ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Transkript

1 Fagerheim skole Postboks Horten ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Horten kommune Fagerheim skole 1

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Horten kommune Fagerheim skole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Forhåndsvarsel om pålegg om endring Kommunens rett til å kommentere foreløpig tilsynsrapport...16 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Sammendrag Temaet for tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, jf. opplæringsloven kapittel 1, 2 og 5, og forskrift til opplæringsloven kapittel 1 og 3. Temaet for tilsynet er innrettet mot skolens kjerneområde: arbeidet med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Tilsyn med Horten kommune ble åpnet gjennom brev Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju. Det er ikke avdekket lovbrudd i dette tilsynet. Fylkesmannen konkluderer derfor med at Fagerheim skoles arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, er i samsvar med kravene i opplæringsloven. Foreløpig rapport ble sendt kommunen den , og kommunen ble gitt anledning til å kommentere Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner før endelig tilsynsrapport ble utarbeidet. Fylkesmannen har ikke mottatt noen kommentarer fra Horten kommune innen frist for tilbakemelding, og legger derfor til grunn at kommunen har tatt rapporten til etterretning. 3

4 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Fagerheim skole i Horten kommune. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for den endelige tilsynsrapporten. Tilsynet har ikke avdekket lovbrudd. Horten kommune hadde rett til å kommentere på den foreløpige tilsynsrapporten jf. forvaltningsloven 16. Frist for tilbakemelding var Fylkesmannen har ikke mottatt kommentar fra kommunen på rapporten, endelig tilsynsrapport er derfor likelydende foreløpig rapport. 2. Om tilsynet med Horten kommune Fagerheim skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen 1 4

5 får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Horten kommune ble åpnet gjennom brev av Kommunen ble bedt om å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. 5

6 Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 6

7 3.2 Fylkesmannens undersøkelser Maria Nerland var i sin første uke som nytilsatt rektor da vi besøkte Fagerheim skole på tilsyn, og hadde naturlig nok liten kunnskap om sin skole. Vi besluttet derfor å gjennomføre et fellesintervju med rektor sammen med inspektør Jeanette Marthinsen, som hadde tilhørt skoleledelsen i noen år. Skolen lager lokale læreplaner i alle fag etter en felles mal som hele skolen benytter. De lokale læreplanene blir revidert og supplert hvert skoleår, både høst og vår. Skolens planleggingsdager benyttes til dette arbeidet, i tillegg til noe fellestid i oppstarten av hvert semester. Utgangspunktet for læreplanarbeidet er kompetansemålene, lærerne har metodefrihet og utvikler planer i sammen med de andre på teamet. Kompetansemålene brytes ned til læringsmål på fagplaner og ukeplaner. Undervisningen styres av kompetansemål og ikke lærebøker. Læreplanene er tilgjengelig på Fronter. Rektor leser alle læreplaner og stiller spørsmål der det er nødvendig. LSU (leder for spesialundervisning) kvalitetsikrer de individuelle opplæringsplanene. I egenvurderingsskjemaene har ledelsen og samtlige lærere svart ja på spørsmålet om rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurdering av kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Gjennom intervjuene oppfattet vi at det var satt av tid til drøftinger om vurdering, og at mye er satt i system bl.a. gjennom standarder for klasseledelse som inkluderer fast struktur for oppstart av undervisningstimene, herunder en tydeliggjøring av målet for timene. Alle klassene har også læringsplaner/ukeplaner hvor det står hvilke kompetansemål/læringsmål elevene skal arbeide med. Skolen gjennomfører halvårsvurdering uten karakter. Halvårsvurderingen formidles til elev/foresatte to ganger i året i utviklingssamtaler. I forkant av utviklingssamtalene har kontaktlærer samtaler med eleven. Denne vurderingen summeres i en individuell utviklingsplan for hver elev. Skolen har elever med vedtak om spesialundervisning. Det er rektor som fatter vedtak om spesialundervisning på grunnlag av sakkyndig vurdering. Skolen har rutiner for å ivareta rettighetene til elever med spesialundervisning. Vi oppfattet at de ansatte brukte den sakkyndige vurderingen som underlag for utforming av IOP. Selv om enkeltvedtakene skolen har fattet, inneholder en relativt kort beskrivelse av omfang, organisering og innhold, vises det til at spesialundervisningen det gis tilbud om, er tilsvarende det som er tilrådd i gjeldende sakkyndig vurdering. Det står også i selve vedtaket om det er gjort avvik fra læreplanene (LK06). Når det gjelder innholdet i opplæringen til elever med spesialundervisning, samsvarer enkeltvedtakene med innholdet i sakkyndig vurdering, og IOP utarbeides ut fra enkeltvedtaket. Skolen utarbeider IOP for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. Det er kontaktlærer sammen med spesialpedagog som skriver IOP for sine elever. Lærerne får veiledning fra LSU (leder for spesialundervisning) når det er behov. Rektor leser og godkjenner alle IOP er for å sikre at opplæringen samlet sett for elever med individuelle opplæringsmål, dekker alle kompetansemålene på trinnet eller i faget. 7

