vedlegg 7: Mine egne læringsmål periodeplan Vedlegg 8: Vurdering av PFO Vedlegg 9: Forslag fast sakliste oppstart høst - LUT Dokumentasjon om saksgang spesialundervisning, ettersendt eller utlevert under stedlig tilsyn, o Vedlegg 1: Eksempel 1. Unntatt offentlighet. Sakkyndig vurdering av behov for spesialundervisning skoleåret 2014/2015, Vedtak om spesialundervisning skoleåret 2014/2015 Innføringsklasse, Timeplan for 2014/2015 INNFOR o Vedlegg 2: Eksempel 2. Unntatt offentlighet. Sakkyndig vurdering av behov for spesialundervisning skoleåret 2013/2014, Vedtak om spesialundervisning, IOP skoleåret 2013/2014. Del 1, del 2 og skriftlige vurderinger o Vedlegg 3: Eksempel 3. Unntatt offentlighet. Sakkyndig vurdering av behov for spesialundervisning skoleåret 2013/2014, Vedtak om spesialundervisning, IOP del 2 o Vedlegg 4: Eksempel 4. Unntatt offentlighet. Sakkyndig vurdering av behov for spesialundervisning skoleåret 2013/2014, Vedtak om spesialundervisning, IOP del 1 og del 2 o Vedlegg 5: Eksempel 5. Unntatt offentlighet. Vedtak om spesialundervisning IOP del 2 o Vedlegg 6: Eksempel 6. Unntatt offentlighet. Innkalling til inntakssamtale på Hadeland vgs. Skole, Møtereferat o Vedlegg 7: Eksempel 7. Unntatt offentlighet. Innkalling til samtale vedrørende testresultater av utredningen og opplæringsbehovet til eleven,

23 Møtereferat o Vedlegg 8: Eksempel 8. Unntatt offentlighet. HVS-Inntakssamtale. Møtereferat o Vedlegg 9: Eksempel 9. Unntatt offentlighet. Innkalling til inntakssamtale på Hadeland vgs. skole, Møtereferat o Vedlegg 10: Eksempel 10. Unntatt offentlighet. HVS-Inntakssamtale. Møtereferat o Vedlegg 11: Eksempel 11. Unntatt offentlighet. Sakkyndig vurdering av behov for spesialundervisning skoleåret 2013/ Det ble gjennomført stedlig tilsyn 10. september Det ble avholdt intervjuer med: Soon Elisabeth Øhrling, rektor Anne Berit Kristensen, leder tilrettelagt avdeling Finn Berger, faglærer historie Heidi Nyhus, faglærer PFO-faget Mette Karlsrud, kontaktlærer Vg2 og faglærer rettslære Aud Mona Røste, faglærer KRØ Tre elever 23