8 Elever med spesialundervisning med mål som ikke avviker fra ordinære læreplaner, følger klassens mål med tilpasninger. Det gjennomføres halvårsvurdering av elever med IOP på lik linje med ordinære elever. Skolen gir skriftlig halvårsvurdering til alle elever gjennom den individuelle utviklingsplanen IOP evalueres en gang i året i forbindelse med at kontaktlærer eller spesialpedagog skriver årsrapport. Det er satt av tid til rapportskriving. Rektor og LSU sjekker at IOP og årsrapporter er ferdige innen angitt tidsfrist. Skolen har ikke en egen rutine for samordning mellom individuelle opplæringsplaner og ordinære opplæringsplaner for elever med spesialundervisning. Vi kan heller ikke se noen faste møtearenaer/møtepunkter eller lignende som ivaretar denne samordningen, men gjennom intervjuer fikk vi vite at det i praksis er et tett samarbeid mellom lærerne og spesialpedagoger for å sikre dette arbeidet. Skolen mener videre at bruk av halvårsplaner/årsplaner i alle fag skal være med å sikre denne samordningen. I tillegg er skolen av den oppfatning at organiseringen i team, der det legges stor vekt på samarbeid om planer og undervisning, ivaretar samordningen og samarbeidet for elever med spesialundervisning. 3.3 Fylkesmannens vurderinger Rektor skal i henhold til opplæringsloven 2-3, og forskrift til opplæringsloven 1-1, sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemålene i faget. Fylkesmannen vurderer at Horten kommune ved Fagerheim skole gjennomfører opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløfte(LK06). Skolen benytter felles mal for å utarbeide fagplaner, og lager lokale læreplaner for alle fag. Det benyttes både planleggingsdager og annen fellestid til dette arbeidet. Kontaktlærere og faglærere samarbeider om planene, og de legges ut på Fronter innen en tidsfrist. Underveisvurdering skal brukes som redskap i læreprosessen og skal bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Rektor skal derfor sikre at skolen ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Fagerheim skole opplyser elevene om hva de skal lære, og gjør mål for opplæringen kjent for elevene. Målene gjøres kjent på fag og ukeplaner, samt muntlig i timene. Intervju med lærere, elever og foresatte, bekrefter at elevens kompetanse blir vurdert. Det kan derimot se ut til, at det i mindre grad gjøres kjent for elvene hva læreren legger vekt på i sin vurdering av kompetanse. Kriterier eller kjennetegn på måloppnåelse henger nøye sammen med mål for opplæringen, og skal gjøres kjent for elevene. På Fagerheim skole beskriver noen av lærerne at de definerer kriterier for måloppnåelse til elevene, mens andre lærere ikke har noe bevisst forhold til dette. Skolens ledelse bekrefter at det ikke har blitt jobbet mye med vurderingskriterier eller kjennetegn på måloppnåelse i personalet. Rektor fatter enkeltvedtak om spesialundervisning, og skolen har et system som sikrer at alle som har vedtak om spesialundervisning får en IOP jf. opplæringsloven 5-5. Som en følge av at det er rektor som fatter vedtak, og skal lese alle de individuelle opplæringsplanene som følger vedtakene, har rektor et system for å kvalitetssikre at den enkelte IOP dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet. Vi har gjennom tilsynet sett dokumentasjon på vedtak om spesialundervisning med tilhørende IOP som er i samsvar 8

9 med lovkravene. Elever med spesialundervisning får den samme veiledning i kompetansemål og vurdering av ferdigheter som elever med ordinær undervisning. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Horten kommune ved Fagerheim skole oppfyller opplæringslovens krav til skolens arbeid med opplæring i fag, herunder krav om at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemålene, jf. opplæringsloven 2-3, og at skolen har et system hvor alle med vedtak om spesialundervisning får en IOP, jf. opplæringsloven Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. 9

10 Skolen må ha implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser Fagerheim skole har ukeplaner og arbeidsplaner hvor læringsmål for perioden beskrives. Målene blir gjennomgått hver uke ved utdeling av nye planer. I tillegg jobber skolen med standard for hvordan en skoletime skal se ut. Det betyr at de har en forventning til hva en time skal inneholde. Ved oppstart skal det kommuniseres skriftlig eller muntlig hva som er målene for timen. Lærerne benytter i liten grad kompetansemålene for å gjøre elevene kjent med hva de skal lære. Det oppleves som mer hensiktsmessig å benytte seg av læringsmål som de har brutt ned fra kompetansemålene i LK-06. Veiledning av hva som vektlegges i vurderingen blir gitt når målene for uka eller timen presenteres. Her knytter lærerne de gitte oppgavene opp mot læringsmålene. Målene blir førende for hva som legges vekt på i vurderingen. Når det gjelder tilbakemelding på hva elevene mestrer og veiledning på hva de må gjøre for å øke sin kompetanse, skjer det både skriftlig og muntlig. Mange av klassene har målprøver/ukesluttprøver i tillegg til større prøver, hvor det gis skriftlig tilbakemelding til elevene. Det blir også gitt muntlige løpende underveisvurderinger i timer og i elevsamtaler. 10

11 Elevene tar selv del i vurderingen av sitt eget arbeid ved å evaluere om de har nådd målene for timen eller uken. Det gjøres ved at elevene krysser av i et skjema på slutten av uken, eller gjennom andre systemer for egenvurdering, som «tommel opp» eller «røde og grønne kort». Skolen gjennomfører en halvårsvurdering som de kaller individuell utviklingsplan. Halvårsvurderingen formidles til elev/foresatte to ganger i året i utviklingssamtaler. I forkant av utviklingssamtaler har kontaktlærer samtaler med eleven. Elevsamtalene gjennomføres som regel i oktober og april. Skolen formidler at det normalt er et fokus på sosiale ferdigheter på disse elevsamtalene. Noen lærere mente at elevsamtalen kun skulle dreie seg om sosiale forhold, mens andre lærere også ga noe tilbakemelding på fag. Halvårsvurderingen er skriftlig, og legges digitalt i elevmappene i etterkant. Rektor kan derfor lett kontrollere at halvårsvurdering er gitt. Årsrapporter knyttet til spesialundervisning blir skrevet til avslutningen av skoleåret. I disse rapportene blir læringsutbyttet vurdert opp i mot målene i IOP. Målene for neste års IOP blir redigert med utgangspunkt i måloppnåelsen for inneværende år. Rektor sikrer kvaliteten på årsrapporten ved gjennomlesning. 4.3 Fylkesmannens vurderinger Dokumentasjonen og intervjuene viser at det lagt til rette for flere arenaer der vurderingspraksis blir delt og drøftet. Det er Fylkesmannens vurdering at skolens halvårsplaner og læringsplaner er et bærende element i arbeidet med elevenes vurdering. Vi merker oss imidlertid at ikke alle fagene er med på læringsplanen/ukeplanen. Forskrift til opplæringsloven 3-1 stiller krav om at elevene skal få veiledning om hvilke kompetansemål opplæringen er knyttet til, og hva det legges vekt på i vurderingen av faget. Det ser ut til at elevenes rett til å bli kjent med målet for opplæringen er ivaretatt i de fleste fag, mens det er mer varierende i hvilken grad elevene får vite hva som blir vektlagt i vurderingen og hva som er grunnlaget for vurdering. Fylkesmannen vurderer at Fagerheim skole har et utviklingspotensial på dette området. Vurderingen underveis skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven, og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Fagerheim skole har et system for gjennomføring av elevsamtaler som en del av sin underveisvurdering, og lærerne mener at punktene over blir ivaretatt blant annet her, men også i tilbakemeldinger og «framovermeldinger» i forbindelse med elev-arbeid av både muntlig og skriftlig karakter. Det er Fylkesmannens oppfatning at selv om ikke alt er på plass med hensyn til rutiner og praksis når det gjelder underveisvurdering, blir den i hovedsak gjennomført av de fleste lærere i de fleste fag. Forskrift til opplæringsloven 3-12, oppstiller krav om at elevene skal delta aktivt i vurderingen av sitt eget arbeid. På Fagerheim skole involveres elevene i om målene for arbeidet er oppnådd. I elevsamtalen, som er forut for utviklingssamtalen, blir elevene utfordret på å formulere nye mål for egen læring i tiden framover. Bestemmelsen om foreldresamtaler i opplæringsloven 20-3 tredje ledd siste punktum, understreker at foreldresamtalen (utviklingssamtalen) kan sees i sammenheng med med elevsamtalen etter 3-11 tredje ledd eller halvårsvurderingen i fag etter 3-13, slik vi 11

12 oppfatter at skolens praksis er. I 3-13 fjerde ledd, står det at hovedregelen er at halvårsvurdering uten og med karakter skal gis midt i opplæringsperioden på alle trinn, og at det med unntak av 10. årstrinn også skal gis halvårsvurdering ved avslutningen av årstrinnet. Barnetrinnet står friere til å bestemme tidspunkt for gjennomføringen av halvårsvurdering, men tidspunktet må fastsettes slik at læreren har et tilstrekkelig grunnlag for å gi en adekvat vurdering. Dersom halvårsvurderingen legges tidlig på høsten kan det mangle et tilstrekkelig grunnlag for å gi en halvårsvurdering. Fagerheim skole gjennomfører sine utviklingssamtaler, slik vi har forstått det, i oktober og april. Fylkesmannen mener at Fagerheim skoles praksis på dette området i tilstrekkelig nok grad ivaretar lærerens grunnlag for å gi en adekvat halvårsvurdering. Skolen må ha en implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en, jf. opplæringsloven 5-5. Når det gjelder elever med spesialundervisning, er det Fylkesmannens vurdering at skolen gjennom bruk av mal for årsrapport, tidfesting av innleveringer, samt kvalitetssikring av innholdet, har en implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP. Skolen har ikke utarbeidet en egen rutine for gjennomføring av samarbeidsmøter/ansvarsgruppemøter for elever med vedtak om spesialundervisning. Det er ingen lovkrav knyttet til disse møtene, men de er en viktig del av underveisvurderingen for elever med spesialundervisning, og i tillegg en arena for samarbeid med andre instanser. Vi har ingen indikasjoner på at det ikke blir avholdt møter, men det synes ikke å være noe system som fanger opp eller etterspør disse møtene, annet enn initiativ fra den aktuelle kontaktlærer eller spesialpedagog. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Horten kommune ved Fagerheim skole oppfyller opplæringslovens krav om underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1, 3-2, 3-11, 3-12 og Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte for å vurdere systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. 12

13 Skolen må ha implementert rutine som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være skriftliggjort og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser Kommunen har en felles plan for hvilke kartleggingsprøver som skal benyttes knyttet opp mot et års-hjul. I tillegg til å følge planen har skolen også egne kartleggingsprøver som skal tas i forkant av elevsamtaler og utviklingssamtaler. Lærer for spesialundervisning (LSU) gjør ytterligere testing (f. eksempel språk 6-16), for mer omfattende kartlegging ved behov. Videre har skolen et KO-team som består av rektor, inspektør, LSU, helsesøster og PP-rådgiver. Lærerne kan melde sin bekymring rundt elevers faglige eller sosiale fungering til dette teamet. I KO-teamet blir det vurdert hvilke tiltak som skal iverksettes. Her kan enkeltelever drøftes med tanke på utprøving av tiltak før en eventuell henvisning til PP-tjenesten. I andre tilfeller konkluderes det med at henvisning til PPT gjøres med en gang. I de tilfellene vil LSU være ansvarlig for å følge opp og bistå lærer for å skrive henvisning med pedagogisk rapport. I etterkant av nasjonale prøver gjennomfører skolen en gjennomgang av enkeltresultatene, som kan føre til tiltak både på klasse -og elevnivå. 5.3 Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannen vurderer at Fagerheim skole har et system som fanger opp behovet for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Skolen har faste kartlegginger som gjøres på alle trinn, som kombinert med kontinuerlig underveisvurdering gjennom prøver og observasjon ivaretar lovens krav jf. forskrift til opplæringsloven

14 Fagerheim skole har en skriftlig rutine, et årshjul for spesialundervisning, som gir en fin oversikt over skolens spesialpedagogiske arbeid og tilhørende tidsfrister. Skolen sikrer også gjennom sitt KO-team at de har en rutine som bidrar til at vurderingspraksis, arbeidsmåter og læringsmiljø, blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen jf. opplæringsloven 1-3 og 5-4. Når det gjelder kravet om å sikre at lærerne melder om mulig behov for spesialundervisning til rektor jf. opplæringsloven 5-4, underbygger alle intervjuene at skolen har gode rutiner. Det bekreftes at rektor involveres tidlig i prosessen ved bekymring, og at LSU alltid er tilgjengelig for råd og veiledning. 5.4 Fylkesmannens konklusjon Horten kommune ved Fagerheim skole oppfyller opplæringslovens krav om å sikre at den enkelte elevs utbytte av opplæringen blir systematisk vurdert og fulgt opp, jf. opplæringsloven 1-3, 5-1, 5-4 og 5-5 og forskrift til opplæringsloven Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må implementert rutine sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven [ 2-8 eller 3-12]. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Kommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte som sikrer dette. Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven [ 2-8 eller 3-12]. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser Skolen har svært få elever som ikke har norsk som hovedmål. Rutinen er at skolen benytter en «TOSP», tospråklig prøve i norsk, hvor de kartlegger elevenes 14

15 begrepsforståelse, ordforråd og leseferdighet. Denne kartleggingen gjennomføres for aktuelle elever hver høst og vår. Behov for eventuell morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring gjøres på kommunalt nivå, ikke på den enkelte skole. Dette skjer ved at nyankomne elever blir plassert i kommunens «velkomstklasse», hvor deres behov og ferdigheter blir vurdert. Skolen kartlegger norskferdighetene til elever med vedtak om særskilt språkopplæring. Det gjøres gjennom bruk av TOSP-testen, hvor elevenes ord og begreper blir kartlagt før og etter en fem-ukers periode med begrepsinnlæring. Skolen gjennomfører også halvårsvurdering av elevens utvikling, samt kartlegging av «språkkompetanse i grunnleggende norsk» i vokal. 6.3 Fylkesmannens vurderinger Opplæringsloven 2-8 gir elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, en rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen i skolen. Skolen må derfor ha en implementert rutine som sikrer at elevenes ferdigheter i norsk blir kartlagt, og at eventuelle behov for morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring blir vurdert. Fagerheim skole har en implementert rutine som sikrer at behovet for særskilt språkopplæring blir vurdert. Rektor skriver enkeltvedtak om særskilt språkopplæring når kartlegging viser at det er behov. Skolen følger også opp med underveisvurdering, kartlegging og rapportering, slik at man kan foreta en individuell vurdering, for å avgjøre når eleven har tilstrekkelig ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen. Skolens praksis på dette området blir bekreftet gjennom intervjuene med lærerne. Fylkesmannen vurderer derfor at elevene med vedtak om særskilt språkopplæring blir kartlagt underveis i opplæringen. Horten kommune har en felles «velkomstklasse», hvor behovet for eventuelt morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring blir avklart. Det medfører at denne vurderingen blir gjort før elevene blir plasserte på sine nærskoler, og at tilbudet eventuelt gis ved den skolen som har «velkomstklassen». 6.4 Fylkesmannens konklusjon Horten kommune ved Fagerheim skole oppfyller opplæringslovens krav om retten til særskilt språkopplæring, jf

16 7. Forhåndsvarsel om pålegg om endring Fylkesmannen har i kapitlene 3 til og med 6 ikke konstatert lovbrudd. Horten kommunen fikk anledning til å uttale seg om både Fylkesmannens tolkning, det faktiske grunnlaget som er lagt til grunn og våre vurderinger og konklusjoner. Horten kommune har ikke kommentert på innholdet i den foreløpige rapporten innen fristen den Nå etter utløp av fristen, har Fylkesmannen utarbeidet en endelig tilsynsrapport. 8. Kommunens rett til å kommentere foreløpig tilsynsrapport Som nevnt i kapittel 7 ovenfor hadde kommunen rett til å kommentere på den foreløpige tilsynsrapporten. Kommunen har ikke kommentert. Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Tønsberg 23.oktober 2015 Fylkesmannen i Vestfold Kari Evensen Utdanningsdirektør 16

17 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Fagerheim skoles egenvurdering Sosial plan for Horten skolen PALS på Fagerheim skole Plan for arbeid med sosial kompetanse og årshjul for triselstiltak på Fagerheim Plan for foreldremøter og hjem/skole samarbeid Ordensreglement Handlingsplan for mobbing Årshjul for Fagerheim skole Rutiner for overganger ved Fagerheim skole Årshjul for spesialundervisning Eksempler på søknader om spesialundervisning Eksempler på enkeltvedtak om spesialundervisning Eksempler på individuelle opplæringsplaner Eksempler på spesialpedagogisk rapport Informasjon om prøver og tester skoleåret 2014/2015 Plan for kartlegging Horten kommune Eksempler på individuelle utviklingsplaner Eksempler på vedtak om særskilt norskopplæring Eksempler på rapport om grunnleggende norsk Utviklingsplan for Fagerheim skole 2015 Eksempler på arbeids- ukeplaner Standard for en undervisningstime Eksempler på årsplaner i engelsk, naturfag og kroppsøving Det ble gjennomført stedlig tilsyn Det ble avholdt intervjuer med: Rektor Maria Nerlang og inspektør Jeanette Martinsen Kontaktlærer Kjersti Asta Bugge-Hansen faglærer Othilie Lundsør Kontaktlærer Grethe Reiersen og LSU Marianne Kristiansen Kontaktlærer Taran Undrum og kontaktlærer Aud Vea Karlsen Det ble samtalt med: Elevrådet FAU to representanter 17